Offisersbladet nr 7

DET
Sjef Panserbataljon, oberstløytnant Dølør ved siden av
“Minken”, som er kavaleristenes kjennetegn.
Det var den gang det...
Tekst & Foto: Einar Holst Clausen
Offisersbladet var i slutten av oktober på
veiene i Indre Troms, for blant annet å få
rede på hvordan det sto til med kavaleristene
og artilleristene i ”teigen”. Det ble dessverre
ikke tid til besøk i 2. bataljon på Skjold, men
en rask prat med sjefen for Hærens styrker,
generalmajor Kjell Grandhagen, fikk jeg tid til.
Godt på plass inne på sjef Panserbataljonens
kontor, oberstløytnant Dølør, var
jeg klar for å høre den offisielle versjonen av
hvordan det går med kavaleristene i Indre
Troms.
Hvor har det blitt av alle stridsvognene deres?
– De er innlevert til FLO, og står nå lagret i
påvente av hva som skal skje med de videre.
Det må da være meget spesielt for kavaler istene å
bli fratatt sine stridsvogner, og på mange måter
kavaleriets eksistensgrunnlag?
– Selvfølgelig var det mange som ble skuffet,
men vi har hatt flere samtaler og orienteringer
om kavaleriets fremtid. Befalet i bataljonen
er lojale til den beslutning som er tatt, og vi
er spent på utviklingen og vår oppsetting i
fremtidens ”lett konsept”.
Ja, hva er nå egentlig dette lette konseptet?
- TRADOC jobber intenst med utviklingen av
”lett konsept”, og vi er med i dette arbeidet.
Tanken er at Panserbataljonen skal settes
opp med lette og raske hjulgående kjøretøyer
for å kunne settes inn der det er behov for
rask innsetting. Det er flere typer kjøretøyer
som vurderes, den amerikanske Humwee er
eksempelvis en av de.
Men, hva driver Panserbataljonen med nå da?
– Vi har ikke hatt soldater siden kontingenten
dimitterte i juni, og har brukt tiden til
oppsummering av de erfaringer som er gjort,
gjennomføre kurs og øke kompetansenivået
til befalet i bataljonen. Tiden går også med
til å forberede nytt innrykk i januar, i tillegg til
planlegging/forberedelser til ”lett konsept”.
Det har også vært godt med en liten ”pause”,
med tanke på den hektiske tjeneste- og
øvingsvirksomheten vi har hatt de siste to
årene, og at nesten 85 % av bataljonens befal
samtidig har gjort tjeneste i ISAF.
Jeg fikk da også høre om bataljonens
familiekoordinator, som tar seg av og følger
opp familiene til det befalet som gjør tjeneste
i internasjonale operasjoner, et meget positivt
tiltak.
Den mer uoffisielle versjonen er i følge
kilder jeg har snakket med, litt annerledes.
Usikkerheten og frustrasjonen blant befal
på eskadron/troppsnivå, har vært betydelig
og er fortsatt stor. Befal i Panserbataljonen
føler seg dolket i ryggen, og er usikre på hva
ffisers ffi sersbladet
33