Last ned Finansfokus 08/11 som PDF - Finansforbundet

Teknologi og IT-systemer har på kort tid
endret arbeidsoppgavene i bankene og
den måten vi betjener kundene på. De
fleste av oss vil etter hvert ikke ha
behov for å gå i banken for å få utført
tjenester. Et kort, en kode og passord er
alt vi trenger for å få tilgang til alle
normale tjenester i banken. Vi får
innvilget våre lån på bankens nettsider
og vi trenger ikke å gå i banken for å
hente pengene og bringe dem til
mottaker. Alt gjøres med et tastetrykk,
så har mottakeren fått sine penger.
Dette er et eksempel på den kontantløse
virkelighet. Og dette er bare
begynnelsen. “Vår egen bank” Spare-
Bank 1 Nord-Norge lanserer nå starten
på det totale kontantløse system ved å
stenge alle kontorer og kasser for
kontantuttak.
Slik blir det bråk av og når det først
blir bråk, er det lett å henge seg på,
også for dem som allerede har ordnet
seg og aldri går i banken. De fleste av
oss har lært å benytte de nye mulighetene
som IT-systemene og det
trådløse samfunn tilbyr. Men likevel er
det alltid noen som av forskjellige
grunner ikke kan benytte seg av dette,
og noen som rett og slett ikke vil.
Kanskje er det “ikkevillerne” som er
mest misfornøyd.
Når administrerende direktør Hans
Olav Karde er redd for at kontanter er et
mål for ranere, må vi tro ham på det. Vi har
allerede erfart det gjennom episoder i
bankkontorer, busselskaper og forretninger.
Det nye er skremmende ran fra private
hvor kontanter er lokkemiddelet. Å
medvirke til fjerning av kontanter
gjenspeiler bankens visjon som samfunnsbygger.
Vi vet hvilke menneskelige
påkjenninger et ran medfører.
Har bankene et samfunnsansvar og hva betyr egentlig det, dersom de har det?
Bankenes samfunnsansvar
Men fjerning av kontanter har også
en hensikt internt. Banken har som
målsetting å utdanne autoriserte
finansielle rådgivere for effektivt og
profesjonelt å selge bankens produkter.
Å drive med pengebehandling er en
kostbar og tidkrevende affære, og
banken har satt seg høye mål om
lønnsomhet og soliditet.
Når banken nå signaliserer at flere
minibanker skal utplasseres, gjenspeiler
det bankens soliditet og vilje til å
tilpasse seg kundenes behov. For det er
noen kundegrupper som blir spesielt
utsatt, og den største gruppen er
pensjonistene. Nå er det ikke sikkert at
det er det kontantløse i seg selv som er
problemet, heller det at økt kort- og
PC - bruk er ukjent for mange. Det er å
håpe at pensjonistene i større grad ser
de positive sidene ved økt PC - bruk.
Det er nemlig viten skapelig bevist at PC
- bruk er svært gunstig for stimulering
av hjerneaktiviteten og at økt interesse
for dette er gunstig for pensjonistene.
Det finnes også andre positive sider.
Flere pensjonister og foreninger har fått
tilbud om opplæring og assistanse når
det gjelder PC - bruk, og bankkontorene
har disponible PC - er til dette.
I dag er pensjonistene en særdeles
velstående gruppe. De er blitt mange
flere, de lever lenger og har høyere
utdannelse. Dette skulle tilsi en større
forståelse for endringer det her er
snakk om. Pensjonistene er blitt en
gruppe som banken må ta hensyn til
når endringer av rutiner rammer dem.
Bankene er til for å dekke kundenes
behov for varer og tjenester. Det er
bankenes primære samfunnsansvar.
Videre er bankene viktige for å støtte
opp om et næringsliv som gir sysselsettingsmuligheter
og skaper verdier.
kaj Hansen
bardufoss
(Innlegget er forkortet. Red.)
LEsERINNLEgg
Hovedkontoret til SpareBank
1 Nord­Norge i Tromsø.
(Foto: Yngve Sæbbe Olsen)
Finansfokus 8-2011 37