Velkommen til akademia - Under Dusken

ølgeblikk
I spalten Bølgeblikk ser vi nærmere på hva som rører
seg innen samtidens kunst- og kulturfenomener
Pakkeløsninger
IKEA har reddet mange norske hjem fra
furufortapelsen. Nå skal de frelse trønderne.
IKEA; fire bokstaver som pirrer fantasien og lokker frem
interiørdesigneren i de fleste av oss. Få bokstaver, stor
innflytelse. Og makt. Denne uken åpner IKEA sin butikk
nummer 165 på Leangen i Trondheim. En tre dagers
åpningsfest med lokal amatørkultur på to scener er
planlagt. Det er anslått at mellom 10 og 30 000 mennesker
vil finne veien til varehuskomplekset i løpet av
åpningsdagen. Og kanskje opp mot 100 000 de fire første
dagene.
Marit Album Kvernmo skriver hovedoppgave om
kjøpesenterestetikk, og hvordan sentrene påvirker
holdningene våre.
– Hva er det med denne svenske husholdningsgiganten
som får flere titusener til å stå frivillig i kø for å oppleve
et nytt butikksenter?
– IKEA er et fascinerende fenomen. De bygger opp
forventninger ved å sende deg kataloger i posten, slik at
du kan tenke ut hva du ønsker deg. Når du kommer inn
i butikken, blir det en helhetsopplevelse som du håper
skal overgå forventningene. Det er med andre ord et nøye
gjennomtenkt konsept. I tillegg er de flinke på
tilgjengelighet og pris, som er essensielt.
Livsstil på tilbud
– Hva er det som gjør IKEA så særgent?
– IKEA spiller på følelser. De inviterer deg til å finne
din identitet, ved å speile ulike livssituasjoner som du
kan kjenne deg igjen i; som for eksempel barn, student
eller nyetablert. Samtidig viser de at du kan ta med deg
de tingene du kjøper over i de videre livsfasene. I stedet
for å kjøpe ny sofa, kjøper du bare et nytt trekk, for
eksempel. På den måten knytter de konkrete ting opp
mot det livet vi lever.
– Men hva da med denne kampanjen IKEA kjører om
å kaste det du har og «gjøre plass til IKEA»?
– Ved å samarbeide med Fretex, snur de ideen om
bruk og kast over til en idé om gjenbruk. Da blir det ikke
snakk om å kaste det man har og kjøpe nytt, men å gi
det videre. Slik legitimerer de forbruk, og letter vår
dårlige samvittighet. Alle vil ha noe nytt og fint, og IKEA
fokuserer på at det er greit å ønske seg nye ting.
– Tror du IKEA har forandret nordmenns møbelvaner?
Er det blitt mindre furu og mer design i de norske hjem?
– Det er ikke sikkert. Selv om det er fokusert på design
og form, er det fortsatt mye furu og hjemmekos, også
hos IKEA. Vi blir narret til å tro at vi er unormale dersom
vi ikke hiver oss på designbølgen, men jeg tror det
fremdeles er overvekt av furu og blomstrete gardiner i
de fleste hjem.
– Blir vi lurt trill rundt av IKEA?
– Det er det jeg nettopp det jeg forsøker å komme inn
på i oppgaven min; at kjøpesentre baker hele ideologien
sin inn i en pakke. Vi er ikke kritiske nok som forbrukere,
og lar oss blende litt av glansen.
– Kommer du selv til å dra på IKEA?
– Det gjør jeg helt sikkert; men jeg tror jeg skal holde
meg unna til det verste kaoset har lagt seg.
Husholdningsleverandør i 60 år
IKEA ble startet i 1943 av den 17 år gamle svensken Ivar
Kamperad. Navnet satte han sammen av bokstavene i
sitt eget navn, samt den første bokstaven i gården han
kom fra (Elmtaryd) og landsbyen han vokste opp i
(Agunnaryd). Til og begynne med solgte unge Ivar små
husholdningsartikler som bilderammer, nylonstrømper
og klokker. Etterhvert begynte han å annonsere i lokale
aviser, og startet etter hvert en improvisert
postordrekatalog. Distribusjonen av varene gjorde IKEAgründeren
ved hjelp av fylkets melkebil.
Utover 1950-årene fokuserte IKEA mer på møbler og
andre artikler til hjemmet. Med de første utstillingene
revolusjonerte IKEA industriens måte å nå kundene på.
Folk kunne bokstavelig talt ta og føle på det de skulle
kjøpe. Dette ga IKEA et konkurransefortrinn overfor
sine konkurrenter.
Neste skritt var å starte med design av egne møbler.
Omtrent samtidig kom idéen om å flatpakke møblene,
for å forenkle transporten.
I 1958 i Älmhult åpnet IKEA sitt første varehus.
Norge fikk sin første smakebit på den svenske
møbelmagien når IKEA Slependen åpnet i 1963. To år
senere åpnet filialen i Stockholm, og selvbetjening ble
innført for å kunne håndtere den massive pågangen. I
1973 kom det første varehuset utenfor Skandinavia, i
Zürich i Sveits.
IKEAs fremstøt i USA har hatt variable utfall. IKEAs
første amerikanske varehus kom i 1985, og ble mottatt
av et nølende amerikansk marked. Men nå ser IKEAs enkle