Frivillig farvann - Under Dusken

56
ANMELDELSER
fILM PLATE
STUDENTRADIOALBUMET
Slipp jimmy Fri
Regi: Christopher Nielsen
(Storm Studio)
Elefantastisk!
Hva blir resultatet når Norges største
undergrunnsserietegner bruker åtte år
og hundre millioner kroner på å lage en
helaftens animasjonsfilm? Svaret er en
rørende historie om rusmisbruk, vennskap
og samisk mafia på motorsykkel.
Slipp Jimmy Fri er noe så sjeldent som
en rå og politisk ukorrekt dataanimert
film for voksne.
Dette er en skitten film, både i tematikk
og uttrykk. Animasjonen er detaljrik
og særegen, og skaper en stemningsfull
ramme for historien om elefanten
Jimmy, som i tillegg til rusavhengighet
må stri med jaktkåte trøndere, samemafiaen,
en gjeng militante miljøaktivister
– og en sirkusfrelst dopselger med sløve
venner.
Plottet er godt og originalt, og solid
fundamentert på et berg av frisk humor.
Nielsens treffende dialog har stort sett
tålt overgangen fra tegneserie til film,
men til tider blir mimikk og stemmer satt
sammen på et rotete vis, noe som gjør at
flyten er fraværende og flere gode poeng
forsvinner. Opprinnelig var det ment
at Christophers velkjente bror Joachim
skulle skrive all musikken til filmen. Og
det hadde nok hjulpet på flyten og filmen
som helhet om den var akkompangert av
Jokkes toner. Filmen er for øvrig dedisert
til Jokke, og selv om Christopher
benekter det, er det nærliggende å trekke
paralleller når historien omhandler den
tragiske skjebnen til en rusmisbruker
som er verdt millioner av kroner.
Dette er ikke en typisk norsk film,
men den skildrer norsk natur og kultur
på en måte som nok vil sette Norge på
kartet. For filmen har potensial, også
i utlandet.
Historien om Jimmy er rørende og morsom,
og dette er i stor grad en vellykket filmatisering
av Nielsens serieunivers.
El dia de los Puercos
av Darkside Of The Force
C+C records
Darth vaklende Vader
Halvbrødrene Salvador og Oscar i Darkside
Of The Force, blir nok mest husket
for sin krangel med Tommy Tee noen år
tilbake. Debutalbumet gikk imidlertid
fort i glemmeboka. Ti år etter er gutta i
DOTF tilbake med ny plate. På El Dia
De Los Puercos har de dratt en Ricky
Martin og ispedd noen spanske rim blant
de vante engelske. Personlig forstår jeg
ikke spansk, og DOTF sine engelske rim
gir meg heller ikke lyst til det.
De 14 sporene inneholder mørk, seig
og skitten hiphop med elektrobeats og
tung bassgang, noe som for så vidt kan
gi heldige assosiasjoner. Derfor er det
synd det blir alt for ensformig. Men jeg
kan høre hitpotensial i et par av sangene,
og ser ikke bort fra at fjortiser over hele
landet kan komme til å hamstre gullsmykker
til DOTF sin ære. «Everywhere
we go» blir første radiolåt fra albumet.
Det som slår meg er at Paperboys ville
hørt slik ut, hadde de ikke vært så jævlig
slappe. Disse gutta er ikke i Barcelona,
de er i New Orleans, med trompeter og
latinske rytmer. Ikke det at det hjelper
så mye. Men det er lyspunkter på plata,
om enn korte. Den instrumentale «We
Don´t Believe In They» starter med en
god fløytemelodi. Dessverre blir den
ødelagt når den altfor skitne bassen og
synthen kommer inn. Absolutt ingen
lidelse at sporet er kort. Samme lengde
holder dessverre ikke de andre låtene.
Bassen, rytmene, vokalene – det meste
blir ensidig og kjedelig etter hvert. Sistelåta
«Looking for something» er ikke så
verst. Den er vel det nærmeste jeg kan
kalle vellykket. Men når sangen nærmer
seg slutten føler jeg at de har rett. Jeg
leter faktisk etter noe. Jeg leter etter en
annen plate.
Ingen grunn til å pantsette gullsmykkene
for denne plata. Du har hørt det før. DOTF
bør holde seg til det de kan: Å krangle.
Pick A bigger Weapon
av The Coup (Epitaph)
Funky banaliteter
The Coup lager etter sigende feststemt
hiphop med politisk slagside. Det første
som slår en ved første gjennomlytting er
det ettertrykkelige elektroniske lydbildet.
Som de fleste andre som har forsøkt seg
med elektrofunk de siste årene, bykser DJ
Pam mellom ytterpunkter. Fra å høres
ut som et Funkadelic der medlemmene
er byttet ut med androider, i «We Are
The Ones», virrer han seg i «Laugh/Love/
Fuck» inn i en hengemyr der alt høres
ut som lydsporet til Crash Bandicoot.
På sitt beste er det fordømt dansbart, på
sitt verste sterilt som en kaffebordbok
om interiørdesign.
Selv om Boots er en relativt habil
MC, framstår tekstene hans som nok
et eksempel på de banale politiske
pinlighetene som tydeligvis gjelder i
backpacker-leiren om dagen. Litt Irakkrig,
litt skråling om at Bush er teit,
krydret her og der med retningsløs hoppsasa
det er umulig å få noe fornuftig ut
av. I så måte er det lite sjokkerende at
The Coup er signet på Epitaph; samme
type Rød Ungdom-lyrikk ligger som
kjent labelsjef og Bad Religion-gitarist
Brett Gurewitz’ hjerte nært.
Det er lite annet enn prisverdig å gå
i fotsporene til størrelser som Public
Enemy, men fallhøyden er desto større
– noe Boots beviser ved å lirke inn
halvhjertede ordspill i tide og utide.
Denne strategien gjør lite annet enn å
underminere tekstmaterialet og tømme
dem for all potensiell politisk sprengkraft.
Like problematisk er det enorme
spriket mellom lystige beats og forsøksvise
protestsanger; etter at Dälek smadret
verden med det agitatoriske tordenskrallet
Absence, sørger produksjonen
på denne platen bare for ytterligere å
fordumme et allerede skralt forsøk på
å si noe substansielt.
Pick A Bigger Weapon er politisk mislykket
og musikalsk ujevn.
Eksplosiv lesning
TEKST: TRYGVE LARSEN MORSET TEKST: TORBJøRN ENDAL
TEKST: MORTEN DAHLBACK TEKST: PÅL LILLEJORD AASTAD
BOK
bANG! - Kollisjoner og
eksplosjoner i verdens
rommet av Knut Jørgen Røed
ødegaard. Cappelen Forlag,
2006
En svært entusiastisk astrofysiker har de
siste årene blitt et velkomment innslag
på tv-skjermen. Er en astronomisk begivenhet
i anmarsj, kan du banne på at
Knut Jørgen Røed Ødegaard stikker sitt
glade ansikt fram og forteller oss hvor
fantastisk det kommer til å bli.
Nå har han skrevet bok om det som
opptar ham aller mest: Kollisjoner og
eksplosjoner i verdensrommet. Resultatet,
BANG!, er et av de største og mest
omfattende populærvitenskapelige verk
utgitt i Norge.
Det er ingen lettvekter av en bok
Ødegaard har forfattet. Halvannet kilo
papir, bundet inn i kraftige permer, og
nærmere tre hundre rikt illustrerte sider,
kan gjøre det litt upraktisk å bruke den
som hendig litteratur under sommerferiens
reiser.
Illustrasjonene er en fryd for øyet.
Spektakulære fotografier av fjerne
galakser, stjerner og eksplosjoner, løfter
denne boka fra å være en ordinær kunnskapsbok
til å bli svært så spennende
lesning.
Ødegaard er flink til å formidle
komplisert kunnskap på en måte som
leseren kan forstå og relatere seg til.
Gode eksempler gjør at man kan forstå
hvilke krefter som er i sving, samtidig
som de fungerer som gode humoristiske
bidrag.
Om du får noia hver gang VG skriver
om at en kjempeasteroide har kurs mot
jorda, er dette absolutt ikke boka for
deg.
For Ødegaard klarer selvfølgelig
ikke å styre unna fristelsen det er å
skremme livsskiten ut av en stakkars
leser. Riktignok har han lagt inn noen
avsnitt om hvordan vi kan unngå å bli
utryddet, men det er ikke grenser for
hvilke farer jorda står overfor.
BANG!passer perfekt for deg som har veldig
lyst til å slippe unna sommerens bekymringsløse
liv, og heller konsentrere deg
om alle eksplosjonene og kollisjonene som
truer denne planetens videre eksistens.