Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen
Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen
Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
EUROPA › POLEN<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
NØKKELTALL › POLEN<br />
<br />
<br />
<br />
TSJETSJENERNE VIL VIDERE<br />
POLEN I DAG 95 prosent av alle asylsøkere til Polen er fra Tsjetsjenia.<br />
Mange av tsjetsjenerne er imidlertid ikke interessert i de beskjedne<br />
mulighetene <strong>som</strong> finnes i det ferske EU-landet. De vil videre og søke<br />
lykken andre steder.<br />
STRØMMEN SNUDDE I 1980-årene var landene i Øst- og Sentral-<br />
Europa først og fremst opprinnelsesland for asylsøkere. Da kommunismen<br />
falt i 1989, endret dette bildet seg radikalt. Fra 2000 ble<br />
Polen plutselig blant de landene <strong>som</strong> mottok store deler av strømmen<br />
av asylsøkere til Europa. Antallet asylsøkere gjorde et kraftig<br />
hopp i 2004, da Polen ble medlem i EU. En av årsakene er den geografiske<br />
beliggenheten, langs ’immigrasjonsaksen’ fra Asia og Tsjetsjenia.<br />
I 2005 gikk antall søknader imidlertid tilbake med 33 prosent,<br />
med 5440 søknader mot 8080 året før. Flesteparten av asylsøkerne<br />
var tsjetsjenere med russisk statsborgerskap.<br />
Arbeidet for å stenge grensen mot øst har vært et viktig tiltak for<br />
å bremse strømmen av asylsøkere. Norge gir årlig 850 millioner<br />
kroner til fremme av frivillige organisasjoner og bærekraftig utvikling<br />
i Polen. Det vakte derfor reaksjoner fra norske myndigheter da<br />
det viste seg at store deler av disse pengene skulle brukes til å bedre<br />
grensekontrollen etter Polens innlemmelse i Schengen-avtalen.<br />
VIL VIDERE Et stort flertall av tsjetsjenerne <strong>som</strong> ankommer Polen vil<br />
imidlertid videre. De mener landet har for lav levestandard og klager<br />
over forholdene på de 16 asylmottakene. Det er ingen tvil om at<br />
det kan være svært vanskelig å forsørge en tsjetsjensk storfamilie i<br />
Polen.<br />
Få asylsøkere kan regne med full status <strong>som</strong> flyktning i Polen. Av<br />
8200 søknader <strong>som</strong> ble behandlet mellom januar og slutten av<br />
Folketall (mill) 1) 38,5<br />
Areal km 2 312 685<br />
Flyktninger fra Polen 500<br />
Internt fordrevne -<br />
Flyktninger i Polen fra andre land 6 200<br />
Frivillige tilbakevendinger til Polen -<br />
Asylsøkere fra Polen til Norge i 2005 3<br />
november 2005, resulterte bare 230 i flyktningstatus. Ytterligere 1631<br />
personer fikk et såkalt «opphold på toleransegrunnlag».<br />
Mange av tsjetsjenerne drar videre før asylsøknaden er ferdig<br />
behandlet, og rundt halvparten av sakene må legges bort fordi<br />
søkeren er forsvunnet. I følge EUs Dublin-avtale er det ikke mulig<br />
å selv velge det landet der man vil søke asyl, det må skje i det første<br />
EU-landet man kommer til. Tsjetsjenerne betaler derfor for å bli<br />
smuglet inn i andre land. De blir <strong>som</strong> oftest returnert til Polen, men<br />
prøver da en ny smuglerrute. I 2004 arresterte det polske grensepolitiet<br />
hele 178 organiserte smuglergrupper.<br />
NY UTLENDINGSLOV En ny utlendingslov trådte i kraft i 2003. Loven<br />
skiller tydelig mellom asyl og økonomisk motivert innvandring. Tre<br />
former for opphold kan gis – asyl, opphold på humanitært grunnlag<br />
og midlertidig beskyttelse. I tillegg har Polen innført en egen<br />
form for oppholdstillatelse, et såkalt «opphold på toleransegrunnlag».<br />
Dette innebærer ikke flyktningstatus, men opphold på grunn<br />
av uholdbare forhold i hjemlandet, for eksempel fare for tortur eller<br />
slavearbeid. Midlertidig oppholdstillatelse innebærer at utgifter til<br />
bolig, barnehage, klær og helseforsikring blir dekket. I tillegg kan<br />
asylsøkere få juridisk bistand i opptil ett år. Disse godene gjelder<br />
ikke asylsøkere <strong>som</strong> gifter seg med polske statsborgere.<br />
Alle får imidlertid arbeidstillatelse. Men det er ikke lett å finne<br />
en jobb i et land med 18 prosent arbeidsledighet, og en del av de<br />
<strong>som</strong> har fått «opphold på toleransegrunnlag» har derfor søkt om<br />
asyl på nytt for å kunne bo på asylmottakene.<br />
132 133<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
PORTUGAL I DAG Portugal har lenge ligget <strong>ned</strong>erst på tabellen i<br />
Europa når det gjelder antall asylsøkere. I 2005 kom det kun inn 110<br />
søknader. Men det tidligere kolonilandet har i flere årtier vært et<br />
svært attraktivt mål for arbeidssøkende innvandrere. Ny lovgivning<br />
har imidlertid gjort det vanskeligere å få både arbeids- og oppholdstillatelse<br />
i Portugal.<br />
FORDOBLET Innvandringen til Portugal startet i 1970-årene, da de<br />
tidligere koloniene Angola, Mosambik, Guinea-Bissau, Cape Verde<br />
og São Tomé e Príncipe i Afrika ble selvstendige. På slutten av 1990tallet<br />
ble arbeidsutvandringen fra Portugal avløst av arbeidsinnvandring<br />
til landet. Det siste tiåret har den utenlandske befolkningen<br />
blitt fordoblet. Innvandrerne kommer stort sett fra de tidligere<br />
koloniene, men det er også mange fra østeuropeiske land. Mange<br />
har oppholdt seg ulovlig i Portugal i flere år.<br />
Fra 1990-tallet og frem til i dag har innvandrere bosatt seg i nye<br />
områder av landet. De har fått jobb innen flere typer yrker, <strong>som</strong><br />
handel, industri, jordbruk, bygningsarbeid og rengjøring. Det er<br />
anslått at i underkant av 500 000 innvandrere oppholder seg i Portugal<br />
i dag.<br />
UTENLANDSK ARBEIDSKRAFT På grunn av behovet for arbeidskraft<br />
hadde Portugal i en lang periode ingen begrensninger på innvandringen.<br />
Men den store økningen rundt århundreskiftet utløste en<br />
stor debatt om innvandringspolitikken. I 2003 trådte en skjerpet<br />
lovgivning i kraft <strong>som</strong> begrenser antall oppholds- og arbeidstillatelser<br />
til utlendinger. Samtidig opplevde landet en økonomisk<br />
<strong>ned</strong>tur. Dette førte til en stor økning i arbeidsledigheten blant innvandrere<br />
– særlig fra land utenfor EU.<br />
NØKKELTALL › PORTUGAL<br />
Folketall (mill) 1) 10,1<br />
<br />
EUROPA › PORTUGAL<br />
Areal km 2 92 391<br />
Flyktninger fra Portugal 100<br />
Internt fordrevne -<br />
Flyktninger i Portugal fra andre land 400<br />
Frivillige tilbakevendinger til Portugal -<br />
Asylsøkere fra Portugal til Norge i 2005 -<br />
Tall fra 2005 Tall fra 2005<br />
BEGRENSET ARBEIDSINNVANDRING<br />
Nå må alle <strong>som</strong> ønsker å bo og arbeide i Portugal søke om tillatelse<br />
fra hjemlandet. Det er også etablert årlige innvandringskvoter<br />
fra bestemte land. Samtidig er det opprettet en ny type arbeidsvisum<br />
for å beholde fagutdan<strong>ned</strong>e mennesker i landet.<br />
De årlige kvotene er ofte større enn behovet for arbeidskraft, og<br />
dette har fått mange observatører til å se på kvotene <strong>som</strong> en måte å<br />
gi ulovlige innvandrere lovlig opphold. Den ulovlige arbeidsinnvandringen<br />
fortsetter til tross for kvoteordningene. Disse arbeiderne<br />
får seg jobb i lavstatusyrker <strong>som</strong> verken portugisere eller<br />
lovlige innvandrere ønsker seg. De godtar <strong>som</strong> regel dårlige arbeidsbetingelser<br />
og lavere lønn.<br />
MOT DISKRIMINERING I 2003 ble det også opprettet et eget høykommissariat<br />
for innvandrere og etniske minoriteter (ACIME), <strong>som</strong> gir<br />
juridisk bistand og driver med opplysningsarbeid. Dette er ett av<br />
flere tiltak <strong>som</strong> er iverksatt i Portugal de siste årene for å bekjempe<br />
diskriminering. Prinsippet om like sosiale, kulturelle og økonomiske<br />
rettigheter for utlendinger og portugisere er også tatt med i<br />
lovverket.<br />
TIDLIGERE KOLONIER Forholdet mellom Brasil og Portugal har av<br />
historiske årsaker alltid vært sterkt. I 2003 ble de to landene enige<br />
om en spesialavtale <strong>som</strong> ga lovlig opphold til brasilianere <strong>som</strong> allerede<br />
befant seg i Portugal.<br />
De siste årene har Portugal også gitt bistand til landets tidligere<br />
kolonier. Dette har kommet godt med i Angola, <strong>som</strong> har en 30 år<br />
lang borgerkrig bak seg. Da freden kom i 2002, vendte titusener av<br />
angolanere i Portugal tilbake til hjemlandet sitt.