Faglig begrunnelse 06.07.06 - Villreinfangst som verdensarv

Læger i Svabotten,
Snøhettaområdet (Foto: Per
Jordhøy).
20
Villreinfangsten som verdensarv
En ti tusen år lang tradisjon
krypinn være mange hundre. Sannsynligvis er de godt spredt i tid, mange kan også være
brukt gjentatte ganger. Edvard Barth daterte humus fra ett av to humuslag i en heller 50-
75 m fra avlivingskvea i fangstrusa i Verkilsdalsbotn i Rondane (Barth 1991: 15). Prøven ga
folkevandringstid, men konteksten er dessverre usikker.
I vårt område er det kjent rundt 40 gravhauger/-røyser og gravfunn i tillegg til 8 usikre sådanne.
Gravene er blitt kjent på en rekke måter; fra Gerhard Schønings reise gjennom distriktet i
1775, vassdragsundersøkelser, registreringer for økonomisk kartverk, Arne Skjølsvolds og
Bjørn Hougens studier av fjellgraver samt Øystein Mølmen og Edvard og Sonja Barths nitide
markarbeid. Gravhaugene/-røysene er lokalisert mot fjelldaler og – vann der de ligger alene eller
i samlinger. Grimsdalen, Finndalen, Lordalen og Vuludalen oppviser konsentrasjoner. De fleste
lokalitetene er udaterte, men fra Vuludalen og Grimsdalen ha vi daterende funn fra bronsealder,
eldre jernalder og yngre jernalder. Det har vært diskutert om gravene skal ses i sammenheng
med bofaste grupper i fjellet, eller om de skal ses i sammenheng med gårdsbosetting i dalene.
Uansett tolkning dokumenterer de at fjellet som ressursområde har stått sentralt. Fra noen av
gravene er det også kjent pilespisser som peker mot storviltjakt (Fossum 1996: 57-59).
4.2 Fangstgroper
Blant alle fjellets spor etter hvordan menneskene har utnyttet reinen gjennom tidene, er nok
fangstgropene best kjent. Spesielt de murte fangstgropene er lette å få øye på, så vel for
jegere som for turgåere, der de ligger som tydelige søkk i bakken tett inntil stien. Da Gerhard
Schøning reiste gjennom Gudbrandsdalen i 1775, noterte han seg med undring det store
antallet fangstgroper han så:
Villreinfangsten som verdensarv
En ti tusen år lang tradisjon
Venstre: De murte fangstgropene
kunne være utført på ulike måter.
Øverst ses den helt nedgravde
varianten, i midten er gropa delvis
nedgravd, delsvis oppbygd. Nederst
er gropa bygd helt over bakken og
“låvebruer” leder opp til gropa. Alle
tre typene er kjent brukt i området.
(Ilustrasjon etter Mølmen)
Under: Murt fangstgrop. Merk de
lave resetne etter ledegjerdene som
går ut fra hjørnene av fangstgropa
(Foto: Per Jordhøy)
2