Faglig begrunnelse 06.07.06 - Villreinfangst som verdensarv

Svånåtind sett fra øst (Foto: Per
Jordhøy).
0
Villreinfangsten som verdensarv
En ti tusen år lang tradisjon
i aktiv bruk og innbyggerne i området har et bevist forhold til tradisjonene og navnebruken i
fjellområdene.
Det er likevel tradisjonene og kulturlandskapet knyttet til jakt på villrein, som har en internasjonal
betydning. dette er et vitnesbyrd om en tradisjon, med internasjonal betydning for mennesker i
et stort område.
8.2 Beskrivelse av hvordan de tre områdene utfyller hverandre
Ved en serienominasjon skal områdene som nomineres til sammen oppfylle kriteriet/kriteriene
prosjektet søkes inn under. Det er altså ikke noe krav om at hvert enkelt område alene skal
være egnet til dette. Som det fremgår av kapittel 14, søker vi våre områder inn under kriteriene
III og IV. Følgende parametere, som er tett knyttet til anvendelsen av disse kriteriene, har vært
retningsgivende for styrets arbeid med å velge ut enkeltområder: tetthet, variasjon, kvalitet og
det at kulturminnene skal være vitnemål om ulike typer kulturer og økonomier. Styret har med
dette utgangspunkt valgt ut og avgrenset områdene Snøhetta (med Eikesdalsfjella), Rondane
og Reinheimen.
For oversiktens skyld har vi satt opp en tabell som viser hovedtrekkene i hvordan områdene
utfyller hverandre. Tabellen binder sammen parametrene med hvert enkelt område sine
særlige kvaliteter. Vi har også nevnt utvalgte anlegg som vi mener er spesielt godt egnet til å
dokumentere kvalitetene.
Villreinfangsten som verdensarv
En ti tusen år lang tradisjon
Område Parameter Særskilte kvaliteter knyttet til
parametrene
Snøhetta Ulike typer økonomier. Vitnemål om små, fleksible jaktlag på
sommerjakt.
Eikesdalsfjellene
spesielt
Ulike typer kulturer og
variasjon.
Vitnemål om utnyttelse av samme
reinstrekk i steinalder og merovingertid.
Mulig vitnemål om jakt ved nunatakker
under avslutningen av siste istid.
Rondane Ulike typer økonomier. Vitnemål om fremveksten av
markedsøkonomi og tidlig statsdannelse.
Sentrale anlegg knyttet til
kvalitetene
Sjongshø
Storsvartdalen
Jønstadnebba
Einsethø
Bløyvangen
Tetthet og variasjon. Alle hovedkategoriene er representert. Området som helhet.
Ulike typer kulturer. Vitnemål om samfunn med
hovedtilknytning til fjellet.
Kvalitet. Svært godt bevart fangstgrop og
avlivingskve i fangstruse.
Reinheimen Ulike typer økonomier. Vitnemål om fremveksten av
markedsøkonomi og tidlig statsdannelse.
Vuludalen
”Storgrava” og fangstgroprekke
ved denne.
Fellingvatnet
Verket
Tetthet og variasjon. Alle hovedkategoriene er representert. Området som helhet.
Variasjon. Rusefangst med avlivingsområde på vann. Fellingvatnet
Leirungsvatnet
Variasjon. Vise alle typer fangstgroper. Sjogrove
Døkte
Liaoksle
Variasjon. Viser små, fleksible jaktlag på sommerjakt. Skaihø/Søre Rundhaugen
Sterringhø
8.3 Individuell beskrivelse av områdene
8.3.1 Snøhetta
Fangstminner
Snøhettas særpreg er et stort antall små fangstanlegg - ofte fangstgrop(er) og buestilling(er)
i kombinasjon – som ligger langt til fjells. Fjellpartiet er tradisjonelt et sommerbeiteområde,
og kulturminnene må være brukt av små, fleksible jaktlag i denne årstiden. Disse små
fangstanlegget har fanget opp beitende rein. I de sentrale fjellområdene er det ikke kjent større
fangstgroprekker eller buestillingssamlinger.
Av sentrale anlegg har vi rekka med 55 gravde fangstgroper i Storsvartdalen mellom Sørhella og
Svartdalsvatnet (Hole 2004, Jordhøy et al. 2005: 50-52). En trefjøl som kan ha vært del av endeveggen
i én av fangstgropene er datert til merovingertid (Mølmen 1986). Her har en større gruppe godt
Tabellen viser hvordan de tre
områdene kan vise ulike steg i
menneskehetens historie (ulike
økonomiske tilnærminger, samt
hvordan de ulike områdene utfyller
hverandre i forhold til variasjon i
typer anlegg.