Allmenntilstand

More documents

Recommendations

Info

100 a l l m e n n t i l s ta n d 101 Hva som hjelper, varierer fra person til person. Men her er noen råd som kan hjelpe mange: • En god regel er at man ikke legger seg før man er trøtt. Folk som har søvnproblemer, bør la være å sove om dagen. De bør dessuten stå opp ganske tidlig. Et viktig forebyggende tiltak er derfor å være fysisk aktiv i løpet av dagen. • Man bør legge fra seg bekymringer. Det er ikke lett å «rydde opp» i vanskelige følelser og store bekymringer på en, to, tre. Men det kan hjelpe å snakke om bekymringer, og det kan hjelpe å tenke gjennom og eventuelt skrive ned hva en bekymrer seg for, før en legger seg. • Rutiner skaper trygghet og senker stressnivået for mange. Mange sovner lettere hvis de følger faste rutiner før de legger seg, for eksempel legge seg til samme tid, spise et lett kveldsmåltid, lytte til musikk osv. • Det er viktig å ha en rolig avslutning på dagen og kunne sove i rolige omgivelser uten støy og med god luft og passe temperatur, mellom 15 og 18 grader. • Av og til er det vanskelig å sovne. Da er det viktig å unngå stimulerende midler som kaffe, te og cola de siste timene før leggetid. Alkohol kan virke søvndyssende, men fører gjerne til dårligere og kortere søvn. Legen kan forskrive innsovningsmedisin, men langvarig bruk ødelegger det naturlige søvnmønsteret. Pasienten når ikke ned i de dypeste søvnstadiene. Det reduserer søvnens gjenoppbyggende og energigivende effekt. • De fleste har nytte av informasjon om søvn, søvnbehov og hva som kan gjøres med søvnproblemer. Det er lett å komme inn i en ond sirkel. Bekymringen for om en får nok søvn, blir i seg selv et stort og søvnforstyrrende problem. Spesielle forhold med tanke på sykdom, skade eller andre former for avvik Dette er en viktig del av å observere allmenntilstanden. Feber, smerter, kvalme, brekninger, diaré og obstipasjon er symptomer du ofte kan se sammen med redusert allmenntilstand. For å vite hva og hvordan du skal observere i hver enkelt situasjon, må du ha kunnskap om disse vanlige sykdomstegnene og avvik fra det normale. Du må også ha kunnskap om symptomer og plager ved en del vanlige sykdommer. I kapittel 6 kan du lese mer om sykdommer og om kvalme, brekninger, diaré og obstipasjon. Smerter kan du lese om i kapittel 5. Her skal vi se nærmere på feber – hva det er og om observasjon og tiltak i forbindelse med feber, frostanfall og feberkramper. Feber Temperaturregulering I hjernen ligger det et område som heter hypotalamus. Her ligger det senteret som regulerer kroppstemperaturen. Vi kan sammenlikne det som skjer, med termostatstyring av ovner. Normalt er «termostaten» vår innstilt på et sted mellom 36 og 37,5 °C. Når kroppstemperaturen ikke stemmer med termostaten, får kroppen beskjed om enten å produsere og holde på varmen eller å kvitte seg med varme. Vanligvis øker kroppstemperaturen med omtrent en halv grad i løpet av dagen, slik at kveldstemperaturen er en halv grad høyere enn morgentemperaturen. Hva er feber? Feber er en normal reaksjon på en unormal tilstand. Det er et ledd i kroppens forsvar mot inntrengere. Termostaten innstiller seg på en høyere temperatur enn normalt. Det skaper ugunstige forhold for virus og bakterier. Derfor skal ellers friske mennesker ikke ta febernedsettende midler før temperaturen er oppe i ca. 39,5 °C. Det er annerledes for en som har dårlig allmenntilstand, eller hvis feberen varer i flere dager. Det er fordi feber er slitsomt og utmattende for kroppen. Det er også vanlig at temperaturen stiger når kroppsvev blir ødelagt, slik vi ser ved infarkt, brudd og store operasjoner. Vanligvis tåler vi ikke feber over 42 °C. Det ødelegger kroppsproteinene og fører til døden. Når vi har feber, øker kroppen sine varmetapsmekanismer. Det fører til at vi taper mer væske enn normalt gjennom svette og respirasjon. Stoffskifteprosessene i cellene øker og forbruker mer væske samtidig som energibehovet øker. Symptomer på feber Pasienten kan klage over • ømhet og verking i muskler og ledd, hodepine • tørste og munntørrhet • at han eller hun føler seg varm og svett • kuldefølelse og frostrier når feberen stiger • svimmelhet • at det er ubehagelig med lys infarkt = tilstand der vev dør av oksygenmangel fordi blodet ikke kommer fram til dette området, for eksempel hjerteinfarkt
102 a l l m e n n t i l s ta n d 103 Du kan observere • varm, rød hud («feberroser») • blanke, matte øyne • raskere puls • raskere respirasjon • tørre lepper • lite og konsentrert urin • at pasienten kan virke trøtt og sløv, eventuelt omtåket Tiltak ved feber • Ro. Ved feber bør pasienten ha ro og hvile. Han eller hun kan skifte mellom å ligge i senga og å sitte i en god stol. Pasienten kan også gå korte turer i huset, hvis han eller hun ønsker og orker. Det er viktig at pasienten ikke fryser, for da begynner kroppen å produsere mer varme. • Rikelig drikke. Pasienten må drikke rikelig for å erstatte væsketapet. Drikken kan gjerne inneholde salt, for eksempel Farris eller buljong. Det binder væsken i kroppen. • Næringsrik og lettfordøyelig mat. Feber gir ofte dårlig matlyst. Derfor må maten være både næringsrik og lettfordøyelig. • Kontroll av temperaturen og febernedsettende tiltak. Det er vanlig å måle kroppstemperaturen om morgenen og om ettermiddagen eller tidlig på kvelden. Helst bør det gjøres til samme tid hver dag. Lufta i rommet bør heller være kjølig enn varm. Pasienten bør ha lite klær og et lett teppe over seg. Det virker kjølende å tørke huden med en fuktig klut. Når væsken fordamper, avgir huden mer varme, men pasienten må ikke begynne å fryse. Det fører bare til at kroppen øker varmeproduksjonen, og dermed stiger feberen. Pasienten kan ta febernedsettende midler, for eksempel paracetamol. Frostanfall Et frostanfall er et tegn på at feberen stiger raskt. Symptomer • Pasienten fryser, skjelver og hakker tenner. • Huden blir blek og nuppete. • Fingrer og tær blir kalde. Tiltak Pakk pasienten godt inn under frostanfallet. Han eller hun kan godt få varmeflaske og varmt drikke. Etter frostanfallet begynner sannsynligvis pasienten å svette. Da kan han eller hun kle av seg og eventuelt lufte rommet. Mange kan få hodepine og være utmattede etterpå, og trenger hvile. REPETISJONSSPØRSMÅL 1 Forklar begrepene – <strong>Allmenntilstand</strong> – Helse – Helhetlig menneskesyn – Levekår – Livskvalitet Feberkramper Noen barn får ofte kramper når de får feber. Feberkramper defineres som kramper hos barn mellom seks måneder og seks år som har feber høyere enn 38 °C, og som ikke har kramper uten at de har feber. Det skal ikke foreligge intrakraniell infeksjon eller andre årsaker til kramper hos barnet. Krampene kan oppstå når som helst i feberforløpet, også før kroppstemperaturen har steget. Som regel er dette helt ufarlig for barnet. Tiltak 2 Hva hører med til observasjon av allmenntilstand? 3 Hva hører med til kroppens naturlige funksjoner? Hvorfor er det viktig at du har kunnskap om det? ? 4 Skriv ned normalverdier for – åndedrett – puls – blodtrykk – kroppstemperatur Hvorfor fryser vi når feberen stiger raskt? Kle av barnet og gi febernedsettende midler. Hold sval romtemperatur. Mål temperaturen etter anfallet, og barnet bør da drikke rikelig. SØKEORD: allmenntilstand, helse, livskvalitet, levekår, søvn, søvnbehov, søvnforstyrrelser, respirasjon, blodtrykk, puls, væskebalanse, feber, frostanfall, feberkramper 5 Hva er REM-søvn og NREM-søvn? 6 Hvordan endrer søvnbehovet seg gjennom livet? 7 Hva mener vi med at mennesker har forskjellig døgnrytme? 8 Nevn mulige årsaker til søvnforstyrrelser. 9 Hvilke symptomer kan du observere hos en pasient med feber? 10 Hvorfor er det viktig at spesielt små barn får i seg nok væske når de har feber?
Page 1 and 2: 2 Fra læreplanen: H2 Eleven skal k
Page 3 and 4: 94 a l l m e n n t i l s ta n d 95
Page 5: 98 a l l m e n n t i l s ta n d 99

Allmenntilstand

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?