Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
38<br />
tANkespINN<br />
[Ingen vei tilbake]<br />
Vokseangst<br />
Tiden som går kommer ikke tilbake. TEKST: BIRGITTE RAMM ILLuSTRASJON: NICLAS DAMERELL<br />
Det er lenge siden jeg hadde voksesmerter, men det<br />
gjør fortsatt litt vondt å bli eldre. Forundret ser jeg<br />
rundt meg når et lite barn på bussen peker og sier<br />
«Du dame», før jeg oppdager at det faktisk er meg han<br />
snakker til. Tiden sniker seg innpå meg, og det er umulig å<br />
komme unna. Plutselig er jeg verken snørrunge eller fjortis.<br />
Ikke en gang tenåring. Det er lenge siden jeg var akkurat<br />
gammel nok til å kjøpe øl og være ute så lenge jeg ville.<br />
Å base i snøen er ikke morsomt i mer enn ti minutter, og<br />
jeg er redd for å falle på isen. Bursdager er ikke lenger et<br />
skritt nærmere å komme inn på utesteder, men noe som<br />
gjerne kan forbigås i stillhet.<br />
Jeg fÅr ANgst. Angst for ansvar, overtidsjobbing,<br />
morgenkaffe, bleier, tre ukers fellesferie og golden retriever.<br />
Tv-reklamene snakker om rynkekrem og<br />
urinlekkasjer. Eldre menn<br />
i dress lener seg over<br />
konjakkglasset og<br />
sier i fortrolig<br />
tone «Ta vare<br />
på studiet<br />
i d e n<br />
jenta mi, den får du ikke tilbake», etterfulgt av en brummende<br />
humring. Storesøsknene mine snakker om sofaer,<br />
billån og bryllupsinvitasjoner. Og en stemme fra innerst i<br />
hjernen skriker til meg om alt det jeg allerede ikke gjør. For<br />
det er så mye jeg må rekke. Det står skrevet i hjernen med<br />
rød tusj.Gjør det mens du er ung og fortsatt har sjansen.<br />
Jeg må danse på bardisken og kline i garderoben. Jeg må<br />
sovne på nachspiel og være klein i tre dager. Jeg må hoppe<br />
i fallskjerm. Jeg må gå på den kinesiske mur og ri på lamaer<br />
i Tibet. Jeg må lære meg arabisk og å spille bassgitar. Må,<br />
må, må. Gjør det før det er for sent.<br />
kANskJe er Det ALLereDe fOr seNt. Jeg gjør allerede<br />
skremmende mange voksne ting. Og jeg liker det faktisk.<br />
Jeg går gjerne en søndagstur i skogen, og liker å drikke<br />
kaffe etter middag. Det er hyggelig å være hjemme en<br />
lørdagskveld for å dele en flaske rødvin med kjæresten.<br />
Og jeg har oppdaget at det ikke er så verst å lage mat og<br />
strikke. Jeg har blitt kjip. Eller har jeg det?<br />
er Det vIrkeLIg sÅNN at det å være voksen er identisk<br />
med å være kjip? En mørk søndagskveld på vei hjem ble<br />
jeg i tvil. Innenfor et opplyst vindu på Bakklandet satt en<br />
takstmann i sene overtidstimer og slo inn tall på kalkulatoren.<br />
Type standard, grå, femti år gammel mann. Et<br />
avisutklipp på døren fikk meg til å nysgjerrig stikke hodet<br />
inn til den vilt fremmede mannen. «Er du den syngende<br />
takstmannen?» Ansiktet hans lyste opp da jeg spurte om<br />
å få høre takstmann-sangen. Som tatt ut av Skomakergata<br />
sang han livlig for meg, og jeg oppdaget til min overraskelse<br />
at jeg stod foran en utrolig morsom, voksen mann.<br />
Følelsen av medlidenhet forsvant, og jeg tenkte i<br />
stedet at kanskje kan voksne egentlig være<br />
ganske kule. Kanskje lever man også<br />
etter at man blir tredve? Kanskje<br />
har jeg faktisk hele<br />
livet til å være meg<br />
og gjøre det jeg har<br />
lyst til?UD
Change language