Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

EUROPA › TSJEKKIA
TSJEKKIA I DAG Tsjekkia opplevde en strøm av asylsøkere frem mot
EU-medlemskapet i 2004. Da ble antallet søknader halvert på ett år.
Men landet mangler arbeidskraft, og asylsøkere og innvandrere blir
nå i større grad sett som et gode.
TRANSITTLAND Som de fleste andre østeuropeiske land, var Tsjekkia
lenge uaktuelt for flyktninger. Tvert om valgte mange tsjekkere å
flykte til vestlige land. Etter kommunismens fall endret dette bildet
seg radikalt. I 1990-årene ble Tsjekkia et viktig transittland for
personer på vei til Vest-Europa. Med den kraftige økonomiske veksten,
spesielt på grunn av turistnæringen, fikk landet også større
behov for arbeidskraft.
STRØMMET TIL I 2001 søkte 18 000 personer asyl i landet – flere enn
i Australia, Irland, Italia, Norge og Spania. De aller fleste kom fra
nabolandene i tidligere Sovjetunionen, spesielt fra Ukraina. Det
store antallet hang sammen med en liberal periode i tsjekkisk asylpolitikk.
Det var ingen begrensninger i hvor mange ganger man
kunne søke politisk asyl i landet, og arbeidstillatelse ble gitt umiddelbart.
I 2002 kom en strengere lovgivning som gjorde arbeid
ulovlig ett år etter at asylsøknaden var sendt til behandling.
Med inntreden i EU i 2004 ble antall søknader halvert. Som alle
de ti nye medlemmene, måtte Tsjekkia implementere Dublin-avtalen
i sin egen lovgivning. Dette lettet også trykket på asylinstituttet
i Tsjekkia, som nå kan sende asylsøkere tilbake til landene som først
tok imot dem.
FLERE FIKK OPPHOLD De fleste andre europeiske land har et eget
forvaltningsorgan for asylsaker. I Tsjekkia er det regionale myndigheter
som har dette ansvaret. Domstolen i byen Brno fungerer som
sentral ankeinstans ved avslag på søknader.
I 2005 søkte 4020 personer om asyl i Tsjekkia – det laveste tallet
MANGEL PÅ ARBEIDSKRAFT
NØKKELTALL › TSJEKKIA
Folketall (mill) 1) 10,2
Areal km 2 78 866
Flyktninger fra Tsjekkia -
Internt fordrevne -
Flyktninger i Tsjekkia fra andre land 1 300
Frivillige tilbakevendinger til Tsjekkia -
Asylsøkere fra Tsjekkia til Norge i 2005 1
siden 1997. Flesteparten kom fra Ukraina (988), India (342) og Kina
(287). 251 personer fikk innvilget opphold i 2005. Det er betraktelig
flere enn i 2004.
TRENGER ARBEIDSKRAFT Misforholdet mellom tilbud og etterspørsel
på arbeidsmarkedet er blitt en av republikkens største utfordringer.
Innvandrere blir i større grad enn før betraktet som et gode som
kan bidra til økonomisk vekst. Dagens politikk legger til rette for at
innvandrere med stor faglig kunnskap eller utdanning lettere kan
få opphold.
TILTAK FOR SIGØYNERE En rekke statsløse sigøynere har bosatt seg i
Tsjekkia de siste årene. I 2003 var antallet mellom 150 000 og 175
000. I hovedsak kommer de fra nabolandet Slovakia. Sigøynerne har
en betraktelig lavere levestandard enn resten av befolkningen, og
har problemer med å forholde seg til et tungrodd byråkrati.
I 1996 ble et eget senter for sigøynerne opprettet i samarbeid med
FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Dette tar blant annet
sikte på å skaffe flere sigøynere tsjekkisk statsborgerskap. For å
forberede sigøynerbarna på vanlig skolegang, har myndighetene
laget egne førskoler for dem. Dette har vært svært vellykket. Til tross
for tiltakene, har en god del sigøynere tatt seg inn i andre EU-land
for å søke asyl der. Spesielt har mange reist til Storbritannia.
EU KREVER RASKERE HJEMVENDING
TYRKIA I DAG I oktober 2005 innledet Tyrkia forhandlinger om EUmedlemskap.
Ett av EUs krav er at prosessen for å hjelpe internt
fordrevne i Tyrkia tilbake til hjemmene sine må gå raskere. Samtidig
har uroligheter blusset opp igjen i de kurdiske områdene.
NØLER MED HJEMVENDING Over 350 000 mennesker ble internt fordrevet
i Tyrkia i løpet av 1990-tallet. De fleste av disse var kurdere som
hæren drev på flukt fra landsbyer i den sørøstlige delen av landet.
I både 2004 og 2005 ga menneskerettighetsorganisasjonen
Human Rights Watch (HRW) ut rapporter som tyder på at prosessen
for å få disse hjem igjen går langsommere enn Tyrkia gir uttrykk
for. Folk fra landet nøler med å reise tilbake fordi landsbyene og
husene deres er ødelagte, og sikkerhetssituasjonen i de avsidesliggende
områdene er dårlig. Mange av dem som har vendt tilbake bor
i primitive skur uten strøm og telefon, og uten tilgang til helsetjenester
eller utdannelse. Støtte til gjenoppbyggingen er minimal eller
ikke-eksisterende.
POSITIVE TEGN En ny lov om kompensasjon til internt fordrevne ble
vedtatt i 2004. Målet med loven er å gjøre det enklere for landsbyfolk
å vende tilbake til hjemmene sine. Innenriksdepartementet oppga
i august 2005 at nesten 106 000 internt fordrevne hadde søkt om
kompensasjon innen tidsfristen utgikk.
Myndighetene har også planer om å opprette et eget organ som
skal restrukturere det mislykkede tilbakevendingsprogrammet og
avvæpne lokale grupper som har gått til angrep på landsbyfolk som
har vendt tilbake. I denne prosessen har Tyrkia så vidt innledet
samarbeid med internasjonale organisasjoner.
BRUDD PÅ MENNESKERETTIGHETENE I følge Amnesty International
gikk den politiske reformprosessen i Tyrkia langsommere i 2005.
Det har vært tatt viktige initiativ i form av lovendringer og opplæ-
EUROPA › TYRKIA
ring av statlige funksjonærer. Men fortsatt er det stor mangel på
mekanismer og institusjoner som effektivt kan granske overgrep og
overvåke at menneskerettighetene etterfølges. Det er derfor ikke
grunn til å tro at folk som har vært usatt for alvorlige menneskerettighetsbrudd
kan gå til retten og få en tilfredsstillende granskning
av deres sak, og at de ansvarlige vil stilles til ansvar.
NYE OPPTØYER Det har vært en rekke sammenstøt mellom tyrkiske
sikkerhetsstyrker og kurdiske demonstranter siden høsten 2005.
Mange sivile, også barn, har mistet livet i voldshandlingene. Uroen
tiltok etter at 14 mistenkte kurdiske militante ble drept i byen Diyarbakir
i slutten av mars 2006. Demonstrasjonene spredde seg
videre til andre byer i det sørøstlige Tyrkia. Opptøyene har vært de
verste på flere år, ifølge BBC.
PKK PÅ TERRORLISTE Forholdet mellom myndighetene i Ankara og
Kurdistans Arbeiderparti (PKK) har vært særlig anspent siden 2004,
da gruppen avblåste en ensidig våpenhvile som hadde vart i fem år.
PKK har kjempet for selvstyre i det sørøstlige Asia siden 1984. Det
siste året har vært preget av kortere våpenstillstand med oppblussing
av uroligheter innimellom. PKK har påtatt seg ansvaret for flere
bombeangrep mot ulike mål i Tyrkia. Samtidig har tyrkiske sikkerhetsstyrker
vært involvert i bombeaksjoner mot kurdiske mål. PKK
står på terrorlistene til Tyrkia, EU og USA. Over 30 000 mennesker
har mistet livet i konflikten som har pågått i mer enn tjue år.
Antallet asylsøkere fra Tyrkia har sunket med 61 prosent i løpet
av 2005. Da søkte omtrent 12 000 tyrkiske statsborgere asyl i industriland.
De fleste var kurdere.
140 141
NØKKELTALL › TYRKIA
Folketall (mill) 1) 73,3
Areal km 2 780 580
Flyktninger fra Tyrkia 25 700
Internt fordrevne 355 807 - 1 000 000
Flyktninger i Tyrkia fra andre land 7 300
Frivillige tilbakevendinger til Tyrkia -
Asylsøkere fra Tyrkia til Norge i 2005 111
Tall fra 2005 Tall fra 2005