Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
NYHETER<br />
Håp for den gløymsame<br />
HøG HJERNEAKTIVITET: På psykologisk institutt er det høg aktivitet både blant forskarar og<br />
forsøkspersonar. Andreas Husby Christensen er ein av mange som har vore under hetta hos<br />
forskar Stig Hollup.<br />
Det starta med forsøk på<br />
å få kattar til å slappe av.<br />
I dag får studentar betre<br />
hukommelse, på Psykologisk<br />
institutt ved NTNU.<br />
FORSKING<br />
TEKST: INGRID KRISTNE ASPLI<br />
ingridas@underdusken.no<br />
FOTO: THERESE MARIE TANDE<br />
På 60-talet fekk amerikanske søvnforskarar<br />
ei openberring. Dei studerte<br />
kva slags hjerneaktivitet som styrte<br />
muskelavslapping hos kattar. Kvar gong<br />
denne typen aktivitet førekom, ga dei<br />
katten ei påskjønning, i form av mjølk<br />
eller kylling. Dette førte til at denne<br />
hjerneaktiviteten hos kattane auka, og<br />
at kattane slappa av. Slik oppdaga ein<br />
for fyrste gong ein metode for å trene<br />
hjerneaktivitet på direkte vis.<br />
Eit tiår seinare vart metoden prøvd<br />
for å kurere hyperaktivitet. Hyperaktive<br />
barn fekk elektrodar kopla til hovudet.<br />
Elektrodane var igjen kopla til ein<br />
videofilm som borna fekk sjå. Når merksemdsaktiviteten<br />
i hjernen gjekk ned,<br />
byrja filmen å skurre. Barna fekk berre<br />
sett fortsetjinga om dei var konsentrerte.<br />
Denne treninga viste seg å endre merksemdsevna<br />
til barna på permanent basis.<br />
Dermed var det funne ein ny behand-<br />
lingsmetode for hyperaktivitet, like god<br />
som medisinar.<br />
Nytt og revolusjonerande<br />
No fører gløgge hjernar ved NTNU<br />
denne forskinga vidare, til andre område.<br />
Dei tek føre seg hukommelse fyrst.<br />
– Det er færre enn ti publiserte artiklar<br />
om dette frå før, fortel labsjef og<br />
fyrsteamanuensis Stig Hollup.<br />
For eitt år sidan starta dei opp. I<br />
januar i år var dei klare for den fyrste<br />
ordentlege forskinga, med 40 frivillige<br />
studenthjernar.<br />
Metoden vert kalla nevrofeedback.<br />
Det er ein metode for å styre hjerneaktivitet.<br />
– Det er som å leggje make-up,<br />
forklarer stipendiat Alexander Olsen,<br />
ein av fleire engasjerte på laben i kjellaren<br />
på Dragvoll.<br />
– Ein treng ein spegel for å sjå korleis<br />
sminkinga går. På same måte kan hjerneaktivitet<br />
òg styras med feedback.<br />
Med hette på hovudet<br />
– Fyrst skal vi finne ut korleis normale<br />
hjernar ser ut, forklarer han.<br />
Så skal dei prøve å få dei til å hugse<br />
betre.<br />
Men korleis skjer dette i praksis?<br />
– Forsøkspersonane får på seg ei<br />
hette, og vert så plassert framfor ein<br />
skjerm. På skjermen er det ei søyle<br />
som vert styrt av aktiviteten i hjernen,<br />
forklarer stipendiaten.<br />
Oppgåva er så å få søyla til å stige over<br />
ei viss grense. Denne grensa nåast når<br />
maskina registrerer hjerneaktivitet som<br />
er gunstig for hukommelsesoppgåver.<br />
Kva slags aktivitet dette er, har forskarane<br />
funne ut på førehand, gjennom<br />
å studere kva slags aktivitet som heng<br />
saman med gode hukommelsesprestasjonar.<br />
Det er ikkje noko oppskrift på korleis<br />
ein skal greie å styre søyla reint praktisk.<br />
I byrjinga stig søyla i tilsynelatande hytt<br />
og pine. Men etterkvart, på merkeleg vis,<br />
opplever deltakarane at dei kan kontrollere<br />
søyla meir og meir.<br />
Eksamenstriks for framtida<br />
Etter 15 sesjonar med søyletrening, har<br />
det ofte skjedd ei endring hos forsøkspersonane.<br />
Dette kjem til syne på hukommelsesoppgåver.<br />
– Majoriteten får etter kvart færre<br />
feil, forklarer Hollup.<br />
– Kanskje kan dette i framtida brukast<br />
i samband med eksamen, filosoferer<br />
Olsen.<br />
3. mai - 14. august 006<br />
Fig. 1<br />
Fig. 2<br />
Fig. 3<br />
Fig. 4<br />
LOKALISERING: Ulike typar hukommelse<br />
er lokalisert ulike stadar i hjernen. Fig.1-3<br />
viser områda for mental rotasjon, evne til<br />
å førestille seg objekt frå fleire sider. Fig.4<br />
viser områda for verbal hukommelse.<br />
Han leikar med tanken om å trene seg<br />
til betre hugs før pensum skal puggast.<br />
Ei mogleg redning for skippertaksstudenten<br />
kan altså vere i emning.UD