Frivillig farvann - Under Dusken

More documents

Recommendations

Info

Frivillige tidssjonglører Trondheim – frivillighetskulturens by. Engasjementet blir omtalt som selve limet i samfunnet, og her i byen er det studentene som holder det hele sammen. 24 REPORTASJE [Studentengasjement] VÅRSOL: Finværet gjenspeiler registreringen av de frivillige på Bydagen. Det er tidlig morgen i den gamle stad. Etter en lang vinter er byen i ferd med å tre inn i vårens skjønne drakt. En kan nesten høre hestehovens harde kamp, der den trenger seg gjennom vinterkald jord. Presser og kjemper. Og der, endelig, titter den smørblidt fram og fargelegger grå grøfter. Utepils, solbriller og søppel. Alt i en skjønn forening. Stopp en halv! Søppel? Med snøsmelting kommer også fjorårets avfall og grums tilsyne. Ikke engang hestehovens gyldne framtoning kan dempe den skitne fasaden. Men byens befolkning trenger ikke å fortvile. Utsiktene er lyse. Idet morgen går over til tidlig dag, anes det en ånd fra Torvet. En dugnadsånd. Det er i dag klart for historiens første «bydag». – Nå skal vi gi noe tilbake til byen vi bor i, forteller styrerepresentant ved Studentersamfundet, Thor Richard Isaksen I samarbeid med den andre «hovedarrangøren» Bjarte Engelschiøn tok han initiativet til å sette igang en dugnad i Trondheim. På Torvet står om lag åtti medlemmer av Samfundet klare til å gjøre en innsats for studiebyen sin. I dag skal det dykkes etter sykler, handlevogner og et sjeldent maritimt vindu. Løv skal rakes, barnehager og pissoarer males, søppel plukkes – byen skal bli ren. MANGFOLD. Frivillighet er skapende, skal en tolke mangfoldet av frivillighetstilbudet i Trondheim rett. Mye ulønnet arbeid legges ned av studenter for å produsere, samt forme, nettopp dette mangfoldet. Faglige interesser tilfredstilles gjennom «jusshjelp» og «jentevakt» – for ikke å glemme medlemsskap på Samfundet. UKA og ISFiT engasjerer tusenvis av unge akademikere annethvert år, og idrettslaget NTNUI sørger for å holde seg og byen sprek. I tillegg organiseres flere frivillige gjennom de seks kommunale frivillighetssentralene i byen. «HVIS IKKE». Studenter i Trondheim skaper verdier. Det er dette prosjektleder i StudiebyEN, Tove Lill Karlsen, ønsket å legge vekt på da hun i samarbeid med Trondheim økonomiske høgskole (TØH) og administrajonen på NTNU la fram et regnestykke som skulle kartlegge hvor store økonomiske ressurser trondheimsstudentene tilfører studiebyen sin. – Vi satte opp et regnestykke som ble regnet på en litt utradisjonell måte. Det er en modell som viser hva NTNU genererer av økonomi til bysamfunnet. Modellen kan videreforedles og brukes som utgangs- SOSIALE: «Renhold 1» valgte å være sosiale, da de skulle plukke søppel. SKITTENT: Trusa so ikke lenger like ros punkt for å beregne de andre institusjonenes bidrag ut fra en «hvis ikke»-modell. – Hvis ikke Trondheim hadde vært en stor studentby hadde vi ikke hatt NTNU, HiST og DMMH her. Da hadde vi sannsynligvis ikke hatt SiT, Sintef , Statoil og St. Olavs hospital heller. Karlsen poengterer at modellen er komplisert og krever matematisk og økonomisk ekspertise – sjansen for å telle samme krone flere ganger er stor. Til tross for at regnestykket anses som uferdig og lite forankret på solid empiri av dets undertegnede, setter det fokus på oppsiktsvekkende store tall. Når studentene alene anslås å generere 1,6 milliarder kroner i året til bysamfunnet Trondheim kan ressursverdien de representerer vanskelig undervurderes. – Tallene er klare bevis på at studentene er en vesentlig bidragsyter, kommenterer Karlsen. Også i organisasjoner som er skapt av studenter ligger store penger. Kulturfestivalen UKA, med Samfundet som høyborg, slipper eksempelvis ikke unna et slikt omdømme: Ingen annen aktør kjøper mer leskende drikke fra ølprodusenten E. C. Dahls enn nettopp UKA. En skal likevel ikke, i verdiskapningens hete, glemme fundamentet disse organisasjonene bygger på. At Norges største kulturfestival, UKA, kan skilte med storoppslag i medier langt utover lokale grenser skyldes ikke bare et svimlende antall pengesedler i omløp; snarere den dypt forankrede frivillighetskulturen studiebyen innehar.
TEKST: STINA Å. GROLID OG HELLE W. HOLTE FOTO: MARI VOLD m Mari Martinsen fant var a. – Hvilke verdier skaper Samfundet? Hva betyr UKA og ISFiT for byen? NTNUI er Norges største og mest allsidige idrettslag – hvilke omsetninger fører det til? Spørsmål som dette pirrer Karlsen. Å utarbeide en modell som viser hva frivillighetsarbeid fremkaller av verdier utover hver krone og øre setter hun svært høyt på ønskelista. Per dags dato finnes det ikke et solid måleinstrument for verdiskapning rundt det Karlsen parafraserer som «den tredje sektor» – frivillighetssektoren. Hun har likevel gjort seg opp en mening om hva som bør anses som sektorens største vinning: – Den amerikanske forskeren Richard Patman omtaler frivillighet som «limet i samfunnet»; det elementet som får samfunnet til å gå rundt – til å holde sammen. Jeg syns det er en fin måte å si det på. Det ideologiske ved frivillighetskulturen trekkes fram. – En kan si at frivillige litt naivt jobber for å få en bedre verden, sier Karlsen med respekt i stemmen. LØNNSOM FRIVILLIGHET. Å legge ned tid i frivillig arbeid fyller ikke opp bankkontoen. Men likevel kan engasjementet komme godt med i en jobbsøknad. Fagansvarlig i Trondheim Aetat, Arild Kristensen, sier det blir stadig viktigere for arbeidsøkende å ha frivillig innsats med seg i bagasjen. – Frivillighet sier noe om de personlige egenskapene til arbeidssøkende. Derfor er dette viktig, sier Kristensen. Det er i dag mange arbeidssøkere som fyller kompetansekravene etter endt høyere utdanning. Dermed skiller den jobbsøkende seg ut med ekstra erfaringer, sier Kristiansen. UKA 05: Mange frivillige deltok på åpninga av Norges største kulturfestival. (Arkivfoto: Erlend Dahlhaug Paxal) – For sivilingeniører og økonomer er det likevel viktigere å ha gode karakterer framfor frivillighetserfaring fra studietiden, opplyser den fagansvarlige. DEN RØDE ARMÉ. Tilbake til Torvet på opprydningsdagen.Ti nyankomne står klare til å gjøre en innsats i renhetens tegn. Fortsatt mangler det noen for å fylle det forhåndsuttalte målet på minst to hundre frivillige. – Behovet ser likevel ut til å dekkes, sier gjengsjef for «Renhold 1», Mari Martinsen. Hun og hennes medmedlemmer får utdelt uniform: Arbeidshansker og røde t-skjorter. Grup- ʻʻStudentene bærer mye av det generelle kulturtilbudet i byen, ikke bare innenfor rammene av de studentspesifikke organisasjonene. pens medlemmer bestemmer seg for å være sosiale og jobbe sammen, heller enn å dele seg opp. To av de rødkledde – én førstebass og én førstetenor – stemmer i «Studenter i Den Gamle Stad» mens arbeidshanskene plukker med stor iver. Bydagsentusiast Arnt Joakim Wrålsen skyter inn sin oppfatning av dagen: – Dette er et kjempebra initiativ. Den vil forbedre inntrykket folk har av oss studenter. Mange tror at det eneste vi gjør er å feste. GjENSIDIG HjELP. Det er flere enn studentene som synes at Bydagen er en god idé. – Dette er et klart bevis på at studentene tar ansvar for byen de skal tilbringe så mange år i, sier leder av «Trondheim ren by», Per Omre. Han jobber i Miljø- [Studentengasjement] REPORTASJE FRIVILLIGE TRENERE: NTNUIs sportslag drives av frivilllige trenere, her i capoeira. Fremst fra venstre: Fungerende trenere Petter Antonsen og Gina Kjelvik (Foto: Stina Å. Grolid) enheten i Trondheim kommune. Han bekrefter Wrålsens antagelser, at mange klager på studenter i september på grunn av mye festing, og det bråket og søppelet det medfører. Omre tror imidlertid studenter verken er bedre eller verre til å ta vare på miljøet enn sine medborgere. Han understreker viktigheten av at alle deltar for å holde byen ren. Ordfører i Trondheim kommune, Rita Ottervik trekker på sin side fram UKA og ISFiT som del av det viktigste bidraget trondheimsstudentene gir til studiebyen sin. Hun mener at uten den ene sjettedelen av byens befolkning som er studenter, ville Trondheim vært en helt annen by. – Studentene bærer mye av det generelle kulturtilbudet i byen, ikke bare innenfor rammene av de studentspesifikke organisasjonene, opplyser ordføreren. Men kommunen sitter ikke på gjerdet av den grunn. Særlig innenfor kultursektoren er de aktivt inne for å gi noe tilbake til studentene. Blant annet er stiftelsen ISFiT preget av kommunalt engasjement. – Fordi vi ser på ISFiT som et viktig og positivt bidrag til kulturbyen Trondheim, er vi direkte med i stiftelsens styre, i tillegg til å sponse den, sier Ottervik. Hun vedgår imidlertid at enkelte tiltak kunne vært gjort for å gjøre tjenestetilbudet – den såkalte «X-faktoren»; forutsigbarhet i markedet i forhold til tjenestetilbud – enda bedre for studenter. Når mange studenter eksempelvis ikke melder flytting til sin studiekommune bidrar de til reduserte kommunale midler, som derimot med skattetilskudd kunne vært brukt på den samme gruppen. – For eksempel hadde vi kunnet øke finansieringen av kollektivtrafikken, ymter Ottervik frampå. TIDKREVENDE FRIVILLIGHET. 1. august 2003. Kvalitets- 25
Page 1 and 2: Frivillig farvann side 24 STUDENTAV
Page 3 and 4: www.underdusken.no Illustrasjon: BL
Page 5: www.underdusken.no Norge Neppe aktu
Page 8 and 9: NYHETER Håp for den gløymsame Hø
Page 11 and 12: www.underdusken.no Festrot på Moho
Page 13 and 14: NTNUs profil vurderes www.underdusk
Page 15 and 16: vil ønske alle sine lesere en god
Page 17 and 18: www.underdusken.no NYHETER Jenteduo
Page 19 and 20: www.underdusken.no Dagdrøm deg til
Page 21 and 22: www.underdusken.no TRANSIT et trekk
Page 23: www.underdusken.no Ja, det kan du s
Page 27 and 28: amatører, får muligheten til å o
Page 29 and 30: full til å holde trommestikkene. D
Page 31: 29 48 35 30 22 36 37 23 31 24 38 43
Page 34: 34 PORTRETTET ANNA HAR IKKE ALLTID
Page 37 and 38: BLÆST, SOLSIDEN (0,5 LITER DAHLS:
Page 40 and 41: 40 MEningER Meninger Jonas Helseth
Page 42: 42 MEningER KNASK: disse oransje he
Page 45 and 46: KULTUR Bedrer forholdene for nynors
Page 47 and 48: svekkes På den annen side bidrar i
Page 49 and 50: MIN ANBEfALING TORE STRøMøY Progr
Page 51 and 52: pedrock-kista ingen slike opplevels
Page 53 and 54: KULTURDUELLEN Svein Otto Nilsen, gr
Page 55 and 56: flørt? man ha en lystig melodilinj
Page 57 and 58: ANMELDELSER Smelter om arbeidsplass
Page 59 and 60: Pinlig-lista: 1. Gaute Ormåsen, fo

Frivillig farvann - Under Dusken

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?