kultur - Under Dusken

www.underdusken.no
NYHETER
− Benekter virkeligheten
NTNU har en rekrutteringsstrategi
som ikke
samsvarer med realitetene,
mener professor.
LIKESTILLINg
TEKST: HENRIK ARNEBERG
henrikar@underdusken.no
Omtrent 60 prosent av landets studerende
er nå kvinner, men på NTNU er
det fremdeles flest menn. Den skjeve
kjønnsfordelingen er spesielt tydelig
i de tekniske fagene. Professor Knut
Holtan Sørensen ved Institutt for tverrfaglige
kulturstudier ved NTNU mener
universitet har en jobb å gjøre når det
gjelder rekruttering, både av kvinner
og menn.
– De som jobber med dette i dag,
liker i alt for stor grad å drømme om
at NTNU konkurrerer med gode utenlandske
universiteter som Massachusetts
Institute Of Technology (MIT), Harvard
og Stanford. I virkeligheten konkurrerer
!
UTDANNINgS‑
STATISTIKK
SSBs utdanningsstatikk er
innhentet 1. oktober 2006, og viser
at antall registrerte studenter ved
høgskoler og universiteter da var
på totalt 211 600.
Tall fra undersøkelsen viser videre
at det for disse institusjonene var
en reduksjon fra 2005 til 2006 på
drøyt 1300 studenter. 1000 av disse
var menn.
Av de omlag 124 000 studentene
ved ikke-vitenskapelige høgskoler,
var 37 prosent menn og 63 prosent
kvinner.
NTNU har totalt 19 873 studenter.
Av disse er 10 329 menn og 9544
kvinner.
Kilde: Statistisk sentralbyrå
NTNU primært med Universitetet i
Oslo, og høgskolene i Nord- og Sør-
Trøndelag. For et universitet som har
store internasjonale ambisjoner, er det
fristende å benekte virkeligheten, og vi
har en informasjonsavdeling og studieavdeling
som har spesialisert seg på det,
mener han.
Sørensen tror flinke studenter blir
frastøtt av slike dumheter, og siden det
er flere skoleflinke kvinner enn menn,
bidrar dette igjen til å opprettholde en
skjev og mangelfull rekruttering.
Likestillingsrådgiver Svandís Benediktsdóttir
ved NTNU tror den mannlige
overvekten av studenter skyldes universitetets
hovedprofil innen teknologi og
naturfag.
– Det finnes fortsatt jenter som
forbinder teknologi og matematikk med
maskulinitet, noe de ikke ønsker å identifisere
seg med. Slik sett er dette kulturelt
betinget. Det positive er at vi sist høst
hadde rekord i jenteandelen til teknologistudier,
den var på 30 prosent. Det må
bety at vi er på riktig vei, sier hun.
Lite gjennomtenkt markedsføring
Sørensen sier at selv om NTNU har gjennomført
en del tiltak for å rekruttere flere
kvinner til de teknologiske utdanningsprogrammene,
spesielt ved Institutt for
datateknikk og informasjonsvitenskap,
tror han likevel at NTNU har forsømt
seg. Han mener man ikke har vært
tilstrekkelig oppmerksomme på skjulte
budskap i mye av rekrutteringsmaterialet.
Han trekker fram to av NTNUs
rekrutteringsfilmer som eksempel.
– Det er typisk nok en gutt som
kommer ridende på en hest til Realfagbygget
for å søke lykken, og i den
andre reklamefilmen er det en ung
mann som driver demonutdrivelse på
en ung kvinne. Mye av språkbruken i
rekrutteringssammenheng er ikke gjennomtenkt.
Kanskje burde NTNU i større
grad brukt kvoteringsordninger. Det er
en svært effektiv måte å kommunisere at
man mener alvor når man sier at man
ønsker flere kvinner, eller menn, til et
gitt studium, sier han.
– Hvordan tror du rekruttering av
kvinnelige studenter til NTNU vil utvikle
seg?
– Det er ikke lett å spå. Men det kan
virke som om medisin og juss er mer
lønnsomme studier enn sivilingeniør, og
MANNSBASTION: Fremdeles er 70 prosent av teknologistudentene ved Gløshaugen er menn.
Illustrasjonsfoto: Espen Høe (Arkiv)
da bør vi kanskje ikke være så overrasket
over at de flinkeste kvinnene velger slike
utdanninger. Sammenliknet med unge
menn er nok kvinner mer kyniske og
instrumentelle i sine valg, og i så måte
er ikke sivilingeniørstudiet så attraktivt
som mange skulle ønske. Men det er det
lite NTNU kan gjøre noe med, forklarer
Sørensen.
Menn faller fra
Tall hentet fra Statistisk sentralbyrå
(SSB) viser at omtrent 1200 flere kvinnelige
studenter tok høyere utdanning
i 2006 enn året tidligere. Hos de mannlige
studentene har det derimot vært
en andelsvis reduksjon på rundt 1300
studenter i den samme perioden.
Forsker Nils Martin Stølen i SSB mener
man allerede i grunnskolen kan se
tendenser til at jenter gjør det bedre
enn gutter. Han sier dette likevel ikke
nødvendigvis avspeiler deres realfaglige
prestasjoner.
– Selv om jenter i økende grad hevder
seg i grunnskolen, er ikke forholdet fullt
så gunstig for jentenes del i matematikk.
Ettersom flere av studiene ved NTNU
krever omfattende realfagskompetanse,
er det hovedårsaken til at jenteandelen
ved disse studiene fortsatt henger noe
etter, mener han.UD
11