Program og oversikt over posterpresentasjoner - Høgskolen i Bergen

Tiri Bergesen Schei, førsteamanuensis, dr. art. i musikkpedagogikk, musikkseksjonen
Musisering med ett-åringer i barnehagen (Poster)
Et av mine forskningsprosjekter heter Førskolebarns selviscenesettelser i barnehagen. En studie av
identitetsprosesser. Det er et delprosjekt i det strategiske høgskoleprogrammet ”Barnehagen som
danningsarena” (BDA) ved Senter for utdanningsforskning, Høgskolen i Bergen.
Formålet med studien har vært å beskrive og analysere god pedagogikk som foregår i barnehagen.
Undersøkelsen harr også vært en anledning til å være en som ser barnehagen utenfra og kommer
med kritiske bemerkninger og endringsforslag. Jeg har gjort empiriske studier av ettåringer som
”undervises” musikk av en kompetent førskolelærer, og undersøkt hva musikk gjør med barn, og hva
barn gjør med musikk både når de er alene og når de er sammen med voksne. Jeg arbeider dessuten
med å utvikle forskningsteoretisk kunnskap om hvordan man kan studere barnehagen som
danningsarena.
Forskningsresultater knyttet til dette forskningsprosjektet er presentert i artikler:
Schei, T. B. (2012) Identitering – et forskningsteoretisk bidrag til kunnskap om danningsprosesser. I:
E.E. Ødegaard (red.) Barnehagen som danningsarena. Bergen: Fagbokforlaget. Schei, T. B. (2010)
Barnehagen som musikalsk danningsarena. I: Fagtidsskrift for Foreningen Musikk fra livets
begynnelse. musikk.fra.livets.begynnelse@musikk.no. Schei, T. B. (2010) Små barns
selviscenesettelser. I: Barnehagen. Tidsskrift for barnehagefolk. 4/2010: 14-17. Oslo, SEBU
kompetansesenter. Og i film: Schei, Tiri Bergesen; Bonete, Xavier (2011). Musisering med de minste i
barnehagen. Filmproduksjon i tre deler. Spor 1: Musikkstund (11:06) Spor 2: Musikkstund - med
forskerkommentarer (11.06). Spor 3: Forberedelse og refleksjon (06:59). Engelsk oversettelse som
tekstlinje. HiB Mediesenteret Bergen 2011
Geir Aaserud, stipendiat BDA
Hvorfor Hannah Arendt er relevant innenfor barnehageforskning (Poster)
Enhver handling, sier Arendt, er viklet inn i en pluralitet av handlende. Arendt sammenligner det med
en vev, der veven av relasjoner går forut for enhver handling og tale. Siden menneskene blir født inn i
en bestående verden og ikke kastet tilfeldig inn i verden. Sentralt hos Arendt er at verden består av
en pluralitet av handlene og vi alle har ansvar for en felles verden. Det er gjennom medvirkning og
gjennom handling og tale menneskene kan komme til syne for hverandre som mennesker, men det
gjør seg bare gjeldende der mennesker taler og agerer med hverandre i et fellesskap med andre.
Hvem noen er i et felleskap med andre er i Arendt sin filosofi et kompleks og sammensatt spørsmål.
Språket svikter, sier Arendt, når vi forsøker å si hvem noen er, vi blir hengene fast ved hva og ender
med å presentere karakter typer som er alt annet enn personer. Det henger sammen med at
handling og tale befinner seg i mellom mennesker som et mellomrom, som ikke etterlater seg noe
håndfast sluttprodukt, men som en vev av relasjoner.
32