Program og oversikt over posterpresentasjoner - Høgskolen i Bergen
Program og oversikt over posterpresentasjoner - Høgskolen i Bergen
Program og oversikt over posterpresentasjoner - Høgskolen i Bergen
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Arrangementskomite:<br />
Margareth Eilifsen, høgskolelektor<br />
Trude Færevaag, avdelingsbibliotekar<br />
Mette Bøe Lyngstad, høgskolelektor<br />
Tjalve Madsen, prodekan for utdanning<br />
Lok Subba, høgskolelektor<br />
Nina Grieg Viig, prodekan for forskning<br />
Vitenskapelig komite:<br />
Siv Kristin Yndestad Borgen, stipendiat<br />
Kari Flornes, førsteamanuensis<br />
Anders Kvernmo Langset, masterstudent <strong>og</strong> studentparlamentsleder<br />
Nina Grieg Viig, prodekan for forskning<br />
2
VELKOMMEN !<br />
Det er en glede å kunne ønske velkommen til den første<br />
FoU-konferansen her på Avdeling for lærerutdanning!<br />
Gjennom konferansen ”Danning <strong>og</strong> didaktiske praksiser”<br />
ønsker vi å skape et forum der ansatte <strong>og</strong> studenter setter<br />
fokus på eget forsknings- <strong>og</strong> utviklingsarbeid, <strong>og</strong> der<br />
bredden av FoU-arbeidet som foregår på avdelingen vises<br />
frem. Årets konferanse vil <strong>og</strong>så synliggjøre sammenhenger<br />
mellom FoU-virksomheten, undervisningen <strong>og</strong> PhD-studiet<br />
«Studier av danning <strong>og</strong> didaktiske praksiser» som er under<br />
utvikling ved Avdeling for lærerutdanning.<br />
Flere av avdelingens faglig vitenskapelig ansatte deltar på<br />
konferanser i inn- <strong>og</strong> utland der de presenterer forskningen<br />
sin. Vår lokale FoU-konferanse åpner opp for at <strong>og</strong>så de<br />
nærmeste kollegaene på egen høgskole <strong>og</strong> samarbeidspartnere<br />
i praksisfeltet, får anledning til å høre<br />
presentasjonene. Det foregår <strong>og</strong>så mye godt forsknings- <strong>og</strong><br />
utviklingsarbeid blant våre master- <strong>og</strong> bachelorstudenter.<br />
Konferansen gir oss mulighet til å få innblikk i noe av dette<br />
arbeidet som ofte kun blir presentert innenfor<br />
«klasserommenes fire vegger».<br />
Jeg ønsker alle lykke til <strong>og</strong> gode FoU-dager her på Landås!<br />
Nina Grieg Viig<br />
Prodekan for forskning<br />
Avdeling for lærerutdanning<br />
<strong>Høgskolen</strong> i <strong>Bergen</strong><br />
3
<strong>Pr<strong>og</strong>ram</strong><br />
Tirsdag 9. april<br />
08.30 – 09.00 Glassgården<br />
Registrering <strong>og</strong> kaffe<br />
09.00 – 09.30 Aula Åpning Prodekan Nina Grieg Viig<br />
Dekan Per Arne Michelsen<br />
Studentparlamentsleder<br />
Anders Kvernmo Langset<br />
Ola Weel Skram <strong>og</strong> Christer<br />
Dalsbøe<br />
09.30 – 10.00 Aula 'You are extraordinary people, because I Professor Viv Ellis<br />
say you are': Towards a different reason (professor II ved Senter for<br />
of teacher education<br />
utdanningsvitenskap, AL)<br />
10.00 – 10.30 Aula Flinkere elever med drama i skolen. En Professor Stig Eriksson <strong>og</strong><br />
presentasjon av det internasjonale Høgskolelektor Katrine<br />
forskningsprosjektet DICE (Drama<br />
Improves Lisbon Key Competences in<br />
Education)<br />
Heggstad<br />
10.30 – 10.45 Pause<br />
10.45 – 12.00 Aula<br />
A013<br />
A016<br />
D200<br />
12.00 – 13.00 Glass-<br />
gården<br />
13.00 – 14.30 Aula<br />
A013<br />
A016<br />
D200<br />
14.30 – 14.45<br />
Parallelle sesjoner (1)<br />
Lunsj<br />
Parallelle sesjoner (2)<br />
Pause (frukt)<br />
14.45 – 15.15 Aula Kritisk danning i lærerstudiet Professor Marit Johnsen-<br />
Høines<br />
A013 Mimetisk teori <strong>og</strong> utviklingsoptimisme Dosent Per-Bjørnar Grande<br />
15.20 – 15.50 Aula Kunsten å lese læreplaner. En<br />
analysemodell <strong>og</strong> en forsinket<br />
høringsuttalelse<br />
Professor Eirik Vassenden<br />
A013 Stemmen – den hørbare kroppen Førsteamanuensis Tiri B.<br />
Schei<br />
15.50 – 16.30 Guidet tur i skolens nærmiljø.<br />
Førsteamanuensis Helge<br />
Turen blir lagt innenfor en radius av 500<br />
meter fra skolen: Landås hovedgård <strong>og</strong><br />
Griegfamilien, Landås kirke, Bærekraftig<br />
liv <strong>og</strong> parsellhagen, Stormbakken <strong>og</strong><br />
Jensen<br />
4
16.30 – 19.00 Glassgården<br />
Onsdag 10. april<br />
08.30 – 09.00 Glassgården<br />
<strong>Bergen</strong>s mest kjente billedhugger,<br />
Historien om Landåsdammen, Lægdene<br />
gård, Moses <strong>og</strong> Norges første <strong>og</strong> største<br />
lysreklame.<br />
Mottakelse med mat, mingling <strong>og</strong><br />
musikalske bidrag<br />
Vokalgruppen DATES<br />
m.fl.<br />
Kaffe Musikalsk bidrag ved Anne<br />
Kristine Wallace Turøy,<br />
Stein Bakke <strong>og</strong> Bjørn Tore<br />
Hummelsund<br />
09.00 – 09.30 Aula Maur <strong>og</strong> danning i barnelitteraturen Førsteamanuensis Nina<br />
G<strong>og</strong>a<br />
09.30 – 10.00 Aula Didaktikklandskap – hvordan en lærer seg<br />
å føre sitt liv<br />
10.00 – 10.15 Pause<br />
10.15 – 11.45 Aula<br />
A013<br />
A016<br />
D200<br />
11.45 – 13.00 Glassgården<br />
Parallelle sesjoner (3)<br />
Lunsj<br />
Kulturelt bidrag<br />
13.00 – 14.15 Aula<br />
A013<br />
A016<br />
D200<br />
Posterpresentasjoner (12.30-13.00)<br />
Parallelle sesjoner (4)<br />
14.15 – 14.30 Pause (frukt)<br />
14.30 – 15.00 Aula Enriching Education through<br />
International-Comparative Research<br />
A013 What an Electronic Corpus can tell us<br />
about the Language of Young Learners<br />
15.00 – 15.15 Pause<br />
15.15 – 15.45 Aula Ytringer på barns vegne – barnehagelærerutdanningens<br />
pionerer forteller<br />
15.45 – 16.15 Aula Avslutning<br />
Kulturbidrag<br />
Professor Tobias Werler<br />
Kl. 12.15, Rebellium, ALs<br />
nye studentkor<br />
Professor David Hebert<br />
Professor Angela<br />
Hasselgreen<br />
Førsteamanuensis Elin<br />
Eriksen Ødegaard<br />
Prodekan Nina Grieg Viig<br />
Linn Kathrin Taklo<br />
GLU-studenter, 2. år<br />
5
PROGRAM: PARALLELLE SESJONER<br />
Tirsdag 9. april<br />
Sesjon 1: 1045- 1200<br />
Navn Tittel Presentasjon Rom<br />
A. Bildebøker <strong>og</strong> bilder<br />
i bøker<br />
Leder av sesjonen: Liv Torunn<br />
Grindheim<br />
Anna Birketveit 1.lektor, engelsk Literature for English courses: theory into<br />
practice.<br />
Picturebooks – a treasure trove in EFL<br />
Hege Emma<br />
Høgskolelektor, engelsk Graphic novels in English as foreign<br />
Rimmereide<br />
language (EFL) learning<br />
Barbara Blair<br />
1.lektor, engelsk Reading and Writing: an integrated process<br />
Jon Hoem<br />
Ture Schwebs<br />
Nina G<strong>og</strong>a<br />
Berit W. Bjørlo<br />
B. Profesjon <strong>og</strong><br />
identitet<br />
Gerd Grimsæth<br />
Oddrun Hallås<br />
Lok Subba<br />
Gerd Grimsæth<br />
Oddrun Hallås<br />
Lok Subba<br />
Lok Subba<br />
Gerd Grimsæth<br />
Merete N. Ingebrigtsen<br />
1.am. Mediesenteret<br />
Utvikling av medierike e-bøker<br />
1.am. norsk<br />
1.am. norsk<br />
Stipendiat Bildeboka som kunsterfaring<br />
Leder av sesjonen: Kari<br />
Flornes<br />
1.lektor, pedag<strong>og</strong>ikk GLU<br />
1.lektor, idrett<br />
Høgskolelektor, pedag<strong>og</strong>ikk<br />
GLU <strong>og</strong> doktorgradsstipendiat<br />
1.lektor, pedag<strong>og</strong>ikk GLU<br />
1.lektor, idrett<br />
Høgskolelektor, pedag<strong>og</strong>ikk<br />
GLU <strong>og</strong> doktorgradsstipendiat<br />
Høgskolelektor, pedag<strong>og</strong>ikk<br />
GLU <strong>og</strong> doktorgradsstipendiat<br />
1.lektor, pedag<strong>og</strong>ikk GLU<br />
Masterstudent,<br />
undervisningsvitenskap<br />
Merete N. Ingebrigtsen Masterstudent,<br />
undervisningsvitenskap<br />
Lok Subba Høgskolelektor, pedag<strong>og</strong>ikk<br />
GLU <strong>og</strong> doktorgradsstipendiat<br />
Lok Subba<br />
Gerd Grimsæth<br />
Merete N. Ingebrigtsen<br />
C. Profesjon <strong>og</strong><br />
identitet<br />
Høgskolelektor, pedag<strong>og</strong>ikk<br />
GLU <strong>og</strong> doktorgradsstipendiat<br />
1.lektor, pedag<strong>og</strong>ikk GLU<br />
Masterstudent,<br />
undervisningsvitenskap<br />
Leder av sesjonen: Ketil<br />
Langørgen<br />
Lesson study – en modell for utvikling av<br />
undervisningspraksisen<br />
Undervisningspraksis <strong>og</strong><br />
lærerprofesjonalitet.<br />
Hva er lesson study?<br />
(Poster)<br />
Bruk av Q metode i<br />
lærerprofesjonsforskning<br />
Lærarar på småtrinnet si vurdering av si<br />
eigen undervisningskompetanse i<br />
leseopplæringa for elevar med dysleksi<br />
(Poster)<br />
Opplevd lærerstøtte blant elever med<br />
spesifikke lærevansker med <strong>og</strong> uten<br />
emosjonelle <strong>og</strong> atferdsproblemer: Q<br />
metodol<strong>og</strong>isk studie<br />
Nyutdannede læreres<br />
undervisningskompetanse i leseopplæring<br />
for lesesvake elever (Poster)<br />
Magni Hope Lossius Høgskolelektor, matematikk Barnehageutvikling <strong>og</strong> ledelse – med fokus<br />
på matematikk<br />
Kjetil Børhaug Professor II, samfunnsfag Barnehageeigar – i lærings-, leiings- <strong>og</strong><br />
styringsperspektiv<br />
Aula<br />
A016<br />
A013<br />
6
Gro Ulland Høgskolelektor, norsk Dronninger bestemmer jo ofte ting.<br />
Lesesamtaler som grunnlag for<br />
metak<strong>og</strong>nitiv bevissthet hos elever på<br />
småskoletrinnet<br />
Hanne Blaafalk<br />
Claudia Lorena Araya<br />
Ingelin D. Hatletveit<br />
Cindy Elise Steen<br />
Knutsen<br />
Marte Storevik<br />
D. Studier innen idrett,<br />
kroppsøving <strong>og</strong> helse<br />
(del 1)<br />
Vegar Iversen<br />
Alex R. Wisnes<br />
Hilde Gundersen<br />
Morten Kristoffersen<br />
Hilde Gundersen<br />
Morten Kristoffersen<br />
Ann-Kristin Nilsen<br />
Vegard Iversen<br />
Yngve Myre<br />
Hilde Gundersen<br />
Anette Harris<br />
Bente E. Moen<br />
Magne Bråtveit<br />
Morten Kristoffersen<br />
Stig Leirdal<br />
Vegard Iversen<br />
Vegard Iversen<br />
Stig Leirdal<br />
Morten Kristoffersen<br />
Høgskolelektor, pedag<strong>og</strong>ikk<br />
FØU<br />
Førskolelærerstud, 3. år<br />
Førskolelærerstud, 3. år<br />
Førskolelærerstud, 3. år<br />
Førskolelærerstud, 3. år<br />
Leder av sesjonen: Arne<br />
Kristoffer Tynæs<br />
1.am. idrett<br />
1.am. Olympiatoppen<br />
1.am. idrett<br />
Høgskolelektor, idrett<br />
1.am. idrett<br />
Høgskolelektor, idrett<br />
Høgskolelektor, idrett<br />
1.am. idrett<br />
Sportsklubben Brann<br />
1.am. idrett<br />
1.am. UiB<br />
UiB<br />
UiB<br />
Høgskolelektor, idrett<br />
NTNU<br />
1.am. idrett<br />
Førsteam. Idrett<br />
NTNU<br />
Høgskolelektor, idrett<br />
Mellomrom for dial<strong>og</strong> – muligheter for<br />
grænse<strong>over</strong>skridende undervisning<br />
Forskningsgruppe, fellessesjon + posters<br />
Effects of movement specific training in flat<br />
water kayak paddlers<br />
Hurtighet hos fotballspillere<br />
Odor-related chronic somatic symptoms<br />
are associated with asthma and hay fever:<br />
The Hordaland Health Study (Poster)<br />
Effect of low cadence interval training in<br />
cycling (Poster)<br />
“Effects of low cadence interval training<br />
on freely chosen cadence and gross<br />
efficiency in cycling” (Poster)<br />
Anne Henriksen Høgskolelektor, idrett Barnas Energisenter (Poster)<br />
Tirsdag 9. april<br />
Sesjon 2: 1300-1430<br />
Navn Tittel Presentasjon Rom<br />
A. Musikk<br />
Leder av sesjonen: Aslaug<br />
Furholt<br />
Emilie Vigerust Søvde Bachelorstud., GLU Kan musikkundervisningen bidra til<br />
opplevelse av bedre samarbeidsevne <strong>og</strong><br />
økt trygghet til individuell eksponering<br />
hos elevene?<br />
Carina Olsen Bless Masterstudent,<br />
Hvorfor gi de unge kultur?<br />
musikkpedag<strong>og</strong>ikk<br />
En diskursiv analyse av politiske teksters<br />
språk om estetiske tilbud til barn <strong>og</strong><br />
unge, <strong>og</strong> innvirkningen dette kan ha på<br />
skolens musikkfag.<br />
Anne Kristine Wallace 1.lektor, musikk Lydfiler som redskap til å forbedre<br />
Turøy<br />
sangferdigheter (25 minutter)<br />
Silje Valde Onsrud Stipendiat Hvordan kan kjønn konstrueres gjennom<br />
ungdomsskoleelevers musisering?<br />
Presentasjon av et doktorgradsprosjekt<br />
D200<br />
Aula<br />
7
B. Barnehagen som<br />
danningsarena<br />
Leder av sesjonen: Ingeborg<br />
Veim<br />
Forskningsgruppe<br />
+ Posters<br />
Åsta Birkeland Stipendiat Tid som medierende artefakt i daglige<br />
aktiviteter i en barnehage i Norge <strong>og</strong> en i<br />
Kina<br />
Anne S.E. Hammer<br />
Høgskolelektor Undervisning i barnehagen? (30<br />
minutter)<br />
Liv Torunn Grindheim Stipendiat Barns motstand innan<br />
basebarnehagearkitekturen<br />
Stephanie<br />
Hörmansperger<br />
Randi Moe<br />
Grete Nordvik<br />
Masterstudent,<br />
musikkpedag<strong>og</strong>ikk<br />
Høgskolelektor, pedag<strong>og</strong>ikk<br />
FØU<br />
1. lektor, pedag<strong>og</strong>ikk FØU<br />
I dag satt som et skudd (Poster)<br />
Hvilke vilkår gir barnehagens materielle<br />
<strong>og</strong> immaterielle kultur for danning av<br />
kjønn? (Poster)<br />
Svein Ole Sataøen 1.am. pedag<strong>og</strong>ikk FØU Perler, perlebrett <strong>og</strong> perling som<br />
danningsinnhald i barnehagen (Poster)<br />
Tiri B. Schei<br />
1.am. musikk Musisering med ett-åringer i barnehagen<br />
(Poster)<br />
Geir Aaserud Stipendiat Hvorfor Hannah Arendt er relevant<br />
innenfor barnehageforskning (Poster)<br />
C. Multimodalitet Leder av sesjonen: Janicke<br />
Borch Egge<br />
Morten Fahlvik Masterstudent<br />
undervisningsvitenskap<br />
Christian Samuelsen Masterstudent<br />
musikkpedag<strong>og</strong>ikk<br />
Lesing <strong>og</strong> leseforståelse i det kombinerte<br />
klasserommet (Poster)<br />
The sound of a clown: Artistic research<br />
on music composition for a visual<br />
narrative<br />
Torbjørn Andersen Høgskolelektor, norsk Fremstillingen av samtidsresepsjonen i<br />
Henrik Ibsens skrifter med Lille Eyolf som<br />
eksempel<br />
Ture Schwebs 1. am. norsk Fra film til app til bok: En analyse av<br />
adaptasjoner av The Fantastic Flying<br />
Books of Mr. Morris Lessmore<br />
(30 min.)<br />
D. Studier innen idrett,<br />
kroppsøving <strong>og</strong> helse<br />
(del 2)<br />
Vegard Iversen<br />
Morten Kristoffersen<br />
Alex R. Wisnes<br />
Hilde Gundersen<br />
Frøydis Hausmann<br />
Vegard Iversen<br />
Ragnhild J.T. Sekse<br />
Margrethe Vika<br />
Leder av sesjonen: Jan Emil<br />
Ellingsen<br />
1.am. idrett<br />
Høgskolelektor, idrett<br />
1.am. Olympiatoppen<br />
1.am, idrett<br />
Høgskolelektor, idrett<br />
1.am. idrett<br />
Haukeland Univ.sykehus<br />
Haukeland Univ.sykehus<br />
The reliability of 200 and 1000 meter all<br />
out tests on the Dansprint padding<br />
ergometer<br />
Effects of endurance and strength<br />
training in rehabilitation for women who<br />
have finished treatment for<br />
gynaecol<strong>og</strong>ical cancer – a randomized<br />
trial (Poster)<br />
A016<br />
A013<br />
D200<br />
8
Frøydis Hausmann<br />
Vegard Iversen<br />
Morten Kristoffersen<br />
Margrethe Vika<br />
Morten Kristoffersen<br />
Arne Ryngøye<br />
Steffen Andersson<br />
Ivar Gundersen<br />
Tallak Sk<strong>og</strong>stad<br />
Sigve Rørstad<br />
Jarle Teo Andersen<br />
Boye Welde<br />
Ann-Kristin Nilsen<br />
Petter Erik Leirhaug<br />
Trond Egil Arnesen<br />
Ann-Kristin Nilsen<br />
Rolf P. Ingvaldsen<br />
Høgskolelektor, idrett<br />
1.am. idrett<br />
Høgskolelektor, idrett<br />
Haukeland Univ.sykehus<br />
Høgskolelektor, idrett<br />
Høgsk. i Nord-Trøndelag<br />
Bach. Stud. Idrett<br />
Bach. Stud. Idrett<br />
Bach. Stud. Idrett<br />
Bach. Stud. Idrett<br />
Bach. Stud. Idrett<br />
Førsteam. HiNT<br />
Høgskolelektor, Idrett<br />
Stipendiat. NIH<br />
Høgskolelektor HSH<br />
Førstelektor Idrett<br />
Førsteam. HINT<br />
The effect of endurance and strength<br />
training on chronic fatigue syndrome for<br />
women who have completed treatment<br />
for gynaecol<strong>og</strong>ical cancer - a randomized<br />
controlled trial.<br />
Effect of two different strength methods<br />
on cycling performance in highly trained<br />
veteran cyclists<br />
Hvordan uttrykke kroppsøvingslærere at<br />
LK06 <strong>og</strong> ny vurderingsforskrift har virket<br />
inn på deres undervisning <strong>og</strong> vurdering i<br />
kroppsøving?<br />
Dynamical systems approach as a<br />
methodol<strong>og</strong>ical framework to the<br />
analysis of discrete movements in soccer<br />
(Poster)<br />
Onsdag 10. april<br />
Sesjon 3: 1015-1145<br />
Navn Tittel Presentasjon Rom<br />
A. Naturen som<br />
danningsarena<br />
Leder av sesjonen: Hanne<br />
Blaafalk<br />
Forskningsgruppe<br />
WORKSHOP<br />
Oddrun Hallås 1.lektor, idrett<br />
Presentasjon av paraplyprosjektet ”Naturen<br />
Forskningsgruppeleder som danningsarena” (+ Poster)<br />
Johanne Opheim Bachelorstud. folkehelse Delprosjekt 1: Grønne lunger – arenaer for<br />
Camilla Farestveit Bachelorstud. idrett<br />
danning<br />
Karen Klepsvik<br />
Høgskolelektor, idrett<br />
Delprosjekt 2: Hvordan øke de motorisk<br />
Helge Jensen<br />
1.am. naturfag<br />
utfordringene på uteområdet i en<br />
Marianne Presthus<br />
Heggen<br />
1.am. naturfag<br />
barnehage?<br />
Kari Sælemyr<br />
Høgskolelektor, naturfag Delprosjekt 6: Naturfagundervisning –<br />
Jan E. Bjørndal<br />
Høgskolelektor, naturfag praktisering <strong>og</strong> synspunkter hos lærere <strong>og</strong><br />
Karstein Erstad<br />
Høgskolelektor, naturfag elever i grunnskolen<br />
Marianne Presthus 1.am. naturfag Utdanning for bærekraftig utvikling i<br />
Heggen<br />
barnehagen<br />
B. Profesjon <strong>og</strong><br />
identitet<br />
Njål Vidar Traavik<br />
Hans-Petter Dahl<br />
Hansen<br />
Leder av sesjonen: Kjetil<br />
Børhaug<br />
Høgskolelektor, PPU<br />
Høgskolelektor, PPU<br />
Tiltak mot frafall i videregående skole<br />
Ketil Langørgen Stipendiat Hvem er de nye lærerutdannerne i Norge?<br />
Bertha Marie Moholt Bachelorstudent, GLU, Kunst<br />
<strong>og</strong> håndverk<br />
Begrunnelse for valg av<br />
undervisningsmetode ved perspektivtegning<br />
innen arkitektur<br />
Siv Yndestad Borgen Stipendiat Kva er konstant komparativ metode? - <strong>og</strong><br />
korleis fungerer den som analyseverktøy?<br />
Kjersti Lea Stipendiat Bare foreldrerollen er viktigere enn<br />
læreryrket<br />
Aula<br />
A016<br />
9
C. Teater som danning Leder av sesjonen: Bente<br />
Hvidsten<br />
Forskningsgruppe+ poster<br />
Arne Kristoffer Tynæs Stipendiat Teater som Danning<br />
En fellespresentasjon av dramaseksjonens<br />
danningsundersøkelser (Poster)<br />
Mette Bøe Lyngstad Høgskolelektor, drama Teater i undervisningen (TIU) som<br />
danningsarena.<br />
En studie av studenters TIU-prosjekt<br />
Stig A. Eriksson Professor, drama Danning gjennom løgn. Om teaterprøven<br />
som danningsrom<br />
Arne Kristoffer Tynæs Stipendiat Performativ danning.<br />
Et begrep for å forstå estetiske <strong>og</strong> kollektive<br />
danningsformer<br />
Siv Ødemotland Høgskolelektor, drama Danningsprosesser hos små barn i møte med<br />
teater<br />
Kirsti Aksnes Masterstudent,<br />
Dramaforløp <strong>og</strong> initiativstaking – eit<br />
dramapedag<strong>og</strong>ikk<br />
dramaprosjekt for <strong>og</strong> med utviklingshemma<br />
D. Profesjonalitet,<br />
deltakelse <strong>og</strong> danning<br />
Silke Lekaus<br />
Gjert-Anders Askevold<br />
Rune Herheim<br />
Kjellrun Hiis Hauge<br />
Toril E. Rangnes<br />
Elin E. Ødegaard<br />
Magli Sofie Økland<br />
Leder av sesjonen: Trude<br />
Fosse<br />
1.am. matematikk<br />
Høgskolelektor, matematikk<br />
1.am. matematikk<br />
1.am. matematikk<br />
1.am. matematikk<br />
1.am., pedag<strong>og</strong>ikk FØU<br />
Høgskolelektor, pedag<strong>og</strong>ikk<br />
FØU<br />
Magli Sofie Økland Høgskolelektor, pedag<strong>og</strong>ikk<br />
FØU<br />
Elisabeth Brun<br />
Høgskolelektor pedag<strong>og</strong>ikk<br />
Nina Carson<br />
FØU<br />
1.lektor, pedag<strong>og</strong>ikk FØU<br />
Mette Bøe Lyngstad<br />
Marianne Nødtved<br />
Nielsen,<br />
Høgskolelektor, drama<br />
Master i dramapedag<strong>og</strong>ikk <strong>og</strong><br />
PPU<br />
Matematikkglede ( 30 minutter)<br />
Praktisk matematikk som opptek elevar –<br />
kritisk argumentasjon <strong>og</strong> refleksjon<br />
Barnehagelærerprofesjonalitet –<br />
praksisfortellinger <strong>og</strong> praksisstudier som<br />
læringsarena. (Poster)<br />
Praksisfortellingens diskurser i<br />
førskolelærerutdanningen<br />
Medstudentveiledning i et<br />
danningsperspektiv<br />
(Poster)<br />
Forumteater som refleksjonsmetode av<br />
praksisfortellinger<br />
Onsdag 10. april<br />
Sesjon 4: 1300-1415<br />
Navn Tittel Presentasjon Rom<br />
A. Matematikksamtaler<br />
<strong>og</strong> læring<br />
Leder av sesjonen: Siv<br />
Yndestad Borgen<br />
Rune Herheim 1.am. matematikk Å meistra ulikskap ved å fokusera på<br />
kommunikasjonskvalitetar<br />
Toril Eskeland Rangnes 1.am. matematikk Matematikksamtaler <strong>og</strong> læring.<br />
Teoretiske spenninger i synet på utvikling<br />
av matematisk forståelse <strong>og</strong> ferdigheter<br />
(Med bakgrunn i prøveforelesning i<br />
forbindelse med disputas, 30.01.13.)<br />
D200<br />
A013<br />
Aula<br />
60 minutter<br />
10
B. Den flerkulturelle<br />
danningsarena<br />
Vibeke Vågenes<br />
Reidun H. Faye<br />
POSTERSESJONER i GLASSGÅRDEN, onsdag 10. april, kl. 12.30 – 12.55<br />
NB! De som har presentert postere på parallelle sesjoner bes <strong>og</strong>så om å delta på postersesjonen<br />
Navn Tittel Presentasjon<br />
Vigdis Foss<br />
Anita Særvold Johannessen<br />
Kristin Ran Choi Hinna<br />
Knut Ole Lysø<br />
Leder av sesjonen: Berit<br />
Westergaard Bjørlo<br />
1.am., samfunnsfag<br />
Stipendiat<br />
Moyfrid Felecian-Midttun Høgskolelektor, pedag<strong>og</strong>ikk<br />
GLU<br />
Kari Flornes<br />
1. amanuensis RLE<br />
Ingebjørg Olsnes<br />
Lærer Haukeland skole<br />
Yvonne Bakken Høgskolelektor,<br />
samfunnsfag<br />
Høgskolelektor, pedag<strong>og</strong>ikk FØU<br />
Førskolelærerstudent<br />
Høgskolelektor, matematikk<br />
<strong>Høgskolen</strong> i Sør-Trøndelag<br />
Feltstudietur til Tanzania, fagdidaktiske<br />
erfaringer<br />
Meningskonstruksjon <strong>og</strong> sosial danning<br />
Creating a pedag<strong>og</strong>y for intercultural<br />
education based on active experience and<br />
participation in a European context<br />
De fattige er de brune barna som får gå<br />
rundt i bare undikken<br />
C. Danning <strong>og</strong> utvikling Leder av sesjonen: Tormod<br />
Tobiassen<br />
A013<br />
Karen Klepsvik Høgskolelektor, idrett Barns motoriske utvikling fra 0-15 mnd Film, 18 min<br />
Anders Kvernmo Langset Masterstudent,<br />
undervisningsvitenskap<br />
Grethe Nina Hestholm Høgskolelektor, Pedag<strong>og</strong>ikk<br />
GLU<br />
Trude Løvskar<br />
Jon Hoem<br />
D. Idrett<br />
Jan Emil Ellingsen<br />
Anne Grete Danielsen<br />
Torunn Herfindal<br />
Marianne Vaage<br />
Mediesenteret<br />
Mediesenteret<br />
Leder av sesjonen: Morten<br />
Kristoffersen<br />
1.am. idrett<br />
1.am. UiB<br />
Høgskolelektor, idrett<br />
Bachelorstud. folkehelse<br />
Målstyring i skolen – eksemplifisert med<br />
Assertive Discipline<br />
Forslag til PhD-prosjekt: Grunnskulens<br />
danningssvik<br />
Digital kompetanse <strong>og</strong> danning i en dobbel<br />
virkelighet (30 minutter)<br />
How sport coaches identify and develop<br />
talent in children and youth<br />
Innføring av fysisk aktivitet på 5.-7. trinn<br />
(30 minutter)<br />
Tone Nybakken Kontorsjef, AL The analysis on activity level and nature of<br />
the organized training (Deliberate practice)<br />
and self-organized training (Deliberate<br />
play) in Soccer<br />
Helhet <strong>og</strong> sammenheng i barns<br />
oppvekst – fra barnehage til SFO<br />
<strong>og</strong> skole<br />
Teacher educator’s beliefs to<br />
mathematics<br />
A016<br />
D200<br />
11
Margareth Eilifsen Høgskolelektor, pedag<strong>og</strong>ikk FØU En – to – tverr<br />
Faglig undervisning i<br />
barnehagelærerutdanninga.<br />
UH NettVest samarbeidsprosjekt<br />
Anette Sofie Bernsen Masterstudent,<br />
dramapedag<strong>og</strong>ikk<br />
Hvordan kan starten på<br />
barnehagehverdagen tilrettelegges<br />
for varierte opplevelser for de<br />
yngste barna i barnehagen, sett i<br />
lys av et barnlig topol<strong>og</strong>isk<br />
perspektiv<br />
Aina E. Hellesund Bachelorstudent, GLU Lærerprofesjonalitet.<br />
En lærer blir ikke mer profesjonell<br />
enn skolen tillater en å være<br />
Kamilla Myrvåg Assev Bachelorstudent, GLU (K&H) Det fleirkulturelle klasserommet i<br />
bruk i kunst <strong>og</strong> handverk<br />
Marta Hole Greve Bachelorstudent, GLU Hvilke holdninger har lærere i<br />
dagens skole til den økte testingen<br />
i skolen, med fokus på nasjonale<br />
prøver.<br />
Rikke Frøyland Masterstudent, Barne- <strong>og</strong><br />
undgdomslitteratur<br />
På hvilke mediespesifikke måter<br />
skildres identitet, oppvekst <strong>og</strong><br />
ungdomstid i tegneserieromanene<br />
Hitler, Jesus <strong>og</strong> farfar, Nebelgrad<br />
Blues <strong>og</strong> Falltknikk<br />
Gila Furnes Bachelorstudent, GLU Digitale læringsplattformer – i<br />
hvilken grad utnyttes ressursene<br />
pedag<strong>og</strong>isk <strong>og</strong> administrativt?<br />
Karoline Håstå Holgersen<br />
Signe Wågan Rørsmark<br />
Kristine Louise Dalhaug<br />
Masterstudenter,<br />
undervisningsvitenskap<br />
Aksjonsforskning i forskerpar<br />
Anette Hansen Bachelorstudent, GLU Brokunstruksjoner – et tverrfaglig<br />
samarbeid i fagene naturfag <strong>og</strong><br />
kunst – <strong>og</strong> håndverk<br />
Inga Andreassen 1.lektor, pedag<strong>og</strong>ikk GLU IN-studien: Ungdommers tanker<br />
om karrierevalg<br />
Stipendiatene ved Avd. for<br />
lærerutdanning<br />
Fellesposter, <strong><strong>over</strong>sikt</strong> <strong>over</strong><br />
forskningsprosjektene<br />
12
ABSTRAKTOVERSIKT<br />
Sesjon 1, tirsdag 9. april, 10.45 - 12.00<br />
A. Bildebøker <strong>og</strong> bilder i bøker (rom Aula)<br />
Anna Birketveit, førstelektor, engelskseksjonen<br />
Literature for English courses: Theory into practice<br />
Picturebooks - a treasure trove in EFL<br />
The paper is largely based on a chapter in the forthcoming book Birketveit, A. & Williams, G. (2013)<br />
Literature for English courses: theory into practice. Fagbokforlaget.<br />
Through various examples, this paper discusses the EFL potential of the picturebook through its<br />
genre specific characteristics and through a closer examination of the language of the texts. The<br />
paper looks at the different ways of picture-text interaction such as symmetrical, complementary,<br />
enhancing and counterpointing. It examines the picturebook as an object looking at its paratext and<br />
qualities which distinguish it from other genres. By examining various examples such as Antony<br />
Browne’s iconotexts, the paper looks at how picturebooks can address a dual audience. Furthermore,<br />
the language of certain picturebook texts will be compared with the language of chosen coursebook<br />
texts. In conclusion, the paper will reflect on the potential for classroom use.<br />
Hege Emma Rimmereide, høgskolelektor, engelskseksjonen<br />
Graphic novels in English as foreign language (EFL) learning<br />
The graphic novel is gradually becoming more interesting for scholars, and increasingly so in the field<br />
of children’s literature. A definition by Eisner (1985) is that the graphic novel is “the arrangement of<br />
pictures or images and words to narrate a story or dramatize an idea” (Eisner, 1985). Furthermore,<br />
McCloud’s definition of graphic novels as “juxtaposed pictorial and other images in deliberate<br />
sequence, intended to convey information and/or to produce an aesthetic response in the viewer”<br />
(McCloud, 1993), emphasises the aesthetic aspect of the genre. McCloud also states that graphic<br />
novels are “expression of sequential art” (1999). Consequently, the aesthetic of the graphic novel<br />
necessitates a discussion of the relation between the visual and verbal and needs to be explored<br />
further.<br />
I will investigate texts such as Persepolis by Marjane Satrapi (2003), The Savage by David Almond,<br />
illustrated by Dave McKean (2008), Coraline by Neil Gaiman, (primarily the adapted version of Craig<br />
Russell, 2008) and Shakespeare’s Romeo and Juliet in the manga version, which is a Japanese style<br />
13
graphic novel. The texts constitute several aspects of the graphic novel and serve as examples of its<br />
aesthetics and will explore their potential in English as foreign language learning.<br />
Barbara Blair, førstelektor, engelskseksjonen<br />
Reading and Writing: an integrated process<br />
Why include a chapter on writing in a book about literature? It is common knowledge that reading<br />
and writing development go hand in hand. This has been confirmed by research which indicates that<br />
the processes and knowledge associated with these domains are largely shared. In addition, they are<br />
linked in the domain of instruction and learning; more reading is associated with better writing, and<br />
more writing with better reading. Thus, research justifies this connection if reading and writing are<br />
understood not as parallel processes but as an interactive mind-text process. Since the most<br />
common form of assessment of competence in the field of literature is the essay, the remainder of<br />
the article links reading to essay writing. An essay on the short story “Everyday Use” by Alice Walker<br />
(1973) is used to exemplify the writing process, the structuring principles and the academic writing<br />
conventions. This makes it possible to demonstrate the qualities of a good literature essay, while also<br />
illustrating how the meaning-making and composing processes involved in reading and writing are<br />
interwoven.<br />
Jon Hoem, førsteamanuensis, Mediesenteret, Ture Schwebs, førsteamanuensis,<br />
norskseksjonen <strong>og</strong> Nina G<strong>og</strong>a, førsteamanuensis, norskseksjonen<br />
Utvikling av medierike ebøker<br />
Presentasjonen vil ta utgangspunkt i arbeidet med "Utvikling av medierike ebøker", et prosjekt<br />
støttet av Norgesuniversitetet <strong>og</strong> som ved HIB involverer Jon Hoem, Ture Schwebs <strong>og</strong> Nina G<strong>og</strong>a.<br />
Presentasjonen vil kort redegjøre for bakgrunnen for prosjektet, som blant annet handler om den<br />
økende bruken av ebøker som læremiddel <strong>og</strong> kunnskapskilde. Presentasjonen vil peke på hvordan<br />
medierike ebøker plasserer seg, dels i forlengelsen av eksisterende sjangrer vi finner i trykte bøker,<br />
dels i form av sjangrer som ligger utenfor hva vi tradisjonelt oppfatter som “bøker”.<br />
Eboken befinner seg i spenningsfeltet mellom flere teksttradisjoner: manuskriptet, den trykte boken,<br />
fot<strong>og</strong>rafiet, nettekster, levende bilder <strong>og</strong> lyd. De ulike medienes egenskaper vil spille sammen i det<br />
endelige uttrykket. Her kan en trekke veksler på innholdsproduksjon for andre medier. Medierike<br />
ebøker åpner for interaktivitet, dessuten får leseenhetene nye former for taktile grensesnitt, <strong>og</strong> mer<br />
audiovisuelt innhold. Dette byr på særlige tverrfaglige utfordringer.<br />
Med den nettilknyttede eboken oppstår nye former for lesing, samtidig som forfatteren får flere<br />
muligheter til å holde kontakt med sitt publikum. Eboken blir dermed et sosialt†medium, enten<br />
direkte gjennom funksjoner i ebokens pr<strong>og</strong>ramvare eller gjennom ulike former for kontakt <strong>og</strong><br />
innholdsdeling i andre sosiale medier. http://ebokdesign.bl<strong>og</strong>spot.no/<br />
14
Berit W Bjørlo, stipendiat<br />
Bildeboka som kunsterfaring<br />
Presentasjon av et PhD-prosjekt om bildebøker<br />
PhD-prosjektet undersøker et utvalg bildebøker som rekontekstualiserer kjente dikt <strong>og</strong> malerier.<br />
Analysene drøfter hvordan bildebokas samspill mellom tekst <strong>og</strong> illustrasjoner bidrar til å fornye form,<br />
innhold <strong>og</strong> meiningspotensial i originalverka. Primærmaterialet består av tre ‘diktbildebøker’ <strong>og</strong> tre<br />
‘kunstbildebøker’. Bøkene kan betegnes som cross<strong>over</strong>-litteratur fordi de henvender seg både til<br />
erfarne <strong>og</strong> uerfarne lesere. De originale dikta <strong>og</strong> maleria har tradisjonelt vært publisert <strong>og</strong> presentert<br />
i en voksenkulturell ramme, men bildebøkene impliserer <strong>og</strong>så barneleseren.<br />
I diktbokutvalget er det dyremotivet som dominerer, <strong>og</strong> presentasjonen vil vise eksempler på<br />
hvordan illustrasjonene setter dyrefigurer inn i et visuelt miljø som både konkretiserer, omformer,<br />
tilføyer <strong>og</strong> utelater detaljer fra dikta. De tre kunstbildebøkene har kunstsamlinga som et felles<br />
stedstopos. Bøkene kan leses som danningsreiser der hovedpersonenes møter med kunst <strong>og</strong><br />
kunstnere får betydning for deres utvikling.<br />
Doktorgradsarbeidet er et tekst- <strong>og</strong> bildestudium hvor nærlesinger av bøkenes form <strong>og</strong> innhold er<br />
det viktigste metodiske grepet, <strong>og</strong> innlegget viser korte eksempler på slik nærlesing. Lesingene<br />
baserer seg på intermedial teori som reflekterer <strong>over</strong> forholdet mellom ord <strong>og</strong> bilde,<br />
adaptasjonsteori som reflekterer <strong>over</strong> forholdet mellom originalverk <strong>og</strong> gjenskapninger <strong>og</strong> dessuten<br />
retorisk <strong>og</strong> estetisk teori som reflekterer <strong>over</strong> hvordan vi forstår, sanser <strong>og</strong> erfarer litteratur <strong>og</strong> visuell<br />
kunst.<br />
B. Profesjon <strong>og</strong> identitet (rom A016)<br />
Gerd Grimsæth, førstelektor, pedag<strong>og</strong>ikkseksjonen GLU, Oddrun Hallås, førstelektor,<br />
idrettsseksjonen <strong>og</strong> Lok Subba, høgskolelektor <strong>og</strong> PhD-kandidat, pedag<strong>og</strong>ikkseksjonen GLU<br />
Lesson study – en modell for utvikling av undervisningspraksisen<br />
Bakgrunn: Lærere må stadig være undervegs for å videreutvikle sin kompetanse (Grimsæth <strong>og</strong> Hallås,<br />
2013 <strong>og</strong> Smith, 2013). For at lærere skal klare å utvikle gode læringsmiljø kan Lesson Study<br />
som kollektiv modell være nyttig (Lewis, 2000). Å planlegge undervisningsøkter sammen med<br />
kolleger, velge ut en lærer som kan undervise <strong>og</strong> analysere det som skjer i klasserommet sammen<br />
med kolleger, gir verdifull informasjon.<br />
Mål: Målet med denne studien er å utforske om modellen Lesson Study, som har fokus på<br />
undervisningspraksisen <strong>og</strong> ikke enkeltlæreren som person, kan være en nyttig modell der lærerne<br />
selv ønsker en kollektiv utvikling av undervisningspraksisen.<br />
15
Metode: Case-studie ved flere barneskoler i en utkantkommune, med følgende datakilder: Film<br />
(dokumentert prosess), fokusgruppeintervju, Observasjon <strong>og</strong> feltnotater.<br />
Resultat: Lærere ønsker økt læring for alle elever <strong>og</strong> har behov for å gå i dybden på egen<br />
undervisningspraksis. Lesson Study kan være en nyttig modell i situasjoner hvor undervisningsøkten<br />
består av ulike «<strong>over</strong>ganger» mellom aktiviteter.<br />
Gerd Grimsæth, førstelektor, pedag<strong>og</strong>ikkseksjonen GLU, Oddrun Hallås, førstelektor,<br />
idrettsseksjonen <strong>og</strong> Lok Subba, høgskolelektor <strong>og</strong> PhD-kandidat, pedag<strong>og</strong>ikkseksjonen GLU<br />
Forskningsprosjektet «Undervisningspraksis <strong>og</strong> lærerprofesjonalitet» utforsker modellen<br />
Lesson Study som et verktøy for systematisk forbedring av undervisningspraksisen i en<br />
lærergruppe. (Poster)<br />
Hva er Lesson Study?<br />
•Det settes mål for elevenes læring med utgangspunkt i det de strever med.<br />
•I felleskap planlegger lærerne undervisningsøkten for å nå læringsmålene.<br />
•En av lærerne gjennomfører undervisningsøkten («research lesson»), mens de andre lærerne<br />
samler data om elevenes læring, atferd, engasjement <strong>og</strong> annet ved hjelp av observasjon <strong>og</strong> filming.<br />
•Lærerne samles så for å analysere datamaterialet for å finne ut om undervisningen førte til<br />
måloppnåelse. Dersom det er nødvendig, planlegges forbedringer i undervisningspraksisen.<br />
Eventuelt gjennomføres en ny <strong>og</strong> forbedret undervisningsøkt med en annen gruppe elever.<br />
(Lewis, 2002).<br />
Lok Subba, høgskolelektor & PhD-kandidat, pedag<strong>og</strong>ikkseksjonen GLU, Gerd Grimsæth,<br />
førstelektor, pedag<strong>og</strong>ikkseksjonen GLU <strong>og</strong> Merete N. Ingebrigtsen, masterstudent<br />
Bruk av Q metode i lærerprofesjonsforskning<br />
Forskningsprosjekt: Nyutdannede læreres oppfatning om undervisningskompetanse i leseopplæring<br />
for lesesvake elever.<br />
Bakgrunn: Tidligere studier om nyutdannede lærere viser mange av dem opplever at de ikke alltid har<br />
tilstrekkelig kompetanse på en del nødvendige områder i sitt yrke. Det er lite forskning på hvordan de<br />
egentlig opplever å undervise elever som sliter med leseutvikling.<br />
Mål: Målet med denne studien er å eksplorere hvordan nyutdannede lærere opplever sin egen<br />
undervisningskompetanse i leseopplæring for lesesvake elever.<br />
Metode: Hvorfor har vi valgt å bruke Q i denne studien? Q er en metodol<strong>og</strong>i som er spesifikt utviklet<br />
for å studere menneskers subjektive meninger, vurderinger, synspunkter, holdninger, oppfatninger,<br />
16
osv. Av den grunn er denne metoden godt egnet til å kunne studere nyutdannede læreres subjektive<br />
opplevelser om sin undervisningskompetanse. Q-metoden tar i bruk både kvalitative and<br />
kvantitative datainnsamlingsteknikker, prosedyrer for dataanalyser, <strong>og</strong> tolkning av resultater.<br />
Q- metoden følger sine prosedyrer <strong>og</strong> datainnsamlingsteknikker. Før datainnsamlingen, samles det<br />
inn så mange «subjektive synspunkter« som mulig om det undersøkte temaet. I vårt prosjekt ble<br />
dette gjort gjennom lærerintervju <strong>og</strong> litteraturgjennomgang. Heretter ble det valgt (samplet) 40<br />
utsagn (synspunkter) som dekket 5 sentrale temaområder innen «undervisningskompetanse i<br />
leseopplæring», nemlig, fagkunnskap, undervisningsstrategier/metoder, elevkunnskap,<br />
rammefaktorer <strong>og</strong> profesjonell utvikling. Deltakerne sorterer disse utsagnene på et skåringsbrett<br />
med verdier som strekker seg fra + 5 (mest enig) til -5 (mest uenig), der de blir utfordret til å ta et<br />
«tvinget valg» (for å tvinge frem deltakernes subjektive vurderinger/ valg ). Når deltakerne har<br />
plassert utsagnene på skåringsbrettet, får alle utsagnene bestemte tallverdier, noe som senere<br />
behandles statistisk ved bruk av et eget statisk pr<strong>og</strong>ram, nemlig, PQMethod.<br />
Q har utviklet en egen statistisk rasjonalitet <strong>og</strong> l<strong>og</strong>ikk, som muliggjør at deltakerne med utgangspunkt<br />
i deres samlede ståsted kan korrelere med hverandre. Dette vil si at deltakerne, <strong>og</strong> ikke deres<br />
synspunkter, korrelerer med hverandre.<br />
Denne tilnærmingen gir oss en unik mulighet til å eksplorere «mulige eksisterende felleskap av<br />
samlede synspunkter» som deltakerne deler seg i mellom. Slike kategorier / felleskap av samlede<br />
synspunkter blir utrykt statistisk i form av faktorer, som igjen er gjenstand for kvalitativ tolkning.<br />
Metodens styrke <strong>og</strong> svakhet kommer til å bli drøftet.<br />
Merete Nygård Ingebrigtsen, masterstudent, master i undervisningsvitenskap<br />
Lærarar på småtrinnet si vurdering av si eigen undervisningskompetanse i leseopplæringa for<br />
elevar med dysleksi. (Poster)<br />
Bakgrunn: Tidlegare forsking viser at det er varierande grad av undervisningskompetanse hos lærarar<br />
i forhold til elevar med dysleksi. Det er lite forsking her i Noreg korleis norske lærarar opplever sin<br />
eigen undervisningskompetanse når dei skal undervis elevar som har dysleksi. Tilstande dysleksi<br />
rammer først <strong>og</strong> fremst den tekniske leseutviklinga, dvs. bokstavkunnskap <strong>og</strong> ordavkodingdugleik, <strong>og</strong><br />
dette er den grunnleggande kompetanse i leseutvikling som er forventa i 1.-3, trinn (småtrinnet).<br />
Mål: Målet med denne studien vil vere å utforske lærarar på småtrinnet si vurdering av eigen<br />
undervisningskompetanse i leseopplæringa for elevar med dysleksi. Gjennom denne studien ynskjer<br />
eg å få meir innblikk i korleis lærarar opplever sin eigen kompetanse i leseopplæringa for elevar med<br />
dysleksi.<br />
Metode: 35 lærarar som underviser på småtrinnet deltek i prosjektet. Concourse-intervju<br />
(pilotintervju) med 2 lærarar på småtrinnet. Det blir foretatt litteraturgjennomgong på dette temaet.<br />
Basert på concourse-/pilotintervjua <strong>og</strong> litteraturgjennomgongen blir det utvikla 40 utsegn som<br />
dekker/representerer dei sentrale temaområda innan det undersøkte temafeltet. Dataene blir<br />
behandla <strong>og</strong> analysert ved å bruke eit eige statistisk pr<strong>og</strong>ram, PQMethod. Deltakarane si samlande<br />
17
felles vurdering om si eiga undervisninkompetanse i lesesopplæringa for elevar med dysleksi dannar<br />
grunnlag for faktordanning i analysedelen.<br />
Resultat: Som resultat vil det få fram x antall faktorar. Kvar faktor representerer eksisterande<br />
gruppe/kategori av samlande felles synspunkt om lærarane si vurdering av sin eigen<br />
undervisningskompetanse i møte med elevar med dysleksi. Disse faktorarne blir tolka vidare.<br />
Lok Subba, høgskolelektor <strong>og</strong> PhD-kandidat, pedag<strong>og</strong>ikkseksjonen GLU<br />
Opplevd lærerstøtte blant elever med spesifikke lærevansker med <strong>og</strong> uten emosjonelle <strong>og</strong><br />
atferdsproblemer: Q metodol<strong>og</strong>isk studie<br />
Bakgrunn: Tidligere forskning viser at lærevansker er forbundet med betydelig <strong>og</strong> vedvarende<br />
psykisk påkjenning for elever , særlig i forbindelse med skolefaglig arbeid, læring <strong>og</strong> prestasjon.<br />
Elever med lærevansker har høy risiko for å utvikle emosjonelle <strong>og</strong> atferdsproblemer. Av den grunn,<br />
har god <strong>og</strong> tilstrekkelig støtte i skolen stor betydning for utfallet av deres psykiske helse.<br />
Mål: Målet med denne studien er å eksplorere hvordan grunnskole elever med spesifikke<br />
lærevansker opplever lærerstøtte i hverdagen.<br />
Metode/design : 26 grunnskoleelever som har fått diagnosen spesifikke lærevansker (som fører til<br />
skolefaglige vansker) deltok i prosjektet. Deres psykiske helse ble kartlagt ved bruk av «Child<br />
Behaviour Checklist». Deltakerne sorterte 30 utsagn som dekker /representerer 5 temaområder<br />
innen lærerstøtte. Disse utsagnene ble utviklet på bakgrunn av litteraturgjennomgang, <strong>og</strong> 2<br />
dybdeintervju med barn <strong>og</strong> foreldre, samt et fokusgruppeintervju med 4 lærere. Dataene ble<br />
behandlet and analysert ved bruk av et eget statistisk pr<strong>og</strong>ram , PQMethod, som er designet for Q<br />
studier.<br />
Resultat: Det ble valgt 3 faktorløsning, dvs. 3 distinkte faktorer ble ekstrahert som det endelige<br />
resultatet. Hver faktor representer et felleskap av samlede felles synspunkter blant deltakerne, noe<br />
som indikerer at det eksisterer 3 distinkte former for felles synspunkter blant denne elevgruppen.<br />
Analyse <strong>og</strong> videre tolkning av disse faktorene ble foretatt. Som en del av analysearbeid ble det sett<br />
nærmere på sammenheng mellom disse ulike faktorene <strong>og</strong> disse elevenes emosjonelle <strong>og</strong><br />
atferdsproblemer.<br />
Lok Subba, høgskolelektor & PhD-kandidat, pedag<strong>og</strong>ikkseksjonen GLU, Gerd Grimsæth,<br />
førstelektor, pedag<strong>og</strong>ikkseksjonen GLU <strong>og</strong> Merete Ingebrigtsen, masterstudent, master i<br />
undervisningsvitenskap<br />
Nyutdannede læreres undervisningskompetanse i leseopplæring for lesesvake elever (Poster)<br />
Bakgrunn: Tidligere forskning om nyutdannede lærere viser at de mangler tilstrekkelig kompetanse<br />
på en del nødvendige områder i sitt yrke. Det finnes imidlertid veldig lite forskning på hvordan<br />
nyutdannede lærere opplever å undervise elever som sliter med leseutvikling.<br />
18
Mål: Målet med denne studien er å eksplorere hvordan nyutdannede lærere oppfatter sin egen<br />
undervisningskompetanse i leseopplæring for lesesvake elever.<br />
Metode: 30 nyutdannede lærere (med maks 1 -3 års erfaring som lærer) som jobber i grunnskolen<br />
deltar i dette forskningsprosjektet. Deltakerne sorterer 40 utsagn som dekker /representerer 5 ulike<br />
temaområder innen «undervisningskompetanse i leseopplæring».<br />
Dataene blir behandlet <strong>og</strong> analysert ved å bruke et eget statistisk pr<strong>og</strong>ram, PQMethod. Deltakernes<br />
samlede felles oppfatninger om sin egen undervisningskompetanse i leseopplæring for lesesvake<br />
elever danner grunnlag for faktor-/kategoridannelse i analysedelen.<br />
Resultat: Som resultat vil vi finne x antall faktorer/kategorier av felles synspunkt blant nyutdannede<br />
lærere om det undersøkte temaområdet.<br />
Implikasjoner for lærerutdanningen innenfor det undersøkte temaområdet vil bli drøftet.<br />
C. Profesjon <strong>og</strong> identitet (rom A013)<br />
Magni Hope Lossius, høgskolelektor, seksjon for matematikk fagdidaktikk<br />
Barnehageutvikling <strong>og</strong> ledelse - med fokus på matematikk<br />
I innlegget følger vi tre studenter i deres tredje studieår. I forbindelse med emnet "Barnehagen som<br />
lærende organisasjon" skal studentene gjennomføre <strong>og</strong> dokumentere et utviklingsarbeid med fokus<br />
på barnehageutvikling <strong>og</strong> pedag<strong>og</strong>isk ledelse. Studentene velger matematikk som fokusområde.<br />
Undervisning i faget matematikk er gitt to år tidligere. Innlegget beskriver kort studentenes<br />
arbeidsmetoder i utviklingsarbeidet, men hovedvekten er på studentenes <strong>og</strong> faglærers refleksjoner i<br />
etterkant av utviklingsarbeidet. Det å bevege seg fra et grunnkurs med fokus på hva er matematikk<br />
for små barn til å se arbeid med matematikk i barnehagen i en større sammenheng er krevende.<br />
Hovedpoenget med fremlegget er å forsøke å drøfte gode betingelser for å arbeide systematisk med<br />
matematikk i barnehagen sett fra studenters <strong>og</strong> faglærers ståsted. Forskning i matematikk<br />
fagdidaktikk som viser faktorer som er viktige blir trukket inn i drøftingen.<br />
Kjetil Børhaug, professor II, samfunnsfagseksjonen<br />
BARNEHAGEEIGAR – i lærings-, leiings- <strong>og</strong> styringsperspektiv<br />
Dei seinare åra har mange barnehageeigarar bygd opp nokså stor organisasjonskapasitet <strong>og</strong><br />
kompetanse. Vi kan dokumentera at mange barnehagar har eigarar som er involvert i pedag<strong>og</strong>iske,<br />
personalmessige <strong>og</strong> administrative saker. Mange eigarar er <strong>og</strong>så aktivt inne i profilering <strong>og</strong> strategisk<br />
satsing. Men vi veit lite om kva form dette større eigarengasjementet har <strong>og</strong> kva verdiar <strong>og</strong> mål det<br />
vert brukt for å realisera. Som lekk i eit større prosjekt skal det gjennomførast ein studie av eigarane<br />
19
<strong>og</strong> det skal samlast inn både kvalitative <strong>og</strong> kvantitative data. I dette paperet er det eit siktemål å<br />
diskutera ulike innfallsvinklar <strong>og</strong> problemstillingar til dette eigarnivået som er i ferd med å veksa seg<br />
sterkare. Kva er dei viktige spørsmåla vi kan stilla, korleis kan vi operasjonalisera dei <strong>og</strong> kva<br />
forventingar kan vi formulera? Det vil særleg bli lagt vekt på leiingsperspektiv, læringsperspektiv <strong>og</strong><br />
styringsperspektiv.<br />
Gro Ulland, høgskolelektor, norskseksjonen<br />
Dronninger bestemmer jo ofte ting<br />
- Lesesamtaler som grunnlag for metak<strong>og</strong>nitiv bevissthet hos elever på småskoletrinnet<br />
Mål <strong>og</strong> problemstilling: I min forsking har jeg sett på unge leseres (elever på 3. trinn) førforståelse <strong>og</strong><br />
ordforråd, <strong>og</strong> særlig hvordan disse elementene kommer til uttrykk gjennom samtale om tekst.<br />
For at en tekst skal gi mening, må leseren tolke <strong>og</strong> skape sin egen forståelse av innholdet. I<br />
forskningsarbeidet med lesesamtaler har jeg undersøkt <strong>og</strong> forsøkt å synliggjøre i hvilken grad unge<br />
lesere assosierer, undrer seg <strong>og</strong> kobler egne erfaringer til teksten de leser. Jeg har særlig sett på<br />
hvilke strategier leserne bruker for å forstå <strong>og</strong> forklare vanskelige ord i teksten.<br />
Spørsmålene under skisserer momentene jeg er opptatt av i analysen av materialet:<br />
Hvilke spørsmål stiller leseren til teksten?<br />
I hvilken grad kommenterer leseren tekstens språklige aspekter?<br />
Hvordan kommer leserens egne erfaringer frem?<br />
I hvilken grad endrer leseren hypoteser underveis?<br />
Hvordan forklarer leseren vanskelige ord i teksten.<br />
Hvordan kommenterer leseren det han ikke forstår i teksten?<br />
Det er særlig leserens førkunnskaper, egne erfaringer <strong>og</strong> strategier for å forklare vanskelige ord som<br />
står sentralt i analysen.<br />
Metodol<strong>og</strong>i: Metoden jeg har tatt i bruk i arbeidet med mine lesesamtaler er hentet fra Judith<br />
Langers (1995) teorier om hvordan lesere etablerer forestillingsverdener i møtet med tekst.<br />
Materialet mitt består av lesesamtaler med 60 elever på 3. trinn. Lesesamtalene er tatt opp på bånd,<br />
<strong>og</strong> senere transkriberte. Lesesamtalene, eller tekstsamtalene, foregår både med enkeltelever <strong>og</strong><br />
grupper av elever, <strong>og</strong> selve lesesamtalen innebærer at elevene er oppfordret til å tenke høyt for hver<br />
setning de leser.<br />
Funn: Det ser ut til at elever med et rikt ordforråd kan ha god leseforståelse selv om de er svært<br />
svake ordavkodere.<br />
20
Strategiene elevene bruker for å forklare ord i teksten kan deles inn i seks kategorier: 1) forklaringer<br />
ved hjelp av definisjon (skolekunnskap), 2) forklaringer ved hjelp av motsetninger, 3) forklaringer ved<br />
hjelp av egne erfaringer, 4) forklaringer ved hjelp av eksempler, 5) forklaringer ved hjelp av selve<br />
ordstammen <strong>og</strong> 6) forklaringer ved hjelp av antakelser<br />
Konklusjon: Et eksempelmateriale <strong>over</strong> lesesamtaler med elever på 3. trinn <strong>og</strong> en analyse av dette, vil<br />
kunne synliggjøre den tekstbearbeiding <strong>og</strong> tankevirksomhet som foregår hos 8-9-åringer mens de<br />
leser. Denne studien konsentrerer seg om unge lesere, <strong>og</strong> synliggjør viktigheten av å arbeide med<br />
førforståelse <strong>og</strong> ordforståelse <strong>og</strong>så når leserne er unge.<br />
Videre retter dette prosjektet oppmerksomheten på lesesamtalen som metode, <strong>og</strong> synliggjør<br />
hvordan lærere ved å være samtalepartnere bevisstgjør elevene på det de selv tar med seg inn<br />
tekstlesingen. Å tenke høyt rundt egen leseprosess hjelper elevene med å <strong>over</strong>våke egen<br />
leseforståelse.<br />
Hanne Blaafalk, høgskolelektor i pedag<strong>og</strong>ikkseksjonen FøU. Claudia Lorena Araya, Ingelin<br />
D. Hatletveit, Cindy Elise Steen Knutsen <strong>og</strong> Marte Storevik, førskolelærerstudenter, 3. år.<br />
Mellemrom for dial<strong>og</strong> – muligheder for grænse<strong>over</strong>skridende undervisning<br />
Problemstilling: Hvordan kan jeg som underviser skabe grænse<strong>over</strong>skridende undervisning som<br />
medvirker til studenten udvikle sit personlige lederskab.<br />
Formålet med studiet: Formålet med dette studie er at undersøge <strong>og</strong> sætte en optik på hvordan jeg<br />
som underviser kan skabe grænse<strong>over</strong>skridende undervisning. Denne optik kan være medvirkende til<br />
at studenten får erfaring med hvordan de kan indtræde i praksisfællesskaber i en aktørposition <strong>og</strong> i<br />
kollektive forhandlingsprocesser som barnehagelærer.<br />
Baggrund for studiet: Undersøgelser <strong>og</strong> forskning beskriver hvordan pædag<strong>og</strong>er ud-eksaminere fra<br />
studiet, med en opfattelse af ikke at kunne stole på sit personlige lederskab. Forskning peger blandt<br />
andet på, at IRF-struktur (initiation, respons, follow up) i undervisningssammenhæng skaber<br />
begrænset rum for student deltagelse, empowerment, integritet <strong>og</strong> engagement. Studenter<br />
efterlyser undervisning <strong>og</strong> et studieforløb som forbereder studenten i større grad på den opgave de<br />
formelt skal i varetage som ledere.<br />
Metode: Med nærværende metode <strong>og</strong> fokusgruppe interview med 4 studenter <strong>og</strong> analyse inspireret<br />
af teori om praksisfællesskab, ønsker jeg at undersøge hvordan jeg som underviser kan identificere<br />
<strong>og</strong> videreudvikle muligheder for grænse<strong>over</strong>skridende undervisning, hvor studenten får mulighed for<br />
at udvikle sit personlige lederskab.<br />
Nøgleord: grænse<strong>over</strong>skridende undervisning, praksisfællesskab, personlig lederskab<br />
21
D. Studier innen idrett, kroppsøving <strong>og</strong> helse (del 1) (rom D200)<br />
Iversen V1., Wisnes, AR2., Gundersen H1and Kristoffersen, M1<br />
1Dept. Of Sport and Physical Education, <strong>Bergen</strong> University College, <strong>Bergen</strong>; Norway, 2Norwegian Sport and Olympic<br />
Federation, Norway<br />
Effects of movement specific strength training in flat water kayak paddlers<br />
Introduction: Flat water kayaking is a sport where the demands of upper body and core muscle force<br />
and force development is great in comparison to other endurance sports. (Fry and Morton, 1991;<br />
Tesch, 1983) This is mainly due to the fact that race time is relatively short and the water resistance<br />
on the boat is relatively large and increasing with the velocity. This results in the demand of high<br />
force to create and maintain speed of the boat. By this reason it is natural that a large portion of the<br />
paddlers training time is devoted to maximal strength training.<br />
The principle of specificity is central in every sport and flat water kayakers performs strength training<br />
that is as close to the real movement in a paddling stroke as possible. Imitation exercises with free<br />
weights is the most common way, but also training in a paddling apparatus which allows close to<br />
maximal strength training and at the same time resembles the specific movement (Einar model) is<br />
widely used.<br />
It is not to our knowledge been performed studies which compare traditional strength training to<br />
training in the “Einar model”.<br />
Methods: The study was approved by the Norwegian Social Science Data Services (NSD) and all<br />
participants signed an informed consent before entering the study. 16 national level flat water<br />
kayakers, 19 ± 0.0 years with an VO2 max 60.1 ± 0.0 mL∙kg-1∙min-1 participated. Two of the<br />
participants did not complete the study and their data are excluded. The participants had no<br />
previous experience with training in the “Einar model” apparatus as described in this study but well<br />
known with traditional weight training. The study was performed “post season”. All the tests were<br />
performed on the same ergometer (Dansprint, Denmark) and in “pre-season”. The software<br />
Dansprint analyzer (Dansprint, Denmark) was used to evaluate each test regard to paddling<br />
frequency, wattage, velocity, and time. Accumulated VO2 was measured during all tests, and a blood<br />
sample was taken one minute after the tests for lactate measures. Heart rate was measured using a<br />
Polar RS 800 CX, (Kempele, Finland) during the testes. Oxygen consumption was measured using a<br />
Jaeger Oxycon Pro in mixing chamber mode (Jaeger, Germany), and lactate was measured using a<br />
Lactate Scout (Biosen, Germany) device.<br />
Results and conclusion: There was no differences between groups in either of the parameters<br />
measured and the only improvement measured was a significant increase in bench press for both<br />
groups. (p
Hilde Gundersen1, Morten Kristoffersen1, Ann-Kristin Nilsen1, Vegard Iversen1 <strong>og</strong> Yngve<br />
Myre2<br />
1 HiB, 2 Sportsklubben Brann<br />
Hurtighet hos fotballspillere<br />
Både hurtighet rett frem, <strong>og</strong> evne til å løpe hurtig med retningsforandringer er viktig i fotball. I denne<br />
studien, hvor datainnsamling fortsatt pågår, ønsker vi å undersøke sammenhenger mellom<br />
akselerasjon, toppfart, <strong>og</strong> hurtighet med ulike retningsforandringer, sammenhenger mellom spenst<br />
<strong>og</strong> ulike former for hurtighet, <strong>og</strong> å evaluere effekten av ulike treningsmetoder med tanke på å utvikle<br />
hurtighet.<br />
Hurtighetstester (30m rett frem, <strong>og</strong> 30m med retningsforandringer, tidsmålinger ved 10, 20 <strong>og</strong> 30m<br />
for begge testene), samt spensttester gjennomføres. 30m rett frem <strong>og</strong> spensttestene er validerte<br />
tester. For å undersøke hurtighet med retningsforandringer, laget vi en egen test <strong>og</strong> validerte denne.<br />
16 fotballspillere (gutter 17-19 år fra toppidrettslinjen på Tertnes) deltok i validering av testen.<br />
Guttene startet stillestående, løp 10 meter rett frem, vendte 45° mot høyre, løp 5m rett frem, vendte<br />
90° mot venstre, løp 5m rett frem, vendte 135° mot høyre, løp 5m rett frem, vendte 180°, <strong>og</strong> løp 5m<br />
rett frem.<br />
Gjennomsnittstider <strong>og</strong> standardavvik ble beregnet, <strong>og</strong> statistiske analyser ble benyttet for å evaluere<br />
resultatene.<br />
Så langt kan vi konkludere med at testen som måler evnen til hurtige retningsforandringer er valid.<br />
På FoU-konferansen vil vi avsløre om vi fant sammenhenger mellom spenst, akselerasjon, toppfart,<br />
<strong>og</strong> evnen til hurtige retningsforandringer.<br />
Hilde Gundersen12, Anette Harris2, Bente E. Moen2 and Magne Bråtveit2<br />
1 HiB, 2 UiB<br />
Odor-related chronic somatic symptoms are associated with asthma and hay fever: the<br />
Hordaland Health Study (Poster)<br />
Aim: Smell of cooking, perfume and exhaust may cause severe somatic symptoms in sensitive<br />
individuals. The aetiol<strong>og</strong>y behind odor-related somatic symptoms is unknown. Both immunol<strong>og</strong>ical<br />
and psychiatric causes have been suggested. The aim of this study was to investigate the occurrence<br />
of self-reported asthma, hay fever and psychiatric symptoms in individuals with odor-related chronic<br />
somatic symptoms (O-RCSS) compared to individuals with similar chronic somatic symptoms (CSS)<br />
which were not odors-related.<br />
Method: 13,799 individuals, 40-45 years, answered a questionnaire including 16 questions related to<br />
somatic symptoms. They also indicated if the symptoms were odor-related, and answered questions<br />
about asthma and hay fever. Anxiety and depression were measured with the Hospital Anxiety and<br />
Depression Scale.<br />
23
Results: 38 (0.6%) men and 106 (1.4%) women had O-RCSS, whereas 88 (1.5%) men and 192 (2.5%)<br />
women had CSS. The prevalences of asthma and hay fever were significantly higher in individuals<br />
with O-RCSS compared to those with CSS. L<strong>og</strong>istic regression analyses adjusting for possible<br />
confounders showed increased odds of asthma and hay fever in those with O-RCSS. There were no<br />
differences between the two groups in psychiatric symptoms.<br />
In conclusion, asthma and hay fever are exclusive for those with O-RCSS, whereas psychiatric<br />
symptoms are not.<br />
Kristoffersen M1, Leirdal S2, and Iversen VV1<br />
1 Department of Sport and Physical Education, <strong>Bergen</strong> University College, <strong>Bergen</strong>; Norway, 2Department for Human<br />
movement Science, Norwegian University of Science and Technol<strong>og</strong>y, Trondheim, Norway<br />
Effects of low cadence interval training in cycling (Poster)<br />
Introduction: Low cadence interval training (40-60 RPM at 72-82 %HRmax) is a common training<br />
method for cyclists. The effect of low cadence training on endurance-performance, and muscle<br />
strength is to our knowledge, not investigated. The aim of the present study was to investigate the<br />
effects of low cadence training in highly trained veteran cyclists on 30 min cycling performance,<br />
lactate threshold, VO2max and muscle strength.<br />
Methods: Twenty four highly trained male cyclists age 47.1 ± 5.9 years with a VO2max 59.1 ± 4.03<br />
ml∙kg-1∙min-1 volunteered in the present study. A pre-to post-test experimental design was applied,<br />
with a twelve week training intervention. The subjects were randomised into two groups, one low<br />
cadence training group (Lctg) and one control training group (Ctg). For the Lctg group, low cadence<br />
training was performed as 5 intervals of 6 minutes work periods at 40 RPM and between 72-82<br />
%HRmax, which was performed twice a week in addition to their usual training pr<strong>og</strong>ramme. The Ctg<br />
group performed their usual training pr<strong>og</strong>ramme and in addition an equal amount of extra training<br />
(at freely chosen cadence) per week as the Lctg with a heart rate of 72-82 % of HRmax. At pre and<br />
post-tests; VO2max, lactate threshold, 30 minutes time-trial test and maximal leg strength, was<br />
tested. Tests were performed on a Velotron bike (Dynafit Pro, Racermate USA). Heart rate was<br />
measured using a Polar RS 800 CX, (Kempele, Finland). Oxygen consumption was measured using a<br />
Jaeger Oxycon Pro in mixing chamber mode (Jaeger, Germany). Lactate was measured using a<br />
Lactate Scout (Biosen, Germany) device.<br />
Results: There were no significant improvements in maximal leg strength. The Ctg had a significantly<br />
improvement in VO2max, lactate threshold work rate and VO2. The 30 minutes maximal cycling test<br />
revealed that the Ctg increased the average performance significantly from 278 W to 295 W and the<br />
VO2 utilisation during this test from 52.8 to 54.7 ml∙kg-1∙min-1. Thus, the Lctg group showed no<br />
effect of the training period on any parameter.<br />
Discussion: The present study demonstrates that 12 weeks of low cadence cycling seems to have no<br />
effect on 30 min maximal cycling, VO2max, lactate threshold or muscle strength. In fact, an equal<br />
amount x intensity (training load) of endurance training at freely chosen cadence seems to have<br />
more beneficial effects on VO2max, lactate threshold parameters and a 30 min time-trial<br />
24
performance test. The higher muscular forces during low cadence training might be fatiguing and<br />
negative for the quality of the endurance training at higher intensities.<br />
Sesjon 2, tirsdag 9. april, 13.00 – 14.30<br />
A. Musikk (rom Aula)<br />
Emilie Vigerust Søvde, bachelorstudent, GLU<br />
Kan musikkundervisningen bidra til opplevelse av bedre samarbeidsevne <strong>og</strong> økt trygghet til<br />
individuell eksponering hos elevene?<br />
Jeg skal finne ut om elevene opplever bedret samarbeid <strong>og</strong> om de får en økt trygghet til individuell<br />
eksponering i løpet av praksisperioden. Praksisperioden består av 8 dager der vi skal lage en musikal i<br />
samarbeid med elevene, som skal fremføres for 2. klasse. Elevene skal komme med forslag til innhold<br />
<strong>og</strong> lage selve musikalen i samarbeid med oss studenter. Dette krever en del samarbeid, <strong>og</strong> individuell<br />
eksponering. Noen skal kanskje utfordre seg selv ved å synge en solo, ha replikker, eller bare stå på<br />
scenen, mens andre elever kanskje skal lage kulisser. Jeg skal foreta spørreundersøkelser før/etter <strong>og</strong><br />
intervjuer.<br />
Carina Olsen Bless, masterstudent i musikkpedag<strong>og</strong>ikk<br />
Hvorfor gi de unge kultur?<br />
- en diskursiv analyse av politiske teksters språk om estetiske tilbud til barn <strong>og</strong> unge, <strong>og</strong> innvirkningen<br />
dette kan ha på skolens musikkfag<br />
”Der det er makt er det prosa.” påstår Amund Børdahl i et kapittel fra boken Maktens tekster (2003).<br />
Dette er spesielt synlig i produksjonen av politiske tekster. Mitt prosjekt søker å se nærmere på slik<br />
tekstlig makt i forhold til estetiske tilbud til barn <strong>og</strong> unge, både i <strong>og</strong> utenfor skolen. Hvordan skriver<br />
kultur- <strong>og</strong> utdanningsdepartementet om dette? Hvilke diskurser blir brukt, <strong>og</strong> hvordan vil dette sette<br />
rammer for skolens musikkfag? Når f.eks. kulturpolitiske tekster fokuserer på å gi skolene eksterne<br />
kulturtilbud (DKS, Kulturskolen) er det ut fra en gitt tankegang <strong>og</strong> verdivurdering, <strong>og</strong>så av musikk <strong>og</strong><br />
musikkfaget som en del av det kulturelle. Politiske tekster får ofte automatisk makt i kraft av å være<br />
akkurat politiske tekster eller i kraft av å bruke en legitim diskurs eller ideol<strong>og</strong>i, jf. Berges tre<br />
tekstmaktdimensjoner i Maktens tekster (2003, s. 30-31). Men likevel kan den indre l<strong>og</strong>ikken <strong>og</strong><br />
tekstens <strong>over</strong>bevisningskraft være mangelfull. Derfor er det viktig å kritisk analysere slike tekster for<br />
å undersøke de premissene makten bygger på.<br />
25
Anne Kristine Wallace Turøy, førstelektor, musikkseksjonen<br />
Lydfiler som redskap til å forbedre sangferdigheter<br />
Ca. 10% av førskolelærerstudenter har problemer med å synge sanger korrekt. Forskning (Sloboda,<br />
Wise & Peretz 2005) <strong>og</strong> egen undervisningserfaring antyder at de fleste kan utvikle sine<br />
sangferdigheter. Mange studenter med sangvansker søker ikke veiledning i sin situasjon. Det er<br />
derfor nødvendig å utvikle andre redskaper for sanglig utvikling.<br />
Høsten 2011 la jeg ut lydfiler på it’s learning av alle gjennomgåtte sanger i musikkundervisningen på<br />
FØU. Til musikkeksamen leverte studentene individuelle innspillinger av 10 sanger.<br />
Eksamensinnspillingene antydet at lydfilene hadde vært mye brukt. Lydfiler er dermed et redskap<br />
som har lav brukerterskel.<br />
Eksamensinnspillingene danner det empiriske grunnlaget for mitt utviklingsarbeid. Gjennom analyse<br />
av eksamensinnspillingene som fikk karakterene D <strong>og</strong> E våren 2012 kom jeg fram til kriterier for enkle<br />
sanger <strong>og</strong> gjorde et utvalg av sanger som svarte til kriteriene. Sangene ble spilt inn med henholdsvis<br />
kvinne- <strong>og</strong> mannsstemme <strong>og</strong> lagt ut på it’s learning til disposisjon for nye studenter høsten 2012.<br />
41 av 55 studenter 2012/2013 har brukt lydfiler i sitt arbeid med sang. To eksamensinnspillinger fra<br />
våren 2013 tyder på at øving til lydfiler kan utgjøre en vesentlig forskjell i forhold til å synge sanger<br />
korrekt.<br />
Silje Valde Onsrud, stipendiat<br />
Hvordan kan kjønn konstrueres i ungdomsskoleelevers musisering? Presentasjon av et<br />
doktorgradsprosjekt<br />
I prosjektet har jeg undersøkt hvordan elever i ungdomsskolens musikkundervisning konstruerer<br />
kjønn gjennom måter de musiserer på, gjennom hvordan de snakker om musisering <strong>og</strong> gjennom<br />
hvordan læreren legger til rette for musisering. Jeg har observert fire undervisningspraksiser i to<br />
urbane ungdomsskoler, hatt gruppeintervju <strong>og</strong> individuelle intervju med elever <strong>og</strong> individuelle<br />
intervjuet med musikklærerne. Datamaterialet har blitt analysert i lys av Michel Foucaults<br />
diskursteori. Jeg har betraktet musikkundervisningen som en diskursiv praksis der visse normer <strong>og</strong><br />
regler betinger elevenes handlingsrom. Videre har jeg brukt Judith Butlers teori om<br />
kjønnsperformativitet til å belyse hvordan elevene konstruere kjønn gjennom sine musikalske<br />
handlinger, sin musisering. Musisering blir forstått i svært vid forstand både som sang, spill, dans,<br />
rap, sosial samhandling som diskusjoner om musikalske valg, lytting til hverandre, komponering,<br />
kore<strong>og</strong>rafering, organisering av en opptreden <strong>og</strong> så videre. Forståelsen er inspirert av<br />
musikketnol<strong>og</strong>en Christopher Small.<br />
Studien viser at elever imiterer stereotype kjønnsmønstre fra populærmusikkfeltet. Jenter trekkes<br />
mot dans, sang, popballader, pianospill <strong>og</strong> spill på akustisk gitar, mens gutter foretrekker<br />
bandinstrumenter <strong>og</strong> rockemusikk. Dette kommer særlig fram når elever får velge musikkaktiviteter<br />
26
selv. De musikalske valgene viser hvordan elevene bruker musisering i skolen til å markere seg som<br />
kjønn, mest innenfor det konforme, men <strong>og</strong>så noen ganger som motstand mot stereotypene. Jeg<br />
finner <strong>og</strong>så tilløp til at elever forhandler mellom ulike kjønnsnormer når de snakker om sine<br />
musikalske valg.<br />
B. Barnehagen som danningsarena (rom A 016)<br />
Forskergruppen Barnehagen som danningsarena startet opp med det forskningsrådsstøttede<br />
prosjektet Barnehagen som danningsarena – Studier av barns meningsskaping, undervisningspraksis<br />
<strong>og</strong> vilkår . Prosjektet drives innenfor pr<strong>og</strong>rammet Strategiske Høgskolepr<strong>og</strong>ram i 4 år. Det inngår i<br />
avdelingens strategiske forskningspr<strong>og</strong>ram Lærerprofesjonalitet. Prosjektet ønsker å frambringe ny<br />
kunnskap om vilkår for barnehagens praksis <strong>og</strong> de prosesser som faktisk foregår der ved:<br />
Prosjektet ønsker å frambringe ny kunnskap om vilkår for barnehagens praksis <strong>og</strong> de prosesser som<br />
faktisk foregår der ved<br />
• å skape beskrivende kunnskap om barns danningsprosesser i institusjonen barnehage<br />
• å skape reflekterende <strong>og</strong> teoretisk kunnskap om vilkår for danning i utdanning<br />
• å skape metodol<strong>og</strong>isk kunnskap om hvordan studere barnehagen som en danningsarena<br />
Sentrale spørsmål for forskergruppen er hvordan innholdet i barnehagen blir tilskrevet kulturell verdi<br />
<strong>og</strong> hvordan praksis utfolder seg, ordnes <strong>og</strong> gir barn en arena å skape mening <strong>og</strong> nye identiteter i.<br />
Barnehagen er et mangedimensjonalt rom der for eksempel leketøy <strong>og</strong> læremidler som er gjort<br />
tilgjengelige for barn, måter det snakkes, tenkes <strong>og</strong> handles, utgjør vilkår for barnehagen som<br />
danningsarena. Bidragene er av problematiserende karakter: Hva innebærer kultur- <strong>og</strong><br />
meningsskapende prosesser? Hva er identitet <strong>og</strong> lærerprofesjonalitet?<br />
Forskergruppen består 2012/2013 av:<br />
Stipendiatene: Geir Aaserud, Åsta Birkeland, Ida Marie Lyså <strong>og</strong> Liv Torunn Grindheim.<br />
Forøvrig deltar, Anne S. E. Hammer, Randi Moe, Grete Nordvik, Svein Ole Sataøen, Tiri<br />
Bergesen Schei, Thorolf Krüger <strong>og</strong> Elin Eriksen Ødegaard. Involvert i deler av arbeidet er <strong>og</strong>så<br />
masterstudent i undervisningsvitenskap Ragnhild Helvik, masterstudent i musikkpedag<strong>og</strong>ikk<br />
Stephanie Hörmansperger, HiB ansatte Helene Torsteinson <strong>og</strong> Katrine Tufta, 11 barnehager<br />
<strong>og</strong> Fylkesmannen i Hordaland. I andre deler av arbeidet har Inna Koreponova fra Moscow<br />
State University, Russia <strong>og</strong> HeMin fra East China Normal University, Kina deltatt. Stipendiater<br />
i forskergruppen har <strong>og</strong>så samarbeidet tett med Norsk senter for barneforskning, NTNU<br />
dette året.<br />
På posterstasjonen vil vi vise til utvalgte delprosjekter, noen i form av posters, andre i form av<br />
«handouts» m.m..<br />
27
1. Høgskolelektor Anne S. E. Hammer: Førskolelærernes tilnærming til fagområdet naturfag i<br />
en norsk <strong>og</strong> en kinesisk barnehage<br />
2. Første lektor Ida M. Knudsen & Førsteamanuensis Elin Eriksen Ødegaard: Barns deltakende<br />
sirkler<br />
3. Førsteamanuensis Tiri Bergesen Schei: Førskolebarns selviscenesettelser i barnehagen -En<br />
studie av identitetsprosesser<br />
4. Førsteamanuensis Svein Ole Sataøen Svein Ole Sataøen & førsteamanuensis Elin Eriksen<br />
Ødegaard: Førskolelærerprofesjonalitet fra pionernes perspektiv<br />
5. Førsteamanuensis Elin Eriksen Ødegaard: Meningsskaping i barnehagen – studier av barns<br />
<strong>og</strong> voksnes samtalefortellinger<br />
6. Stipendiat Åsta Birkeland: Individualization as educational idea(l)s – a comparative study of<br />
kindergarten teachers` practice<br />
7. Stipendiat Ida Lyså: Danningsprosesser i kinesiske barnehager<br />
8. Stipendiat Liv Torunn Grindheim: Barnefellesskapet i den institusjonaliserte barndommen.<br />
Ein studie av vilkår for demokratisk danning i barnefellesskapet i barnehagen<br />
9. Stipendiat Geir Aaaserud: Førskolelæreres danningsprosesser – dilemmaer <strong>og</strong> idealer i<br />
personlige <strong>og</strong> politiske fortellinger<br />
10 Førstelektor Grete Nordvik & høgskolelktor Randi Moe: Danning av kjønn – Hvilke vilkår<br />
gir barnehagen gjennom sin materielle <strong>og</strong> immaterielle kultur?<br />
11: Førsteamanuensis Svein Ole Sataøen: Perler, perlebrett <strong>og</strong> perling i barnehagen.<br />
12. Første amanuensis Tiri Bergesen Schei, Førstelektor Ida Knudsen, Høgskolelektor Helene<br />
Thorsteinson, høgskolelektor Katrine Tufta & Førsteamanuensis Elin Eriksen Ødegaard:<br />
Barnehagen som læringsmiljø <strong>og</strong> danningsarena<br />
13. Masterstudent i undervisningsvitenskap Ragnhild Helvik<br />
14. Master student i musikkpedag<strong>og</strong>ikk Stephanie Hörmansperger<br />
Åsta Birkeland, stipendiat<br />
Tid som medierende artefakt i daglige aktiviteter i en barnehage i Norge <strong>og</strong> en i Kina<br />
Strukturering av tid er et viktig aspekt ved hverdagspraksiser i barnehagen. Hvordan tiden reguleres<br />
er ofte implisitt <strong>og</strong> tatt for gitt. Aktiviteter er organisert med sekvenser, rytme <strong>og</strong> puls <strong>og</strong> er uttrykk<br />
for tradisjon <strong>og</strong> kulturelle mønstre. Regulering av tid bærer idealer om barndom, barns læring <strong>og</strong> hva<br />
som er vesentlig kunnskap.<br />
28
Presentasjonen vil belyse hvordan aktiviteter i barnehagen er strukturert i tid <strong>og</strong> hvordan<br />
barnehagelærerne argumenterer for denne struktureringen. Hva er det barnehagelærerne ønsker å<br />
oppnå med tidsreguleringen? Hva er det som styrer tiden i barnehagen? Hvilke ideal er det som<br />
uttrykkes gjennom reguleringen av tid?<br />
Jeg har samlet data fra en barnehage i Norge <strong>og</strong> en i Kina <strong>og</strong> bruker ”photo/video elicitation” som<br />
hjelp i dataproduksjonen. Dataene er analysert med utgangspunkt i kulturhistorisk aktivitetsteori der<br />
spørsmålet om hva barnehagelærerne ønsker å oppnå med sine handlinger står sentralt.<br />
Foreløpige funn peker i retning av at reguleringen av tid i begge barnehagene virker disiplinerende<br />
ved at bestemte gjøremål er lagt til bestemte tider. Rytmen er likevel svært ulik i de to barnehagene.<br />
Videre peker funn mot at tidsreguleringen synes å være uttrykk for rutiniserte handlinger som barn<br />
<strong>og</strong> pedag<strong>og</strong>er i liten grad har innvirkning på.<br />
Studien er en del av et doktorgradsarbeid innen forskningsprosjektet Barnehagen som<br />
Danningsarena.<br />
Anne S. E. Hammer, høgskolelektor, naturfagseksjonen<br />
Undervisning i barnehagen?<br />
Presentasjonen setter fokus på førskolelærernes betydning som aktører i forhold til barns læring i<br />
barnehagen. Bakgrunnen for spørsmålsstillingen i tittelen er resultater fra en komparativ studie med<br />
fokus på førskolelæreres tilnærming til naturfag i en norsk <strong>og</strong> en kinesisk barnehage. Datamaterialet<br />
bestod av videoobservasjoner <strong>og</strong> intervjuer med førskolelærere i en barnehage i bergensregionen <strong>og</strong><br />
en barnehage i Shanghai. De norske førskolelærerne tok til dels sterk avstand fra å bruke begrepet<br />
«undervisning» om sin rolle i forhold til barns læring. Diskursanalyse av dataene fra den norske<br />
barnehagen <strong>og</strong> av uttalelser i Temahefte om natur <strong>og</strong> miljø, som er utgitt av<br />
Kunnskapsdepartementet, indikerer at dominerende diskurser i det norske barnehagefeltet<br />
underminerer førskolelærerens rolle som aktør i forhold til barns læring, <strong>og</strong> at feltet mangler<br />
diskurser som tydelig peker på denne rollen ved førskolelærerprofesjonen. På dette grunnlag mener<br />
jeg det er relevant å reise spørsmål om undervisningsbegrepet burde tas i bruk innenfor<br />
barnehagefeltet.<br />
Liv Torunn Grindheim, stipendiat BDA<br />
Barns motstand innan basebarnehagearkitekturen<br />
Problemstilling: korleis legg basebarnehagearkitekturen til rette for demokratisk deltaking?<br />
Metode: Det empiriske materialet er erfaringar frå feltarbeid i tre ulike barnehagar, der eg fylgde<br />
barna for å oppleve barnehagekvardagen nært synsstaden deira. L<strong>og</strong>, manuelle observasjonar<br />
skrivne som tjukke skildringar av samhandlingar, kontekstualisert i tid <strong>og</strong> rom, <strong>og</strong> referat frå meir <strong>og</strong><br />
mindre strukturerte samtaler med barna <strong>og</strong> personale, vart hovudmetodane mine for å ta vare på<br />
erfaringane.<br />
29
Resultat: Kor vidt rom <strong>og</strong> organisering som kan knytast til basearkitekturen, legg til rette for<br />
demokratisk deltaking, blir vurdert ut i frå kvar (rommet) <strong>og</strong> korleis barna deltek.<br />
Barna skapar rutinar <strong>og</strong> relasjonar både barna imellom <strong>og</strong> mellom barn <strong>og</strong> vaksne, innan denne<br />
arkitekturen, gjennom leikande motstand. Denne deltakingsforma kan, i lys av måten eg<br />
kategoriserer deltaking med utgangspunkt i teoritilfanget mitt, representere demokratisk dannande<br />
erfaringar.<br />
Konklusjon/diskusjon: Rom som skulle føre til større medverknad, fører <strong>og</strong>så til fleire reguleringar.<br />
Det blir <strong>og</strong>så lagt til rett for at barna skal kunne leike i fred for vaksne, men vaksne blir inviterte/lurt<br />
inn i leiken. Det som skulle vera nytt <strong>og</strong> annleis gjennom basearkitekturen, viser revitalisering av<br />
kjente utfordringar i ambivalens om regulering <strong>og</strong> frisetjing av barn.<br />
Stephanie Hörmansperger, masterstudent i musikkpedag<strong>og</strong>ikk<br />
«I dag satt det som et skudd!»<br />
Musikkdramatiske kunstmøter for flerspråklige førskolebarn (Poster)<br />
Denne oppgaven tar for seg musikkdramatiske kunstmøter med barn. Utgangspunkt for min<br />
forskning er et kunstprosjekt, som handler om språkstimulering gjennom kunstfaglig metodikk. To<br />
kunstnere gjennomførte 20 kunstmøter i fire forskjellige barnehager. Kunstmøtene har barnas<br />
medskaping <strong>og</strong> barnas eierskap i prosjektet som hovedfokus <strong>og</strong> dette fremheves gjennom<br />
improviserte kunstmøter. Området for min oppgave er begrenset til de situasjoner i kunstmøtene<br />
som ble vurdert av medvirkende som «vellykket». Jeg skal undersøke hvordan disse vellykkete<br />
situasjonene kan forstås, hvordan de oppstår <strong>og</strong> hva de blir preget <strong>og</strong> påvirket av.<br />
Forskningsdesignen i oppgaven er en casestudie med kvalitativ tilnærming <strong>og</strong> bruk av ulike metoder<br />
som observasjoner, l<strong>og</strong>ger, uformelle samtaler <strong>og</strong> intervjuer. Det empiriske materialet blir bearbeidet<br />
i form av en temabasert analyse som benytter hovedsakelig Carl Orff sin ide om «det elementære»<br />
som teoretisk perspektiv.<br />
Det viser seg at ønsket om å få frem «det elementære» i barnet er nok like aktuelt i dag som det var i<br />
Orff sin tid, men det er andre faktorer, som byr på større utfordringer i dag. I oppgaven diskuteres<br />
både faktorenes forståelse <strong>og</strong> betydning, som <strong>og</strong>så deres relasjoner til hverandre.<br />
Randi Moe, høgskolelektor, pedag<strong>og</strong>ikkseksjonen FØU <strong>og</strong> Grete Nordvik, førstelektor,<br />
pedag<strong>og</strong>ikkseksjonen FØU<br />
Hvilke vilkår gir barnehagen materielle <strong>og</strong> immaterielle kultur for danning av kjønn? (Poster)<br />
To gjennomførte studier: Hvilke kjønnsdiskurser kan spores i barnehagepersonalets<br />
praksisfortellinger?<br />
Metode: Diskursanalyse av praksisfortellinger skrevet av barnehagepersonalet i to barnehager.<br />
30
Hovedfunn: 1) Forskjellsdiskurser. Ulikheter mellom jenter <strong>og</strong> gutters lek ut fra biol<strong>og</strong>i- <strong>og</strong> miljø. 2)<br />
Mangfoldsdiskurser. Jenter <strong>og</strong> gutter uavhengig av kjønn inntar tradisjonelle feminine <strong>og</strong> maskuline<br />
posisjoner. Spørsmål <strong>og</strong> svar knyttet til kjønn blir sammensatt, mangfoldig <strong>og</strong> flytende<br />
Hvilke vilkår gir familieleken <strong>og</strong> det leketøyet som der benyttes for danning av kjønn?<br />
Vi er opptatt av hvilke leketøy jenter <strong>og</strong> gutter tar i bruk, <strong>og</strong> hvordan leketøyet inngår i lekens tema<br />
<strong>og</strong> de posisjoner <strong>og</strong> roller jenter <strong>og</strong> gutter tar eller får tildelt i leken.<br />
Vi har gjennomført en kvalitativ analyse av materiale basert på deltakende observasjon i to<br />
barnehager<br />
Hovedfunn: Familieleken i barnehagen er variert, både i forhold til bruk av leketøy, innhold, roller <strong>og</strong><br />
relasjoner. Dette kommer særlig til uttrykk når det lekes i rom hvor tilgangen til variert leketøy <strong>og</strong><br />
materiale er stort. Jenter <strong>og</strong> gutter krysser tradisjonelle kjønnsposisjoner <strong>og</strong> viser i leken at det er<br />
mange forskjellige måter å være både gutt <strong>og</strong> jente på.<br />
Svein Ole Sataøen, førsteamanuensis, pedag<strong>og</strong>ikkseksjonen FØU<br />
Perler, perlebrett <strong>og</strong> perling som danningsinnhald i barnehagen (Poster)<br />
Ein skal ikkje ha vore innom så mange barnehagar før ein ser at perling er viktig aktivitet i dei fleste<br />
av dei. I følgje <strong>Bergen</strong>s Tidende (2010) er det barnehagar som kjøper inn <strong>over</strong> 400.000 plastperler<br />
kvart år. Men dersom ein søkjer etter fagstoff som tek opp temaet, gir det så godt som ingen treff.<br />
Studien min inngår som delprosjekt i «Barnehagen som danningsarena» <strong>og</strong> gir bidrag til prosjektet<br />
sitt hovudmål: «å skape beskrivande kunnskap om barns danningsprosesser i institusjonen<br />
barnehage».<br />
Eg har hatt som mål å finne ut av korleis perlene, perlebretta <strong>og</strong> perlinga skapar vilkår for<br />
meiningsskaping, identitetsbygging eller danning i barnehagen. Ved hjelp av ulike metodar<br />
(observasjonar, kartleggingsskjema, studier av metodelitteratur, analyse av reklamemateriell for<br />
perler osb.) har eg skaffa fram eit materiale for å kartleggje, beskrive <strong>og</strong> analysere aktiviteten<br />
nærare. Ambisjonen har vidare vore å finne ut av kva argumentasjonar, oppfatningar, <strong>og</strong> praksisar<br />
omkring perler som har legitimitet <strong>og</strong> kva som ikkje har legitimitet i barnehagen. Slike spørsmål vert<br />
reist: kva diskursar kan ettersporast om barn (både gutar <strong>og</strong> jenter) <strong>og</strong> dei vaksnes aktivitet med<br />
perler, perlebrett <strong>og</strong> perling? Finst det ein dominerande diskurs, <strong>og</strong> er det i det materialet mitt tilløp<br />
spor etter alternative diskursar omkring artefakten <strong>og</strong> aktiviteten? I så fall i kva retningar peikar<br />
desse konkurrerande diskursane <strong>og</strong> korleis kan dei koplast til sider ved danningsinnhaldet <strong>og</strong><br />
danningsprosessane i barnehagen?<br />
31
Tiri Bergesen Schei, førsteamanuensis, dr. art. i musikkpedag<strong>og</strong>ikk, musikkseksjonen<br />
Musisering med ett-åringer i barnehagen (Poster)<br />
Et av mine forskningsprosjekter heter Førskolebarns selviscenesettelser i barnehagen. En studie av<br />
identitetsprosesser. Det er et delprosjekt i det strategiske høgskolepr<strong>og</strong>rammet ”Barnehagen som<br />
danningsarena” (BDA) ved Senter for utdanningsforskning, <strong>Høgskolen</strong> i <strong>Bergen</strong>.<br />
Formålet med studien har vært å beskrive <strong>og</strong> analysere god pedag<strong>og</strong>ikk som foregår i barnehagen.<br />
Undersøkelsen harr <strong>og</strong>så vært en anledning til å være en som ser barnehagen utenfra <strong>og</strong> kommer<br />
med kritiske bemerkninger <strong>og</strong> endringsforslag. Jeg har gjort empiriske studier av ettåringer som<br />
”undervises” musikk av en kompetent førskolelærer, <strong>og</strong> undersøkt hva musikk gjør med barn, <strong>og</strong> hva<br />
barn gjør med musikk både når de er alene <strong>og</strong> når de er sammen med voksne. Jeg arbeider dessuten<br />
med å utvikle forskningsteoretisk kunnskap om hvordan man kan studere barnehagen som<br />
danningsarena.<br />
Forskningsresultater knyttet til dette forskningsprosjektet er presentert i artikler:<br />
Schei, T. B. (2012) Identitering – et forskningsteoretisk bidrag til kunnskap om danningsprosesser. I:<br />
E.E. Ødegaard (red.) Barnehagen som danningsarena. <strong>Bergen</strong>: Fagbokforlaget. Schei, T. B. (2010)<br />
Barnehagen som musikalsk danningsarena. I: Fagtidsskrift for Foreningen Musikk fra livets<br />
begynnelse. musikk.fra.livets.begynnelse@musikk.no. Schei, T. B. (2010) Små barns<br />
selviscenesettelser. I: Barnehagen. Tidsskrift for barnehagefolk. 4/2010: 14-17. Oslo, SEBU<br />
kompetansesenter. Og i film: Schei, Tiri Bergesen; Bonete, Xavier (2011). Musisering med de minste i<br />
barnehagen. Filmproduksjon i tre deler. Spor 1: Musikkstund (11:06) Spor 2: Musikkstund - med<br />
forskerkommentarer (11.06). Spor 3: Forberedelse <strong>og</strong> refleksjon (06:59). Engelsk <strong>over</strong>settelse som<br />
tekstlinje. HiB Mediesenteret <strong>Bergen</strong> 2011<br />
Geir Aaserud, stipendiat BDA<br />
Hvorfor Hannah Arendt er relevant innenfor barnehageforskning (Poster)<br />
Enhver handling, sier Arendt, er viklet inn i en pluralitet av handlende. Arendt sammenligner det med<br />
en vev, der veven av relasjoner går forut for enhver handling <strong>og</strong> tale. Siden menneskene blir født inn i<br />
en bestående verden <strong>og</strong> ikke kastet tilfeldig inn i verden. Sentralt hos Arendt er at verden består av<br />
en pluralitet av handlene <strong>og</strong> vi alle har ansvar for en felles verden. Det er gjennom medvirkning <strong>og</strong><br />
gjennom handling <strong>og</strong> tale menneskene kan komme til syne for hverandre som mennesker, men det<br />
gjør seg bare gjeldende der mennesker taler <strong>og</strong> agerer med hverandre i et fellesskap med andre.<br />
Hvem noen er i et felleskap med andre er i Arendt sin filosofi et kompleks <strong>og</strong> sammensatt spørsmål.<br />
Språket svikter, sier Arendt, når vi forsøker å si hvem noen er, vi blir hengene fast ved hva <strong>og</strong> ender<br />
med å presentere karakter typer som er alt annet enn personer. Det henger sammen med at<br />
handling <strong>og</strong> tale befinner seg i mellom mennesker som et mellomrom, som ikke etterlater seg noe<br />
håndfast sluttprodukt, men som en vev av relasjoner.<br />
32
C. Multimodalitet (rom A 013)<br />
Morten Fahlvik, masterstudent, undervisningsvitenskap<br />
Lesing <strong>og</strong> leseforståelse i det kombinerte klasserommet (Poster)<br />
Lesing <strong>og</strong> leseforståelse kom for alvor på norske skolemyndigheters dagsorden etter publiseringen av<br />
de første PISA-resultatene. Det mye omtalte PISA-sjokket rystet norsk skole <strong>og</strong> bidro til en betydelig<br />
satsing på forbedring av vurderingspraksiser. Erfaringer <strong>og</strong> observasjoner fra praksisfeltet tyder<br />
imidlertid på at metodikken som det legges opp til er svært arbeidskrevende for lærerne. For å lette<br />
på noe av arbeidsbyrden har mange lærere tatt i bruk nettbaserte klasserom i undervisningen.<br />
De første funnene i masterarbeidet mitt ble presentert i artikkelen “Lærerollen i et kombinert<br />
klasserom ... eller når 1 + 1 > 2” (Bedre Skole 4/12). Artikkelen beskriver en undervisningspraksis der<br />
læreren utnytter samspillet mellom et vanlig fysisk klasserom med et nettbasert klasserom for å heve<br />
kvaliteten i egen undervisning.<br />
Videre observasjoner av undervisningspraksis <strong>og</strong> intervjuer med lærere om deres metodiske arbeid<br />
med elevers leseforståelse i et kombinert klasserom avdekker nye muligheter for lesefremmende<br />
undervisningsmetoder.<br />
Presentasjonen trekker frem noen av disse funnene <strong>og</strong> presenterer noen av mulighetene som det<br />
kombinerte klasserommet åpner opp for.<br />
(Bedre Skole 4/12: http://www.utdanningsforbundet.no/upload/Bedre%20Skole/BS_4_2012/5504-<br />
BS-4-12-web_Fahlvik.pdf )<br />
Christian Samuelsen, master student, Music Education, HiB<br />
The Sound of a Clown: Artistic Research on Music Composition for a Visual Narrative<br />
How does an amateur composer develop techniques and devise solutions to creative and aesthetic<br />
issues connected to the collaborative process of producing original computer-based music to<br />
accompany a visual narrative?<br />
Purpose: I explore a) the volatile and elusive processes of music composition, and b) ask whether the<br />
collaborative artistic product can be viewed as artistic research. The latter implies a thorough<br />
investigation and disentanglement of the concept of artistic research, and how artistic research<br />
stands in relation to more traditional understandings of research. I wish to provide insight into the<br />
compositional process along with suggestions for teachers who work with – or wish to better<br />
understand - music composition in schools.<br />
Method: Reflective journal; audio and video recordings; feedback from audience surveys; recordings<br />
of music during the development process; and even music selections that for various reasons were<br />
33
not included in the final production. Nyrnes’ topol<strong>og</strong>ical model of AR has been central in both<br />
process and discussion of findings.<br />
Findings: Findings are seen in two perspectives: 1) as an <strong>over</strong>all discussion of the importance,<br />
significance and potential that lie in between arts subjects (mainly music and drama) and the<br />
common domain in which they operate, and; 2) as a transferral to concrete lesson plans that draw on<br />
my experiences of composing music, by way of the computer, for a collaborative artistic product.<br />
Torbjørn Andersen, høgskolelektor, norskseksjonen<br />
Fremstillingen av samtidsresepsjonen i Henrik Ibsens skrifter med Lille Eyolf som eksempel<br />
Henrik Ibsens skrifter er den nye, kritiske Ibsenutgaven utgitt i 16 doble bind 2005-2010 samt en<br />
elektronisk utgavetilgjengelig på http://www.ibsen.uio.no/forside.xhtml. I denne muntlige<br />
presentasjonen vil jeg drøfte kommentarbindenes fremstilling av hvilken mottagelse tekstutgavene<br />
av Ibsens skuespill fikk i sin samtid. Det resepsjonshistoriske stoffet i Henrik Ibsens skrifter er<br />
omfattende, men en savner prinsipielle betraktninger rundt utvalg <strong>og</strong> fremstillingsform. Hvilke kilder<br />
bør en bruke? Hvilke av samtidens stemmer forsvarer en plass når en i ettertid skal redegjøre for<br />
resepsjonen? Skal resepsjonen tale for seg selv, eller bør den kommenteres <strong>og</strong> vurderes? Gjennom<br />
eksempler først <strong>og</strong> fremst hentet fra samtidens resepsjon av Lille Eyolf (1894), vil jeg i<br />
presentasjonen drøfte hvordan HIS har løst slike utfordringer.<br />
Presentasjonen baserer seg delvis på min masteroppgave om samtidsresepsjonen av Lille Eyolf. I<br />
tillegg holdt jeg et innlegg om Lille Eyolf <strong>og</strong> beskrivelsen av resepsjonen i HIS på en konferanse ved<br />
UiB om HIS november 2012. For tiden arbeider jeg med å bearbeide innlegget for utgivelse i en<br />
artikkelsamling fra konferansen.<br />
Ture Schwebs, førsteamanuensis, norskseksjonen<br />
Fra film til app til bok: En analyse av adaptasjoner av The Fantastic Flying Books of Mr.<br />
Morris Lessmore<br />
The presentation will explore rhetoric, aestetic and narrative aspects of adaptations of The Fantastic<br />
Flying Books of Mr. Morris Lessmore, a film directed by the American author, illustrator, and<br />
filmmaker William Joyce. The film received the Academy Award («Oscar») as the Best Animated<br />
Short Film in 2012. An iPad app and a picture book were released the same year, thus «a book based<br />
on the film» being a less usual sequence of adaptation.<br />
The Fantastic Flying Books of Mr. Morris Lessmore, characterised as an «allegory about the curative<br />
powers of story», tells of a book l<strong>over</strong> who happens to become the proprietor of a magical library of<br />
flying books.<br />
The story has numerous visual references to classic and popular culture (the main character of Mr<br />
Lessmore himself is visually modelled after the silent film actor Buster Keaton), and it draws<br />
inspiration from genres like books, films and paintings.<br />
34
All the versions (film, app and book) convey the same basic narrative, but comparing the three<br />
means of expressions, we find important variations, partly due to the different technical and<br />
aesthetic affordances of the three platforms. The analysis will particularly examine potentials and<br />
limitations of the app version.<br />
The conclusion will discuss to what extent the various media are expressing, expanding and/or<br />
limiting the narrative. A central question is how technical devices might influence children’s meeting<br />
with stories conveyed in cross-<strong>over</strong> productions like The Fantastic Flying Books of Mr. Morris<br />
Lessmore.<br />
Key words: adaptation, remediation, app, film<br />
D. Studier innen idrett, kroppsøving <strong>og</strong> helse (del 2) (rom D 200)<br />
Iversen V1., Kristoffersen, M1., Wisnes, AR2., Gundersen H1.<br />
1<strong>Bergen</strong> University College, <strong>Bergen</strong>; Norway, 2Olympiatoppen Vest Norge<br />
The reliability of 200 and 1000 meter all out tests on the Dansprint paddling ergometer.<br />
Introduction: The Dansprint paddling ergometer (Dansprint, Denmark) is used by most Norwegian<br />
flat water kayakers, both in their common “off water” training, and in performance testing. In this<br />
study we examined the reproducibility of tests of 200 meter and 1000 meter, with the aim of<br />
evaluating the ergometers reliability.<br />
Methods: 8 highly trained male and female national level flat water kayakers, aged 17- 25 yrs.,<br />
participated in this experiment.<br />
The subjects were tested on 3 separate days with 3 days between. Both distances were performed<br />
on the same day with a two hour of rest in between. The subjects were instructed to keep a diet and<br />
activity l<strong>og</strong> 24 hrs before the first test, and this was then used as a template for all the tests. The<br />
subjects were instructed to give maximal effort in each test. All the tests were performed on the<br />
same ergometer (Dansprint, Denmark) and in “pre-season”. The software Dansprint analyzer<br />
(Dansprint, Denmark) was used to evaluate each test regard to paddling frequency, wattage, velocity,<br />
and time. Accumulated VO2 was measured during all tests, and a blood sample was taken one<br />
minute after the tests for lactate measures. Heart rate was measured using a Polar RS 800 CX,<br />
(Kempele, Finland) during the testes. Oxygen consumption was measured using a Jaeger Oxycon Pro<br />
in mixing chamber mode (Jaeger, Germany), and lactate was measured using a Lactate Scout (Biosen,<br />
Germany) device.<br />
Results: In the 200 m tests, the paddling time improved significantly from test 1 to test 2 (p
Hausmann, F1, Iversen, VV1, Sekse, RJT2 and Vika, M2.<br />
1 Department of Sport and Physical Education, <strong>Bergen</strong> University College, <strong>Bergen</strong>; Norway, 2Haukeland University Hospital,<br />
<strong>Bergen</strong> / University of <strong>Bergen</strong>; Norway<br />
Effects of endurance and strength training in rehabilitation for women who have finished<br />
treatment for gynaecol<strong>og</strong>ical cancer, - a randomized controlled trial (Poster)<br />
Introduction: The purpose of this study is to evaluate the effect of endurance and strength training in<br />
group for women treated for gynaecol<strong>og</strong>ical cancer.<br />
Methods: Subjects: Women who completed curative treatment for gynaecol<strong>og</strong>ical cancer at<br />
Haukeland University Hospital, <strong>Bergen</strong>, between January 2007 and June 2011. This part of the study<br />
includes 42 women. A randomized controlled design was applied in this study: 1) Physical training in<br />
group, 2) Education and counselling groups, 3) Control group. The physical training group<br />
participated in two sessions per week for 16 weeks. The group training was carried out in a gym to<br />
music as follows; warm-up, endurance training, strength training, stretching and relaxation with<br />
focus on body awareness. All participants performed the same tests pre- and post-intervention and<br />
after 1 year.<br />
Tests; VO2peak was measured as a graded exercise test on a treadmill (Woodway, Germany) and<br />
maximal strength was measured in leg press, leg extension and chest press. Oxygen consumption<br />
was measured using a Jaeger Oxycon Pro in mixing chamber mode (Jaeger, Germany). Strength tests<br />
were performed in apparatus (Cybex International UK Ltd).<br />
Results: Endurance capacity; the physical training group increased VO2peak significantly.<br />
Strength tests; the physical training group had significant effects on both leg press and chest press,<br />
but not on leg extension.<br />
Conclusion: The study demonstrates that the physical training group had significant effects on<br />
endurance capacity and in two out of three strength tests. The tutorial group and the control group<br />
had no significant effects.<br />
Hausmann, F1, Iversen, VV1, Kristoffersen, M1 and Vika, M2.<br />
1Department of Sport and Physical Education, <strong>Bergen</strong> University College, <strong>Bergen</strong>; Norway, 2Haukeland University Hospital,<br />
<strong>Bergen</strong> / University of <strong>Bergen</strong>; Norway<br />
The effect of endurance and strength training on chronic fatigue syndrome for women who<br />
have completed treatment for gynaecol<strong>og</strong>ical cancer - a randomized controlled trial<br />
Introduction: Previous studies have shown that participation in physical training and educational and<br />
counselling groups may have positive effects on fatigue syndrome in the rehabilitation of cancer<br />
patients (1, 3). However, more research is demanded regarding the effects of physical training on<br />
chronic fatigue syndrome focusing on women treated for gynaecol<strong>og</strong>ical cancer (2).The purpose of<br />
this study is to evaluate the effect of endurance and strength training on chronic fatigue syndrome<br />
for women treated for gynaecol<strong>og</strong>ical cancer.<br />
36
Methods: Subjects: Approximately 600 hundred women who completed curative treatment for<br />
gynaecol<strong>og</strong>ical cancer at Haukeland University Hospital <strong>Bergen</strong>, Stavanger University Hospital and<br />
Sørlandet Hospital Kristiansand, Norway, between January 2007 and December 2011 received a<br />
request to participate, 120 accepted. A randomized controlled design was applied in this study: 1)<br />
Physical training in group, 2) Education and counselling groups, 3) Control group. The physical<br />
training group participated in two sessions per week (90 min) in a total of 16 weeks. The group<br />
training was carried out in a gym to music as follows; warm-up (15 min), endurance training (25 min)<br />
moderate to hard intensity, strength training (25 min), stretching and relaxation with focus on body<br />
awareness (25 min). The strength training part was performed using simple tools such as elastic<br />
bands and weights. All participants performed the same tests pre- and post-intervention and after 1<br />
year. Tests; VO2peak was measured as a graded exercise test on a treadmill (Woodway, Germany)<br />
and maximal strength was measured in leg press, leg extension and chest press. Oxygen<br />
consumption was measured using a Jaeger Oxycon Pro in mixing chamber mode (Jaeger, Germany).<br />
Strength tests were performed in apparatus (Cybex International UK Ltd). The women were also<br />
measured for chronic fatigue syndrome. The Fatigue Questionnaire (FQ) measures the presence and<br />
intensity of fatigue symptoms and contains 11 questions where 3 items are used in this context. The<br />
total fatigue score is the sum of physical and mental fatigue.<br />
Results: Collecting data will be accomplished April 2013 and the results will be fully analysed May<br />
2013.<br />
Discussion: The study will indicate if physical exercise, here presented as endurance training and<br />
strength training in group sessions, will have significant effects on fatigue syndrome for women<br />
treated for gynaecol<strong>og</strong>ical cancer.<br />
Kristoffersen, M.1, Ryngøye, A.2, Andersen S1, Gundersen I1, St<strong>og</strong>stad T1, Rørstad S1,<br />
Andersen J T1 and Welde, B.2<br />
1<strong>Bergen</strong> University College, <strong>Bergen</strong>; Norway, 2Nord-Trøndelag University College, Levanger; Norway<br />
Effect of two different strength training methods on cycling performance in highly trained<br />
veteran cyclists<br />
Introduction: Cycling has been a fast growing veteran sport. In efforts to improve cycling<br />
performance many veteran cyclists perform strength training. This study aimed to investigate effects<br />
of two different strength training methods on cycling performance.<br />
Methods: 23 highly trained male cyclists (age: 47±7 yr; VO2max: 57±6 ml∙kg-1∙min-1; body fat:<br />
11±4%) participated in a 9 week pre-to post-test training intervention. The participants were<br />
randomised to one of three groups: strength training with 4 repetition maximum (RM) in 4 series<br />
(4RMG, n=9), 20 RM in 4 series (20RMG, n=7) and a control group (CG, n=7). The training<br />
intervention consisted of leg press with two sessions per week in addition to normal endurance<br />
training. Pre- and post-tests: VO2max, lactate threshold (LTwatt), 20 minutes time-trial test (TTwatt),<br />
maximal leg strength with left and right foot separately (1RMLPL, 1RMLPR) and submaximal leg press<br />
with a load at 80% of 1RM in pre-test (LPL80, LPR80). VO2max, LTwatt and TTwatt were performed<br />
on a Velotron bike (Dynafit Pro). Heart rate was measured using a Polar RS 800 CX . VO2 was<br />
37
measured using a Jaeger Oxycon Pro.. Lactate was measured using a Lactate Scout device. Strength<br />
tests were performed in apparatus from Cybex International, and body composition with InBody 720.<br />
Results: No significant effect from pre- to post test was found for VO2max, body mass and percent<br />
body fat (p≥0.07). TTwatt and LTwatt increased sfrom pre- to post- test by 14.9±13.6 W and<br />
24.7±19.9 W, respectively, for all subjects pooled (both p
Problemstillingen søkes besvart gjennom kvalitative intervju av seks kroppsøvingslærere. Utvalget<br />
var strategisk på bakgrunn av forskningsgruppens kjennskap til praksisfeltet, hvor vi mente lærerne<br />
som ble spurt om å delta representerte ulike vurderingspraksiser.<br />
De kvalitative intervjuene viser en vurderingspraksis som spriker i helt ulike retninger. I<br />
presentasjonen blir det et hovedpoeng å se disse lærernes stemmer i lys av både innføringen av<br />
LK06, men <strong>og</strong>så i lys av de siste endringene i ny læreplan av 1. aug. 2012.<br />
Sesjon 3, onsdag 10. april, 10.15 - 11.45<br />
A. Naturen som danningsarena (rom Aula)<br />
Workshop<br />
Presentasjon av paraplyprosjektet: Oddrun Hallås, førstelektor, idrettsseksjonen<br />
Presentasjon av delprosjekt 1: Grønne lunger – arenaer for danning, didaktiske praksiser <strong>og</strong> økt fysisk<br />
aktivitet. To korte prosjektframlegg av 1 bachelorstudent-folkehelse: Johanne Opheim <strong>og</strong> en<br />
bachelorstudent-idrett: Camilla Farestveit.<br />
Presentasjon av delprosjekt 2: Hvordan øke de motoriske utfordringene på uteområdet i en<br />
barnehage? ved Karen Klepsvik, Helge Jensen <strong>og</strong> Marianne Presthus.<br />
Presentasjon av delprosjekt 6: Naturfagundervisning – praktisering <strong>og</strong> synspunkter hos lærere <strong>og</strong><br />
elever i grunnskolen. Ved Kari Sælemyr, Jan E. Bjørndal <strong>og</strong> Karstein Erstad. Studenter som har vært<br />
delaktig i datainnsamling inviteres til å bidra i diskusjonen ledet av de tre i forskningsledelsen.<br />
Abstrakts – workshop:<br />
Prosjektledere: Førstelektor Oddrun Hallås & professor Thorolf Krüger, <strong>Høgskolen</strong> i<br />
<strong>Bergen</strong>, Senter for utdanningsforskning<br />
Naturen som danningsarena<br />
Presentasjon av et paraplyprosjekt innenfor forskningspr<strong>og</strong>rammet Lærerprofesjonalitet<br />
(Poster)<br />
Paraplyprosjektet ønsker å frembringe ny kunnskap om naturen <strong>og</strong> nærmiljøet som avgjørende<br />
arenaer for danning, bærekraftig utvikling <strong>og</strong> gjennomføring av ulike didaktiske praksiser innenfor<br />
barnehage, skole <strong>og</strong> høyere utdanning.<br />
39
Forskningsprosjektet har som mål å utvikle nye erfaringer <strong>og</strong> ny kunnskap som igjen kan være med å<br />
videreutvikle lærernes profesjonelle kunnskapsbase.<br />
Delprosjektene<br />
1. Grønne lunger – arenaer for danning, didaktiske praksiser <strong>og</strong> økt fysisk aktivitet.<br />
Høgskolelektor Karstein Erstad, høgskolelektor Karl Løtveit <strong>og</strong> førstelektor Oddrun Hallås<br />
2. Hvordan øke de motoriske utfordringene på uteområdet i en barnehage. Høgskolelektor<br />
Karen Klepsvik, førsteamanuensis Helge Jensen <strong>og</strong> førsteamanuensis Marianne Presthus<br />
Heggen<br />
3. Kulturformidling gjennom uteaktiviteter i barnehagen. Førstelektor Tone Aarre<br />
4. Faglighet på tur. Høgskolelektor Torbjørn Lundhaug <strong>og</strong> høgskolelektor Anne Lynngård<br />
5. Utdanning for bærekraftig utvikling i barnehager. Førsteamanuensis Marianne Presthus<br />
Heggen<br />
6. Naturfagundervisning – praktisering <strong>og</strong> synspunkter hos lærere <strong>og</strong> elever i grunnskolen.<br />
Høgskolelektor Jan E. Bjørndal, høgskolelektor Karstein Erstad <strong>og</strong> høgskolelektor Kari<br />
Sælemyr<br />
Johanne Opheim, bachelorstudent, folkehelsearbeid<br />
Digitale ferdigheter <strong>og</strong> fysisk aktivitet<br />
Bakgrunn: Bruken av teknol<strong>og</strong>i som et effektivt virkemiddel for økt fysisk aktivitet.<br />
Metode: Kvalitativ<br />
Resultater: Utvikling av digital app-løsning<br />
Camilla H. Farestveit, bachelorstudent, idrett<br />
Naturen som danningsarena for 10-11-åringers kropper. Fysisk aktivitet gjennom saging,<br />
rydding <strong>og</strong> frilek i sk<strong>og</strong>en<br />
Bakgrunn: Målsettingen om økt fysisk aktivitet for barn <strong>og</strong> unge krever fokus på utradisjonelle tiltak<br />
som fører til måloppnåelse. Faglige aktiviteter hvor ulike typer kroppsarbeid, her: saging av greiner<br />
<strong>og</strong> kvister <strong>og</strong> rydding av sk<strong>og</strong>, kan i seg selv føre til økt fysisk aktivitet. Naturen stimulerer <strong>og</strong>så til<br />
barns egenorganiserte frilek hos både gutter <strong>og</strong> jenter.<br />
Metode: Casestudie - gjennomført undervisningsdag med forankring i kompetansemål fra<br />
kroppsøving <strong>og</strong> kunst- <strong>og</strong> håndverk, samt begrunnet ut i fra timer til Fysisk aktivitet i skolehverdagen.<br />
Registrering av aktivitetsnivået i 155 minutter, hos elever i en 5. klasse i ulike aktiviteter: (I) Transport<br />
fra skolen til sk<strong>og</strong>en, (II) Saging <strong>og</strong> rydding av sk<strong>og</strong>, (III) Frilek med naturen som arena <strong>og</strong> (IV) Rydde<br />
40
<strong>og</strong> bære greiner <strong>og</strong> kvister. Hjertefrekvens (intensitet) <strong>og</strong> registrering av antall skritt ved bruk av<br />
skrittmålere/pedometer (aktivitetsomfang), feltnotater <strong>og</strong> observasjon (type aktivitet).<br />
Resultater: For 4 utvalgte elever viser målingene at totalt antall skritt varierer fra 4021 til 7574 i løpet<br />
av 155 minutter. Gjennomsnittlig pulsverdi for fire elever var 122,75. Med utgangspunkt i målingene,<br />
feltnotater <strong>og</strong> observasjonsdata er type aktivitet med høyeste intensitetssone registrert.<br />
Karen Klepsvik, høgskolelektor, idrettsseksjonen, Helge Jensen, førsteamanuensis,<br />
naturfagseksjonen <strong>og</strong> Marianne Presthus Heggen, førsteamanuensis, naturfagseksjonen<br />
«Hvordan øke de motoriske utfordringene på uteområdet i en barnehage»<br />
Kort prosjektbeskrivelse: Vi ønsker å følge prosessen med å flytte de fysiske grensene for barna <strong>og</strong> de<br />
psykiske grensene for personalet under utvikling av et mer motorisk utfordrende uteområde i en<br />
barnehage. Dokumentere 3- <strong>og</strong> 5-åringenes motoriske utvikling <strong>og</strong> risikovurderingsevner gjennom de<br />
tre årene.<br />
Forskningsspørsmål: «Gir et mer motorisk utfordrende uteområde barna bedre motorisk<br />
kompetanse <strong>og</strong> evne til å vurdere risiko?»<br />
Metode: Observasjoner, intervjuer <strong>og</strong> motoriske tester<br />
Workshop: Siden dette er et treårig prosjekt i oppstartfasen ønsker vi å legge frem prosjektplanen <strong>og</strong><br />
få innspill på metodikken<br />
Kari Sælemyr, høgskolelektor, naturfagseksjonen, Jan E. Bjørndal, høgskolelektor,<br />
naturfagseksjonen <strong>og</strong> Karstein Erstad, høgskolelektor, naturfagseksjonen<br />
Prosjekttittel: Grunnskoleelevers synspunkter på arbeidsmåter <strong>og</strong> læring i naturfag<br />
Dette er en undersøkelse som har som hovedmål å undersøke elevers synspunkter på<br />
naturfagundervisning. Et viktig delmål i dette arbeidet er å trekke studentene med i forskning på<br />
praksisfeltet. Resultatene ønsker vi å bruke som grunnlag for bedre undervisning <strong>og</strong> veiledning av<br />
studenter i praksis.<br />
Forskningsarbeidet er en kvantitativ undersøkelse av elevenes synspunkter på arbeidsmåter <strong>og</strong><br />
læring i naturfag. Spørreskjemaet er utformet av studenter i GLU5-10 Naturfag 2. trinn.<br />
Undersøkelsen er gjennomført i studentenes praksisperiode høstsemesteret 2012. Det er samlet inn<br />
svar fra elever på 5., 8., 9. <strong>og</strong> 10. trinn, til sammen ca. 400 svar. Data er behandlet i samarbeid<br />
mellom studenter <strong>og</strong> lærere på GLU5-10, naturfag 2. Foreløpige resultater tyder på at elevene<br />
foretrekker elevaktive arbeidsmetoder, <strong>og</strong> at lærerstyrte arbeidsmetoder er mindre populære, men<br />
at læringsutbytte av disse oppfattes likevel som godt.<br />
41
Denne undersøkelsen inngår i et prosjekt der <strong>og</strong>så naturfaglærernes vurdering av arbeidsmåter <strong>og</strong><br />
læring i grunnskolens naturfag blir undersøkt. Resultatene fra elevundersøkelsen vil utgjøre et viktig<br />
grunnlag for utforming av intervjuguide til lærerundersøkelsen.<br />
Marianne Presthus Heggen, førsteamanuensis, naturfagseksjonen<br />
Utdanning for bærekraftig utvikling i barnehager<br />
Kort prosjektbeskrivelse: “Education for Sustainable Development is a lifelong process from early<br />
childhood to higher and adult education and goes beyond formal education. As values, lifestyles and<br />
attitudes are established from an early age, the role of education is of particular importance for<br />
children…”(Fra EUs strategi for utdanning for bærekraftig utvikling). Arbeidet med bærekraftig<br />
utvikling er altså akseptrert som spesielt viktig i barnehager, der man kan gi barnet holdninger som<br />
kan vare nesten et helt liv.<br />
Prosjektet «Bærekraftig utdanning i barnehager» har startet med å utvikle et kartleggingsverktøy for<br />
arbeid med bærekraftig utvikling i barnehager (“Environmental Rating Scale for Sustainable<br />
Development in Early Childhood” (ERS-SDEC)), med utprøving i pilotstudier for å sikre størst mulig<br />
grad av robusthet <strong>og</strong> <strong>over</strong>enstemmelse i ulike kulturer. Dette verktøyet skal fungere selvstendig, slik<br />
at det kan brukes av førskolelærere i deres arbeid. I tillegg vil det bli brukt som bakgrunnsanalyse for<br />
en kontrollert randomisert studie av arbeidsmetoder for utdanning for bærekraftig utvikling. En av<br />
disse arbeidsmetodene vil være prosjektet OMEP Preschool Partnerships som vi startet opp høsten<br />
2012 (http://prepartners.wordpress.com/).<br />
Forskningsspørsmål: Hvordan arbeides det med utdanning for bærekraftig utvikling i barnehager?<br />
Hvilken effekt kan man forvente av prosjekter som fokuserer på bærekraftig utvikling i barnehagene?<br />
Metode <strong>og</strong> nåværende status: Som en pilotstudie er ERS-SDEC er nå under utprøving i 11 land (5<br />
verdensdeler). I tillegg er barnehager i England <strong>og</strong> Kenya i gang som OMEP Preschool Partners.<br />
Plan for publisering: Kartleggingsverktøyet, ERS-SDEC, vil bli lansert ved OMEPs verdenskongress i juli<br />
2013, <strong>og</strong> i en påfølgende bok. Det planlegges <strong>og</strong>så vitenskapelige artikler.<br />
B. Profesjon <strong>og</strong> identitet (rom A 016)<br />
Njål Vidar Traavik, høgskolelektor, PPU <strong>og</strong> Hans-Petter Dahl Hansen, høgskolelektor, PPU<br />
Tiltak mot frafall i videregående skole (VGS) (forskningsprosjekt)<br />
Seksjonen ønsker å sluttføre vårt felles FoU-arbeid som fokuserer på tiltak mot frafall i VGS. En<br />
fruktbar tilnærming kan være å fokusere på ”best practice”- dvs at vi ønsker å studere praksis på<br />
skoler som har lav eller synkende frafallsprosent i forhold til gjennomsnittet. Gjennom et utvalg av<br />
42
case-skoler får man grunnlag for komparasjon. Målet er å avdekke praksiser på systemnivå <strong>og</strong><br />
individuelt nivå som kan bidra til å forebygge frafall. I denne sammenhengen er det særlig tre<br />
områder vi ønsker å se nærmere på: a) Pedag<strong>og</strong>isk <strong>og</strong> faglig praksis på ulike nivå, b) Skole- <strong>og</strong><br />
klassemiljø,- især lærer/elev-relasjoner, <strong>og</strong> c) grad av yrkesretting i fellesfag/teoretiske fag. I tillegg til<br />
dette, er det aktuelt å se på rammefaktorer, ledelse, <strong>og</strong> skolenes filosofiske <strong>over</strong>bygning mht.<br />
epistemol<strong>og</strong>iske <strong>og</strong> etiske perspektiver. Prosjektet omfatter p.t. tre samarbeidspartnere på ulike<br />
nivå: Case-skoler, Fylkeskommune, Osterprosjektet.<br />
Ketil Langørgen, stipendiat<br />
Hvem er de nye lærerutdannerne i Norge?<br />
Mye av forskningen om nye lærerutdannere er basert på noen grunnleggende antakelser om<br />
lærerutdanning <strong>og</strong> det å være ny i lærerutdanningen. Ken Zeichner (2005) problematiserer rollen<br />
som lærerutdanner i det han beskriver sin egen profesjonelle utvikling fra å være klasseromlærer til å<br />
være en reflekterende veileder for andre lærere <strong>og</strong> til slutt å bli lærerutdanner i høyere utdanning.<br />
Jason K. Ritter (2007) skriver om prosessen fra lærer til lærerutdanner at så snart en lærer blir ansatt<br />
ved lærerutdanning blir han betraktet som en profesjonell lærerutdanner. Det antas da at -a good<br />
teacher will also make a good teacher-educator. Å etablere en profesjonell identitet som<br />
lærerutdanner er en prosess som gjerne tar 2-3 år (Murray 2005). Veien frem til en å være en<br />
etablert lærerutdanner beskriver Jean Murray i sin forskning som en tid preget av usikkerhet <strong>og</strong><br />
følelse av utilstrekkelighet. Læreren som blir tilsatt i lærerutdanningen går fra å være en profesjonell<br />
yrkesutøver til å være nybegynner i det han må utvikle en ny pedag<strong>og</strong>isk plattform basert på andre<br />
forutsetninger enn i læreryrket. Murray beskriver denne <strong>over</strong>gangen fra å være «first order<br />
practitioners» til å være «second order practitioners» noe som peker på en implisitt kompetanse for<br />
de som underviser i lærerutdanningen.<br />
Dette fremlegget vil peke på noen aspekter ved det å være nytilsatt i norsk lærerutdanning <strong>og</strong><br />
spørsmål som vil bli drøftet i dette fremlegget er:<br />
• Hvem er de nye lærerutdannerene i norsk lærerutdanning?<br />
• Hvilke erfaringer har nye lærerutdannere i Norge de tre første årene i yrket?<br />
Dette er en del av en tverrsnitts studie som er ment å undersøke ulike aspekter ved det å bli<br />
lærerutdanner i Norge. For denne delen av studien er det utarbeidet en semi-strukturert digitalt<br />
spørreskjema for nye lærerutdannere som har vært i yrket i inntil 3 år. Undersøkelsen som ligger til<br />
grunn for denne utredningen pågår fremdeles <strong>og</strong> forventes å være ferdig i mars/april 2013.<br />
43
Bertha Marie Moholt, bachelorstudent, GLU, kunst <strong>og</strong> håndverk<br />
«Arbeidstittel: Begrunnelse for valg av undervisningsmetode ved perspektivtegning innen<br />
arkitektur<br />
Bakgrunn, tema <strong>og</strong> formål: Jeg ønsker å undersøke om det er en bevisst sammenheng mellom<br />
metodevalg for undervisning i perspektivtegning innen arkitektur. Hvorfor lærere velger den<br />
metoden de gjør, <strong>og</strong> hvilke begrunnelser de har for sine valg. Jeg ønsker å finne ut om det er rutiner,<br />
tidligere erfaringer, lærebøker, tilpasset opplæring eller noe annet som ligger til grunn for valg av<br />
metode. Også om det blir gjort bevisst valg til hver enkelt klasse, eller om det er en metode som blir<br />
benyttet gjentatte ganger <strong>over</strong> tid.<br />
Problemstilling: Booth, Colomb & Williams- formel for å begrunne et forskningsprosjekt: Emne: Jeg<br />
skal undersøke/studere valg av undervisningsmetoder opp perspektivtegning innen arkitektur:<br />
Spørsmål: fordi jeg vil finne ut hvordan lærere begrunner sine metodevalg. Begrunnelse/betydning:<br />
slik at leseren min skal kunne forstå hvorfor ulike tilnærmingsmetoder blir benyttet. Undersøke<br />
påstand/hypotese: ”Undervisningsmetode for perspektivtegning innen arkitektur blir valgt ut fra<br />
eksempler i lærebok”»<br />
Siv Yndestad Borgen, stipendiat<br />
Innlegget er tenkt som ein munneleg presentasjon <strong>og</strong> har fokus på metodiske spørsmål i Phdarbeidet<br />
mitt<br />
I dette framlegget drøftar eg den metodiske problemstillinga Kva er konstant komparativ metode <strong>og</strong><br />
korleis kan ein begrunne metodol<strong>og</strong>isk bruken av denne som analyseverktøy? Vidare: På kva måte<br />
kan ein bruke metoden til å identifisere ulike praksisfellesskap som praksislærer er deltakar i?<br />
Framlegget viser først kort bakgrunn for problemstillinga knytta til Phd. arbeidet med tittelen:<br />
”Danning av identitet hos praksislærer som lærarutdannar gjennom praksisfellesskap.<br />
Prosesser (med mulige konsekvenser for lærarar sitt profesjonelle kunnskapsoppdrag.)”<br />
Framlegget er vidare knytta til to konkrete forskningsspørsmål i Phd.-arbeidet: Kva type<br />
praksisfellesskap er praksislæraren medlem av? Vidare, kva faktorar ser ut til å være viktige i danning<br />
av identiteten som lærarutdannar?<br />
Framlegget viser kort teoretisk bakgrunn for prosjektet <strong>og</strong> metodol<strong>og</strong>iske refleksjonar, før val av<br />
analysemetode, kva metoden går ut på, <strong>og</strong> til sist dømer på korleis metoden kan nyttast på mitt<br />
datamateriale.<br />
Framlegget konkluderer med at konstant komparativ metode plassert inn i eit større refleksivt<br />
metodol<strong>og</strong>isk rammeverk, er nyttig for å identifisere praksisfellesskap <strong>og</strong> finne hovedfokus for<br />
praksislærarar sitt profesjonelle oppdrag.<br />
44
Kjersti Lea, stipendiat<br />
Bare foreldrerollen er viktigere enn læreryrket!<br />
Presentasjonen utforsker læreryrket forstått som sosial praksis. Utgangspunktet er studier av<br />
faglærere på videregående skole, deres praksis <strong>og</strong> deres oppfatninger om yrket, fordi presentatøren<br />
selv arbeider med en studie med fokus på dette nivået. Det er imidlertid åpent for å utvide<br />
perspektivet underveis.<br />
Lærere på videregående skole er ikke profesjonsutdannet slik grunnskolelærere flest er. De har enten<br />
universitetsutdanning eller yrkesfaglig utdanning, med praktisk-pedag<strong>og</strong>isk tilleggsutdanning. Man<br />
kunne anta at dette ville gi dem en annen faglig orientering enn den deres grunnskolekolleger har.<br />
Resultatene i ovennevnte studie tyder på at dette bare delvis er tilfelle. Iallfall orienterer deltakerne i<br />
studien seg langt mer i retning undervisning <strong>og</strong> didaktikk enn i retning av sin egen faglige bakgrunn.<br />
De understreker at de «først <strong>og</strong> fremst er lærere». De opplever yrket som svært meningsfullt <strong>og</strong><br />
omtaler det som «verdens beste». En av lærerne hevder at det bare er foreldrerollen som er<br />
viktigere enn lærerrollen.<br />
Med utgangspunkt i slike selvfremstillinger, tas to spørsmål opp i presentasjonen: Hvorfor ser<br />
lærerne ut til å være mer opptatt av undervisning enn av fag? Er det å være lærer kanskje like mye en<br />
livsstil, eller sågar et livssyn, som det er et yrke??<br />
C. Teater som danning (rom D 200)<br />
Arne Kristoffer Tynæs, stipendiat<br />
Teater som Danning – en fellespresentasjon av dramaseksjonens danningsundersøkelser<br />
(Poster)<br />
Posteren presenterer dramaseksjonens fellesprosjekt Teater som danning, som pågår 2012/2013.<br />
TsD er et delprosjekt innenfor SEKKKs Kunstfagdidaktikkpr<strong>og</strong>ram, delområde 3: Estetisk danning.<br />
Samtidig utgjør prosjektet første av fire artikkler i en PhD avhandling med tittelen Drama som<br />
Danning. Performative <strong>og</strong> transformative trekk ved en dramatisk danningsarena.<br />
Posteren gir både en <strong><strong>over</strong>sikt</strong> <strong>over</strong> seksjonens kollektive danningsprosjekt, samtidig som den<br />
introduserer individuelle forskningsprosjekt som forventes publisert høsten 2013 i dramaseksjonens<br />
antol<strong>og</strong>i: Teater som danning (<strong>Bergen</strong>: Kunnskapsforlaget).<br />
Posteren er allerede presentert på avdelingens FoU-dager høsten 2012, <strong>og</strong> på den nordiske Drama<br />
Boreale konferansen i Reykjarvik, Island august 2012.<br />
45
Mette Bøe Lyngstad, høgskolelektor, dramaseksjonen<br />
Teater i undervisningen (TIU) som danningsarena – en studie av studenters TIU-prosjekt<br />
Applied theatre/ Theatre in Education er et internasjonalt studieemne ved <strong>Høgskolen</strong> I <strong>Bergen</strong>.<br />
Teater i undervisningen består både av teater <strong>og</strong> undervisning, Studentene utvikler et TIU-pr<strong>og</strong>ram<br />
<strong>og</strong> gjennomfører det i 6 skoleklasser.<br />
Jeg fulgte studie på nært hold, <strong>og</strong> gjennomførte dybdeintervjuer med noen av studentene etter<br />
prosjektet. Min problemstilling var: Hvordan erfarer studentene ulike TIU elementer, <strong>og</strong> hvordan<br />
bidrar dette til deres danningsprosess?<br />
I denne presentasjonen vil jeg drøfte noen perspektiver jeg har funnet i studentenes TIU prosjekt. Jeg<br />
ser spesielt på skuespillerlæreren <strong>og</strong> fasilitatoren samt deres holdninger til elevdeltakelse.<br />
Stig A. Eriksson, professor, dramaseksjonen<br />
Danning gjennom løgn. Om teaterprøven som danningsrom<br />
Forskningsprosjektet pågår (2011-2013) <strong>og</strong> er knyttet til dramaseksjonens fellesprosjekt Teater som<br />
danning. TsD er et delprosjekt innenfor SEKKKs Kunstfagdidaktikkpr<strong>og</strong>ram, delområde 3: Estetisk<br />
danning. Forskningsprosjektets intensjon er å fremstille viten om teaterprøvens danningspotensial<br />
for skuespillerne.<br />
Problemstilling: Hvilke danningsaspekter kan identifiseres gjennom arbeidet til de fem skuespillerne<br />
som gestalter hovedpersonene i Bertolt Brechts teaterfragment Fatzer? (Oppsetning under<br />
Festspillene i <strong>Bergen</strong>, mai 2012).<br />
Metode: Hovedsakelig intervju – 2 ganger for hver skuespiller – ett før prøvene starter, <strong>og</strong> ett etter at<br />
forestillingen har hatt première. Supplerende metoder er observasjon (av prøveprosessen <strong>og</strong> ferdig<br />
forestilling), studentl<strong>og</strong>g (medvirkende masterstudenter) <strong>og</strong> litteraturstudier (inkludert manus).<br />
Studien er forhåndsklarert med produsenten <strong>og</strong> regissøren gjennom en intensjonsavtale om rammer<br />
for datainnhenting <strong>og</strong> er registrert hos NSD.<br />
Resultat <strong>og</strong> funn:<br />
- Identifikasjon <strong>og</strong> empati er grunnleggende forutsetninger for danning.<br />
- Gestaltning/skaping er en nøkkel til danning.<br />
- Beredskapen til å bli ‘den andre’ skaper en toleranse <strong>og</strong> en dypere kunnskap om det<br />
menneskelige – som er dannende.<br />
- Danning <strong>og</strong> teater er samvirkende begreper<br />
Prosjektet beskrives i artikkelform <strong>og</strong> forventes publisert høsten 2013 i dramaseksjonens antol<strong>og</strong>i:<br />
Teater som danning (<strong>Bergen</strong>: Kunnskapsforlaget).<br />
46
Arne Kristoffer Tynæs, stipendiat<br />
Performativ danning - Et begrep for å forstå estetiske <strong>og</strong> kollektive danningsformer<br />
Forskningsprosjektet presentasjonen baserer seg på, er knyttet til dramaseksjonens fellesprosjekt<br />
Teater som danning. TsD er et delprosjekt innenfor SEKKKs Kunstfagdidaktikkpr<strong>og</strong>ram, delområde 3:<br />
Estetisk danning. Samtidig utgjør prosjektet første av fire artikler i en PhD avhandling med tittelen<br />
Drama som Danning. Performative <strong>og</strong> transformative trekk ved en dramatisk danningsarena.<br />
Problemstilling: Hva slags perspektiver kan performativitetsteorier gi et danningsbegrep?<br />
Metode: Begrepsanalyse<br />
Funn/Konklusjon: Fremlegget vil presentere en analytisk kobling av to teoretiske begrep som<br />
kommer fra to ulike akademiske tradisjoner. Disse er begrepene danning <strong>og</strong> performativitet.<br />
Fremlegget tar utgangspunkt i tre egenskaper ved performativititetsbegrepet:<br />
Disse er:<br />
a) At performativitetsbegrepet åpner for et utvidet språkbegrep.<br />
b) At det fokuserer på kollektive prosesser.<br />
c) At det innehar transformative kvaliteter.<br />
Fremlegget vil presentere <strong>og</strong> utdype disse egenskapene. Men det sentrale med fremlegget er rett <strong>og</strong><br />
slett et forslag om at performativitetsbegrepet kan være med å definere hva danning er i en<br />
dramapedag<strong>og</strong>isk praksis.<br />
Prosjektet beskrives i artikkelform <strong>og</strong> forventes publisert høsten 2013 i dramaseksjonens antol<strong>og</strong>i:<br />
Teater som danning (<strong>Bergen</strong>: Kunnskapsforlaget). Se egen poster.<br />
Siv Ødemotland, høgskolelektor, dramaseksjonen<br />
Danningsprosesser hos små barn i møte med teater<br />
Forskningsprosjektet pågår (2011-2013) <strong>og</strong> er knyttet til dramaseksjonens fellesprosjekt Teater som<br />
danning. TsD er et delprosjekt innenfor SEKKKs Kunstfagdidaktikkpr<strong>og</strong>ram, delområde 3: Estetisk<br />
danning. Mitt forskningsprosjekts intensjon er å fremstille viten om teaterprøvens danningspotensial<br />
for skuespillerne.<br />
Problemstilling: Hvordan kan teater for små barn fungere som en danningsarena – eksemplifisert<br />
gjennom undersøkelse av responssløyfer i småbarnsteater i Kina <strong>og</strong> Norge?<br />
Metode: Videoopptak fra to forestillinger for barnehagebarn i Norge <strong>og</strong> en i Kina, supplert med egne<br />
notater etter forestillinger <strong>og</strong> litteraturstudier. Videoopptakene fra Norge er klarert med foreldre,<br />
det fra Kina med NSD.<br />
47
Prosjektet beskrives i artikkelform <strong>og</strong> forventes publisert høsten 2013 i dramaseksjonens antol<strong>og</strong>i:<br />
Teater som danning (<strong>Bergen</strong>: Kunnskapsforlaget).<br />
Kirsti Aksnes, masterstudent, dramapedag<strong>og</strong>ikk<br />
Dramaforløp <strong>og</strong> initiativstaking – eit dramaprosjekt for <strong>og</strong> med utviklingshemma<br />
Problemstilling <strong>og</strong> intensjon: ”Kva element i leiaren sitt opplegg <strong>og</strong> gjennomføring av eit dramaforløp<br />
bidreg til initiativtaking hjå deltakarar med utviklingshemming?” Prosjektet har som intensjon å sjå<br />
om dramafaglege metodar kan bidra til auka deltaking, auka sjølvkjensle, samt fremja ansvarsbevisstgjering<br />
<strong>og</strong> gje ei estetisk oppleving for utviklingshemma.<br />
Kort om prosjektet: Dei siste åra har eg på oppdrag frå <strong>Bergen</strong> Offentlege Bibliotek <strong>og</strong> <strong>Bergen</strong><br />
Kommune reist rundt på ulike bibliotek <strong>og</strong> hatt dramaforløp for utviklingshemma. Her har eg<br />
presentert ulike forløp i deira vante miljø, <strong>og</strong> heile tida vidareutvikla idear etter kvart som eg har<br />
gjort meg erfaringar. Mine eigne fordommar for kva ein kan <strong>og</strong> ikkje kan i dramaarbeid med<br />
utviklingshemma har vorte gjort til skamme ved fleire tilfelle.<br />
Om motivasjon for prosjektet <strong>og</strong> val av metodar: I tidlegare teaterarbeid med utviklingshemma har<br />
eg opplevd at det ofte er vanskeleg å få deltakarane til å ta initiativ. Arbeidet er ofte sterkt leiarstyrt,<br />
<strong>og</strong> deltakarane lyttar passivt til det som utspelar seg. Generelt kan ein seia at utviklingshemma har<br />
problem med å ta ansvar <strong>og</strong> val, <strong>og</strong> treng trening i dette. Utviklingshemma vert ofte sett i situasjonar<br />
der dei fungerer som tilskodarar heller enn utøvarar, <strong>og</strong> ofte vert vala deira tekne av andre.<br />
Dramaforløp er ei form som oppfordrar til deltaking, <strong>og</strong> som set eit felles mål i fokus. Gjennom<br />
metodar som bygging av rom, gruppeimprovisasjon <strong>og</strong> lærar-i-rolle (l-i-r) ynskjer eg å sjå om desse<br />
metodane kan få deltakarane aktivt med i forløpet. Forløpet set deltakarane i rolle som ei felles<br />
gruppe, saman med l-i-r, som skal nå eit felles mål. Hovudmålet er å sjå om ein gjennom<br />
dramafaglege metodar kan få deltakarane til å delta aktivt i problemløysing samt å oppnå ei<br />
meistringskjensle. Som Dorothy Heathcote seier; ei utfordring som nesten alltid interesserer<br />
utviklingshemma er å gje dei ansvar.<br />
Forsking: Gjennom utprøvingane av forløpa har eg heile vegen sett kor ulike gruppene er, <strong>og</strong> sett kva<br />
metodar som ser ut til å fungera/ikkje fungera. Eit dramaforløp skal alltid vera ope for innspel frå<br />
deltakarane, <strong>og</strong> nokre av desse innspela vert med i neste utprøving. Den største utfordringa har vore<br />
l-i-r, spesielt med tanke på problemstillinga. Kva grep må leiaren ta for å oppnå initiativtaking hjå<br />
deltakarane, <strong>og</strong> i kva grad må forløpet styrast for å oppnå auka deltaking?<br />
Med bruk av enkle, men tydlege objekt, l-i-r, ei spesifikk ramme for forteljinga samt ei forteljing om<br />
samhald håpar eg å ta med deltakarane på ei spanande, men <strong>og</strong> lærerik reise.<br />
48
D. Profesjonalitet, deltakelse <strong>og</strong> danning (rom A 013)<br />
Silke Lekaus, førsteamanuensis, seksjon for matematikk fagdidaktikk <strong>og</strong> Gjert-Anders<br />
Askevold, høgskolelektor, seksjon for matematikk fagdidaktikk<br />
Matematikkglede<br />
Prosjektet tar for seg matematikkglede ved at elever skal utforske matematikkens egenart gjennom<br />
arbeid med bevis <strong>og</strong> argumentasjon. Det gjøres med elever i grunnskolen, som arbeider med<br />
oppgaver som fordrer matematisk argumentasjon <strong>og</strong> begynnende bevisføring. Vi prøver ut ulike<br />
oppgaver, der noen oppgaver utvikles sammen med lærerne i de involverte klassene, <strong>og</strong> noen<br />
oppgaver er inspirert av imaginære dial<strong>og</strong>er. Datainnsamlingen baserer seg på observasjon i<br />
klasserommet, videofilming av klasseromssituasjoner <strong>og</strong> elevintervju <strong>og</strong> de matematiske tekstene<br />
som elevene produserer. Vi vil undersøke om elevene ser behovet for bevisføring, hvilke<br />
bevismetoder de velger <strong>og</strong> om de anvender <strong>og</strong> utnytter faktakunnskaper i bevisføring. Samtidig vil vi<br />
teste ut ulike metoder å arbeide med bevis på. Forskningsprosjektet har elementer fra<br />
klasseromsforskning <strong>og</strong> aksjonsforskning.<br />
Kjellrun Hiis Hauge, førsteamanuensis, seksjon for matematikk fagdidaktikk, Rune<br />
Herheim, førsteamanuensis, seksjon for matematikk fagdidaktikk <strong>og</strong> Toril E. Rangnes,<br />
førsteamanuensis, seksjon for matematikk fagdidaktikk<br />
Praktisk matematikk som opptek elevar – kritisk argumentasjon <strong>og</strong> refleksjon<br />
Prosjektet som me vil presentera handlar om trafikksikkerheit. Elevane i ein 8. klasse hadde med seg<br />
politi, foreldre <strong>og</strong> lærarar når dei gjorde trafikkteljingar <strong>og</strong> målte høgder på støypekantar langs<br />
ulykkesutsette punkt langs vegar i elevane sitt nærmiljø. Me undersøkjer elevar sin munnlege<br />
argumentasjon slik den finn stad når dei samarbeider parvis i læringsaktivitetar, i plenumsdiskusjonar<br />
<strong>og</strong> når dei vurderer læringssituasjonane dei delter i. Me søkjer innsikt i elevar sin argumentasjon i lys<br />
av demokratisk danning gjennom å utvikla kategoriar som viser korleis ytringar har ulik retning,<br />
referanse <strong>og</strong> form. På dette grunnlaget har me utvikla fylgjande forskingsspørsmål: Korleis<br />
formulerer elevar kritisk refleksjon knytt til matematikk <strong>og</strong> samfunnsaktuelle tema? Kva er vilkår for<br />
at elevar sin kritiske refleksjon vert stimulerert?<br />
Tidlige analysar av materialet viser at elevar sine ytringar reflekterer matematikk, dei reflekterer<br />
matematikken si rolle, dei reflekterer saksfelt der matematikk vert brukt <strong>og</strong> dei reflekterer sosiale<br />
samanhengar. Me ynskjer å utvikla kategoriar som kan 1) hjelpa oss å få innsikt i om <strong>og</strong> korleis elevar<br />
sine artikulerte standpunkt er fagleg baserte, <strong>og</strong> 2) korleis samfunnsmessig diskusjon har betyding for<br />
kvalitetar ved fagkunnskapen som vert utvikla.<br />
49
Elin Eriksen Ødegaard, førsteamanuensis, pedag<strong>og</strong>ikkseksjonen FØU <strong>og</strong> Magli Sofie<br />
Økland, høgskolelektor, pedag<strong>og</strong>ikkseksjonen FØU<br />
Barnehagelærerprofesjonalitet – praksisfortellinger <strong>og</strong> praksisstudier som læringsarena<br />
(Poster)<br />
Dette prosjektet har som mål å frambringe ny kunnskap om barnehagelærerprofesjonalitet for<br />
derigjennom å skape en stadig forbedret barnehagelærerutdanning. Prosjektet tar i særlig grad sikte<br />
på å bidra med nye kritiske <strong>og</strong> konstruktive innsikter knyttet til praksis. Dette innbefatter analyser av<br />
erfaringer <strong>og</strong> forestillinger, beskrivelser av nye pedag<strong>og</strong>iske tilnærminger, utlegginger av<br />
profesjonalitet <strong>og</strong> av narrative tilnærminger til praksisstudier.<br />
Prosjektet er forankret i sosial epistemol<strong>og</strong>i som her innbefatter sosiokulturell teori, narrativ teori <strong>og</strong><br />
metodol<strong>og</strong>i, organisasjons- <strong>og</strong> profesjonsteori, teorier om menneskelig erfaring, meningsskaping <strong>og</strong><br />
refleksjon gjennom fortelling <strong>og</strong> ulike pedag<strong>og</strong>iske teorier. Prosjektets empiriske base er i hovedsak<br />
studenters fortellinger fra praksis i barnehager, samt intervju <strong>og</strong> tekststudier. Fortellingsdataene er<br />
innsamlet <strong>og</strong> vi er nå i analyse- <strong>og</strong> bearbeidingsfasen. Formidling av prosjektets sluttresultat vil bli en<br />
antol<strong>og</strong>i med hovedsakelig vitenskapelige bidrag.<br />
Prosjektet består av 8 delprosjekter med 9 deltakere primært knyttet til pedag<strong>og</strong>ikkseksjonen:<br />
førsteamanuensis Elin Eriksen Ødegaard (prosjektleder), høgskolelektor Magli Sofie Økland<br />
(assisterende prosjektleder), høgskolelektor Elisabeth Brun, stipendiat Geir Aaserud, høgskolelektor<br />
Helene Torsteinson, høgskolelektor Ingeborg Veim, høgskolelektor Margareth Eilifsen, førstelektor<br />
Nina Carson <strong>og</strong> førstelektor Wenche Aasen.<br />
Magli Sofie Økland, høgskolelektor, pedag<strong>og</strong>ikkseksjonen FØU<br />
Praksisfortellingenes diskurser i førskolelærerutdanningen (delprosjekt i barnehagelærerprofesjonalitetsprosjektet)<br />
Førskolelærerutdanningens pedag<strong>og</strong>ikkundervisning ved <strong>Høgskolen</strong> i <strong>Bergen</strong> støtter seg primært på<br />
Louise Birkelands beskrivelse av praksisfortellinger som dokumentasjons- <strong>og</strong> vurderingsform. En<br />
alternativ forståelse til temaet er Anne Tove Fennefoss <strong>og</strong> Kirsten E. Jansens arbeider ved<br />
Universitetet i Agder. Når jeg skriver en «alternativ forståelse» viser det til Gunvor Løkken <strong>og</strong> Frode<br />
Søbstads presentasjon av temaet i sin bok Observasjon <strong>og</strong> intervju i barnehagen. De skriver: «Til<br />
forskjell fra Birkeland (1998) <strong>og</strong> Ødegaard <strong>og</strong> Birkeland (2002) ønsker Fennefoss <strong>og</strong> Jansen (2004:95)<br />
å stille formelle krav til praksisfortellingens utforming, <strong>og</strong> de ønsker <strong>og</strong>så å bruke fortellingene<br />
bevisst.» (Løkken & Søbstad, 2013, s. 54-55). Med dette som bakteppe begynte jeg å undres <strong>over</strong><br />
hvor forskjelligheten lå, hva legges i de formelle kravene til en fortelling <strong>og</strong> deres anvendelse i<br />
pedag<strong>og</strong>isk dokumentasjonsarbeid. Jeg ønsker å foreta en tekstlig analyse av disse to perspektivene<br />
knyttet til definisjon <strong>og</strong> bearbeiding av praksisfortellinger. Jeg kan ikke se at det finnes noen<br />
systematisk gjennomgang av disse to perspektivene. På bakgrunn av dette har jeg følgende<br />
problemstilling for delprosjektet:<br />
Hvordan blir begrepet praksisfortellinger forklart <strong>og</strong> foreslått analysert <strong>og</strong> bearbeidet i faglitterære<br />
tekster knyttet til barnehagelærerutdanningene.<br />
50
Elisabeth Brun, høgskolelektor, pedag<strong>og</strong>ikkseksjonen FØU <strong>og</strong> Nina Carson, førstelektor,<br />
pedag<strong>og</strong>ikkseksjonen FØU<br />
Medstudentveiledning i et danningsperspektiv (Poster)<br />
Forskningsprosjektet bygger på et prosjekt der studenter i 2. studieår i førskolelærerutdanningen er<br />
veiledere for medstudenter i praksisstudiene. Praksislærer har rollen som observatør. I forkant av<br />
praksis gjennomførte studentene et to dagers veiledningskurs. Med utgangspunkt i<br />
praksisfortellinger fra studenter <strong>og</strong> praksislærere, drøftes hvorledes studenter kan lære av <strong>og</strong> med<br />
hverandre <strong>og</strong> på den måten være en ressurs for hverandres læring <strong>og</strong> danning i praksis.<br />
Forskningsspørsmål: Hvordan kan medstudentveiledning bidra til studenters danning som<br />
profesjonsutøvere?<br />
Data består av praksisfortellinger fra 32 studenter <strong>og</strong> 8 praksislærere.<br />
Analyse: Kritisk hermeneutikk utviklet av den franske filosofen Paul Ricoeur.<br />
Noen funn:<br />
1. Medstudentveiledning fører til at studentene reflekterer <strong>over</strong> egen kunnskap, relasjoner,<br />
samtaleteknikk <strong>og</strong> roller i veiledningen. Kan føre til eksemplarisk praksis.<br />
2. Studentene føler større trygghet ved å bli veiledet av medstudent enn av praksislærer.<br />
Mange suksessfortellinger.<br />
3. Studentene viser glede ved å mestre veiledningen. De vil bruke veiledning som fremtidige<br />
profesjonsutøvere.<br />
Prosjektet er et delprosjekt av Barnehagelærerprofesjonalitet – praksisfortellinger <strong>og</strong> praksisstudier<br />
som læringsarena (BLP)<br />
Mette Bøe Lyngstad, høgskolelektor, dramaseksjonen <strong>og</strong> Marianne Nødtved Nielsen,<br />
master i dramapedag<strong>og</strong>ikk <strong>og</strong> PPU<br />
Forumteater som refleksjonsmetode av praksisfortellinger<br />
Vi ønsker å presentere et prosjekt gjennomført i PPU studiet ved HiB, hvor PPU studenter i drama<br />
ledet forumteater workshop for andre studenter ved <strong>Høgskolen</strong> i <strong>Bergen</strong>. Det være seg både<br />
lærerstudenter <strong>og</strong> studenter fra helsefag. Forumteater ble brukt som en refleksjonsmetode for å<br />
utforske deltakernes egne praksisfortellinger. PPU studentene ledet dette arbeidet i mindre grupper,<br />
før de samlet alle deltakerne <strong>og</strong> viste forestillingene for hverandre. Studentene i drama ledet denne<br />
prosessen <strong>og</strong>så.<br />
PPU studentene i drama dokumenterte dette arbeidet i et forskningsprosjekt. De laget en<br />
spørreundersøkelse før <strong>og</strong> etter workshopen <strong>og</strong> de førte l<strong>og</strong>g underveis. Ved slutten av semesteret<br />
skrev de som en eksamenskomponent en forsknings- rapport fra prosjektet.<br />
51
Faglæreren i drama tok initiativet til dette prosjektet <strong>og</strong> forsket på studentenes <strong>og</strong><br />
dramastudentenes opplevelser <strong>og</strong> erfaringer med denne praksisen.<br />
I dette fremlegget vil vi diskutere:<br />
- hvorfor involvere studenter i forskning <strong>og</strong> undervisningspraksis ved egen institusjon?<br />
- fordeler <strong>og</strong> ulemper ved å ta i bruk forumteater som refleksjonsmetode i arbeidet med<br />
praksisfortellinger.<br />
- danningspotensialet i forumteaterarbeid.<br />
- hvordan ta i bruk studenters forskning for å utvikle <strong>og</strong> forbedre egen lærerutdanning.<br />
Sesjon 4, onsdag 10. april, 13.15 - 14.30<br />
A. Matematikksamtaler <strong>og</strong> læring (rom Aula)<br />
Rune Herheim, førsteamanuensis, seksjon for matematikk fagdidaktikk<br />
Å meistra ulikskap ved å fokusera på kommunikasjonskvalitetar<br />
Studien som vert presentert fokuserer på «fjes-til-fjes», verbal kommunikasjon når 9. klasseelevar<br />
arbeider i par med geometri på eit digitalt spikarbrett. Elevane er filma med eit videokamera når dei<br />
arbeider, samt at det dei gjer på pc-en er teke opp med eit skjermopptakingspr<strong>og</strong>ram. Studien<br />
vektlegg å karakterisera <strong>og</strong> fremma kommunikasjons- <strong>og</strong> læringspotensiale gjennom at elevane,<br />
læraren <strong>og</strong> forskaren i fellesskap analyserer opptaka. Det viktigaste funnet handlar om korleis to<br />
elevar klarar å ha eit produktivt samarbeid trass i at dei har svært ulike perspektiv på korleis ein kan<br />
løysa ei utfording. Ulikskapane medfører utfordingar for elevane sitt samarbeid, men det inviterer òg<br />
til diskusjonar kring korleis kommunikasjonskvalitetar kan visa seg viktige for å meistra ulikskap.<br />
Toril Eskeland Rangnes, førsteamanuensis, seksjon for matematikk fagdidaktikk<br />
Matematikksamtaler <strong>og</strong> læring: Teoretiske spenninger i synet på utvikling av matematisk<br />
forståelse <strong>og</strong> ferdigheter<br />
Med bakgrunn i prøveforelesning i forbindelse med disputas 30.01.2013 (60 minutters forelesning)<br />
52
Valg av teoretisk perspektiv har betydning for hva en ser <strong>og</strong> hvordan en tolker det en ser i et<br />
datamateriale. Spenninger i synet på læring <strong>og</strong> hvordan valg av teori virker inn på analyser av<br />
samtaler, er i fokus i denne presentasjonen.<br />
Bakhtin <strong>og</strong> Vygotsky er viktige bidragsytere innen utvikling av sosiokulturelt perspektiv på læring.<br />
Teoriene deres har på mange måter fellestrekk, det er likevel markante ulikheter som skaper<br />
spenninger dersom en knytter seg til begge teoriene. Dette vil jeg demonstrere gjennom analyser av<br />
samtaler knyttet til begrep som Vygotskys proksimal sone <strong>og</strong> Bruners scaffolding, <strong>og</strong> analyser til et<br />
bakhtinsk perspektiv på dial<strong>og</strong>. Jeg utdyper <strong>og</strong>så Vygotskys beskrivelse av begrepslæring som<br />
vertikale prosesser <strong>og</strong> Engeströms beskrivelse av begrepslæring som horisontale prosesser med<br />
utgangspunkt i virksomhetsteori <strong>og</strong> Bakhtin. Parallelle analyser med bakgrunn i ulike teorier, gir ulike<br />
fokus <strong>og</strong> til dels ulike tolkninger.<br />
Til slutt stiller jeg spørsmål ved om spenningene mellom teoriene er u<strong>over</strong>kommelige eller om de<br />
tvert i mot kan være fruktbare, både for å bedre forstå kommunikasjons- <strong>og</strong> læringsprosesser, <strong>og</strong> i<br />
arbeid med teoriutvikling.<br />
B. Den flerkulturelle danningsarena (rom A 016)<br />
Vibeke Vågenes, førsteamanuensis, samfunnsfagseksjonen <strong>og</strong> Reidun H. Faye, stipendiat<br />
Feltstudietur til Tanzania, fagdidaktiske erfaringer<br />
Gjennom 9-10 år har vi reist med studenter til Tanzania som del av Globale studier ved Samfunnsfag.<br />
Formålet med reisen er å introdusere studentene til ulike sider av Tanzania, som et eksempel på et<br />
fattig land <strong>og</strong> et land i Afrika. I år har vi utvidet praksisdelen til 8 undervisningsdager i skole. Dette<br />
har gitt oss mange interessante diskusjoner med studentene <strong>og</strong> hevet det faglige utbyttet av turen på<br />
mange måter.<br />
Det er likevel noen erfaringer som går igjen gjennom flere år når det gjelder hva studentene faktisk<br />
"ser" gjennom en slik tur. Hvordan erfarer de <strong>og</strong> forstår fattigdom? Hvordan klarer de å sette seg inn<br />
i hvordan livet arter seg for folk flest i Tanzania? Hvilke ting er de opptatt av underveis?<br />
I dette innlegget vil vi si noe om hvordan studentene generelt opplever praksis i tanzaniansk skole, <strong>og</strong><br />
vi vil gjøre noen refleksjoner rundt de nevnte fagdidaktiske utfordringer<br />
Moyfrid Felecian-Midttun, høgskolelektor, pedag<strong>og</strong>ikkseksjonen GLU<br />
Meningskonstruksjon <strong>og</strong> sosial danning<br />
Et empowerment basert studium av etniske minoritetsbarns identitetsutvikling <strong>og</strong> egen forståelse av<br />
seg selv i relasjon til majoritetsbarn.<br />
53
Et mikrostudium som søker å kartlegge i hvilken grad de internaliserte verdiene i et menneske avgjør<br />
om en lykkes faglig i den norske grunnskolen.<br />
Det empiriske fokuset for dette arbeidet er elever ved den norske grunnskolen. Studiet er tenkt å<br />
bygge på den teoretiske tilnærmingen til meningskonstruksjon <strong>og</strong> vil bidra til den pågående<br />
problemstillingen som omhandler drop-out problematikk.<br />
Mye forskning har en problemorientert tilnærming til etniske minoritetsbarn <strong>og</strong> tar for seg hvilke<br />
mekanismer som virker inn når barna av ulike grunner ikke klarer å tilpasse seg det norske<br />
skolesystemet. Dette ser vi i forskning som er knyttet til språkstudier, drop-out problematikk studier<br />
<strong>og</strong> foreldre-hjem orienterte studier som går på manglende samhandling mellom skole <strong>og</strong> hjem.<br />
Mange minoritetsbarn mestret skolens (instrumentelle) krav, <strong>og</strong> noen gjør det enda bedre enn<br />
majoritetsbarn som gruppe. Studiets formål er å rette søkelyset mot mestring <strong>og</strong> sosial danning.<br />
Kari Flornes, førsteamanuensis, RLE-seksjonen <strong>og</strong> Ingebjørg Olsnes, lærer, Haukeland skole<br />
Creating a pedag<strong>og</strong>y for intercultural education based on experience and active participation<br />
in a European context<br />
We present an analysis of the approaches developed in training courses for European educators. This<br />
analysis focuses on the changes of attitudes among participants in the areas of cultures, religions,<br />
world views and convictions and the pedag<strong>og</strong>ies aiming at promoting this change and<br />
transformation.<br />
Yvonne Bakken, høgskolelektor, samfunnsfagseksjonen<br />
“De fattige er de brune barna som får gå rundt i bare undikken”<br />
Stikkord: barn, <strong>Bergen</strong>, bistand, solidaritetsaksjoner, sosialisering, selvbilde<br />
Basert på et antropol<strong>og</strong>isk feltarbeid i min egen kultur – barn som driver ulike former for bistands- <strong>og</strong><br />
solidaritetsarbeid. De fleste skoler <strong>og</strong> barnehager har et opplegg som på en eller annen måte<br />
fokuserer på folk i andre land. Læreplanene sier ikke noe spesifikt om dette, men ofte har slike<br />
opplegg som underliggende mål å samle inn penger, <strong>og</strong> gjerne via en hjelpeorganisasjon. Slik<br />
virksomhet kan sies å være en viktig del av norsk offentlig sosialisering. Innsamlingsaksjoner har<br />
generelt høy legitimitet - det er viktig <strong>og</strong> riktig å hjelpe. Men dette bistandsarbeidet gjør gjerne mer<br />
for vårt kollektive selvbilde enn det gjør for utviklingshjelp til “de andre”? Og hva får barna egentlig<br />
ut av hjelpeaksjonene som arrangeres i større eller mindre skala? Jeg har lyst å gi et innblikk i et<br />
norsk virksomhetsfelt <strong>og</strong> vise hvordan barn her skaper en mening ut fra sine forutsetninger - men<br />
kanskje ikke alltid meninger som samsvarer med voksnes intensjoner.<br />
54
C. Danning <strong>og</strong> utvikling (rom A 013)<br />
Karen Klepsvik, høgskolelektor, idrettsseksjonen<br />
Barns motoriske utvikling fra 0 – 15 mnd (film)<br />
Vise en faglig film som handler om «Barns motoriske utvikling fra 0-15 mnd». Det er et prosjekt som<br />
har gått <strong>over</strong> ca. halvannet år. Der jeg har fulgt to babyer fra de er 5 dager til de går, når de er 15<br />
mnd.<br />
Anders Kvernmo Langset, masterstudent, Master i undervisningsvitenskap<br />
Målstyring i skulen – eksemplifisert med Assertive Discipline (A.D)<br />
Grunnleggande spørsmål i denne presentasjonen:<br />
1. Kva er argumentasjonen bak eit styringsregime som A.D?<br />
2. Er det ein felles tanke <strong>og</strong> strategi bak implementering av eit slikt system?<br />
3. Er dette ein konsekvens av NPM, vist tydelegare gjennom LK06, <strong>og</strong> kravet om effektivitet,<br />
målstyring <strong>og</strong> resultat?<br />
Mine påstandar:<br />
1. Grunngjevinga for kontrollering er det sentrale. Lærarar kontrollere elevane, men vil sjølv<br />
tradisjonelt ikkje bli kontrollert. Kva er den pedag<strong>og</strong>iske grunngjevinga her?<br />
2. Lærarar som endringsaktørar: Er gode til å tilpasse seg nye reformer, ein gjer det nye til sitt<br />
eige, <strong>og</strong> profesjonaliteten gjer at implementering går ganske bra, utan at tanken eller ideal er<br />
kommunisert. Det interessante er kven som avgjer reformane, <strong>og</strong> korleis påverkar det<br />
lærarrolla. Eg trur strategane er alle andre enn lærarane.<br />
3. Det er liten tanke bak konsekvensane eit slikt system får for ideala, målsettinga, til den<br />
norske skulen. (sjølvstendige, reflekterte <strong>og</strong> kritiske menneske, medborgarar i eit<br />
demokratisk samfunn, etc). Veit ein kva ein har gitt seg ut på?<br />
Metode <strong>og</strong> undersøking: Undersøkinga utført i praksisfeltet, på ein barneskule. Gjennom kartlegging<br />
av eit system for åtferdskontroll – Assertive Discipline – håpar eg å kunne seie noko om korleis<br />
målstyring påverkar undervisninga, <strong>og</strong> under dette <strong>og</strong>så lærarrolla. Metoden min er kvalitativ<br />
undersøking, gjennom intervju <strong>og</strong> samtaler, <strong>og</strong> lærarane sine tankar, meiningar <strong>og</strong> grad av bevisstheit<br />
er det sentrale kjeldematerialet.<br />
Mine funn: 1) Det motsette av Habermas sine tankar om den frie diskurs <strong>og</strong> det betre argument, 2)<br />
Lite bevisst frå lærarane – dei godtek systemet <strong>og</strong> gjer det til sitt eige, tilpassar, 3) Skuleleiinga ikkje<br />
55
epresentative for organisasjonen – men har større refleksjon, 4) Ikkje eit motsvar til det<br />
postmoderne, komplekse samfunnet, men utelukkande tenkt som eit system for ro, orden <strong>og</strong><br />
klassekontroll. 5) Gjev fridom til «tvungen kreativitet» (såpeboblar med 42 elevar etc), 6) Veldig<br />
systemtenking, «vi treng eit system» <strong>og</strong> 7) Positivistisk grunnsyn, behavioristisk, om enn noko<br />
ubevisst.<br />
Grethe Nina Hestholm, høgskolelektor, pedag<strong>og</strong>ikkseksjonen GLU<br />
Forslag til PhD-prosjekt: Grunnskulens danningssvik<br />
Store krefter er sett inn for at flest m<strong>og</strong>eleg skal lukkast i skulen. Bla. prøver ein å kompensere for<br />
den sosiale reproduksjonen gjennom å innføre ulike didaktiske metodar, for eksempel tilpassa<br />
opplæring. Men få stiller spørsmål ved den kunnskapsforståinga som råder i den obligatoriske<br />
opplæringa. Praktiske kunnskapar er i den såkalla allmennutdanninga ikkje erkjente som<br />
grunnleggande kunnskapar <strong>og</strong> nødvendige dugleikar for individ <strong>og</strong> samfunn. Eg vil stille tre kritiske<br />
spørsmål ved den teoretiske kunnskapsforståinga som elevar i dag må underkaste seg:<br />
a) Bør ikkje skulen formidle både praktiske <strong>og</strong> teoretiske kunnskapar for å gi ein meir reell <strong>og</strong><br />
demokratisk representasjon av kva som er ønska kunnskap i eit mangfaldig samfunn?<br />
b) Bør ikkje skulen formidle både praktiske <strong>og</strong> teoretiske kunnskapar for å gi fleire elevar opplevinga<br />
av å lukkast i skulesystemet?<br />
c) Kva tenkjer vi om danningsidealet, slik bla. Jon Hellesnes formulerer det, når vi tar ein<br />
kunnskapsdel <strong>og</strong> gjer den til heilskapen? Er ikkje dette eit like stort danningssvik <strong>over</strong>for dei som i<br />
dag lukkast, som for dei som i dag ikkje lukkast i den obligatoriske grunnutdanninga?<br />
Trude Løvskar <strong>og</strong> Jon Hoem, begge Mediesenteret (SA)<br />
Digital kompetanse <strong>og</strong> danning i en dobbel virkelighet<br />
Denne presentasjonen er tenkt i to deler: Først vil vi presentere nettstudiet i Digital kompetanse.<br />
Studieplanen er nå til godkjenning ved AL. Studiet tar for seg hvordan datamaskiner kan anvendes til<br />
ulike didaktiske formål, der det å være digitalt kompetent forstås som evnen til å finne, vurdere <strong>og</strong><br />
bruke informasjon, samt å formidle egne tekster via ulike uttrykksformer. Digital kompetanse er<br />
studium som vil være nyttig for pedag<strong>og</strong>er som ønsker å utnytte digitale muligheter i sin didaktiske<br />
praksis.<br />
I andre del av presentasjonen hever vi blikket fra digital didaktikk <strong>og</strong> metodikk, <strong>og</strong> skisserer noen<br />
helhetsperspektiver: "Skolen i en dobbel virkelighet" er tittelen på et bokprosjekt som studerer de<br />
mulighetene <strong>og</strong> utfordringene som skolen har i en virkelighet som er delvis fysisk, delvis digital. Stilt<br />
<strong>over</strong>for denne grunnleggende dobbeltheten trenger vi en ny debatt om innholdet i skolens<br />
danningsoppgave.<br />
56
D. Idrett (rom D 200)<br />
Jan Emil Ellingsen1, førsteamanuensis, idrettsseksjonen <strong>og</strong> Anne Grete Danielsen2,<br />
førsteamanuensis<br />
1 HiB (<strong>Bergen</strong>, Norway), 2 UiB (<strong>Bergen</strong>, Norway)<br />
How sport coaches identify and develop talent in children and youth<br />
Introduction: Sport coaches’ thinking about talent is likely to influence how children and adolescents<br />
who participate in leisure sport activity-pr<strong>og</strong>rams are stimulated (Gagné, 2000). The coaches’<br />
thinking may reflect socio-cultural assumptions which can be more or less in discrepancy with<br />
research-based knowledge. Therefore, the aim of this study is twofold: (i) to establish research-based<br />
knowledge of the criteria used by coaches when identifying the talented child or young person, and<br />
(ii) to provide for knowledge and greater understanding of how talent is developed and stimulated in<br />
qualified ways.<br />
Methods: Exploratory Interviews (semi-structured) with the research participants (sport coaches)<br />
were based on an interview guide designed to ensure both comparability and completeness, using a<br />
similar approach as Martindale et al. (2006), adjusted to our study. Six experienced sport coaches<br />
were selected, from swimming, gymnastics, and football resp., all training 10- to 15-year old boys<br />
and girls.<br />
Results: Three themes emerged: (1) Personal characteristics/psychol<strong>og</strong>ical factors; (2) Body<br />
characteristics; and (3) Social characteristics. The coaches emphasize (1a) talented youth learns<br />
things fast; is willing to learn and train; is motivated; (1b) the significance of the coach as a motivator,<br />
care person, conversation partner, and role model; and parental support; (2) bodily conditions; (3)<br />
the importance of comprehensiveness; variation; motivational climate; and safety, growth, and<br />
challenge.<br />
Discussion: Our findings support that the concept and understanding of talent are compound (Abbott<br />
& Collins, 2004). The significance of the coach as a motivator and the motivational climate<br />
correspond with empirical research based on achievement goal theory and self-determination theory<br />
(Duda, 2001; Deci & Ryan, 2000). Our research was limited to coaches’ statements.<br />
Further information: The project is the first part of Understanding talent – best practice in talent and<br />
performance development. How coaches, teachers and artistic supervisors identify and develop a<br />
talent. A comparative study.<br />
Torunn Herfindal, høgskolelektor, idrettsseksjonen <strong>og</strong> Marianne Vaage, bachelorstudent,<br />
folkehelse<br />
Innføring av fysisk aktivitet på 5-7 trinn<br />
Bakgrunn: Det ble høsten 2009 innført to uketimer med fysisk aktivitet på 5-7 trinn. Timene er ment<br />
å ha et helseforebyggende innhold <strong>og</strong> stimulere til at lite fysisk aktive elever beveger seg mer. Det er<br />
formulert klare retningslinjer for dette (Utdanningsdirektoratet 2009). Gjennom prosjektet ville en<br />
kartlegge den didaktiske praksisen knyttet til timene <strong>og</strong> se om de var i tråd med de sentrale<br />
retningslinjene som myndighetene har formulert.<br />
57
Foreløpig resultat – bygger bare på spørreundersøkelsen: Planlegging av timene skjer i hovedsak av<br />
lærere eller kroppsøvingslærere <strong>og</strong> i tillegg assistenter. I gjennomføring av timene skjer det en<br />
forskyvning med færre kroppsøvingslærere <strong>og</strong> lærere involvert men flere assistenter. Timene foregår<br />
i hovedsak ute på skolens område eller i gymsal. 65.4 % oppgir at det lages planer for timene. Flest<br />
respondenter oppgir at fysisk aktivitet er organisert som egne timer, deretter følger tilknytning til<br />
friminutt eller som midttimer. I hovedsak har timene varighet på 30-44 minutter pr. uke fordelt på 1-<br />
2 dager i uken.<br />
Metode: Questback elektronisk spørreundersøkelse er brukt for innhenting av kvantitative data.<br />
Semistrukturert intervju er brukt for å innhente kvalitative data.<br />
Foreløpig konklusjon – bygger bare på spørreundersøkelsen: Det ser ut som om skolene har løst<br />
innføring av timene på ulike måter, delvis i tråd med <strong>og</strong> delvis i strid med retningslinjene. Flest<br />
utfordringer kan det se ut til at det er med tanke på omfang, plassering <strong>og</strong> fordeling av timene.<br />
Nybakken,Tone1. <strong>og</strong> Ingvaldsen, R.P.2<br />
1: Faculty of Teacher Education, <strong>Bergen</strong> University College, <strong>Bergen</strong>, Norway, 2: Faculty of Teacher Education, The Nord-<br />
Trøndelag University College, Trondheim, Norway<br />
The analysis on activity level and nature of the organized training (Deliberate practice) and<br />
self-organized training (Deliberate play) in Soccer<br />
Introduction: Both the number of children participating in organized soccer and the number of<br />
organize training sessions per child, has increased in Norway during the last 10 years. The idea<br />
behind this is that by recruiting more children to a structured training environment, this in the long<br />
run will help to improve the standard of soccer. The purpose of this study was to compare organized<br />
soccer training (Deliberate practice, DPR) with children’s self organized football activity (Deliberate<br />
play, DPL). One have to ask, in what sense is the organized training sessions different form and<br />
potentially more effective for skill development, than children’s self organized soccer activities?<br />
Methods: 6 boys playing soccer in their local teams, age 11 to 12 years, volunteered to participate<br />
with consent from their parents. The boys were observed in 9 sessions in organized and selforganized<br />
soccer activity at different venues. The children’s base team coach organized 3 of the DPRsessions,<br />
and the coach for a team of selected young talents (YT) another 3 DPR. The remaining 3<br />
sessions were self-organized trainings in a small sized pitch (Deliberate play). The training sessions<br />
for observation were selected randomly within a period of 2 months. Observations were registered in<br />
a l<strong>og</strong>, and the training sessions were recorded on video. Total observation time was 2650 minutes.<br />
Registrations were focused on kind of activity, number of cases, intensity, and time spent in different<br />
activities.<br />
Results: The main results of the survey shows differences in what exercises kids choose in selforganized<br />
activity (DPL), as compared to activity organized by their trainers (DPR). Differences were<br />
found in time to play against each other 90% vs 38 %, activity period attacking the goal 92% vs 53 %,<br />
and games in small group 74% vs 19 %. These categories <strong>over</strong>lap.<br />
Another striking result is that the number of ball touches for DPL situation is higher than in the DRL<br />
situation, 25,74 against 9,62 on average per 5 minutes played. Also it is observed 6 times more ball<br />
transports, 2,5 times more finishing on goal, and 2,8 times more involvement in 1:1 situations, in the<br />
DRL as compared to the DPR. In DPL also higher intensity and considerably less breaks were observed<br />
compared to DPR. In DPR the most of the time is spend in set situations for receiving and passing the<br />
ball. It is observed more j<strong>og</strong>ging time in DPR as compared to the DPL.<br />
58
Discussion: The results of this study indicate that self-organized (DPL) and organized football (DPR)<br />
activities are very different in many respects. The activity level, the intensity and variability in the<br />
activities are higher in the deliberate play as compared to the deliberate practice situations. Based on<br />
the findings in this study, previous research (Côté et al, 2003, 2007) and theories of motor<br />
development (Vereijken, 2005), one can hardly see that DPR will lead to a greater variability of<br />
practice (Schmidt, 1991), as compared to DPL. Rather, it appears that children have a greater<br />
variability and allow for more "disc<strong>over</strong>y learning" in their own organized activities.<br />
Higher number of organized sessions at the expense of self- organized activity, might be negative for<br />
the quality of the talent development; unless DPL variability is adapted into DPR.<br />
Posterpresentasjoner, onsdag 10. April, kl. 12.30 – 12.55 (Glassgården)<br />
Anita Særvold Johannessen, førskolelærerstudent <strong>og</strong> Vigdis Foss høgskolelektor,<br />
pedag<strong>og</strong>ikkseksjonen FØU<br />
Helhet <strong>og</strong> sammenheng i barns oppvekt – fra barnehage til SFO <strong>og</strong> skole<br />
I forbindelse med grunnskole <strong>og</strong> barnehagepraksis har studentene i 2K intervjuet praksislærere om<br />
deres tanker om <strong>og</strong> rutiner for samarbeid omkring <strong>over</strong>gangen fra barnehage til SFO <strong>og</strong> skole.<br />
Hovedtema er hvordan skole <strong>og</strong> barnehage arbeider med <strong>over</strong>gangen <strong>og</strong> hvem samarbeidspartnerne<br />
er. Videre hvilke kompetanse informantene mener er viktig at barn har med seg fra barnehage til SFO<br />
<strong>og</strong> skole. I tillegg har vi spurt hvilke dokumentasjon <strong>og</strong> informasjon, om enkeltbarn <strong>og</strong> alle barn,<br />
barnehagen mener det er viktig å gi til skolen <strong>og</strong> hvilken informasjon <strong>og</strong> dokumentasjon skolen<br />
mener det er viktig å få fra barnehagen. Vi har <strong>og</strong>så fått vite noe om hvilke tiltak informantene<br />
mener at barnehage, skole <strong>og</strong> lærerutdanning kan iverksette for å bedre arbeidet med <strong>over</strong>gang<br />
barnehage – SFO <strong>og</strong> skole.<br />
Arbeidet er et delprosjekt under Vigdis Foss sitt FoU-arbeid: Helhet <strong>og</strong> sammenheng i barns<br />
oppvekst.<br />
Kristin Ran Choi Hinna, høgskolelektor, seksjon for matematikk fagdidaktikk <strong>og</strong> Knut Ole<br />
Lysø, <strong>Høgskolen</strong> i Sør-Trøndelag<br />
Teacher educator’s beliefs to mathematics<br />
Teacher training is an important element of educational research. Norway participated in the<br />
international study TEDS-M 2008 (Teacher Education and Development Study in Mathematics). In<br />
Norway, the study led by the Department of Teacher Education and School Research (ILS) at the<br />
Faculty of Education, University of Oslo, in collaboration with University of Agder, <strong>Bergen</strong> University<br />
College and the Sør-Trøndelag University College. The study is funded by Ministry of Education and<br />
Research and deductibles from the participating universities and colleges.<br />
59
In this poster, we will show the results obtained in the study relating to the Norwegian teacher<br />
educator. Of the 177 questions and allegations educators, mathematicians and mathematics<br />
educators will we concentrate on beliefs to mathematics.<br />
Teacher educators in both pedag<strong>og</strong>y and mathematics were asked to answer issues that affected<br />
their perceptions (beliefs) about mathematics. The questions are formulated as statements that they<br />
should consider. We go anywhere deeper into this part of the study because it has a wide scope and<br />
because teachers attitudes to the subject is important. For example, we know from social learning<br />
theory that learning occurs in a social context in which people learn from each other through<br />
observation, imitation and modeling (Ormrod, 1999; Bandura, 1997). Teacher educators “beliefs” will<br />
thus be able to influence their way to communicate on the subject, which in turn could affect the<br />
students' attitudes and didactic approach to teaching their teachers.<br />
Margareth Eilifsen, høgskolelektor, pedag<strong>og</strong>ikkseksjonen FØU<br />
En, to, tverr – faglig undervisning i barnehagelærerutdanninga<br />
Formålet med presentasjonen: Å informere om et samarbeidsprosjekt mellom de fem høgskolene på<br />
Vestlandet (<strong>Høgskolen</strong> i <strong>Bergen</strong>, <strong>Høgskolen</strong> på Stord, <strong>Høgskolen</strong> i Volda, <strong>Høgskolen</strong> i S<strong>og</strong>n <strong>og</strong><br />
Fjordane <strong>og</strong> NLA <strong>Høgskolen</strong>), <strong>og</strong> å informere om kommende litteratur til tverrfaglig utdanning av<br />
barnehagelærere.<br />
Forskningsdesign/metode: Jeg har fått godkjent et prosjekt om å skrive en pensumbok til den nye<br />
barnehagelærerutdanningen i UH Vest nettverket. Bidragsyterne i de ulike kapitlene presenterer<br />
undervisning som fungerer godt <strong>og</strong> helst; tverrfaglig, i dagens utdanning. Det er gjort avtale med<br />
Universitetsforlaget om publisering av boken.<br />
Anette Sofie Bernsen, masterstudent, dramapedag<strong>og</strong>ikk<br />
Hvordan kan starten på barnehagehverdagen tilrettelegges for varierte opplevelser for de<br />
yngste barna i barnehagen, sett i lys av et barnlig topol<strong>og</strong>isk perspektiv?<br />
Dette mastergradsprosjektet vil undersøke om man ved hjelp av romlige virkemidler kan omdanne<br />
barnehagens hverdagsrom til opplevelsesrom. Konstruksjonen av slike opplevelsesrom tar sikte på å<br />
øke fokus <strong>og</strong> inspirere til variasjon <strong>og</strong> sanselige opplevelser for de yngste barna.<br />
Problemstillingen er: Hvordan kan starten på barnehagehverdagen tilrettelegges for varierte<br />
opplevelser for de yngste barna i barnehagen, sett i lys av et barnlig topol<strong>og</strong>isk perspektiv?<br />
Aina E. Hellesund, bachelorstudent, GLU 5-10<br />
Lærerprofesjonalitet. En lærer blir ikke mer profesjonell enn skolen tillater en å være<br />
I bacheloroppgaven min undersøker jeg hvordan det blir for oss grunnskolelærere å komme ut i<br />
skolen å skulle søke jobb. Ny utdanning byr på utfordringer i praksisfeltet <strong>og</strong>så. Hva skal til for å møte<br />
regjeringens mål med mer profesjonelle lærere? Jeg ser på hva regjeringen har satt som mål,<br />
hvordan lærerutdanningen har blitt <strong>og</strong> hvordan skolene forbereder seg på å ta i mot oss med en<br />
annen type utdanning.<br />
60
Kamilla Myrvåg Assev, bachelorstudent, GLU K&H<br />
Foreløpig tittel: Det fleirkulturelle klasserommet i bruk i kunst <strong>og</strong> handverk<br />
Foreløpig problemstilling: Korleis kan eg som lærar i kunst <strong>og</strong> handverk utarbeide eit<br />
undervisningsopplegg med omsyn til det fleirkulturelle klasserommet på ungdomstrinnet?<br />
Marta Hole Greve, bachelorstudent, GLU 1-7<br />
Hvilke holdninger har lærere i dagens skole til den økte testingen i skolen, med fokus på<br />
nasjonale prøver<br />
Dette er en dagsaktuell problemstilling i skolen, <strong>og</strong> noe det er mye fokus på i media. Jeg har valgt<br />
kvantitativ metode, <strong>og</strong> gjennomfører spørreundersøkelser. Jeg har sendt ut et infobrev til skoler med<br />
forespørsel om å få gjennomføre undersøkelse, <strong>og</strong> om hva jeg vil undersøke. Jeg har foreløpig<br />
gjennomført den på to skoler. Prosjektet mitt vil handle om hva lærere tenker om testingen, <strong>og</strong> hva<br />
vi får ut av all testingen i skolen. Bruker vi resultatene slik vi får noe ut av det, <strong>og</strong> sier resultatene på<br />
nasjonale prøver noe om kvaliteten på de ulike skolene?<br />
Rikke Frøyland, Masterstud i Barne- <strong>og</strong> ungdomslitteratur<br />
På hvilke mediespesifikke måter skildres identitet, oppvekst <strong>og</strong> ungdomstid i<br />
tegneserieromanene Hitler, Jesus <strong>og</strong> farfar, Nebelgrad Blues <strong>og</strong> Fallteknikk?<br />
Jeg har i masteroppgaven i barne- <strong>og</strong> ungdomslitteratur analysert fire nyere, norske<br />
tegneserieromaner: Hitler, Jesus <strong>og</strong> farfar av Lene Ask, Nebelgrad Blues Traktorfuzz <strong>og</strong> Nebelgrad<br />
Blues Eksossolo av Sigbjørn Lilleeng <strong>og</strong> Fallteknikk av Inga Sætre. Gjennom lesningene av disse<br />
spesifikke verkene har jeg ønsket å løfte frem noen av de særegne mulighetene som ligger i<br />
tegneseriemediet <strong>og</strong> tegneserieromansjangeren. Jeg har vært interessert i sammenhengen mellom<br />
form <strong>og</strong> innhold i analysematerialet mitt. Det finnes for eksempel en sammenheng mellom tegnestil<br />
<strong>og</strong> hovedpersoner. Tegnestilen underbygger hovedpersonenes karaktertrekk.<br />
Problemstillingen min er På hvilke mediespesifikke måter skildres identitet, oppvekst <strong>og</strong> ungdomstid i<br />
Hitler, Jesus <strong>og</strong> farfar, Nebelgrad Blues <strong>og</strong> Fallteknikk? Jeg argumenterer for at hovedpersonene i<br />
analysematerialet mitt på ulike måter er outsidere, <strong>og</strong> reflekterer <strong>over</strong> om det finnes en<br />
sammenheng mellom tegneseriemediets outsiderposisjon i forholdet til andre kunstformer, <strong>og</strong><br />
tegneserieromaners skildringer av outsidere. Åpner tegneseriemediets outsiderposisjon for å fortelle<br />
outsidernes historier på en ny måte? Ved å peke på mediespesifikke fortellemåter argumenterer jeg<br />
<strong>og</strong>så for at de tre fortellingene Hitler, Jesus <strong>og</strong> farfar, Nebelgrad Blues <strong>og</strong> Fallteknikk ikke kunne blitt<br />
fortalt på andre måter enn gjennom tegneseriespråket, uten at innholdet <strong>og</strong>så ville blitt endret.<br />
61
Gila Furnes , bachelorstudent, GLU5-10, 3D<br />
Digitale læringsplattformer – i hvilken grad utnyttes ressursene pedag<strong>og</strong>isk <strong>og</strong><br />
administrativt?<br />
Digitale læringsplattformer (LMS), ble introdusert i norsk skole på slutten av 1990 tallet som<br />
læringsressurser i skolen. I dag fremstår LMS som en felles løsning til læringsstøtte, kommunikasjon<br />
<strong>og</strong> administrasjon. Studier fastslår at LMS benyttes i varierende grad i skolen, <strong>og</strong> primært<br />
administrativt.<br />
Hensikten med denne oppgaven er å undersøke læreres bruksgrad av LMS i forhold til verktøyets<br />
teoretiske potensiale, samt vurdere i hvilken grad LMS benyttes administrativt <strong>og</strong> pedag<strong>og</strong>isk.<br />
Karoline Håstø Holgersen, Signe Wågan Rørmark <strong>og</strong> Kristine Louise Dalhaug, alle<br />
masterstudenter, Master i undervisningsvitenskap<br />
Aksjonsforskning i forskerpar<br />
Vi er tre studenter som tar master I undervisningsvitenskap med fordypning I matematikkdidaktikk.<br />
Som en del av emne 4; matematikkdidaktikk, er vi I gang med et utviklingsarbeid i samarbeid med<br />
lærere i grunnskolen. I forskerpar, skal en masterstudent <strong>og</strong> en lærer gjennomføre aksjonsforskning.<br />
Vi skal utforske et matematikkdidaktisk emne i praksis som vil gi utbytte for begge parter. Gjennom<br />
et slikt samarbeid vil vi som masterstudenter få prøvd oss i forskerrollen, samtidig som lærerne får<br />
rom til å reflektere dypere <strong>over</strong> egen praksis. Dette samarbeidet skal for oss studenter resultere i en<br />
oppgave der vi legger frem prosessen, <strong>og</strong> analyserer resultatene. Vi har hatt begynnende samtaler<br />
med lærerne, <strong>og</strong> mulige emner vi har kommet fram til i forskerparene er:<br />
• <strong>Pr<strong>og</strong>ram</strong>met «Regnebyen», som fokuserer på regning som grunnleggende ferdighet i alle fag.<br />
• Vurderingspraksis i matematikk i småskolen.<br />
• Faglig samarbeid mellom elever på 1. <strong>og</strong> 5. trinn i matematikk.<br />
På Posterpresentasjonen ønsker vi å fokusere på metode: Aksjonsforskning i forskerpar.<br />
Anette Hansen, bachelorstudent, GLU<br />
Brokonstruksjoner – et tverrfaglig samarbeid i fagene naturfag <strong>og</strong> kunst <strong>og</strong> håndverk<br />
Jeg ønsker å utforske hvordan et undervisningsopplegg om broers bærende konstruksjon <strong>og</strong> deres<br />
utforming kan utvikle elevers forståelse for <strong>og</strong> bruk av begrepene kraft <strong>og</strong> fysisk konstruksjon.<br />
Temaet teknol<strong>og</strong>i <strong>og</strong> design lærer elevene å utvikle et produkt, <strong>og</strong> å forstå hvordan dagens teknol<strong>og</strong>i<br />
er en vitenskap.<br />
Som metode vil jeg utvikle et undervisningsopplegg der elevene skal lære om broer <strong>og</strong> kreftene på<br />
dem ved å selv bygge en modell av en bro. Lydopptak av elevenes samtaler vil bli transkribert <strong>og</strong><br />
analysert. Disse samtalene vil bli brukt til å analysere hvordan elevene bruker begrepene når de<br />
arbeider med brokonstruksjonene.<br />
62
Inga H. Andreassen, førstelektor, pedag<strong>og</strong>ikkseksjonen GLU<br />
IN-studien: Ungdommers tanker om karrierevalg<br />
En gruppe ungdommer i Island <strong>og</strong> Norge følges gjennom ungdomsskolen <strong>og</strong> videregående skole for å<br />
se utviklingen av aspirasjoner knyttet til karriere.<br />
Karriere er et helhetlig begrep som handler om ulike livsroller <strong>og</strong> oppgaver som vi har hele livet på<br />
ulike livsarenaer. Karriere er ikke kun relatert til arbeid men <strong>og</strong>så til det personlige <strong>og</strong> sosiale i vårt liv<br />
(utdanning, arbeid, familie <strong>og</strong> fritid).<br />
Studien handler om ungdommers tanker om karriere. Blant forskningstemaene er verdier som ligger<br />
til grunn for elevenes valg, endringer/stabilitet i preferanser <strong>og</strong> aspirasjoner, <strong>og</strong> utvikling av<br />
karrierevalgmodenhet /career management skills. I tillegg settes søkelyset på skolens rådgiving under<br />
elevenes valgprosess.<br />
Metoden er kvalitativ <strong>og</strong> det innsamlede datamaterialet består av både intervjuer <strong>og</strong> skriftlige<br />
arbeider fra elevene. Ni ungdommer født i 1996 har deltatt i studien fra de gikk på 8. trinn. Studien<br />
pågår i perioden 2010-2016.<br />
Foreløpige resultater viser at elevene arbeider med ulike utviklingsoppgaver i utforskningsfasen. De<br />
«synlige» yrkene er mest vanlige <strong>og</strong> andre karrierearenaer enn jobb kommer sjelden inn. Savickas<br />
teori om at rollemodeller representerer en løsning i valg av karriere kan foreløpig delvis bekreftes i<br />
denne gruppen. Skolens rådgiving blant elevene i Norge har vært betydelig mindre enn i Island.<br />
Studien blir presentert på en poster. Studien er av interesse for alle som arbeider i skolen fordi<br />
rådgivingen, inkludert karriereveiledning, er definert som hele skolens ansvar.<br />
Stipendiatene ved Avdeling for lærerutdanning<br />
Fellesposter, <strong><strong>over</strong>sikt</strong> <strong>over</strong> forskningsprosjektene<br />
63
Deltakerliste<br />
Nr Etternavn Fornavn Tittel Epost<br />
1 Aaberg Vibeke førstekonsulent vab@hib.no<br />
2 Aaltvedt Atle Mastergradsstudent atleaaltvedt@gmail.com<br />
3 Aasen Wenche Førstelektor waa@hib.no<br />
4 Aaserud Geir phd-stipendiat Geir.aaserud@hib.no<br />
5 Aksnes Kirsti masterstudent test@hib.no<br />
6 Andersen Torbjørn Høgskolelektor tob@hib.no<br />
7 Andreassen Anna Mong anna_mong4@hotmail.com<br />
8 Andreassen Inga H. Førstelektor ihan@hib.no<br />
9 Araya Claudia Førskolelærerstudent hbla@hib.no<br />
10 Askevold Gjert-Ander Høgskulelektor gaas@hib.no<br />
11 Assev Kamilla Bachelorstudent, GLU h130519@student.hib.no<br />
12 Bakke Stein Førsteamanuensis sbak@hib.no<br />
13 Bakke<br />
Jeanette<br />
Haukeland jhau@hib.no<br />
14 Bakke Lene Høgskolelektor Lene.bakke2@hib.no<br />
15 Bakken Yvonne Høyskolelektor yba@hib.no<br />
16 Bakken Hauge Torun førstelektor tbh@hib.no<br />
17 Bastiansen Gitte gittebastiansen@mac.com<br />
18 Berge<br />
Sigbjørg<br />
Ladstein høgskolelektor sigbjørg.ladstein.berge@hib.no<br />
19 Birkeland Åsta Førstelektor abi@hib.no<br />
20 Birketveit Anna førstelektor abir@hib.no<br />
21 Bjørgaas Gro Karper Høgskolelektor gkb@hib.no<br />
22 Bjørlo W Berit Stipendiat berit.bjorlo@hib.no<br />
64
Nr Etternavn Fornavn Tittel Epost<br />
23 Bjørndal Jan Egil jan.bjorndal@hib.no<br />
24 Blaafalk Hanne Høgskolelektor Hanne.Blaafalk@hib.no<br />
25 Blair Barbara Førstelektor bjb@hib.no<br />
26 Bless Carina Olsen carina.olsen@gmx.net<br />
27 Bolseth Otneim Karina HIB karina.bolseth@gmail.com<br />
28<br />
Borgen<br />
Yndestad Siv Phd. kandidat skyb@hib.no<br />
29 Borsholm Eli Eli.Borsholm@hib.no<br />
30 Brekkhus Åshild Berg Høgskolelektor abb@hib.no<br />
31 Brun Elisabeth Høgskolelektor elisabeth.brun@hib.no<br />
32 Bygstad Arne 1. lektor abu@hib.no<br />
33 Bøe Lyngstad Mette høgskolelektor test@hib.no<br />
34 Børhaug Kjetil Professor kbo@hib.no<br />
35 Carson Nina Førstelektor nina.carson@hib.no<br />
36 Cejka Dagmar høgskolelektor dac@hib.no<br />
37 Dahl Hansen Hans Petter lektor hpdh@hib.no<br />
38 Dalhaug<br />
Kristine<br />
Louise Student kri_lo_89@hotmail.com<br />
39 Drivenes Øyvind Forskningsrådgiver odri@hib.no<br />
40 Egge Janicke Borch Høgskolelektor Janicke.Borch.Egge@hib.no<br />
41 Eide Gro Høgskolelektor gme@hib.no<br />
42 Eidem Marius marius.eidem@stud.hib.no<br />
43 Eilifsen Margareth Høgskolelektor i pedag<strong>og</strong>ikk Margareth.Eilifsen@hib.no<br />
44 Ellingsen Jan Emil førsteamanuensis jel@hib.no<br />
45 Ellis Viv professor II viv.ellis@education.ox.ac.uk<br />
46 Engum Sofie sofie.engum@gmail.com<br />
65
Nr Etternavn Fornavn Tittel Epost<br />
47 Eriksson Stig A Professor stig.eriksson@hib.no<br />
48 Erstad Karstein høgskolelektor ker@hib.no<br />
49 Fahlvik Morten morten@fahlvik.no<br />
50 Farestveit Camilla bachelorstudent<br />
51 Faye Reidun H. stidpendiat rhf@hib.no<br />
52<br />
Felecian-<br />
Midttun Moyfrid Høgskolelektor moyfrid.felecian-midttun@hib.no<br />
53 Flornes Kari Førsteam. kfl@hib.no<br />
54 Foss Vigdis høgskolelektor vfo@hib.no<br />
55 Fosse Trude høgskolelektor test@hib.no<br />
56 Frydenberg Marit Løvfall konsulent mlf@hib.no<br />
57 Frøyland Rikke Student rikkefroyland@hotmail.com<br />
58 Furholt Aslaug høgskolelektor afu@hib.no<br />
59 Furnes Gila gunfur@hotmail.com<br />
60 Færevaag Trude Avd.bliotekar tfw@hib.no<br />
61 Glastad Silje siljeglastad@hotmail.com<br />
62 G<strong>og</strong>a Nina Førsteamanuensis ngo@hib.no<br />
63 Grande Per Bjørnar Dosent pbg@hib.no<br />
64 Grindheim Liv Torunn stipendiat ltg@hib.no<br />
65 Gundersen Hilde PhD hsg@hib.no<br />
66 Haaland Andreas Student andreash1988@hotmail.com<br />
67 Hadler-Olsen Sidsel Høgskolelektor shao@hib.no<br />
68 Hagenes Even bachelorstudent test@hib.no<br />
69 Hallås Bjørg Oddrun Førstelektor boh@hib.no<br />
70 Hammer Anne S. E. Høgskolelektor Anne.Hammer@hib.no<br />
71 Hamre Kirsti kir_ham@hotmail.com<br />
66
Nr Etternavn Fornavn Tittel Epost<br />
72 Handal Unni unni.handal@sib.no<br />
73 Hansen Anette bachelorstudent anette-88@hotmail.com<br />
74 Hansen Ragnhild Førsteamanuensis rhan@hib.no<br />
75 Hasselgren Angela professor amh@hib.no<br />
76 Hatletveit Ingelin Førskolelærerstudent hbla@hib.no<br />
77 Hauge Kjellrun Hiis Førsteamanuensis khh@hib.no<br />
78 Hausmann Frøydis Høgskolelektor froydis.hausmann@hib.no<br />
79 Hebert David professor dgh@hib.no<br />
80 Heggen<br />
Marianne<br />
Presthus Førsteamanuensis mph@hib.no<br />
81 Heggstad Katrine høgskolelektor test@hib.no<br />
82 Heimly Gisle Høgskolektor gisle.heimly@gmail.com<br />
83 Hellesen Bente førstekonsulent bhel@hib.no<br />
84 Hellesund<br />
Aina<br />
Elisabeth aina.hellesund@gmail.com<br />
85 Helvik Ragnhild ragnhild.aandahl.helvik@hib.stud.no<br />
86 Henriksen Jorunn seniorkonsulent jahe@hib.no<br />
87 Henriksen Benedikte styrer benedikte.henriksen@bergen.kommune.no<br />
88 Heradstveit Synneva Førstelektor sher@hib.no<br />
89 Herfindal Torunn Høgskolelektor the@hib.no<br />
90 Herheim Rune Førsteamanuensis rher@hib.no<br />
91 Hestholm Grethe Nina Høgskolelektor gnh@hib.no<br />
92 Hinna Kristin R. C. Høyskolelektor khi@hib.no<br />
93 Hjelle Kristine kristine.hjelle@hib.no<br />
94 Hodneland Kari Gina kgh@hib.no<br />
95 Hole Greve Marta bachelorstudent martahg90@hotmail.com<br />
67
Nr Etternavn Fornavn Tittel Epost<br />
96 Holgersen<br />
Karoline<br />
Håstø Student karro_1989_@hotmail.com<br />
97 Hvidsten Bente Høyskolelektor bhv@hib.no<br />
98 Hörmansperger Stephanie masterstudent test@hib.no<br />
99 Hårklau Atle Bibliotekar ahar@hib.no<br />
100 Indrearne Maren maren@indrearne.com<br />
101 Ingebrigtsen Merete N. masterstudent test@hib.no<br />
102 Iversen Vegard førsteamanuensis viv@hib.no<br />
103 Jacobsen Odd Wilhelm 1. amanuensis oja@hib.no<br />
104 Johannessen Anita Særvold Student anita@look.no<br />
105 Johnsen-Høines Marit professor mjh@hib.no<br />
106 Jon Hoem joh@hib.no<br />
107 Kacerja Suela Høgskolelektor suela.kacerja@hib.no<br />
108 Kallestad Jan Helge <strong>Pr<strong>og</strong>ram</strong>ansvarlig jhk@hib.no<br />
109 Kallevåg Cecilie ckallevag@gmail.com<br />
110 Kallmyr Linda Skrede Førstekonsulent lska@hib.no<br />
111 Karlsen Gunnar Senterleder gunnar.karlsen@hib.no<br />
112 Kleiva Håvard kleivah@gmail.com<br />
113 Klepsvik Karen Høgskolelektor kkl@hib.no<br />
114 Knudsen<br />
Marianne<br />
Nødtvedt marianne.nodtvedt@gmail.com<br />
115 Knudsen Ida M Førstelektor imk@hib.no<br />
116 Kristoffersen Morten høgskolelektor mkr@hib.no<br />
117 Kyrkjeeide Kristin Pedag<strong>og</strong>isk leder kristin83@hotmail.no<br />
118 Langset<br />
Anders<br />
Kvernmo<br />
Masterstudent,<br />
Undervisningsvitskap anders.kvernmo.langset@stud.hib.no<br />
119 Langørgen Ketil Stipendiat kela@hib.no<br />
68
Nr Etternavn Fornavn Tittel Epost<br />
120 Larsen Per Jørgen pjl@hib.no<br />
121 Lea Kjersti stipendiat kle@hib.no<br />
122 Lekaus Silke Førsteamanuensis slek@hib.no<br />
123 Lilland Inger Elin Høgskolelektor iel@hib.no<br />
124 Lindén Nora Pensjonist (vikar ved HiB) nje.linden@gmail.com<br />
125 Lossius Magni Høgskolelektor mehl@hib.no<br />
126 Lotsberg Dag Øyvind Høgskolelektor dag.lotsberg@hib.no<br />
127 Lund Silje Kristine Student silje.kristine.lund@stud.hib.no<br />
128 Lyngtun Jannike praksiskoordinator jly@hib.no<br />
129 Lyså Ida Marie iml@hib.no<br />
130 Løvskar Trude tlov@hib.no<br />
131 Madsen Tjalve tma@hib.no<br />
132 Melting Jacob pr<strong>og</strong>ramansvarlig jacob.melting@hib.no<br />
133 Mestad Idar Høgskolelektor Idar.mestad@hib.no<br />
134 Michelsen Per Arne Dekan pam@hib.no<br />
135 Mjaatvedt Olav Førsteamanuensis omj@hib.no<br />
136 Moe Randi Høgskolelektor randi.moe@hib.no<br />
137 Moholt Bertha Bachelorstudent, GLU h130529@stud.hib.no<br />
138 Muscher Katarzyna pedag<strong>og</strong>isk leder katarzyna.muscher@hotmail.no<br />
139 Møgster Magne førsteam. memo@hib.no<br />
140 Naasen Oddny onaa@statoil.com<br />
141 Naustdal Kristina student<br />
142 Nilsen Ann-Kristin høgskolelektor akn@hib.no<br />
143 Nordvik Grete førstelektor gno@hib.no<br />
144 Norebø Kristine kristinenorebo@gmail.com<br />
69
Nr Etternavn Fornavn Tittel Epost<br />
145 Nybakken Tone kontorsjef tny@hib.no<br />
146 Nyhamn Ingrid Student ingrid.nyhamn@gmail.com<br />
147 Olsnes Ingebjørg Lærer<br />
148 Onsrud Silje Valde PhD-kandidat svo@hib.no<br />
149 Opheim Johanne Student Johanne.opheim@stud.hib.no<br />
150 Ormevik Camilla caorm88@hotmail.com<br />
151 Orseth Dag pr<strong>og</strong>ramansvarlig dso@hib.no<br />
152 Paulsen<br />
Anne<br />
Synnøve høgskolelektor asp@hib.no<br />
153 Pettersen Eirin Fausa Forskningskoordinator efp@hib.no<br />
154<br />
Presthus<br />
Heggen Marianne førsteamanuensis mph@hib.no<br />
155 Rangnes Toril Eskeland Førsteamanuensis tera@hib.no<br />
156 Riise Øyvind Avdelingsleder Midtun skole oyvind.riise@bergen.kommune.no<br />
157 Rimmereide Hege Emma Høgskolelektor her@hib.no<br />
158 Rosenlund Hege Student hege_rosenlund@hotmail.no<br />
159 Roti Elin daglig leder midtunhaugen@kanvas.no<br />
160 Rustad Margrete margrete.rustad@hib.no<br />
161 Rusten Hauge Tonje Student tonje_rh@live.no<br />
162 Rønning Morten Høgskolelektor moro@hib.no<br />
163 Rørmark Signe Wågan Student signe_waagan@hotmail.com<br />
164 Røskeland Marianne førstelektor mros@hib.no<br />
165 Samuelsen Christian masterstudent chrsamuelsen@hotmail.com<br />
166 Sandtorv Linda Daglig leder lsandtorv@sksk.mil.no<br />
167 Sandvik Andre Student sandvik88andre@gmail.com<br />
168 Sangolt Aija aija.sangolt@bkkfiber.no<br />
70
Nr Etternavn Fornavn Tittel Epost<br />
169 Sataøen Svein Ole Førsteamanuensis sos@hib.no<br />
170 Schei Tiri Bergesen Førsteamanuensis tbs@hib.no<br />
171 Schwebs Ture ture.schwebs@hib.no<br />
172 Steen Knutsen Cindy Førskolelærerstudent hbla@hib.no<br />
173 Storevik Marte Førskolelærerstudent hbla@hib.no<br />
174 Strandos<br />
175 Styve<br />
176 Subba Lok<br />
Linn<br />
Margrethe Student linn.strandos@hotmail.no<br />
Eldbjørg<br />
Tveitevåg Høgskolelektor ets@hib.no<br />
Høgskolelektor &<br />
doktorgradskandidat lsub@hib.no<br />
177 Sælemyr Kari Høgskolelektor kari.selemyr@hib.no<br />
178 Sørland Kjartan Høgskolelektor ksor@hib.no<br />
179 Thorkildsen Kari Høgskolelektor kth@hib.no<br />
180 Tobiassen Tormod Førsteamanuensis Tormod.Tobiassen@hib.no<br />
181 Torpe Trine trinetorpe@hotmail.no<br />
182 Torras-Calvo Maria-Carme Bibliotekdirektør mctc@hib.no<br />
183 Traavik Njål Vidar Høgskolelektor ntr@hib.no<br />
184 Trippestad Tom Are Senterleder tat@hib.no<br />
185 Turøy<br />
Anne Kristine<br />
Wallace Førstelektor akwt@hib.no<br />
186 Tynæs Arne Stipendiat akt@hib.no<br />
187 Ulland Gro Høgskolelektor gul@hib.no<br />
188 Ulstein Håvard Seniorkonsulent hul@hib.no<br />
189 Vaage Marianne vaage89@gmail.com<br />
190 Vareberg Dag Ove Seniorkonsulent dov@hib.no<br />
191 Veim Ingeborg Høgskolelektor ive@hib.no<br />
71
Nr Etternavn Fornavn Tittel Epost<br />
192 Vigerust Søvde Emilie emilie.v.sovde@gmail.com<br />
193 Viig Nina Grieg Prodekan for forskning ngv@hib.no<br />
194 Viig Tine Grieg Stipendiat tgv@hib.no<br />
195 Vågenes Vibeke førsteamanuensis test@hib.no<br />
196 Walgermo Alice<br />
Prosjektleiar GNIST<br />
Hordaland fmhoalw@fylkesmannen.no<br />
197 Wergedahl Hege hwe@hib.no<br />
198 Wik Arne Førstelektor awi@hib.no<br />
199 Ødegaard Elin Eriksen<br />
Førsteamanuensis/Professor<br />
2 eeo@hib.no<br />
200 Ødemotland Siv sod@hib.no<br />
201 Økland Magli Sofie Høgskolelektor msok@hib.no<br />
202 Ørvig Anne Høgskolelektor anne.orvig@hib.no<br />
203 Åvitsland Bjørg Solsvik bsa@hib.no<br />
72
Notatsider<br />
73
Change language