Allmenntilstand
Allmenntilstand
Allmenntilstand
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
2<br />
Fra læreplanen:<br />
H2 Eleven skal<br />
kunne gjøre greie<br />
for kjennetegn på<br />
god allmenntilstand,<br />
registrere avvik og<br />
sette i verk tiltak.<br />
<strong>Allmenntilstand</strong><br />
Nina har nettopp kommet på jobb da telefonen ringer. Det er en far som<br />
virker svært engstelig for barnet sitt, som har høy feber, 40,5 °C. Nina<br />
spør hvor lenge barnet har hatt feber, om hun har andre symptomer, og om<br />
hvordan allmenntilstanden er.<br />
?<br />
Hva mener Nina når hun spør om allmenntilstanden?<br />
Hva ønsker hun svar på da?<br />
<strong>Allmenntilstand</strong> og helse<br />
a l l m e n n t i l s ta n d 91<br />
Hva er allmenntilstand?<br />
Med allmenntilstand mener vi en persons generelle helsetilstand uten forbigående<br />
sykdom eller helsesvikt. Det omfatter både fysiske og psykiske eller<br />
mentale sider av helsa. Som du forstår, er altså allmenntilstand og helse to<br />
begreper som henger sammen, eller to sider av samme sak. Så la oss se litt<br />
nærmere på hva helse egentlig er.<br />
To definisjoner på helse<br />
WHO (verdens helseorganisasjon) definerer helse slik (1948):<br />
Helse er en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt<br />
velvære og ikke bare fravær av sykdom og svakhet.<br />
?<br />
Tenk litt over hva dette betyr.<br />
Har du god helse ifølge denne definisjonen?<br />
Mange har kritisert WHOs definisjon fordi målet er nærmest uoppnåelig.<br />
Det finnes knapt et menneske som er i den tilstanden som blir beskrevet.<br />
Flere opplever nok også at de har god helse, til tross for at de ikke fyller<br />
disse kravene. Tenk bare på alle dem som trener og konkurrerer på toppnivå<br />
innenfor handikapidrett!<br />
Det positive er at definisjonen tar utgangspunkt i et helhetlig menneskesyn.<br />
Ikke bare fysiske, men også psykiske og sosiale faktorer påvirker helsa vår.<br />
Det er et samspill mellom faktorene, og samfunnsforholdene vi lever under,<br />
har stor betydning. En person med lammelser i begge beina vil, for eksempel,<br />
ha mye bedre forutsetninger for å greie seg i dagens samfunn, enn han<br />
eller hun ville hatt for et par hundre år siden. Men også i dag er det store<br />
forskjeller mellom ulike land og mellom fattig og rik.<br />
Ordet velvære brukes også for å beskrive hva helse er. Det er viktig hvordan<br />
en person opplever sin egen situasjon. Trivsel og god livskvalitet er ord<br />
som beskriver noe av det samme.<br />
livskvalitet = hvordan vi opplever vår egen livssituasjon. Vi har god livskvalitet<br />
når vi opplever å ha et godt liv<br />
levekår = vilkår hos en person (kunnskap, inntekt, helse) eller vilkår i et<br />
samfunn (offentlige tilbud og tjenester, naturen, miljøet)<br />
velvære = å føle seg vel, det å ha det godt
92 a l l m e n n t i l s ta n d 93<br />
Med livskvalitet mener vi hvordan vi opplever vår egen livssituasjon. Vi<br />
har god livskvalitet når vi opplever å ha et godt liv. Hvor god livskvalitet vi<br />
har, er avhengig av flere forhold, blant andre de levekårene vi har. Med levekår<br />
mener vi de vilkårene som rår i et samfunn, for eksempel offentlige<br />
tjenester, natur og miljø. Vilkårene hos hver enkelt er også en del av det, for<br />
eksempel kunnskap, ferdigheter og mulighetene til å kunne utdanne seg og<br />
til å ha jobb, bolig og stabil økonomi.<br />
Professor Peter F. Hjorth har en annen definisjon på helse:<br />
God helse har den som har evne og kapasitet til<br />
å mestre og tilpasse seg livets uunngåelige<br />
vanskeligheter og hverdagens krav. Peter F. Hjorth 1995<br />
?<br />
Tenk litt over hva dette betyr.<br />
Har du god helse ifølge denne definisjonen?<br />
Hjorth peker på at det er en klar sammenheng mellom de utfordringene og<br />
kravene vi møter i hverdagen, og de forutsetningene vi har for å møte dem.<br />
Mestring er et nøkkelord i denne definisjonen. Det betyr at du som helsesekretær<br />
skal bidra til at brukerne kan mestre de utfordringene og problemene<br />
de har, for eksempel gjennom å observere, vurdere og gi råd om tiltak<br />
for å bedre allmenntilstanden.<br />
Å observere allmenntilstand<br />
Å observere betyr å iaktta eller å legge merke til. Når du skal observere allmenntilstanden<br />
hos en pasient, må du vite<br />
• hva du skal observere<br />
• hvordan du skal observere<br />
Noen ganger er det viktig at brukeren har vært i ro en stund før bestemte<br />
observasjoner, for eksempel når du skal måle pulsen og blodtrykket. Andre<br />
ganger må du observere mens brukeren er i aktivitet, for eksempel kondisjon<br />
og utholdenhet.<br />
observere = å iaktta, legge merke til<br />
Hvordan skal du observere?<br />
Når du skal observere, må du bruke sansene dine. Du må høre, se, lukte og<br />
føle.<br />
Høre<br />
Du må lytte til hva pasienten sier, til stemmeleie og tonefall. Det kan være<br />
lyder når pasienten puster eller hoster, eller tegn på smerte, som sukk eller<br />
ynking.<br />
Se<br />
Det er mye du kan observere ved å se på pasienten. Blant annet kan ansiktsuttrykk<br />
og kroppsholdning fortelle deg om ubehag og smerte, både fysisk<br />
og psykisk. Forandringer i hudfargen forteller både om fysiske og psykiske<br />
påkjenninger. Du kan se hvordan pasienten beveger seg, og dermed få vite<br />
noe om muskelstyrke og kontroll.<br />
Lukte<br />
Ved urinveisinfeksjon kan du for eksempel kjenne en stram lukt fra urinen.<br />
Bestemte sykdommer eller tilstander kan også gi spesiell lukt, for eksempel<br />
fra pusten eller avføringen.<br />
Føle<br />
Du kan kjenne på pasientens hud om den er kald eller varm, tørr eller klam.<br />
Når du teller pulsen, bruker du også følesansen.<br />
Kommunikasjon<br />
I tillegg til å bruke sansene er det viktig at du er bevisst på hvordan du<br />
kommuniserer med pasientene. For at de skal slappe av og oppføre seg naturlig<br />
sammen med deg, må det være et tillitsforhold mellom dere. Bruk<br />
innlevelse og empati. Samtidig må du være klar over hvordan dine egne<br />
verdier og holdninger kan påvirke observasjonene dine. Det er lett å legge<br />
til egne tolkninger når du skal rapportere videre det du har lagt merke til.<br />
Du ser ofte det du «vil se», fordi egne interesser og eventuelle problemer<br />
kan styre oppmerksomheten din. Det er det motsatte av å være objektiv.<br />
Når du er objektiv, beskriver du det du observerer, men uten å tolke det.<br />
Når du stiller spørsmål til pasienten, må du være klar og entydig. Pass på at<br />
kroppsspråket ditt stemmer med det du sier. Samtidig bør du unngå at<br />
spørsmålene er ledende, for eksempel hvis du stiller følgende spørsmål:<br />
«Gjør det mest vondt på høyre side av magen?» Hvordan kan det påvirke<br />
pasientens svar?
94 a l l m e n n t i l s ta n d 95<br />
Hva kan du så observere for å få et inntrykk av og vurdere allmenntilstanden<br />
til en pasient? Mennesker er forskjellige, så det er vanskelig å gi en oppskrift<br />
som kan dekke alle situasjoner. Men disse punktene kan hjelpe deg<br />
når du skal trene på å vurdere allmenntilstanden til pasientene:<br />
• generelle forhold<br />
• trivsel<br />
• kroppens naturlige funksjoner<br />
• spesielle forhold knyttet til sykdom og skade<br />
Skal du bli god til å observere og vurdere, krever det at du er bevisst, og at<br />
du øver på det i praksis.<br />
Generelle forhold<br />
Flere generelle forhold kan gi deg opplysninger om pasientens allmenntilstand:<br />
• Hva mener pasienten selv om sin egen allmenntilstand?<br />
• Hvordan er den personlige hygienen? Virker pasienten velstelt eller<br />
ustelt?<br />
• Er hudfargen blek eller rød? Hvordan er temperaturen på huden?<br />
• Virker pasienten trøtt eller slapp?<br />
• Virker blikket våkent eller matt?<br />
• Er det samsvar mellom høyde og vekt?<br />
• Har pasienten god matlyst ut fra hva vi kan forvente i hans eller hennes<br />
situasjon?<br />
• Har pasienten god eller dårlig kondisjon?<br />
• Hvordan er den psykiske tilstanden? Virker pasienten orientert og<br />
samlet? Har han eller hun innsikt i sin egen situasjon? Gir han eller hun<br />
uttrykk for tristhet, sorg, glede, sinne, frustrasjon, angst osv.?<br />
Trivsel<br />
Trivsel påvirker allmenntilstanden, men kan være vanskelig å observere utover<br />
det som pasienten selv forteller, fordi det er stor forskjell på hvordan<br />
mennesker viser at de trives eller mistrives. Likevel vil det være noen felles<br />
holdepunkter:<br />
• Hva og hvordan svarer pasienten når du spør hvordan han eller hun har<br />
det?<br />
• Virker pasienten åpen og direkte i samtalen?<br />
• Er dere på bølgelengde?<br />
• Ser pasienten direkte på deg, viker blikket eller flakker det?<br />
• Gir pasienten uttrykk for bekymring og utrygghet utover det vi kan<br />
forvente i situasjonen?<br />
Hva kan du observere<br />
ut fra et bilde?<br />
• Virker pasienten rolig eller rastløs og irritabel?<br />
• Virker pasienten unormalt passiv eller trist?<br />
• Hvordan er nattesøvnen?<br />
Kroppens naturlige funksjoner<br />
Et tegn på god allmenntilstand er at kroppens naturlige funksjoner er som<br />
de skal være. I de ulike avsnittene i kapittel 6 kan du lese om hvordan de<br />
kan påvirkes av forskjellige sykdommer. Her beskriver vi hva som er normalt<br />
med hensyn til kroppens naturlige funksjoner:<br />
Åndedrett<br />
Voksne: 12–16 åndedrag per minutt med jevn rytme<br />
Barn under 1 år: 30–40<br />
Barn 1–2 år: 25–35<br />
Barn 2–5 år: 25–30<br />
Barn 5–12 år: 20–25<br />
Ungdom eldre enn 12 år: 15–20
96 a l l m e n n t i l s ta n d 97<br />
Puls<br />
Voksne: 60–80 slag per minutt regelmessig<br />
Nyfødt barn: 110 til 160 per minutt<br />
Barn fra 2 til 5år: 95 til 140 per minutt<br />
Barn fra 5 til 12 år: 80 til 120 per minutt<br />
Blodtrykk<br />
Voksne: Svært individuelt, øker med alderen fra ca. 120/70 til 150/100<br />
Nyfødte har et systolisk blodtrykk på 70 til 90 mm Hg<br />
Barn fra 2 til 5 år har et systolisk blodtrykk på 80 til 100 mm Hg<br />
Barn fra 5 til 12 år har et systolisk blodtrykk på 90 til 110 mm Hg<br />
Kroppstemperatur<br />
Voksne og barn: ca. 36–37,5 °C, stiger med ca. 0,5 °C fra morgen til kveld<br />
Hos små barn kan kroppstemperaturen stige ved aktiv lek<br />
Inntak av drikke<br />
1500–2500 ml per døgn, avhengig av vekt, alder, kjønn, aktivitet,<br />
temperaturen i omgivelsene og hvor mye vi svetter<br />
Inntak av mat<br />
Normalt god matlyst<br />
Energibehovet er avhengig av blant annet kjønn, alder, vekt og aktivitet<br />
Vannlating<br />
Voksne: ca. 1500 ml per døgn med klar, gul urin uten ubehagelig lukt<br />
Avføring<br />
Fra 1–2 ganger i døgnet til 2–3 ganger i uka, gulbrun til brun farge,<br />
deigaktig konsistens<br />
Luft fra tarmen noen ganger i døgnet<br />
Menstruasjon<br />
I fruktbar alder blødning ca. hver 28. dag med varighet fra 3 dager til en uke<br />
Søvn<br />
6–9 timer per døgn i gjennomsnitt for voksne<br />
Barn trenger mer, og mer jo mindre de er<br />
Bevissthet<br />
Helt våken, lar seg vekke på vanlig måte<br />
Sanser<br />
Normalt syn, hørsel, smak og luktesans for alderen<br />
Evne til å kjenne berøring, smerte og temperaturforskjeller<br />
Søvn og hvile<br />
Hvile og søvn er viktig for at vi skal trives og ha god helse. Hvile er å<br />
slappe av uten å sove. Når vi sover, er vi i en annen bevissthetstilstand. Vi<br />
er ikke lenger oppmerksomme på omgivelsene, men er i en verden for oss<br />
selv. Kroppens naturlige funksjoner, som puls og åndedrett, går langsommere.<br />
Kroppstemperaturen faller omtrent en halv grad, og musklene får<br />
hvile. Underbevisstheten arbeider med tanker, følelser og opplevelser fra vi<br />
var våkne. Noe av dette husker vi seinere som drømmer. Vi vet ikke helt<br />
sikkert hvorfor vi drømmer, men de fleste er enige om at drømmene har betydning<br />
for trivselen og velværet vårt.<br />
?<br />
Hvor lenge kan et menneske holde seg våkent?<br />
Søvn kan deles inn i to hovedtyper: REM-søvn (Rapid Eye Movements) og<br />
NREM-søvn (Non Rapid Eye Movements). NREM deles i fire stadier, der de<br />
to dypeste stadiene er viktige for at vi skal bli uthvilte og fungere godt<br />
dagen etter. Vi har denne typen NREM-søvn de 3–4 første timene av nattesøvnen.<br />
Ved REM-søvn kan vi se raske øyebevegelser under øyelokkene.<br />
REM-søvn kommer i korte perioder gjennom hele søvnperioden, og det er i<br />
denne fasen vi drømmer.<br />
Fordeling av søvnstadier i løpet av en natt<br />
hos barn, unge voksne og eldre. Stadium<br />
3 og 4 av NREM-søvnen ser vi de første<br />
timene, mens det blir lettere søvn mot<br />
slutten av natta. REM-søvn er markert<br />
med svart. De høyeste søylene markerer<br />
oppvåkninger, som øker i antall og lengde<br />
hos eldre.
98 a l l m e n n t i l s ta n d 99<br />
Søvnbehovet varierer<br />
Søvnbehovet varierer fra person til person. Alder og andre faktorer påvirker<br />
det. Spedbarn kan sove 18 timer i døgnet, mens voksne kan greie seg med<br />
seks til åtte timer. Eldre mennesker trenger enda mindre nattesøvn, men de<br />
må kanskje hvile en eller flere ganger i løpet av dagen. Fysiske og psykiske<br />
påkjenninger vil ofte øke behovet for søvn. Det samme ser vi ved sykdom og<br />
ved bruk av enkelte typer medisiner. Mennesker som har det vanskelig, kan<br />
bruke søvnen som en «flukt» fra virkeligheten. Det er heller ikke bare antall<br />
timer som teller. Like viktig er kvaliteten på søvnen, altså hvor dypt vi sover.<br />
?<br />
Når vi er trøtte, gjesper vi. Når andre gjesper, gjesper vi ofte også.<br />
Er gjesping smittsomt?<br />
(Gjespet du nå?)<br />
Forskjellig døgnrytme<br />
Mennesker har ulik døgnrytme. Noen er såkalte A-mennesker. De sover<br />
best tidlig på natta. Derfor liker de å legge seg tidlig på kvelden og stå tidlig<br />
opp om morgenen. Andre kan være typiske B-mennesker. De sover best på<br />
slutten av natta og om morgenen. Derfor er de gjerne seint oppe og sover<br />
heller litt lenger om morgenen. Mange er verken det ene eller det andre,<br />
men noe midt imellom.<br />
Søvnforstyrrelser<br />
Mange mennesker har søvnvansker i perioder. Det kan være vanskelig å<br />
sovne om kvelden, eller de våkner etter noen få timer og får ikke sove igjen.<br />
Det er ikke farlig. Men hvis vi får for lite søvn over lang tid, kan det føre til<br />
• trøtthet og utmattelse<br />
• hodepine<br />
• konsentrasjonsproblemer<br />
• irritabilitet<br />
• synsforstyrrelser<br />
Svært langvarige søvnproblemer bryter ned den fysiske og psykiske helsa.<br />
Det er også lett å komme inn i en «ond sirkel». Den som bekymrer seg for<br />
om han eller hun får nok søvn, vil ofte oppleve at det blir enda vanskeligere<br />
å sovne. Hvis du vet noe om årsakene, er det lettere å hjelpe mennesker<br />
som har søvnproblemer.<br />
Årsaker til søvnforstyrrelser<br />
Det er viktig å være trygg. Derfor kan alle forandringer fra det vi er vant til,<br />
føre til at vi ikke får sove. De fleste har opplevd at det tar lengre tid å sovne<br />
i en fremmed seng. Noen er svært avhengige av regelmessig livsførsel (for<br />
eksempel mat og aktivitet) og faste rutiner i forbindelse med hvile og søvn.<br />
Andre har «godt sovehjerte» og kan sove når som helst og hvor som helst.<br />
Generelt sett kan disse forholdene forstyrre søvnen:<br />
• miljøforandringer (for eksempel mange inntrykk og problemer med å<br />
sovne i fremmed seng)<br />
• støy og uro (for eksempel bråk i korridoren, nattlig tilsyn, lyder inni<br />
huset eller utenfra)<br />
• bekymringer<br />
• kroppslig ubehag (for eksempel smerter, hoste, pustebesvær, kløe,<br />
kvalme)<br />
• stimulerende midler som kaffe, te, cola, alkohol eller narkotika<br />
• noen legemidler (for eksempel vil sovemedisiner ødelegge det naturlige<br />
søvnmønsteret)<br />
• for varmt eller for kaldt rom<br />
• dårlig seng eller madrass<br />
• ubehagelig sovestilling<br />
Råd mot søvnproblemer<br />
Langvarige søvnproblemer bør utredes og behandles i samarbeid med lege.<br />
Men som helsesekretær kan du informere pasienter om hvordan de kan<br />
skape gode rutiner rundt søvn og hvile.
100 a l l m e n n t i l s ta n d 101<br />
Hva som hjelper, varierer fra person til person. Men her er noen råd som<br />
kan hjelpe mange:<br />
• En god regel er at man ikke legger seg før man er trøtt. Folk som har<br />
søvnproblemer, bør la være å sove om dagen. De bør dessuten stå opp<br />
ganske tidlig. Et viktig forebyggende tiltak er derfor å være fysisk aktiv i<br />
løpet av dagen.<br />
• Man bør legge fra seg bekymringer. Det er ikke lett å «rydde opp» i<br />
vanskelige følelser og store bekymringer på en, to, tre. Men det kan<br />
hjelpe å snakke om bekymringer, og det kan hjelpe å tenke gjennom og<br />
eventuelt skrive ned hva en bekymrer seg for, før en legger seg.<br />
• Rutiner skaper trygghet og senker stressnivået for mange. Mange sovner<br />
lettere hvis de følger faste rutiner før de legger seg, for eksempel legge<br />
seg til samme tid, spise et lett kveldsmåltid, lytte til musikk osv.<br />
• Det er viktig å ha en rolig avslutning på dagen og kunne sove i rolige<br />
omgivelser uten støy og med god luft og passe temperatur, mellom 15 og<br />
18 grader.<br />
• Av og til er det vanskelig å sovne. Da er det viktig å unngå stimulerende<br />
midler som kaffe, te og cola de siste timene før leggetid. Alkohol kan virke<br />
søvndyssende, men fører gjerne til dårligere og kortere søvn. Legen kan<br />
forskrive innsovningsmedisin, men langvarig bruk ødelegger det naturlige<br />
søvnmønsteret. Pasienten når ikke ned i de dypeste søvnstadiene. Det<br />
reduserer søvnens gjenoppbyggende og energigivende effekt.<br />
• De fleste har nytte av informasjon om søvn, søvnbehov og hva som<br />
kan gjøres med søvnproblemer. Det er lett å komme inn i en ond<br />
sirkel. Bekymringen for om en får nok søvn, blir i seg selv et stort og<br />
søvnforstyrrende problem.<br />
Spesielle forhold med tanke på sykdom,<br />
skade eller andre former for avvik<br />
Dette er en viktig del av å observere allmenntilstanden. Feber, smerter,<br />
kvalme, brekninger, diaré og obstipasjon er symptomer du ofte kan se<br />
sammen med redusert allmenntilstand. For å vite hva og hvordan du skal observere<br />
i hver enkelt situasjon, må du ha kunnskap om disse vanlige sykdomstegnene<br />
og avvik fra det normale. Du må også ha kunnskap om<br />
symptomer og plager ved en del vanlige sykdommer. I kapittel 6 kan du lese<br />
mer om sykdommer og om kvalme, brekninger, diaré og obstipasjon. Smerter<br />
kan du lese om i kapittel 5. Her skal vi se nærmere på feber – hva det er og<br />
om observasjon og tiltak i forbindelse med feber, frostanfall og feberkramper.<br />
Feber<br />
Temperaturregulering<br />
I hjernen ligger det et område som heter hypotalamus. Her ligger det senteret<br />
som regulerer kroppstemperaturen. Vi kan sammenlikne det som skjer,<br />
med termostatstyring av ovner. Normalt er «termostaten» vår innstilt på et<br />
sted mellom 36 og 37,5 °C. Når kroppstemperaturen ikke stemmer med termostaten,<br />
får kroppen beskjed om enten å produsere og holde på varmen<br />
eller å kvitte seg med varme. Vanligvis øker kroppstemperaturen med omtrent<br />
en halv grad i løpet av dagen, slik at kveldstemperaturen er en halv<br />
grad høyere enn morgentemperaturen.<br />
Hva er feber?<br />
Feber er en normal reaksjon på en unormal tilstand. Det er et ledd i kroppens<br />
forsvar mot inntrengere. Termostaten innstiller seg på en høyere temperatur<br />
enn normalt. Det skaper ugunstige forhold for virus og bakterier.<br />
Derfor skal ellers friske mennesker ikke ta febernedsettende midler før temperaturen<br />
er oppe i ca. 39,5 °C. Det er annerledes for en som har dårlig allmenntilstand,<br />
eller hvis feberen varer i flere dager. Det er fordi feber er<br />
slitsomt og utmattende for kroppen.<br />
Det er også vanlig at temperaturen stiger når kroppsvev blir ødelagt, slik vi<br />
ser ved infarkt, brudd og store operasjoner.<br />
Vanligvis tåler vi ikke feber over 42 °C. Det ødelegger kroppsproteinene og<br />
fører til døden.<br />
Når vi har feber, øker kroppen sine varmetapsmekanismer. Det fører til at<br />
vi taper mer væske enn normalt gjennom svette og respirasjon. Stoffskifteprosessene<br />
i cellene øker og forbruker mer væske samtidig som energibehovet<br />
øker.<br />
Symptomer på feber<br />
Pasienten kan klage over<br />
• ømhet og verking i muskler og ledd, hodepine<br />
• tørste og munntørrhet<br />
• at han eller hun føler seg varm og svett<br />
• kuldefølelse og frostrier når feberen stiger<br />
• svimmelhet<br />
• at det er ubehagelig med lys<br />
infarkt = tilstand der vev dør av oksygenmangel fordi blodet ikke kommer fram til dette området, for eksempel<br />
hjerteinfarkt
102 a l l m e n n t i l s ta n d 103<br />
Du kan observere<br />
• varm, rød hud («feberroser»)<br />
• blanke, matte øyne<br />
• raskere puls<br />
• raskere respirasjon<br />
• tørre lepper<br />
• lite og konsentrert urin<br />
• at pasienten kan virke trøtt og sløv, eventuelt omtåket<br />
Tiltak ved feber<br />
• Ro. Ved feber bør pasienten ha ro og hvile. Han eller hun kan skifte<br />
mellom å ligge i senga og å sitte i en god stol. Pasienten kan også gå<br />
korte turer i huset, hvis han eller hun ønsker og orker. Det er viktig at<br />
pasienten ikke fryser, for da begynner kroppen å produsere mer varme.<br />
• Rikelig drikke. Pasienten må drikke rikelig for å erstatte væsketapet.<br />
Drikken kan gjerne inneholde salt, for eksempel Farris eller buljong. Det<br />
binder væsken i kroppen.<br />
• Næringsrik og lettfordøyelig mat. Feber gir ofte dårlig matlyst. Derfor<br />
må maten være både næringsrik og lettfordøyelig.<br />
• Kontroll av temperaturen og febernedsettende tiltak. Det er vanlig<br />
å måle kroppstemperaturen om morgenen og om ettermiddagen eller<br />
tidlig på kvelden. Helst bør det gjøres til samme tid hver dag. Lufta i<br />
rommet bør heller være kjølig enn varm. Pasienten bør ha lite klær og et<br />
lett teppe over seg. Det virker kjølende å tørke huden med en fuktig klut.<br />
Når væsken fordamper, avgir huden mer varme, men pasienten må ikke<br />
begynne å fryse. Det fører bare til at kroppen øker varmeproduksjonen,<br />
og dermed stiger feberen. Pasienten kan ta febernedsettende midler, for<br />
eksempel paracetamol.<br />
Frostanfall<br />
Et frostanfall er et tegn på at feberen stiger raskt.<br />
Symptomer<br />
• Pasienten fryser, skjelver og hakker tenner.<br />
• Huden blir blek og nuppete.<br />
• Fingrer og tær blir kalde.<br />
Tiltak<br />
Pakk pasienten godt inn under frostanfallet. Han eller hun kan godt få varmeflaske<br />
og varmt drikke. Etter frostanfallet begynner sannsynligvis pasienten<br />
å svette. Da kan han eller hun kle av seg og eventuelt lufte rommet.<br />
Mange kan få hodepine og være utmattede etterpå, og trenger hvile.<br />
REPETISJONSSPØRSMÅL<br />
1 Forklar begrepene<br />
– <strong>Allmenntilstand</strong><br />
– Helse<br />
– Helhetlig menneskesyn<br />
– Levekår<br />
– Livskvalitet<br />
Feberkramper<br />
Noen barn får ofte kramper når de får feber. Feberkramper defineres som<br />
kramper hos barn mellom seks måneder og seks år som har feber høyere<br />
enn 38 °C, og som ikke har kramper uten at de har feber. Det skal ikke foreligge<br />
intrakraniell infeksjon eller andre årsaker til kramper hos barnet.<br />
Krampene kan oppstå når som helst i feberforløpet, også før kroppstemperaturen<br />
har steget. Som regel er dette helt ufarlig for barnet.<br />
Tiltak<br />
2 Hva hører med til observasjon av allmenntilstand?<br />
3 Hva hører med til kroppens naturlige funksjoner?<br />
Hvorfor er det viktig at du har kunnskap<br />
om det?<br />
?<br />
4 Skriv ned normalverdier for<br />
– åndedrett<br />
– puls<br />
– blodtrykk<br />
– kroppstemperatur<br />
Hvorfor fryser vi når feberen stiger raskt?<br />
Kle av barnet og gi febernedsettende midler. Hold sval romtemperatur. Mål<br />
temperaturen etter anfallet, og barnet bør da drikke rikelig.<br />
SØKEORD:<br />
allmenntilstand, helse, livskvalitet, levekår, søvn, søvnbehov, søvnforstyrrelser,<br />
respirasjon, blodtrykk, puls, væskebalanse, feber, frostanfall, feberkramper<br />
5 Hva er REM-søvn og NREM-søvn?<br />
6 Hvordan endrer søvnbehovet seg gjennom<br />
livet?<br />
7 Hva mener vi med at mennesker har forskjellig<br />
døgnrytme?<br />
8 Nevn mulige årsaker til søvnforstyrrelser.<br />
9 Hvilke symptomer kan du observere hos en<br />
pasient med feber?<br />
10 Hvorfor er det viktig at spesielt små barn<br />
får i seg nok væske når de har feber?
104<br />
OPPGAVER<br />
1 Arbeid sammen to og to. Sammenlikn og diskuter<br />
de to definisjonene på helse i dette kapitlet.<br />
Drøft om og i tilfelle hvordan deres<br />
syn på helse kan virke inn på måten dere<br />
møter pasientene på.<br />
2 Gå sammen i grupper på tre og tre. Diskuter<br />
sammenhengen mellom allmenntilstand,<br />
helse, livskvalitet og levekår.<br />
3 Gjør rede for hvordan du kan observere allmenntilstanden<br />
hos en pasient. Hvorfor er<br />
kommunikasjon så viktig når du skal observere<br />
en pasients allmenntilstand?<br />
4 Observer ditt eget søvnmønster gjennom en<br />
uke. Noter for hver dag når du la deg, omtrent<br />
hvor lang tid det tok før du sovnet, om<br />
og hvor mange ganger du våknet i løpet av<br />
natta og når du våknet om morgenen. Noter<br />
også om du følte deg uthvilt om morgenen<br />
og gjennom resten av dagen. Lag en oversikt<br />
basert på disse notatene. Sammenlikn resultatene<br />
i klassen. Hvordan samsvarer søvnmønsteret<br />
ditt med det du har lest om søvn<br />
og søvnbehov i dette kapitlet?<br />
5 Lag et rollespill med rollene helsesekretær og<br />
pasient som har søvnproblemer. Rollespillet<br />
skal vise hvordan helsesekretæren snakker<br />
med pasienten for å få fram hvordan pasienten<br />
opplever søvnproblemene sine, mulige<br />
årsaker til søvnproblemene og hvilke råd<br />
helsesekretæren gir. Vis rollespillet for klassen<br />
og vurder om dette var en god måte å<br />
møte pasienten på.<br />
6 Som nyutdannet helsesekretær tar du imot<br />
følgende telefon fra en ung far: ”Datteren vår<br />
har feber, og nå rister hun i hele kroppen.<br />
Hva skal vi gjøre?” Hva svarer du? Begrunn<br />
hvorfor du velger å svare som du gjør.<br />
7 Arbeid sammen i grupper. Dere skal lage<br />
presentasjon med tittelen God allmenntilstand<br />
– hva kan vi gjøre selv? Bruk informasjon<br />
fra både dette og andre kapitler i denne<br />
boka, og søk på Internett etter informasjon<br />
og publikasjoner fra helsemyndighetene.<br />
Framfør for klassen og vurder hverandres<br />
framlegg.