Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

EUROPA
FOKUS PÅ EUROPA
Ved inngangen til 2006 var det 3,2 millioner flyktninger og internt fordrevne i Europa.
Opprinnelsen til de største flyktningproblemene i Europa går mange år tilbake, til oppløsningen
av Sovjetunionen og Jugoslavia og til konflikten mellom kurdiske opprørere
og myndighetene i Tyrkia.
Minus to i Italia. Minus 15 i Frankrike. Minus 24 i Sverige. Minus
25 i Storbritannia. Minus 30 i Danmark. Minus 32 i Norge.
Tallene ovenfor er fra asylsøkerstatistikken for 2005 og angir den
prosentvise nedgangen i tallet på asylsøkere i noen europeiske land
sammenlignet med året før. Alt i alt søkte 263 000 mennesker asyl
i Europa i 2005, en nedgang på 16 prosent i forhold til 2004. I de
nordiske landene sank antallet med hele 25 prosent siste året. Av
landene i Vest-Europa var det bare Luxembourg som hadde en
større nedgang i tallet på asylsøkere enn Norge.
Også de foregående årene gikk tallet på asylsøkere ned i Europa.
Siden 2001 er antallet nesten halvert for Europa som helhet, mens
nedgangen har vært enda større i noen land. I Danmark, som har
strammet inn asylpolitikken mer enn de fleste andre land, var tallet
på asylsøkere i 2005 bare en femtedel av hva det var fire år tidligere.
I Norge er antallet redusert til en tredjedel.
Bedrede forhold i noen av landene det tidligere har kommet
mange asylsøkere fra, forklarer noe av nedgangen i asyltallene. Men
mye skyldes også den stadig strengere asylpolitikken. Virkemidlene
er mange og omfatter blant annet strenge visumkrav, skjerpet kontroll
på flyplasser og bøtelegging av flyselskaper som frakter personer uten
gyldige papirer. Et hovedargument for innstrammingene er at man
vil stoppe en tilstrømming av såkalt grunnløse asylsøkere. Konsekvensen
er imidlertid at det også blir vanskeligere å slippe inn i
Europa for mennesker med et reelt behov for beskyttelse.
KRIG I TSJETSJENIA Svært mange av dem som søker asyl i Europa,
Foto: Flyktninghjelpen / Rune Ellingsen
Foto: Flyktninghjelpen / Rune Ellingsen
Internt fordrevne i byen Tskhinvali i Georgia. I Aserbajdsjan vil ikke myndighetene at internt for-
I skyggen av oljeterminalen Sangachal utenfor Baku i
Familien Bashirov ble drevet på flukt under konflikten mellom
drevne skal integreres andre steder enn der de kom fra.
Aserbajdsjan, bygges bolighus for internt fordrevne fra
Nagorno-Karabakh.
Aserbajdsjan og Armenia.
kommer fra andre europeiske land. De viktigste opprinnelseslandene
for asylsøkere i Europa i 2005 var Serbia og Montenegro og Russland.
I begge landene er det fortsatt uløste konflikter som springer ut av
oppløsningen av Jugoslavia og Sovjetunionen for om lag 15 år siden.
Både i Aserbajdsjan, Armenia og Georgia er det uløste flyktningproblemer
som følge av konflikter etter at landene ble selvstendige.
Den alvorligste konflikten i det som var Sovjetunionen, finner
imidlertid sted i den russiske republikken Tsjetsjenia. Helt siden
Sovjetunionens oppløsning har det vært uro i Tsjetsjenia, der
sterke krefter ønsker å løsrive seg fra Russland. Fra 1994 til 1996 var
det intens krig mellom opprørere og den russiske hæren, og konflikten
blusset opp igjen i 1999. Selv om tsjetsjenske separatister
erklærte våpenhvile i 2005, har uroen og volden fortsatt.
Konflikten i Tsjetsjenia har drevet over en halv million mennesker
på flukt. De flest er internt fordrevne i Tsjetsjenia eller andre
deler av Russland. Ved utgangen av 2004 ble det anslått at tallet på
internt fordrevne tsjetsjenere var 340 000. Det betyr at om lag en
tredjedel av befolkningen var fordrevet fra sine hjem.
Russiske myndigheter har presset på for å få de internt fordrevne
til å vende hjem, blant annet ved å stenge flyktningleire. Ved
inngangen til 2006 var det imidlertid fortsatt 36 000 fordrevne i
naborepublikkene Ingusjetia og Dagestan og om lag det samme
antallet fordrevne inne i Tsjetsjenia, ifølge flyktningorganisasjonen
International Rescue Committee.
Da FNs høykommissær for flyktninger, António Guterres, møtte
tsjetsjenske ledere i begynnelsen av april 2006 fikk han forsikringer
om at ingen skulle bli tvunget til å forlate flyktningleirene. Men bare
et par uker senere ga Tsjetsjenias statsminister Ramzan Kadyrov
beskjed om at leirene skulle stenges, ifølge nyhetsbyrået Reuters.
Statsministerens begrunnelse var at tilstedeværelsen av leire med
internt fordrevne ga ammunisjon til dem som ikke tror på Moskvas
forsikringer om at krigen i Tsjetsjenia er over. Men med stadig nye
trefninger mellom russiske soldater og opprørere, og stadig nye rapporter
om grove brudd på menneskerettighetene, er det ikke så rart
at forsikringene om at krigen er over ikke blir tatt alvorlig.
ARVEN ETTER MILOSEVIC Da Slobodan Milosevic døde 11. mars 2006,
i fangenskap ved FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia
i Haag, ble et viktig kapittel i rettsoppgjøret etter krigene på Balkan på
1990-tallet stående uten slutt. Den forhenværende presidenten i Serbia
var anklaget for krigsforbrytelser,
forbrytelser mot menneske-
Svært mange av
heten og folkemord og ble regnet
som den som var hovedan- dem som søker
svarlig for at oppløsningen av asyl i i Europa,
‹‹ Jugoslavia resulterte i kriger, kommer fra andre
massakrer, etnisk rensing og
strømmer av flyktninger på europeiske land
land
flere millioner mennesker.
Ti år etter at Dayton-avtalen gjorde slutt på krigen i Bosnia-Hercegovina
har mer enn én million flyktninger og internt fordrevne vendt
hjem. Situasjonen i landet har stabilisert seg, men politisk er landet
fortsatt delt etter etniske skillelinjer, noe som har gjort arbeidet med
gjenoppbygging og forsoning vanskelig. Splittelsen har også gjort det
vanskelig for flyktninger og internt fordrevne å vende hjem til områder
der andre etniske grupper er i flertall. Ved inngangen til 2006 var det
fortsatt 183 000 internt fordrevne i Bosnia-Hercegovina, og mange
som flyktet ut av landet under krigen, har valgt å forbli i eksil.
I Serbia og Montenegro er den politiske situasjonen langt mer
konfliktfylt enn i Bosnia-Hercegovina. Det store konflikttemaet er
spørsmålet om Kosovos framtid. Formelt er Kosovo fortsatt en del
av Serbia, men provinsen har vært under FN-styre siden 1999, da
kommer
asyl ‹‹ ‹‹
Nato gikk til krig for å stoppe overgrep mot kosovo-albanere.
Ved inngangen til 2006 var det en kvart million internt fordrevne
i Serbia og Montenegro, de fleste serbere og ulike minoriteter
som flyktet fra Kosovo i 1999. Svært få serbere har vendt tilbake
til Kosovo, der 90 prosent av befolkningen er albanere.
Da Slobodan Milosevic døde, pågikk forhandlinger om Kosovos
framtidige status. Serbia vil ikke gi slipp på provinsen, men kosovoalbanerne
vil ikke akseptere annet enn full uavhengighet. De politiske
og etniske motsetningene peker mot at løsningen til slutt vil
bli et uavhengig Kosovo.
KURDERE PÅ FLUKT Mange mennesker ble drept og såret i kamper mellom
demonstranter og politi i den tyrkiske byen Diyarbakir i begynnelsen
av april 2006. Byen ligger i det kurdiskdominerte sørøstlige
Tyrkia, og uroen brøt ut etter begravelsen av 14 opprørere fra den kurdiske
PKK-geriljaen. Opprørerne var drept av tyrkiske sikkerhetsstyrker,
og opptøyene var en påminnelse om det spente forholdet mellom
tyrkiske myndigheter og de kurdiske innbyggerne i landet.
Undertrykking av kurdisk språk og kultur skapte grobunn for
den væpnede konflikten mellom PKK og tyrkiske myndigheter som
krevde 30 000 liv fra 1984 til PKK erklærte våpenhvile i 1999. I 2004
avbrøt PKK våpenhvilen, og siden har det vært jevnlige sammenstøt
mellom opprørere og regjeringsstyrker.
Ifølge offisielle tall ble 353 000 mennesker, hovedsakelig kurdere,
fordrevet fra sine hjem mellom 1984 og 1999. Andre kilder
mener at det dreier seg om flere millioner. Mange ble drevet på flukt
da regjeringsstyrker ødela hele landsbyer fordi de mistenkte innbyggerne
for å sympatisere med opprørerne.
Press fra EU, som innledet medlemskapsforhandlinger med
Tyrkia høsten 2005, har bidratt til en viss styrking av arbeidet med
å la internt fordrevne vende tilbake til sine hjemsteder. Likevel går
tilbakevendingen langsomt. Mange frykter nye overgrep, mens
andre unnlater å vende hjem fordi det ikke finnes arbeid og økonomiske
muligheter på hjemstedet. Høsten 2005 hevdet regjeringen
at 125 000 fordrevne hadde vendt hjem, men uavhengige observatører
mener at antallet er langt lavere.
116 117
Foto: Flyktninghjelpen / Rune Ellingsen
› › ›
Foto: Flyktninghjelpen / Rune Ellingsen