kultur - Under Dusken

Høy SJARMFAKTOR: Rastegaisa skrur på sjarmen for å
bli dagens utvalgte.
– De har dårligst odds. Mange mener mørke katter ser
sure ut. Blide, lekne katter er det folk vil ha, forteller Vibeke
og setter seg.
Fres. Feil stol.
– Det er Rabina. Hun er den narkomane katten vår.
Katten gjør et fornærmet byks opp på kjøleskapet. Hun
er en av kattene på Høgheim som er offer for menneskelig
forsømmelse. En maidag for et par år siden ringte en
fortvilet mor til Høgheim og fortalte at de måtte komme og ta
katten fra hennes narkomane sønn. Rabina var vanskjøttet,
og hadde konsumert litt av hvert av forbudte stoffer. Nå
tilhører Rabina en gruppe av beboerne på Høgheim som
sannsynligvis aldri vil bli omplassert.
– Det er synd, for vi har mange unike personligheter
her, sukker Vibeke.
øreNe spIsses. Lyden av et par støvletter nærmer seg
brakkedøra. Rastegaisa slikker seg på halen. Det er nå det
gjelder. Her er det sjarmfaktoren som avgjør.
– Det kan bli litt sånn «ta meg, ta meg!». Mange av
kattene har liksom resignert litt, og er veldig klare for å
komme seg vekk, forteller Vibeke.
Hun legger til at kattene som oftest er like aktive
i utvelgelsesprosessen som menneskene. De vet
GIR RåD: Vibeke Saksegård hjelper besøkende med å velge katt.
hvem de vil ha.
– Det er litt som å finne kjærligheten. Du merker det når
du har funnet den rette – og når den har funnet deg.
Vibeke proklamerer. Hun er Kirsten Giftekniv, nå. Beate
koser og lytter til Vibekes historier. Om brokete Rastegaisa
som ble funnet kraftig underernært i en liten hytte
med tretti andre firbeinte, om den haleløse Grevlingen
som mistet sin bakdels stolthet i slosskamp med sin ville
slektning og navnebror, om pjuskete Nævvan som matmor
rett og slett gikk lei av.
Et hissig hosteanfall avbryter Rastegaisas høylydte
maling. Blikk veksles, og vris raskt i fugleperspektiv. Allergiske
Lucullus snufser, og den menneskelige høysnuen
får de tilstedeværende til å trekke på smilebåndet. Han
har vært innekatt for lenge, og er avhengig av utemuligheter
for å bli kvitt allergien sin. Lucullus løftes opp. Da
våkner den staselige Chris fra sjenansen sin, og vil være
med i konkurransen om oppmerksomheten. Hoder gnis mot
buksekanter, og en kameralinse får haler til å strutte. Det
er mange om beinet. Bokstavelig talt.
beAtes stemme bLIr myk. Latteren blir plutselig
sittende løst. Tegnene er ikke til å ta feil av. Besøket er
forelsket.
[Matmor søkes]
repOrtAsJe
– Hu her e jo dritfin. Sjå kor pjuskat og søt hu e!
Beate Rokseth har fått sløret blikk. Det hviler
på Nævvan.
– Her har vi match, ja. Love at first sight.
Vibeke smiler fornøyd. De andre kattene lusker skuffet
bort. Beate drar 250 kroner opp fra veska. Nævvan maler. Nå
venter helsesjekk og tre dager i bur, før den nye matmoren
Beate kan hente hjem sitt nye familiemedlem. Et nytt liv,
og nye muligheter for Nævvan.
tre DAger seNere, i mer sentrale deler av Byåsen. Kattejammer
høres fra et hus i skogkanten. Sekunder senere
følger et dempet «Nei, Nævvan!». Innenfor sitter Beate
Rokseth tilbakelent i godstolen. På fanget ligger Nævvan
og fekter og sloss for å få tak i Beates hånd. Den pjuskete
katten fra Bastianbrakken på Høgheim er nesten ikke til
å kjenne igjen. Pelsen skinner, og hun klarer knapt å sitte
i ro i iver etter å leke med sin nye bestevenn.
– Det har gått over all forventning, ja. Nævvan har blitt
utrolig kosete og tillitsfull, smiler Beate.
Hun innrømmer at kattevalget var vanskelig, men er
ikke i tvil om at hun tok riktig avgjørelse til slutt.
– Det var som Vibeke sa. Du bare vet det, når det
føles rett.UD
35