Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

AMERIKA › CANADA
STRID OM ANKESYSTEM OG USA-SAMARBEID
CANADA I DAG Verdens nest største land har en lang tradisjon for å
hente inn arbeidskraft utenfra. I løpet av 2006 regner innvandringsmyndighetene
med at mellom 225 000 og 255 000 utenlandske
borgere vil oppholde seg i Canada utover turistvisumperioden på
tre måneder. Tiltak mot ulovlig innvandring, som økt grensekontroll,
har imidlertid ført til at asyltallene har gått kraftig ned de
siste årene. Canada er dessuten blant de landene som tar imot flest
overføringsflyktninger.
ARBEIDSINNVANDRING Canada mottok 19 740 asylsøknader i 2005,
mer enn 20 prosent færre enn året før. Dette er det laveste tallet siden
1985, ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). I november
2005 ble et nytt strategidokument om innvandring vedtatt. Her
slås det fast at Canada i årene som kommer er avhengig av arbeidskraft
utenfra for å sikre god økonomisk vekst. Planen går blant annet
ut på å drive mer aktiv rekruttering av utenlandsk arbeidskraft,
iverksette tiltak for å få flyktninger og asylsøkere ut i arbeid og
sørge for kortere saksbehandlingstid. Spesielt for Canada er ordningen
der privatpersoner i grupper på minst fem har muligheten til å
støtte bosetting av flyktninger så vel økonomisk som praktisk i
nærmiljøet.
USA-SAMARBEID Etter terrorangrepene 11. september 2001 uttrykte
USA bekymring for nabolandets nokså åpne asylpolitikk. Senere
samme år undertegnet USA og Canada en samarbeidsavtale om
asylpolitikk med en handlingsplan på 32 punkter. Ett av punktene
går ut på å gjensidig betrakte hverandre som sikre asylland. Dette
innebærer at en som har reist gjennom det ene landet uten å få
oppholdstillatelse, ikke kan få innvilget asyl i det andre. Statistikk
fra juni 2005 viste en nedgang på 40 prosent i antallet asylsøkere
som søkte i begge landene.
Det kanadiske flyktningrådet, Amnesty International og det
NØKKELTALL › CANADA
Folketall (mill) 1) 32,0
Areal km 2 9 984 670
Flyktninger fra Canada -
Internt fordrevne -
Flyktninger i Canada fra andre land 39 500
Frivillige tilbakevendinger til Canada -
Asylsøkere fra Canada til Norge i 2005 -
kanadiske kirkerådet har advart om at avtalen ikke nødvendigvis
innebærer trygghet for flyktninger. Organisasjonene mener at forholdene
for flyktninger i USA er uforsvarlige i forhold til Canadas
charter for menneskerettigheter, og ber om at avtalen blir vurdert
på nytt.
ANKESTRID I 2002 vedtok den kanadiske regjeringen å innføre et fast
ankesystem for avslag på asylsøknader. I 2005 kom imidlertid beskjeden
fra daværende innvandringsminister Joe Volpe at dagens system
ikke er i strid med internasjonale lover og retningslinjer, og at vedtaket
om et nytt ankesystem legges på is. Den gjeldende ordningen
med PRRA (Pre-Removal Risk Assessment) innebærer at en asylsøker
i løpet av 15 dager kan få sin sak tatt opp på nytt dersom nye
momenter kan legges frem. Amnesty International er en av flere
organisasjoner som etterlyser et fast ankesystem, og har uttrykt
bekymring for at det er grensemyndighetene, en instans som primært
tar seg av hjemsendelser, som etterforsker PRRA-saker.
IVRIG MINISTER I februar 2006 overtok det konservative partiet
makten fra de liberale. Kort tid etter deporterte den nye innvandringsministeren
Monte Solberg et tjuetalls portugisiske arbeidere
fordi de ikke hadde papirene i orden, og måtte i møte med Portugals
utenriksministeren Diogo Freitas understreke at han verken var
spesielt ute etter portugiserne i landet eller å stramme inn innvandringspolitikken.
Innvandrermiljøer ber Solberg ta det rolig med
deportasjoner før man har bestemt hva som skjer videre med strategidokumentene
om arbeidsinnvandring.
DEN STØRSTE KRISEN I AMERIKA
COLOMBIA I DAG Borgerkrigen og den humanitære krisen har tvunget
millioner av mennesker på flukt i Colombia. Med 3,7 millioner har
Colombia verdens nest største antall internt fordrevne. I tillegg øker
flyktningstrømmen til nabolandene. På tross av at de siste to årene
har vært preget av en forsiktig økonomisk vekst, lever over halvparten
av befolkningen under fattigdomsgrensen.
PÅ FLUKT I EGET LAND Myndighetene i landet registrerte 160 000
internt fordrevne i 2005, men ifølge beregninger fra nasjonale hjelpeorganisasjoner
er tallet så høyt som 3,7 millioner. Kamper om
landområder, kokaplantasjer og smuglerruter har drevet spesielt
indianere og afro-colombianere fra hjemmene sine. En tredjedel av
de internt fordrevne har minoritetsbakgrunn og kommer fra utkantområdene
i Colombia. Befolkning som er drevet på flukt på grunn
av luftsprøyting av kokamarkene med kjemikalier, anerkjennes ikke
som internt fordrevne.
SIVILE TREKKES INN Geriljagrupper, regjeringsstyrker og kriminelle
ligger i stadige konflikter. President Alvaro Uribe, som i mai 2006
ble gjenvalgt som president for en ny fireårsperiode, har iverksatt
en rekke tiltak som har ført til at sivile colombianere har blitt dratt
inn i konflikten. Målsettingen har vært å skaffe én million informanter
blant sivilbefolkningen og oppruste en bondemilits som skal
øke sikkerheten på landsbygda. Tiltakene har imidlertid bidratt til
å viske ut skillet mellom sivile og stridende. Dette bryter med folkeretten
og har økt omfanget av overgrep mot sivilbefolkningen.
EN HALV MILLION FLYKTNINGER Regjeringen anerkjenner ikke at det
er en borgerkrig i landet, til tross for at de venstreorienterte geriljagruppene
FARC (Fuerzas Armadas Revolucionarias de Colombia)
og ELN (Ejército de Liberación Nacional) har kjempet mot regjeringsstyrkene
i over 40 år. Alle parter i den væpnede konflikten har
AMERIKA › COLOMBIA
gjort seg skyldige i terrorisering av sivilbefolkningen med fordrivelse,
trusler, overgrep, kidnappinger og drap. Svært få overgrep
fanges opp av rettssystemet.
Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) er den
humanitære krisen i Colombia den største utenfor Afrika. I tillegg
til det store antallet internt fordrevne, har over en halv million mennesker
flyktet over grensen til nabolandene. 400 000 colombianere
har søkt tilflukt i Venezuela, mens 250 000 holder til i Ecuador.
LITE HJELP De colombianske myndighetene gir humanitær assistanse
til internt fordrevne i kun tre måneder. Til hus, helse og utdanning
kan man få støtte i ytterligere tre måneder. Likevel er det bare
et fåtall av de internt fordrevne i Colombia som mottar humanitær
hjelp. Svært mange lar være å registrere seg i frykt for at ulike væpnede
grupper kan få tilgang til informasjonen og bruke den mot
dem. Til tross for at antallet internt fordrevne øker, er rask hjemvending
av de fordrevne en sentral målsetting for regjeringen.
Problemet er at det ikke blir gjort nok for å forbedre sikkerheten og
gi beskyttelse til de fordrevne, og regjeringen tilbyr heller ikke noe
finansiell støtte til dem som vender tilbake.
INNLEDENDE SAMTALER OG DEMOBILISERING Forsiktige, innledende
samtaler mellom regjeringen og ELN startet i slutten av 2005, men
er foreløpig uten resultat. Demobiliseringen av de paramilitære
styrkene AUC (Autodefensas Unidas de Colombia) fortsatte i hele
2005, men prosessen kritiseres av nasjonale og internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner,
for ikke å ivareta rettighetene til
ofrene for de paramilitæres overgrep. Flere parlamentsmedlemmer
viser åpenlys støtte til de paramilitære gruppene. Det er fortsatt ikke
innledet noen forhandling mellom regjeringen og den største geriljagruppen,
FARC.
74 75
NØKKELTALL › COLOMBIA
Folketall (mill) 1) 45,6
Areal km 2 1 138 910
Flyktninger fra Colombia 257 900
Internt fordrevne 1 706 459 - 3 662 842
Flyktninger i Colombia fra andre land 200
Frivillige tilbakevendinger til Colombia -
Asylsøkere fra Colombia til Norge i 2005 2
Tall fra 2005
Tall fra 2005