Faglig begrunnelse 06.07.06 - Villreinfangst som verdensarv

Under: Modell som viser
plassering av buestillinger i folrhold
til antatte trekkveier for rein
i Eikesdalsfjellene. (Illustrasjon:
NiNA)
Villreinfangsten som verdensarv
En ti tusen år lang tradisjon
innen området de siste 30 år. Januar temperaturen ligger på mellom -6 til -9 grader C, mens juli
temperaturene er ca 10 grader C.
Innen hele Snøhettaområdet er det kun 20% av arealet som kan utnyttes av reinen til vinterbeite.
Dobbelt så store arealer er gode barmarksbeiter, mens de øvrige arealer er uproduktivt areal
bestående av ur, blokkmark og breer. Innenfor Snøhetta Øst er det vinterbeitene som er
dominerende, selv om heller ikke disse er av ypperste kvalitet. I år med store snømengder har
det skjedd at store deler av reinbestanden krysser E6 og jernbane, og benytter de langt bedre
vinterbeitene i Knutshøområdet. Kalvingsområdene er tradisjonelt vest for Snøhetta.
Eikesdalsfjellene spesielt
Fangstminner
Eikesdalsfjellene har en unik samling bågåstøer på Jønstadnebba. Samlingen ligger på 1200-
1400 m.o.h. og i tilknytning til et blokkhav. Forekomsten av blokkhav sammen med visse
fjellplanter er brukt som argument for at enkelte fjellområder har ligget som nunataker under
siste istid. Buestillingssamlingen har derfor vært satt i sammenheng med jakt under avslutningen
av siste istid (Jordhøy 2001: 27, 40). Det er foreløpig ikke gjort tilstrekkelige studier til at vi kan
fastslå dette endelig, men det er verdt å merke seg at disse buestillingene har en markant
annen lokalisering i landskapet enn andre. Vi vet også at de eldste steinalderlokalitetene viser
at reinen var blant menneskets viktigste ressurs. Dateringsproblematikken er for øvrig tatt opp
i kapittel 6.
Villreinfangsten som verdensarv
En ti tusen år lang tradisjon
Naturforhold/Rein
Landskapet karakteriseres av et mylder av botner og egger, mellom et nettverk av større og
mindre vassdrag. Berggrunnen er dominert av en sur berggrunn bestående av hovedsakelig
gneis. Området er preget av sin nærhet til kysten, og årsnedbøren kan mange steder overstige
1500 med mer, og middeltemperaturene er betydelig høyere enn lengre øst. Området kan
med sin varierte topografi tilby reinen høykvalitets sommerbeiter i hele barmarksperioden.
Kalvingsområdene for rein i de vestlige deler av Snøhetta er vanligvis øst og sør-øst for
Aursjøen.
8.3.2 Rondane
Fangstminner
I Rondane finner vi alle hovedkategoriene kulturminner som er beskrevet i kapittel 4. Typene er
imidlertid ulikt distribuert. Spesielt iøynefallende er ulikhetene i funnbildet mellom det sentrale
Rondanemassivet og området for øvrig (Barth 1996). I de sentrale partiene med høye tinder og
dype botner er det registrert relativt få fangstgroper, ingen lange fangstgroprekker, men desto
flere lokaliteter med buestillinger enn ellers. I dalene som forbinder høyfjellet med lavereliggende
områder og i høyfjellsdalene er det derimot registrert en rekke fangstgroplokaliteter. Dette
spredningsbildet gjenspeiler reinens bevegelsesmønstre og bruk av de forskjellige sonene
til forskjellige tider av året. Men det forteller også om menneskenes nyanserte kunnskap om
byttedyret og evne til å innrette seg best mulig i utnyttelsen av det. Vi antar at kulturminnene i
Fangstgrop, Grimsdalen (Rondane
området) (Foto: Per Jordhøy)