28.07.2013 Views

Frivillig farvann - Under Dusken

Frivillig farvann - Under Dusken

Frivillig farvann - Under Dusken

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

NYHETER<br />

Håp for den gløymsame<br />

HøG HJERNEAKTIVITET: På psykologisk institutt er det høg aktivitet både blant forskarar og<br />

forsøkspersonar. Andreas Husby Christensen er ein av mange som har vore under hetta hos<br />

forskar Stig Hollup.<br />

Det starta med forsøk på<br />

å få kattar til å slappe av.<br />

I dag får studentar betre<br />

hukommelse, på Psykologisk<br />

institutt ved NTNU.<br />

FORSKING<br />

TEKST: INGRID KRISTNE ASPLI<br />

ingridas@underdusken.no<br />

FOTO: THERESE MARIE TANDE<br />

På 60-talet fekk amerikanske søvnforskarar<br />

ei openberring. Dei studerte<br />

kva slags hjerneaktivitet som styrte<br />

muskelavslapping hos kattar. Kvar gong<br />

denne typen aktivitet førekom, ga dei<br />

katten ei påskjønning, i form av mjølk<br />

eller kylling. Dette førte til at denne<br />

hjerneaktiviteten hos kattane auka, og<br />

at kattane slappa av. Slik oppdaga ein<br />

for fyrste gong ein metode for å trene<br />

hjerneaktivitet på direkte vis.<br />

Eit tiår seinare vart metoden prøvd<br />

for å kurere hyperaktivitet. Hyperaktive<br />

barn fekk elektrodar kopla til hovudet.<br />

Elektrodane var igjen kopla til ein<br />

videofilm som borna fekk sjå. Når merksemdsaktiviteten<br />

i hjernen gjekk ned,<br />

byrja filmen å skurre. Barna fekk berre<br />

sett fortsetjinga om dei var konsentrerte.<br />

Denne treninga viste seg å endre merksemdsevna<br />

til barna på permanent basis.<br />

Dermed var det funne ein ny behand-<br />

lingsmetode for hyperaktivitet, like god<br />

som medisinar.<br />

Nytt og revolusjonerande<br />

No fører gløgge hjernar ved NTNU<br />

denne forskinga vidare, til andre område.<br />

Dei tek føre seg hukommelse fyrst.<br />

– Det er færre enn ti publiserte artiklar<br />

om dette frå før, fortel labsjef og<br />

fyrsteamanuensis Stig Hollup.<br />

For eitt år sidan starta dei opp. I<br />

januar i år var dei klare for den fyrste<br />

ordentlege forskinga, med 40 frivillige<br />

studenthjernar.<br />

Metoden vert kalla nevrofeedback.<br />

Det er ein metode for å styre hjerneaktivitet.<br />

– Det er som å leggje make-up,<br />

forklarer stipendiat Alexander Olsen,<br />

ein av fleire engasjerte på laben i kjellaren<br />

på Dragvoll.<br />

– Ein treng ein spegel for å sjå korleis<br />

sminkinga går. På same måte kan hjerneaktivitet<br />

òg styras med feedback.<br />

Med hette på hovudet<br />

– Fyrst skal vi finne ut korleis normale<br />

hjernar ser ut, forklarer han.<br />

Så skal dei prøve å få dei til å hugse<br />

betre.<br />

Men korleis skjer dette i praksis?<br />

– Forsøkspersonane får på seg ei<br />

hette, og vert så plassert framfor ein<br />

skjerm. På skjermen er det ei søyle<br />

som vert styrt av aktiviteten i hjernen,<br />

forklarer stipendiaten.<br />

Oppgåva er så å få søyla til å stige over<br />

ei viss grense. Denne grensa nåast når<br />

maskina registrerer hjerneaktivitet som<br />

er gunstig for hukommelsesoppgåver.<br />

Kva slags aktivitet dette er, har forskarane<br />

funne ut på førehand, gjennom<br />

å studere kva slags aktivitet som heng<br />

saman med gode hukommelsesprestasjonar.<br />

Det er ikkje noko oppskrift på korleis<br />

ein skal greie å styre søyla reint praktisk.<br />

I byrjinga stig søyla i tilsynelatande hytt<br />

og pine. Men etterkvart, på merkeleg vis,<br />

opplever deltakarane at dei kan kontrollere<br />

søyla meir og meir.<br />

Eksamenstriks for framtida<br />

Etter 15 sesjonar med søyletrening, har<br />

det ofte skjedd ei endring hos forsøkspersonane.<br />

Dette kjem til syne på hukommelsesoppgåver.<br />

– Majoriteten får etter kvart færre<br />

feil, forklarer Hollup.<br />

– Kanskje kan dette i framtida brukast<br />

i samband med eksamen, filosoferer<br />

Olsen.<br />

3. mai - 14. august 006<br />

Fig. 1<br />

Fig. 2<br />

Fig. 3<br />

Fig. 4<br />

LOKALISERING: Ulike typar hukommelse<br />

er lokalisert ulike stadar i hjernen. Fig.1-3<br />

viser områda for mental rotasjon, evne til<br />

å førestille seg objekt frå fleire sider. Fig.4<br />

viser områda for verbal hukommelse.<br />

Han leikar med tanken om å trene seg<br />

til betre hugs før pensum skal puggast.<br />

Ei mogleg redning for skippertaksstudenten<br />

kan altså vere i emning.UD

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!