Faglig begrunnelse 06.07.06 - Villreinfangst som verdensarv

Lesjadalføret sett fra øst (Foto:
Marit Aanestad)
Villreinfangsten som verdensarv
En ti tusen år lang tradisjon
(Lom, Skjåk, dels Lesja) er blant landets mest nedbørsfattige. Mot øst blir fjellene mer rolige og
avrundet i formene, før Rondanemassivet igjen reiser seg som et typisk høyfjellslandskap.
Geologisk domineres området i vest av fattige bergarter. Dette gir en tilsvarende fattig
vegetasjon. Lengre øst er det mye kalkrikt fjell som gir en frodig og artsrik flora. Også her endrer
situasjonen seg igjen når en kommer enda videre østover til Rondane. Her blir berggrunnen atter
næringsfattig og lyng og lavarter dominerer. Variasjonen er også stor i følge med høydemeter
over havet. Lavest finner en våtmarker eller lauvskog som gradvis går over til lyngmark og ender
opp i karrig snaufjell. Floraen har islett av sjeldne arter som trolig har overlevd på nunataker
under siste istid.
Villreinfangsten som verdensarv
En ti tusen år lang tradisjon
Områdene har et rikt dyreliv. Både Rondane og Snøhettaområdet er sentrale levesteder for deler
av den siste resten av en Europeisk villrein. I tillegg har området en livskraftig jervbestand. I
våtmarksområdene finnes brushanen, mens området ellers byr på både lirype, fjellrype, jaktfalk,
kongeørn, fjellvåk og et utall andre fuglearter. Bare den fremtidige Reinheimen nasjonalpark har
155 ulike hekkende fuglearter.
Moskusen forsvant fra området i løpet av siste del av siste istid. Den ble gjeninnført siste gang i
perioden 1947 til 1953. Selv om moskusen en gang hadde et naturlig tilhold i området, må den
i dag likevel regnes som en innført art (ailien spises) i dagens fauna.
Kulturspor
Områdene ha et rikt spekter av kulturminner fra ulike tidsperioder. De eldste sporene er knyttet
til jakt og fangstkulturer. Disse har satt spor etter seg i form av bortskutte piler og rester etter
boplasser. De mest tallrike sporene etter mennesker knytter seg til fangst på rein. Innenfor
området finnes ulike typer fangstgroper som inngår i systemer fra to til over tusen graver, i
tillegg finnes ulike typer fangstruser og buestillinger. Totalt finnes alle typer fangstanlegg som
en kan forvente å finne arkeologiske spor etter. Fra historisk tid finner en steinbuer og andre
jakthytter som vitner om at tradisjonene knyttet til jakt, har fortsatt opp til i dag, og er fremdeles
viktige for innbyggerne her. Området har også en rik forteller tradisjon knyttet til jakt og fangst
og da spesielt reinfangst.
Fjellet har imidlertid ikke bare spor etter jakt på rein. I området finnes også spor etter elgjakt i
stor skala, jakt på pelsvilt og ikke minst fangst av jaktfalker som ble solgt til adelsstanden på
kontinentet. Landbruk har vært en viktig næring fra vikingtid og fremover. Dette har satt sine
spor i fjellet i form av seteranlegg, vatningsveiter som ledet vann fra fjellet og ned til bygda og en
rik navnetradisjon knyttet til ferdselssruter og forsankingsplasser. Setrene er stedvis fremdeles
Fjellrype (Foto: Per Jordhøy)
Kultursporene i området er mange.
teltringene er svake spor etter
gammel bosetning. (Foto Per
Jordhøy)