Faglig begrunnelse 06.07.06 - Villreinfangst som verdensarv
Faglig begrunnelse 06.07.06 - Villreinfangst som verdensarv
Faglig begrunnelse 06.07.06 - Villreinfangst som verdensarv
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Fangstruse av den mindre typen,<br />
Kvennhusfossen (Snøhettaområdet) (Foto:<br />
Per Jordhøy; Skisse etter Mølmen)<br />
2<br />
<strong>Villreinfangst</strong>en <strong>som</strong> <strong>verdensarv</strong><br />
En ti tusen år lang tradisjon<br />
organiserte fangstfolk utnyttet et trekk tvers over dalen. Det samme trekket ble utnyttet av dem<br />
<strong>som</strong> bodde ved Gautsjøen i steinalderen. Vi står derfor overfor en betydelig tidsdybde i bruken<br />
av dette terrenget.<br />
I buffersonen mellom Rondane og Snøhetta ligger Nord-Europas lengste fangstgroprekke.<br />
Den strekker seg over tre fylker og like mange kommuner (Oppland/Dovre, Sør-Trøndelag/<br />
Oppdal og Hedmark/Folldal). I forbindelse med en nyregistrering ble det dokumentert 1002<br />
fangstgroper hvorav kun 11 var murte. Gropene fordeler seg på flere rekker <strong>som</strong> til sammen<br />
utgjør en helhet. Det foreligger en del dateringer; til vikingtid, eldre jernalder, yngre steinalder<br />
– bronsealder, bronsealder – eldre jernalder og vikingtid – middelalder. Det er ikke påvist<br />
buestillinger her, men flere buer og kjøttgjemmer. Anlegget må ses i sammenheng med<br />
et tidligere større trekkmønster der store flokker trakk forbi på vei fra vinterbeiter i øst mot<br />
<strong>Villreinfangst</strong>en <strong>som</strong> <strong>verdensarv</strong><br />
En ti tusen år lang tradisjon<br />
<strong>som</strong>merbeiter i vest (Mølmen 1978, Jordhøy et al. 2005:45-50). Hustuftene på Vesle Hjerkinn<br />
<strong>som</strong> er anlagt omkring år 800 må på grunn av gjenstandsfunnene og plasseringen i terrenget<br />
ses i sammenheng med fangstanlegget (Weber 1986). Landskapet omkring fangstgroprekka er<br />
sterkt preget av jernbanen og E6. Inngrepene har redusert opplevelsesverdien betydelig, men<br />
den vitenskapelige verdien er likevel høy.<br />
Naturforhold/rein<br />
I de østlige og sørøstlige deler av Dovre-platået finner vi et framtredende viddelandskap. Her<br />
bidrar det såkalte Trondheimsfeltet med en rik, kalkrik berggrunn, og mye løsmasser. Klimaet<br />
har et kontinentalt preg, med moderat nedbør, selv om det er påvist en betydelig nedbørsøkning<br />
Skisse over Nord-Europas lengste<br />
fangstgroprekke (illustrasjon:<br />
NiNA).<br />
Rein <strong>som</strong> krysser elv (Foto: Per<br />
Jordhøy).
Change language