You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
22<br />
i bokevja<br />
ved Hilde Myklebust,<br />
skrivande småbrukar<br />
Skumpiska<br />
sekund<br />
Eg har tenkt så mykje på Bjørn Aamodt og dikta hans i det<br />
siste. Poeten, sjømannen, metallarbeidaren Bjørn<br />
Aamodt. Trur det var noko som slo inn i meg sist eg<br />
kom til min barndoms heim, akkurat i det eg kom<br />
inn døra med sekken på ryggen, stod der i døropninga<br />
og såg den tomme gangen, kjende kor tomt<br />
huset var, ingen trufast logrande ven som var over<br />
seg av lukke fordi eg var komen heimatt, og då slo<br />
det innover meg, dette minnet:<br />
Bjørn Aamodt, under poesifestivalen Audiatur i Bergen,<br />
det må ha vore i 2005, han døydde jo året etter,<br />
men der han stor på scena, ei ganske mørk og stor<br />
scene i eit enno mørkare og større rom. Eg hugsar<br />
eg sat langt bak, kunne ikkje sjå andletstrekka hans.<br />
Men kroppen såg eg, haldninga i han, ein gamal,<br />
litt lut kropp, tynn. Han leitte fram nokre ark. Drog<br />
pusten nokre gongar. Så kom røysta til. Med skjelvande<br />
røyst las han eit dikt til hunden sin. Hunden<br />
som hadde fulgt han på sjøen i alle år, som låg i ein<br />
taukveil når han jobba på dekk, tassa etter han ned<br />
i maskinrommet, den mjuke varme kroppen i fotenden<br />
av ei smal seng i lugaren. Og Aamodt gret.<br />
Vi høyrde tårene, og i den mørke salen høyrde vi<br />
alle saknet. Det var ei legendarisk opplesing. Denne<br />
gamle mannen på ei stor scene, gråtande, saknande.<br />
Og det rørte meg sterkt, gjer det framleis.<br />
Å, Aamodt. Som får meg til å kjenne sjømannsblodet i<br />
årane mine, ved å skrive liner som dette:<br />
Mens livets røde lykt slukner i kanalen akterut,<br />
skrur horisonten et svart lokk av leppestiften,<br />
og drar prøvende en tynn strek<br />
Trekkjer fram bilete i meg. Som om eg har nokre nedarva<br />
minner frå fullriggarane oldefar min segla med der<br />
ute, i ei anna tid, heilt andre stadar enn det dei vert<br />
kalla no. Nokre nedarva minner som dukkar opp<br />
når eg les til dømes den sugande, bølgjande sterke<br />
samlinga hans Anchorage. Då dukkar dei opp, desse<br />
nedarva glimta, som morfar si historie om då dei<br />
segla oppover Yang-Tse-elva, galgane som stod tett<br />
langs breidda, som allèar, og dei daude kroppane<br />
som dingla frå dei, langsamt, frå side til side, mannskapet<br />
stod på dekk og såg, den brune elva under<br />
dei, tørre elvebankar med galgar, oppover, nedover.<br />
Anchorage. Ei sjøreise i 43 dikt. Ei bok som ikkje liknar<br />
noko anna. Av ein heilt særmerkt poet. Eg likar så<br />
godt korleis havet kling med i språket hans, og<br />
metallet, lukta av olje, harde skrog, dunkinga frå<br />
maskinrommet, tung last, tørre, sprukne nevar i<br />
dikt etter dikt. Og verda der ute. Alltid nye hamner.<br />
Jeddah. Khor al Amaya. Balikpapan. Capri. Rouen.<br />
Og Ancourage:<br />
Bjørneskinn og gull. Historien henger i ordet<br />
som en rustholk dreier for ankeret i tidevannet.<br />
Bevissthetens lille kuøye.<br />
Kompassnåla dirrer mot den magiske ordpol.<br />
Hiv på kjettingen, 4 sjakler ute.<br />
Stemme føttene i dekket mot den svarte veggen<br />
som tårner seg opp og velter inn over babord baug.<br />
Legge tyngden over på høyre fot<br />
mens dråpene smeller som svæpeslag over styrhusruta.<br />
Steady so! Ancourage, Antwerpen, nedenom<br />
og hjem. Ordet som et blankslitt ritual<br />
for å sette sjøbein, stå<br />
nesten stille. Der kommer neste sekund, skumpisket.<br />
Fløyteis med Spesialitet-merket<br />
Fløyteis frå Iskremgarden på Jæren er godkjent som Spesialitet. Iskremen vert produsert med<br />
eiga mjølk frå garden, og kjem i seks smaksvariantar. I 2008 produserte Iskremgarden 50.000<br />
liter is. Målet for 20<strong>09</strong> er 100.000 liter. Det totale målet for dei neste fem åra er 330.000 liter.<br />
I godkjenninga si har KSL Matmerk lagt vekt på at produktet er utvikla av gründerekteparet<br />
Høiland på ein tradisjonsrik generasjonsgard med mjølkeproduksjon. I godkjenninga er det òg<br />
lagt stor vekt på produksjonsmetodane dei brukar som bidreg til ein fyldig og fersk iskrem med<br />
nøye utvalde smakar. (©NPK)<br />
Eg er samd med Språkrådet i<br />
at aviser som tvingar alle sine<br />
journalistar til å skrive bokmål,<br />
må mista den indirekte<br />
off entlege støtta avisene får<br />
gjennom momsfritaket.<br />
Det har vorte sagt at<br />
Språkrådet trampar på den<br />
redaksjonelle fridomen, men<br />
det er berre sludder. Det er<br />
ikkje noko problem å skrive<br />
ordskifte<br />
Gode redaktør av <strong>Norsk</strong> <strong>Tidend</strong><br />
Kjære Kjartan, først må jeg<br />
beklage at jeg skriver til deg<br />
på et så teit språk som bokmål.<br />
Det hender av og til at<br />
jeg slår over, nesten som en<br />
språklig psykose. Denne gang<br />
skjer det visst fordi jeg blei<br />
provosert av brevet ditt til<br />
redaktøren i Tjenestemannsbladet.<br />
(Men ellers vil jo <strong>Mållag</strong>et<br />
at bokmålsredaktørene<br />
skal ta inn nynorsk i bokmålsavisene<br />
sine, så det kan<br />
være greitt å gå foran med et<br />
godt eksempel, ikke sant?)<br />
Du skreiv på lederplass<br />
i NT nr.1-<strong>09</strong> at du leiter etter<br />
nynorsk i alt du leser, og<br />
blir provosert av at det er lite<br />
nynorsk i Tjenestemannsbla-<br />
det. TB er menighetsbladet<br />
til <strong>Norsk</strong> tjenestemannslag,<br />
akkurat som NT er det<br />
for mållaget. NTL er ett av<br />
mange LO-forbund, NTL<br />
organiserer primært alle typer<br />
statsansatte + mer eller<br />
mindre privatiserte arbeidsplasser<br />
som har (hatt) statlig<br />
tilknytning. Og altså enkelte<br />
redaktører.<br />
Du føler deg visst motarbeida<br />
og tråkka på av TB/<br />
NTL og ber om å få slippe å<br />
få bladet tilsendt. Du skriver<br />
at du tror på fagorganisering,<br />
og ved å slippe å få TB i posten<br />
kan du forhåpentligvis<br />
beholde litt av denne troen.<br />
La meg prøve å utvide bil-<br />
den same artikkelen, med<br />
nøyaktig det same innhaldet,<br />
på både bokmål og nynorsk.<br />
Nynorsk er dessutan like mykje<br />
den offi sielle målforma i<br />
Noreg som bokmål.<br />
Språkrådet har ikkje sagt<br />
at journalistar skal tvingast<br />
til å skrive på nynorsk. Det<br />
fl eirtalet i Språkrådet har<br />
sagt, er at aviser som tvin-<br />
det litt. Vi to er begge medlemmer<br />
av <strong>Mållag</strong>et og Tjenestemannslaget.<br />
Jeg er også<br />
medlem av Norges diabetesforbund.<br />
Inspirert av ditt<br />
utspill kunne jeg jo be om å<br />
få slippe <strong>Norsk</strong> <strong>Tidend</strong> fordi<br />
det i de siste utgavene ikke<br />
har stått en eneste artikkel<br />
om insulinpumper. Eller jeg<br />
kunne melde meg ut av <strong>Mållag</strong>et<br />
fordi uravstemninga om<br />
den nye hovedtariff avtalen<br />
i staten ikke har fått særlig<br />
oppmerksomhet i NT. Det<br />
skurrer kanskje litt?<br />
Jeg har sjøl alltid hatt nynorsk<br />
som hovedmål. Men<br />
jeg synes sidemålet er et<br />
verdifullt norsk fenomen.<br />
VG diskriminerer nynorskbrukarar<br />
Landsmøtet i <strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong><br />
i 2008 i Stavanger vedtok<br />
eit punkt i arbeidsprogrammet<br />
om å markera<br />
Aasen-året 2013.<br />
Eg ser ikkje at dette<br />
er nemnt i den siste<br />
årsmeldinga. Kan styret<br />
gjera greie for kva<br />
som er gjort med denne<br />
saka?<br />
Vedtaket står under kapittel<br />
4.5 «Landsdekkjande<br />
tiltak» og lyder:<br />
gar alle sine journalistar til å<br />
skrive på bokmål bør miste<br />
momsfritaket.<br />
Nynorsken må få ein mykje<br />
større plass i media. Det<br />
er dessutan viktig at avisene<br />
ikkje omset lesarinnlegg som<br />
opphavleg har vorte skrivne<br />
på nynorsk til bokmål.<br />
VG krenkjer ytringsfridomen.<br />
VG fortel alle nynorsk-<br />
«4.5.1 Aasenminne og<br />
målreising<br />
<strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong> skal så<br />
snart som råd setja ned ei<br />
nemnd som skal førebu 200årsminnet<br />
for Ivar Aasen i<br />
2013.<br />
Det må vera eit mål å<br />
nytta jubileet til å fremja<br />
den norske målreisinga over<br />
heile landet. Til dømes kan<br />
ein leggja til rette for lokale<br />
markeringar og minnesmerke<br />
på dei stadene Ivar<br />
Jeg har aldri hatt problem<br />
med å skrive nynorsk som<br />
tillitsvalgt i ulike LO-forbund.<br />
NTL har aldri vært og<br />
kommer aldri til å bli noen<br />
språkpolitisk organisasjon<br />
i særlig grad. Og det gjelder<br />
uansett om du er medlem,<br />
Kjartan. Men takhøyden er<br />
stor, jeg kjenner meg trygg<br />
på at journalister og redaktører<br />
får skrive på sitt naturlige<br />
skriftspråk i LOs fagblad. Og<br />
det er jo akkurat det som er<br />
<strong>Mållag</strong>ets krav til Dagbladet<br />
og VG, ikke sant?<br />
Beste hilsen<br />
Ivar Stokkeland, Tromsø<br />
brukarane i Noreg at dei er<br />
mindre verdt enn bokmålbrukarane.<br />
Ytringsfridomen<br />
hadde vorte styrkt om alle<br />
journalistane i Noreg fekk<br />
velje sjølve om dei skal skrive<br />
artiklane på nynorsk eller<br />
bokmål.<br />
Anders Hamre Sveen,<br />
leiar av Raudt Akershus<br />
Aasen-året 2013 nærmar seg<br />
Aasen vitja på samlarferdene<br />
sine, og samarbeida med<br />
skuleverk, kommunar og<br />
fylke på desse stadene. Gjennom<br />
grundige prosessar over<br />
fl eire år kan ein få festa kunnskap<br />
og forståing for Aasen<br />
sitt arbeid i breie lag av folket,<br />
og slik frå fram korleis<br />
målreisingsverket gjeld heile<br />
Noreg.»<br />
Øystein Skjæveland,<br />
Kvinnherad<br />
NORSK TIDEND NR. 2 – 20<strong>09</strong>