Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

NORSK ASYLPOLITIKK
ASYLSØKERE TIL NORGE, 1994-2005
ASYLVEDTAK I NORGE 2005
forskrifter blitt lagt til den gjeldene loven, noe som gjør det mer
komplisert både å forstå og håndheve den.
Svakhetene ved det nåværende regelverket gjorde at forrige
regjering begynte arbeidet med å utrede en ny lov på utlendingsfeltet,
og i oktober 2004 la lovutvalget frem et forslag til ny utlendingslov.
Dette utkastet ble sendt på høring til forskjellige instanser i
desember 2004. Flyktninghjelpen var en av mange organisasjoner
som kom med innspill. I tråd med organisasjonens mandat, uttalte
Flyktninghjelpen seg særlig om de delene av lovutkastet som har
konsekvenser for flyktninger og internt fordrevne.
MER KONKRET LOV En av lovutvalgets hovedmålsetninger var å gjøre
lovteksten mer konkret, slik at det i større grad er selve loven som
regulerer utlendingsforvaltningen. I dag er det nemlig slik at mange
sentrale spørsmål løses gjennom forskriftene som gjennom tiden er
blitt lagt til loven fra 1988. Flyktninghjelpen mener at hvis sentrale
beslutninger er nedfelt i selve loven, vil det bidra både til å gjøre
reglene mer tilgjengelige for flere typer brukere, samt bidra til å synliggjøre
de internasjonale forpliktelsene som regelverket i stor grad
bygger på. Disse internasjonale forpliktelsene er særlig Flyktningkonvensjonen
av 1951 og Menneskerettighetskonvensjonen av 1948.
UTVIDET FLYKTNINGDEFINISJON I lovutkastet ligger det også et forslag
om å utvide den norske definisjonen av flyktninger til å omfatte også
andre personer som trenger beskyttelse enn dem som faller innenfor
Flyktningkonvensjonens definisjon. Dette forslaget støtter Flyktninghjelpen.
Mange mennesker anses ikke som flyktninger etter Flyktningkonvensjonens
definisjon, men trenger likevel internasjonal
beskyttelse mot å bli hjemsendt til overgrep og forfølgelse, for eksempel
fordi det er krig i hjemlandet deres. Mange returnerte asylsøkere
blir fordrevet på nytt når de kommer tilbake til hjemlandet. Den
stadig strengere asylpraksisen kan dermed være medvirkende til å
skape et økende antall internt fordrevne i verden. I dag utgjør internt
fordrevne to tredjedeler av de som flykter fra krig og konflikt.
FÆRRE ASYLSØKERE TIL NORGE
De siste årenes utvikling viser at det kommer færre asylsøkere til
Norge og øvrige vestlige land. I Norge har det vært en markant
nedgang i antall asylsøkere de siste årene. I 2002 søkte 17 480 personer
om asyl her. Dette er det høyeste tallet på asylsøkere i perioden
1994 til 2005. Mellom 2003 og 2004 ble antallet asylsøknader til
landet halvert. Trenden fortsatte i 2005, da totalt 5401 personer
leverte asylsøknad til norske utlendingsmyndigheter.
Nedgangen i antallet asylsøkere kan delvis ha sin forklaring i
«asylpakken» som daværende Kommunal- og regionalminister Erna
Solberg lanserte høsten 2003, hvor det ble lagt opp til en mer restriktiv
praksis enn tidligere. En rekke innstramminger ble innført for å
sikre rask og effektiv behandling av såkalte «grunnløse asylsøknader»,
blant annet den såkalte 48-timers regelen for saksbehandling
av visse typer asylsøkere. Alle sakene som ble behandlet etter denne
prosedyren i 2005 fikk avslag.
Den prosentvise nedgangen i antall asylsøkere til Norge mellom
2004 og 2005 er på 32 prosent, ifølge FNs høykommissær for flyktninger
(UNHCR). Til sammenligning falt antallet asylsøkere til
Danmark med 30 prosent i samme periode, mot 24 prosent i Sverige.
De nordiske landene hadde dermed en større nedgang i antall
asylsøkere enn resten av Europa, som hadde en nedgang på 16 prosent
fra 2004 til 2005.
FÆRRE FÅR INNVILGET ASYL I NORGE Norge har i lang tid blitt kritisert
av UNHCR for å gi for få personer asylstatus. I 2005 gjorde norske
utlendingsmyndigheter totalt 7488 vedtak i forskjellige søknader
om asyl, men kun 579 av disse fikk innvilget asyl og beskyttelse i
tråd med kriteriene i Flyktningkonvensjonen. Dette betyr at svært
få asylsøkere får innvilget flyktningstatus i Norge. Til tross for at
nesten dobbelt så mange får opphold på humanitært grunnlag,
ender flesteparten av søknadene i vedtak om avslag.
OVERFØRINGSFLYKTNINGER TIL NORGE Hvert år mottar Norge et visst
antall overføringsflyktninger, etter avtale med FNs høykommissær
for flyktninger (UNHCR). Overføringsflyktninger er mennesker
som har flyktet fra sitt hjemland og som allerede er anerkjent som
flyktninger av UNHCR. Det er Stortinget som bestemmer hvor
mange overføringsflyktninger Norge skal ta imot hvert år, og i 2005
ble kvoten vedtatt til 1000 personer.
› › OVERFØRINGSFLYKTNINGER TIL NORGE I 2005
Land Antall ankomster
Afghanistan 1
Algerie 1
Angola 1
Benin 3
Burma 274
Burundi 59
Colombia 5
Eritrea 1
Land Antall ankomster
Etiopia 27
Ghana 2
India 3
Iran 4
Kambodsja 17
Kina 5
Kongo – Brazzaville 18
Kongo – DR 259
1) Omfatter personer som har fått beskyttelse i henhold til kriteriene i FNs
flyktningkonvensjon.
2) Omfatter personer som ifølge norske myndigheter ikke tilfredsstiller
kravene til å få asyl, men som har fått oppholdstillatelse av
beskyttelsesgrunner.
3) Omfatter personer som har fått oppholdstillatelse på grunn av sterke
menneskelige hensyn og/eller på grunn av en særlig tilknytning til Norge.
4) Omfatter personer som har fått avslag på grunnlag av Dublinkonvensjonen.
Det vil si at de enten har søkt asyl i et annet land som er
medlem av Dublin-konvensjonen eller at de har kommet til Norge på visum
gitt av et av landene som er med i Schengen-samarbeidet. Søknad om asyl
vil i disse tilfellene ikke bli realitetsbehandlet i Norge, men i stedet
behandlet av et av de andre Dublin-landene.
I realiteten kom det totalt 749 overføringsflyktninger til Norge i
2005, ifølge UDI. De aller fleste kom fra Burma og Den demokratiske
republikken Kongo (DR Kongo). Overføringsflyktningene som
kom til Norge i 2005 ble i hovedsak valgt ut fra flyktningleirer i
Thailand og Malaysia (burmesere) og i Malawi og Zambia (kongolesere)
i samarbeid med UNHCR. Flyktningenes behov for beskyttelse
er ett av de viktigste kriteriene for utvelgelse. I tillegg legger
UDI vekt på forutsetninger og muligheter for integrering i det norske
samfunnet. Integreringspotensialet kan ligge i at flyktningene
har familie i Norge eller at de regnes som ressurssterke fordi de har
utdanning og relevant yrkeserfaring.
Land Antall ankomster
Liberia 3
Pakistan 4
Russland 8
Rwanda 10
Senegal 1
Sudan 22
Thailand 4
Turkmenistan 2
Land Antall ankomster
Uganda 1
Usbekistan 6
Zambia 6
Zimbabwe 2
Totalt 749
34 35
Kilde: UDI