Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

AMERIKA › MEXICO
MEXICO I DAG I 2000 ble Vicente Fox fra Partiet for Nasjonal Handling
(PAN) valg til president i Mexicos første rettferdige valg på 71 år. Til
tross for noen forbedringer er landet fortsatt preget av korrupsjon,
organisert kriminalitet og enorme forskjeller i levestandard.
FERSKT DEMOKRATI I perioden fra 1929 til 2000 var meksikansk
politikk dominert av Det institusjonelle revolusjonære partiet (PRI)
og landet var et skinndemokrati. President Fox har satt demokratisering
og urbefolkningens rettigheter høyere på dagsordenen. Han
har innledet en rettsprosess som stiller tidligere medlemmer av sikkerhetsstyrken
og regjeringen til ansvar for tortur og drap på venstreorienterte
politiske aktivister.
I juli 2006 skal Mexico velge ny president. Den venstreorienterte
presidentkandidaten Andrés Manuel López Obrador fra Partiet for
demokratisk revolusjon (PRD) er en av favorittene i det kommende
valget. Han blir av mange sammenlignet med president Lula
i Brasil og Chávez i Venezuela, og har stor støtte blant de fattige.
Andre mener han er en trussel mot nødvendig industriell utvikling
og økonomiske fremskritt i landet.
TALLRIKE UTFORDRINGER Mexico er et viktig transittland for både
flyktninger og narkotika fra hele det latinamerikanske kontinentet.
Alarmerende mange journalister som har skrevet om narkotikarelaterte
saker har blitt drept de siste årene. Landet har også et svakt
rettsystem som bidrar til å svekke menneskerettighetene.
Over seks millioner meksikanere har ulovlig opphold og arbeid i
USA. Pengene de sender hjem utgjør i dag en av Mexicos hovedinntektskilder.
Men USA har nylig fremmet et lovforslag som kriminaliserer
ulovlige innvandrere. Et 1120 kilometer langt gjerde langs grensen
til Mexico er også planlagt for å stenge meksikanere og andre latinamerikanere
ute. Dette har utløst sterke reaksjoner og demonstrasjoner
i begge land. President Bush har støttet en alternativ plan som vil
NØKKELTALL › MEXICO
Folketall (mill) 1) 106,4
Areal km 2 1 972 550
Flyktninger fra Mexico 4 900
Internt fordrevne 10 000 - 12 000
Flyktninger i Mexico fra andre land 3 400
Frivillige tilbakevendinger til Mexico -
Asylsøkere fra Mexico til Norge i 2005 -
STORE UTFORDRINGER FOR UNGT DEMOKRATI
styrke vaktholdet ved grensen, samtidig som han åpner for å gi millioner
av ulovlige innvandrere status som lovlige gjestearbeidere.
MARGINALISERT URBEFOLKNING I 1994 gjorde Zapatistenes nasjonale
frigjøringshær (EZLN) i den sørøstlige delstaten Chiapas opprør.
Zapatistene krevde både landreformer og bedre rettigheter for den
indianske befolkningen. De protesterte også mot globaliseringsprosessene
i landet og Den nordamerikanske frihandelsavtalen
(NAFTA), som Mexico ratifiserte året før. Regjeringen satte inn
væpnede styrker mot opprørerne og etablerte paramilitære grupper
i området, som en del av en lavintensiv krigsstrategi. Resultatet var
at omtrent 35 000 mennesker ble drevet på flukt i eget land. I 1996
undertegnet myndighetene San Andrés-avtalen, som anerkjente
urbefolkningens rettigheter, kultur og landrettigheter, men den ble
aldri ratifisert.
Mellom 10 000 og 12 000 mennesker er forsatt internt fordrevet
i Chiapas. President Fox sine forsøk på å styrke urbefolkningens
rettigheter har blitt stoppet av kongressen. Landets mange og ulike
etniske grupper er derfor fortsatt politisk, økonomisk og sosialt
marginalisert.
HANDLINGSPLAN I november 2004 fikk Cartagena-erklæringen tilslutning
fra tjue latinamerikanske land. Målet med planen er at landenes
myndigheter og ulike humanitære organisasjoner skal utvikle
asylsystemer og bedre sikkerheten for regionens flyktninger og
internt fordrevne.
FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har nylig flyttet
sitt kontor til en by på grensen til Guatemala for å være nær den
travleste grenseovergangen, som også er den vanligste ruten til USA
og Canada for flyktninger og økonomiske innvandrere.
80 81
PANAMA I DAG Panama og Colombia har samarbeidet om å sikre sin
felles grense, med det resultat at colombianske flyktninger praktisk
talt ikke slipper inn i Panama. Samtidig opplever flyktninger fra
Colombia som har bodd årevis i landet, at de fortsatt ikke innvilges
flyktningstatus.
UGJESTMILDT FOR FLYKTNINGER Det forholdsvis fattige landet
Panama, med nærmere 40 prosent arbeidsledighet, har samarbeidet
med Colombia om å sikre den felles grensen slik at paramilitære
grupper ikke slipper inn i landet. I grenseområdene er de ufremkommelige
jungelområdene blitt brukt som smuglerruter for kriminelle
som handler i colombiansk narkotika. I 2003 kom paramilitære
grupper fra Colombia over grensen, angrep flere landsbyer
i Panama og drev urbefolkninger på flukt. Men med større
sikring av grensen er også flyktninger fra Colombia forhindret i å
slippe inn i Panama.
TVANGSSENDT TIL COLOMBIA Geriljakrigen og den humanitære krisen
i Colombia har resultert i opptil 3,7 millioner internt fordrevne i
landet, og en stor flyktningstrøm til Venezuela, Ecuador og Costa
Rica. Som nærmeste nabo til Colombia i nord, har Panama likevel
latt være å møte sine humanitære forpliktelser. I 2003 ble 109 colombianere,
av dem 60 barn, tvangssendt tilbake til Colombia. Dette var
et grovt brudd på Flyktningkonvensjonen av 1951 og medførte
massiv kritikk fra verdenssamfunnet. Da Panama sendte tilbake 150
colombianere i desember 2004, var det under overholdelse av
reglene for hjemsending og i samarbeid med Colombia. Men svært
mange av de colombianske flyktningene i Panama lever i skjul. De
frykter hjemsendelse, har ikke krav på medisinsk behandling og kan
ikke bevege seg fritt.
NØKKELTALL › PANAMA
Folketall (mill) 1) 3,2
Areal km 2 78 200
Flyktninger fra Panama -
Internt fordrevne -
FÅR IKKE FLYKTNINGSTATUS
AMERIKA › PANAMA
Flyktninger i Panama fra andre land 2 200
Frivillige tilbakevendinger til Panama -
Asylsøkere fra Panama til Norge i 2005 2
Tall fra 2005 Tall fra 2005
TUNGVINT SØKEPROSESS Tidligere har flyktninger fra El Salvador og
Guatemala kjempet for å oppnå flyktningstatus etter årtier i landet,
men i det siste er det først og fremst colombianere som har strømmet
inn i landet. De fleste er såkalte usynlige flyktninger som trenger
beskyttelse fra organisert kriminalitet og geriljasoldater. Etter at
FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) åpnet kontor i
Panama i 2003, har de kjempet for at prosessen for å søke asyl skal
forenkles. Fortsatt er prosessen tungvint, og både ID-kort og
arbeidstillatelse må fornyes hvert år. UNHCR opprettet i 2005 en
egen låneordning for colombianske flyktninger, til hjelp med å
starte et nytt liv. Fortsatt er det altfor få av de usynlige flyktningene
som er klar over at de kan få beskyttelse og hjelp av UNHCR og
andre hjelpeorganisasjoner.
FÅR IKKE FLYKTNINGSTATUS I 2005 ble 1500 colombianere innvilget
flyktningstatus, etter press fra UNHCR. FN-organisasjonen har i
tillegg fortsatt å legge press på myndighetene for at de skal gi rundt
800 colombianere flyktningstatus. Dette er flyktninger som har levd
i Panama i mer enn seks år. Det kan være så mange som 150 000
flyktninger fra Colombia i Panama, bare en brøkdel av dem er innvilget
asyl og formell flyktningstatus. Uten flyktningstatus er det
ikke tillatt å jobbe, de kan ikke bevege seg fritt og mangler alle rettigheter
flyktningstatusen medfører. Mange av flyktningene i
Panama har levd uten flyktningstatus i 20 år, og kan fortsatt ikke
bevege seg fritt eller ta opp lån.