Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

EUROPA › ALBANIA
ALBANIA I DAG Helt siden Albania innførte flerpartisystem i 1990,
har landet vært preget av politisk uro. I juli 2005 vant det moderate
høyrepartiet Democratic Party parlamentsvalget. Partiets leder
og landets tidligere president, Sali Berisha, ble etter to måneder med
krangling om valgresultatet utnevnt til landets nye statsminister.
POSITIV UTVIKLING Internasjonale valgobservatører hevder at valget
i all hovedsak ble gjennomført i samsvar med internasjonale standarder
– en forutsetning for at Albania skal få anledning til å inngå
et nærmere samarbeid med EU. Statsminister Berisha har uttalt at
han vil jobbe aktivt for en positiv økonomisk utvikling i landet, blant
annet gjennom å utrydde korrupsjon, redusere skattenivået og
sørge for større utenlandske investeringer. I tillegg ønsker han å
forbedre Albanias infrastruktur og jobbe langsiktig for medlemskap
i Nato og EU. Siden 2003 har Albania sendt militære tropper til Irak,
hvor de deltar i den amerikansk-ledede koalisjonsstyrken i Mosul.
I 2005 mottok landet åtte millioner amerikanske dollar fra USA,
som en anerkjennelse av innsatsen i Irak.
FATTIGDOM Albania er et av Europas fattigste land. Over 25 prosent av
befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Ytterligere 30 prosent
lever nær denne grensen, noe som gjør dem sårbare for økonomiske
lavkonjunkturer. Landet er preget av utstrakt korrupsjon, svake regjeringer,
høy arbeidsledighet og generelt liten tillit til domsstolene. Den
gamle tradisjonen med blodhevn står fortsatt relativt sterkt i Albania,
og siden 1999 har norske konfliktråd samarbeidet med konfliktråd i
Albania og støttet dem med 2,2 millioner kroner.
MENNESKEHANDEL Den albanske mafiaen er nå den som vokser
raskest i Europa. Mafiaen profitterer på at Albania er Balkans viktigste
transittland for illegale våpen, immigranter og narkotika. I
tillegg driver den menneskehandel med kvinner og barn. Omtrent
NØKKELTALL › ALBANIA
Folketall (mill) 1) 3,2
Areal km 2 28 748
Flyktninger fra Albania 2 900
Internt fordrevne -
Flyktninger i Albania fra andre land 100
Frivillige tilbakevendinger til Albania -
Asylsøkere fra Albania til Norge i 2005 79
FATTIGDOM OG POLITISKE UTFORDRINGER
30 000 albanske kvinner arbeider i sexindustrien i ulike europeiske
land, og cirka 80 prosent av disse er barn under 18 år, som er kidnappet,
lurt eller tvunget inn i uføret. Albania er også transittland for
kvinner og barn fra Moldova og Romania, som eksporteres til sexindustrien.
I Norge finnes det mange albanske prostituerte. Norsk
politi ønsker å samarbeide med kvinnene for å få tak i bakmennene.
Et interdepartementalt beskyttelsesprogram fremforhandlet av
flere regjeringer eksisterer, men man har problemer med å få kvinnene
til å bruke programmet av ulike grunner.
Noe av grunnen til at menneskehandel er så utbredt i Albania,
kan også skyldes albanernes syn på kvinner. Menneskerettighetsorganisasjonen
Amnesty International publiserte nylig en rapport
som konstaterer at vold mot kvinnene i albanske familier er både
grov og svært utbredt. Organisasjonen oppfordrer den albanske
regjeringen til umiddelbart å iverksette tiltak som beskytter kvinner
fra voldelige menn.
FLYKTNINGER I 2005 søkte 98 albanere om asyl i Norge, og ved utgangen
av februar i år har ytterligere 10 albanere søkt asyl her. Antall
asylsøkere er lavere enn tidligere år.
Under krigen på Balkan i 1999 flyktet nærmere en halv million
etniske albanere fra Kosovo til Albania. Albanerne ga dem midlertidig
opphold frem til 2002, selv om det store antallet flyktninger
var en enorm belastning for det fattige landet. Albanerne støtter nå
kosovoalbanerne som ønsker et uavhengig Kosovo, og understreker
at Albania ikke har noen territoriale krav i Kosovo. De siste årene
har Albania vedtatt nye lover som gir asylsøkere rettigheter, og
landet har nå et relativt fungerende asylsystem.
NYE FREDSFORHANDLINGER GIR HÅP
ARMENIA I DAG Etter mange år med svært dårlig forhold mellom
Armenia og Aserbajdsjan, ser det nå ut som en fredsavtale for
Nagorno-Karabakh kan komme i stand i løpet av året. Det er fortsatt
et stort antall flyktninger og internt fordrevne i de to landene.
ISOLASJON OG FATTIGDOM I 1988 ble Armenia rammet av et kraftig
jordskjelv som tok livet av mer enn 50 000 mennesker og gjorde en
halv million hjemløse. Samtidig er landet preget av mange år med
nabokonflikt, isolasjon og overgang til markedsøkonomi, i tillegg
til økonomisk blokade fra Aserbajdsjan og Tyrkia. Forholdene har
ført til langvarig masseutvandring og flere hundre tusen mennesker
på flukt. Levestandarden er sterkt svekket og i dag lever rundt 80
prosent av befolkningen i fattigdom.
VERKEN KRIG ELLER FRED I løpet av konflikten mellom Armenia og
Aserbajdsjan fra 1988 til 1994 ble rundt 350 000 etniske armenere
fordrevet fra Aserbajdsjan til Armenia. Samtidig ble over 200 000
aserbajdsjanere fordrevet motsatt vei.
Urolighetene i Kaukasus-regionen har røtter langt tilbake i historien.
Opprettelsen av Sovjetunionen skapte nye grensedelinger
mellom republikkene. Regionen Nagorno-Karabakh, som hovedsaklig
var befolket av armenere, ble liggende midt i Aserbajdsjan.
Da Sovjetunionen ble oppløst i 1991, ble både Armenia og Aserbajdsjan
selvstendige igjen. Etter mange års uenighet om enklaven
Nagorno-Karabakh, benyttet den armenske befolkningen i området
anledningen til å kreve selvstendighet fra Aserbajdsjan, og gikk til
krig støttet av Armenia. Med hjelp fra Russland, tok Armenia kontroll
over Nagorno-Karabakh og seks omkringliggende områder.
Denne okkupasjonen anerkjennes ikke internasjonalt. Det er i dag
minimal kontakt mellom de to landene. En våpenhvileavtale ble
undertegnet i 1994, men en varig fredsløsning er ikke oppnådd.
EUROPA › ARMENIA
STOR EMIGRASJON Av de etniske armenere som flyktet fra Nagorno-
Karabakh har rundt 20 000 valgt å bli værende i Armenia. Armenske
myndigheter har ikke villet gi dem flyktningstatus. De regnes ikke
som internt fordrevne, men Armenia har gitt dem midlertidig asyl.
Også 11 000 etniske armenere som har flyktet fra konfliktene i
Georgia og Tsjetsjenia oppholder seg i Armenia. Landet har i tillegg
flere tusen internt fordrevne, hovedsaklig fra grenseområdene mot
Aserbajdsjan.
Av flere hundre tusen etniske armenere som flyktet fra Aserbajdsjan
i 1990-årene har om lag 64 000 tatt armensk statsborgerskap.
De sliter med å bli integrert i det armenske samfunnet, til tross for
få juridiske hindringer. Mange har valgt å emigrere, særlig til Russland.
Det er mange enslige mødre og eldre blant dem som fortsatt
oppholder seg i Armenia.
FORHANDLER OM FRED I 2005 startet en ny runde med fredsforhandlinger,
som kulminerte i et toppmøte mellom de to landenes presidenter
i Kazan i Russland i september 2005. Begge parter beskrev
møtet og prosessen som nå er i gang som «meget lovende», og selv
om kortene holdes tett til brystet, er det mange observatører som
mener at det kan ligge an til en fredsavtale om Nagorno-Karabakh
allerede i 2006. Kritikere mener at dette har de hørt mange ganger
før, men også høytstående aserbajdsjanske politikere bekrefter at
det forhandles om et konkret forslag til fredsavtale.
Fortsatt er over 550 000 aserbajdsjanere fra de armenskokkuperte
områdene internt fordrevne i Aserbajdsjan. De får ikke samme
rettigheter som den øvrige befolkningen, og lever under svært vanskelige
kår. Myndighetene mener at dersom de integreres i samfunnet,
vil dette signalisere at Aserbajdsjan gir opp kampen om de
okkuperte områdene.
118 119
NØKKELTALL › ARMENIA
Folketall (mill) 1) 3,0
Areal km 2 29 800
Flyktninger fra Armenia 4 200
Internt fordrevne 8 000
Flyktninger i Armenia fra andre land 11 300
Frivillige tilbakevendinger til Armenia -
Asylsøkere fra Armenia til Norge i 2005 7
Tall fra 2005 Tall fra 2005