Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

EUROPA › FRANKRIKE
FRANKRIKE I DAG Opprørene i franske forsteder med mange innvandrere
preget nyhetsbildet i slutten av 2005. Flere mener dette er et
eksempel på en dyptgående fremmedfrykt og feilslått integreringspolitikk.
Samtidig er Frankrike det landet som mottok flest asylsøknader
i 2005. Det store stridsspørsmålet i 2006 blir antakelig den
nye innvandringsloven.
NEDGANG I SØKERE Frankrike mottok asylsøknader fra 50 050 personer
i 2005, noe som plasserer landet på toppen av listen i Europa.
Tallet har holdt seg noenlunde stabilt mellom 50 000 og 60 000 de
siste fem årene, men tallene for januar og februar 2006 viser en
nedgang i antall asylsøknader på 33 prosent sammenliknet med
samme periode i 2005. De største gruppene asylsøkere i 2005 kom
fra Haiti (4808), Serbia og Montenegro (3714) og Tyrkia (3481).
HØY LEDIGHET I oktober og november 2005 gikk en rekke ungdommer
med innvandrerbakgrunn ut i gatene og ropte slagord, brente
biler og bygninger og kom i sammenstøt med politiet i forstedene
til mange av Frankrikes største byer med stor innvandrertetthet.
Flere kommentatorer har trukket frem det franske samfunnets
omfattende fremmedfrykt som en viktig årsak til «ghettofiseringen»
av innvandrere i visse forsteder og dermed også til opprørene.
Arbeidsledigheten er høy blant innvandrere, og det gjelder ikke bare
ufaglærte og de med lav utdanning. Tall fra franske myndigheter
viser at mens fem prosent av franske akademikere er arbeidsledige,
er samme tallet for akademikere med nordafrikansk bakgrunn 26,5
prosent.
LISTE OVER TRYGGE LAND En politisk høyrebølge har påvirket regjeringen
til å stramme inn i flyktning- og asylpolitikken. Dette har
sammenheng med den høye innvandringen til landet de siste årene.
Om lag 100 000 personer kommer seg over landets grenser på ulov-
NØKKELTALL › FRANKRIKE
Folketall (mill) 1) 60,7
Areal km 2 547 030
Flyktninger fra Frankrike -
Internt fordrevne -
Flyktninger i Frankrike fra andre land 25 500
Frivillige tilbakevendinger til Frankrike -
Asylsøkere fra Frankrike til Norge i 2005 1
OPPRØR MOT FREMMEDFRYKT OG LEDIGHET
lig vis hvert år.
En asylsøknad må fylles ut innen 21 dager. Søkere som er satt i
varetekt, har fem dager på seg til å fylle ut søknaden. Søknadsprosessen
vil fremskyndes for søkere som kommer fra land som er regnet
som ’trygge’, og målet er at disse sakene skal være avsluttet innen 15
dager. De siste årene har Frankrike lagt stadig nye land til denne
listen. I 2004 ble Benin, Ghana, Kapp Verde, Mali, Mauritius, Senegal
og Mongolia føyd til, og Tanzania, Madagaskar, Niger, Makedonia
og Albania ble oppført i 2005. Frankrike fikk ikke gjennomslag
for å føre disse landene opp på listen over trygge land i drøftingene
av en felles asylpolitikk for EU, men har valgt å betrakte søkere fra
disse landene som grunnløse i sine egne retningslinjer.
MÅ LÆRE FRANSK En ny innvandrings- og integrasjonslov er på trappene,
og debatteres på våren og forsommeren 2006. Alle som vil bo,
arbeide og studere i Frankrike samt gjenforenes med familien, må
gjennomgå franskprøver etter nokså kort tid. Oppholdstillatelser
skal gis for ti år av gangen, men innvandrere som oppholder seg i
landet ulovlig skal fradømmes retten til en slik oppholdstillatelse.
Fristen for å fylle ut asylsøknaden skal reduseres fra 21 til 15 dager.
Behandlingstiden for søknadene skal ned, og avviste søkere skal
sendes ut av landet så raskt som mulig. Menneskerettighetsorganisasjonen
Amnesty International mener denne hurtigbehandlingen
er en trussel mot asylsøkernes rettssikkerhet.
KONFLIKTER HINDRER UTVIKLING
GEORGIA I DAG Det politiske skiftet som skjedde under den såkalte
«Roserevolusjonen» i 2003 ga nytt håp til Georgias befolkning. Den
vestligorienterte presidenten Mikhail Saakashvili lovet å bekjempe
korrupsjon, gi høyere lønninger og trygder og øke befolkningens
levestandard – tiltak som ville styrke mulighetene for Nato-medlemskap.
Han står imidlertid overfor store utfordringer, og resultatene
lar vente på seg. Det er i dag små utsikter til en snarlig løsning på de
politiske og etniske konfliktene i Georgia, og forholdet til Russland
har de siste månedene nådd frysepunktet.
SELVSTENDIGHET Da Sovjetunionen ble oppløst i 1991, var det et
overveldende flertall for at Georgia skulle bli en selvstendig stat.
Siden den tid har landet vært hjemsøkt av både borgerkrig og
regionale konflikter.
I første halvdel av 1990-tallet var det væpnede konflikter i de
autonome områdene Abkhasia og Sør-Ossetia. Begge områdene har
nær tilknytning til Moskva. Flere hundre tusen mennesker er drevet
på flukt som følge av konfliktene, de fleste internt i landet.
UTBRYTERPROVINSENE Situasjonen i Vest-Georgia og Abkhasia har
vært ytterligere spent siden 1998. Da blusset urolighetene opp igjen,
og 35 000 hjemvendte georgiere måtte flykte på ny. For de abkhasiske
myndighetene er anerkjennelse av området som selvstendig
stat en forutsetning for at de fordrevne skal få dra tilbake. Denne
anerkjennelsen har de ikke, og holdningen fordømmes av FN og det
internasjonale samfunn. Forhandlinger mellom FN, Russland,
Georgia og abkhasiske myndigheter har vært resultatløse.
Det er heller ingen løsning i sikte for konflikten om Sør-Ossetias
status. Rundt 13 000 internt fordrevne venter fremdeles på å få
reise hjem. Situasjonen i området er spent, men en viss tilbakevending
har funnet sted.
EUROPA › GEORGIA
VANSKELIGE KÅR Myndighetene i Georgia har vært motstandere av
integrasjon av de internt fordrevne. De har basert sin politikk på at
de fordrevne skal reise tilbake, og på den måten knytte de to utbryterregionene
nærmere til sentralregjeringen i Tbilisi. Etter over ti år
lever flesteparten av de internt fordrevne fremdeles under svært
dårlige forhold. Over 100 000 bor i tidligere hoteller, skoler, fabrikker,
sykehus og studenthjem med dårlig standard. Arbeidsledigheten
er høy. De internt fordrevne har samme tilgang til offentlige tjenester
som den øvrige befolkningen, men nivået på disse ytelsene er
svært lavt. Dette til tross for president Saakashvilis løfter om å bedre
levekårene for landets befolkning, de internt fordrevne inkludert.
DÅRLIG FORHOLD TIL RUSSLAND Også forholdet til Russland blir stadig
dårligere. Landet har i dag flere militærbaser på georgisk territorium,
til stor ergrelse for georgierne. Nylig kom man frem til en avtale om
at to av disse basene skal stenges senest ved utgangen av 2008. Russland
vil allikevel fortsatt ha et betydelig militært nærvær i landet.
I januar 2006 oppsto den mest alvorlige krisen på lenge mellom
de to nabolandene, da prisen på gass fra Russland ble fordoblet.
Deretter ble en viktig gassledning og et strømanlegg mellom de to
landene sprengt på russisk side. Georgia hevdet at russiske myndigheter
sto bak, mens Russland sa det var en terroraksjon. Resultatet
ble at Georgia var uten strøm og varme i flere uker, midt i den verste
kuldeperioden på 30 år.
Russland har også etablert importforbud mot georgisk vin og
mineralvann, to av Georgias hovedeksportprodukter, angivelig
fordi det er funnet tungmetaller i produktene. Dette har store konsekvenser
for den georgiske økonomien.
124 125
NØKKELTALL › GEORGIA
Folketall (mill) 1) 5,0
Areal km 2 69 700
Flyktninger fra Georgia 23 100
Internt fordrevne 240 000
Flyktninger i Georgia fra andre land 2 500
Frivillige tilbakevendinger til Georgia -
Asylsøkere fra Georgia til Norge i 2005 15
Tall fra 2005
Tall fra 2005