Faglig begrunnelse 06.07.06 - Villreinfangst som verdensarv

Reinen er en naturlig del av
landskaopet og et tema som vekker
mye føleser blant folk med tilhold
og røtter i området.
Villreinfangsten som verdensarv
En ti tusen år lang tradisjon
8. Beskrivelse av områdets egenskaper (status på
nominasjonstidspunktet)
8.1 Overordnet (samlet) beskrivelse av området
Introduksjon
Fjell og fjellandskap er blant de mest interessante og spennende landskapene på jorda. I
global sammenheng er fjell ofte knyttet til folkegruppers identitet og gjerne også myteverden.
Tilsvarende har fjellområdene i tidligere tider, og dels også i dag, vært et høyt skattet og svært
nødvendig spisskammer for menneskene som har bodd, og bor, i områdene rundt.
Fjellene og fjellandskapet er formet av en syklisk serie av stadig landhevning og fjellbyggende
hendelser, etterfulgt av istiders nedsliting og en jevn erosjon. Dagens geologiske landskap er
formet gjennom millioner av års naturlige prosesser.
Fjellområdene her har vært benyttet av dyr og mennesker fra isen forsvant og det ble mulig for
dyr å leve- og mennesker å ferdes her. Denne aktiviteten har satt mer og mindre tydelige spor
etter seg. Dagens landskap er et resultat av interaksjon mellom mennesket og naturen gjennom
tusener av år. Villreinen og utnyttelsen av denne som ressurs går som en rød tråd gjennom
historien.
Villreinfangsten som verdensarv
En ti tusen år lang tradisjon
Områdene som inngår i prosjektet “Villreinfangsten som verdensarv” gir et helhetlig bilde av de
ulike fangstinnretningen som har vært brukt til jakt og fangst på villrein gjennom tidene. I tillegg
viser området et gjennomsnitt av typer fjellandskap, både hva graden av alpin form og ulike
typer flora og fauna angår. Området har en stor pedagogisk verdi i forbindelse med forståelsen
av tidligere tiders bruk av fangstanlegg, interaksjon mellom natur og menneske og tidligere
tiders interregionale reinstrekk. Området har også stor estetisk verdi.
De tre områdene som omfattes av prosjektet ”Villreinfangsten som verdensarv” strekker seg
gjennom tretten kommuner og fire fylker. Områdene strekker seg nesten fra kysten i vest til
grensa mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen i øst.
Området består av to store nasjonalparker, flere landskapsvernområder og et tredje område
som trolig vil bli nasjonalpark i løpet av 2006. Klassifiseringen som nasjonalpark er et signal
fra nasjonalstaten Norge på at dette er et område med natur, og dels kulturverdier, av nasjonal
betydning. Det offisielle Norge ved ministrer, departementer og direktorater har ved flere
anledninger forsterket dette ved å peke på områdets internasjonale betydning, ikke minst i
forhold til vern av villrein.
Nasjonalparkene som i hovedsak består av fjellområder over 900 m.o.h. er atskilt av
lavereliggende dalfører. Her ligger hoveddelen av bosetning og bebyggelsen. Bebyggelsen
i området varierer mellom spredt gårdsbebyggelse og grender med et utvidet servicetilbud.
Området er relativt tynt befolket.
Innbyggerne i området har tradisjonelt levd av landbruk og landbruksrelaterte aktiviteter.
Mange er også ansatt i offentlig tjenesteyting. I tillegg spiller turisme en stadig større betydning.
Med unntak av de to store skidestinasjonene Bjorli og Oppdal, er imidlertid turistsesongen
begrenset til et par hektiske sommermåneder. Turistbedriftene i området er i hovedsak små
eller mellomstore familieforetak. Unntaksvis er bedriftene eid av større kjeder. Dette gjelder i
hovedsak hoteller og vintersportsanlegg.
Området har en godt utbygd infrastruktur hva vei og jernbane angår. Hovedferdselsåren
mellom sør og nord, E6, går gjennom området. Området krysses i øst - vest retning av E136,
rv.15 og rv 70. Langs E6 går også Dovrebanen med flere daglige avganger mellom Oslo og
Trondheim. Åndalsnes i Rauma kommune og Dombås i Dovre kommune er bundet sammen
med Raumabanen. Hoveddelen av vei- og jernbanenettet ligger i dalførene. Veiene som går
opp mot fjellet (med unntak av E6 og Dovrebanen over Dovrefjell) er i hovedsak knyttet til
tidligere tiders setervirksomhet. Disse veiene er av enkel standard.
Naturforhold
Området fra Sunndalsfjella/Eikesdalsfjella i vest til Rondane i øst gir et tilnærmet tverrsnitt av
norsk natur. Områdene lengst i vest er preget av et fuktig kystklima med mye snø vinterstid.
Fjellandskapet her er vilt med kvasse tinder. Lengre østover er klima og naturforhold preget av et
mer typisk innlandsklima med kalde vintre, varme somre og relativt lite nedbør. Deler av området
Rev (Foto: Per Jordhøy).