Allmenntilstand

2
Fra læreplanen:
H2 Eleven skal
kunne gjøre greie
for kjennetegn på
god allmenntilstand,
registrere avvik og
sette i verk tiltak.
Allmenntilstand
Nina har nettopp kommet på jobb da telefonen ringer. Det er en far som
virker svært engstelig for barnet sitt, som har høy feber, 40,5 °C. Nina
spør hvor lenge barnet har hatt feber, om hun har andre symptomer, og om
hvordan allmenntilstanden er.
?
Hva mener Nina når hun spør om allmenntilstanden?
Hva ønsker hun svar på da?
Allmenntilstand og helse
a l l m e n n t i l s ta n d 91
Hva er allmenntilstand?
Med allmenntilstand mener vi en persons generelle helsetilstand uten forbigående
sykdom eller helsesvikt. Det omfatter både fysiske og psykiske eller
mentale sider av helsa. Som du forstår, er altså allmenntilstand og helse to
begreper som henger sammen, eller to sider av samme sak. Så la oss se litt
nærmere på hva helse egentlig er.
To definisjoner på helse
WHO (verdens helseorganisasjon) definerer helse slik (1948):
Helse er en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt
velvære og ikke bare fravær av sykdom og svakhet.
?
Tenk litt over hva dette betyr.
Har du god helse ifølge denne definisjonen?
Mange har kritisert WHOs definisjon fordi målet er nærmest uoppnåelig.
Det finnes knapt et menneske som er i den tilstanden som blir beskrevet.
Flere opplever nok også at de har god helse, til tross for at de ikke fyller
disse kravene. Tenk bare på alle dem som trener og konkurrerer på toppnivå
innenfor handikapidrett!
Det positive er at definisjonen tar utgangspunkt i et helhetlig menneskesyn.
Ikke bare fysiske, men også psykiske og sosiale faktorer påvirker helsa vår.
Det er et samspill mellom faktorene, og samfunnsforholdene vi lever under,
har stor betydning. En person med lammelser i begge beina vil, for eksempel,
ha mye bedre forutsetninger for å greie seg i dagens samfunn, enn han
eller hun ville hatt for et par hundre år siden. Men også i dag er det store
forskjeller mellom ulike land og mellom fattig og rik.
Ordet velvære brukes også for å beskrive hva helse er. Det er viktig hvordan
en person opplever sin egen situasjon. Trivsel og god livskvalitet er ord
som beskriver noe av det samme.
livskvalitet = hvordan vi opplever vår egen livssituasjon. Vi har god livskvalitet
når vi opplever å ha et godt liv
levekår = vilkår hos en person (kunnskap, inntekt, helse) eller vilkår i et
samfunn (offentlige tilbud og tjenester, naturen, miljøet)
velvære = å føle seg vel, det å ha det godt

92 a l l m e n n t i l s ta n d 93
Med livskvalitet mener vi hvordan vi opplever vår egen livssituasjon. Vi
har god livskvalitet når vi opplever å ha et godt liv. Hvor god livskvalitet vi
har, er avhengig av flere forhold, blant andre de levekårene vi har. Med levekår
mener vi de vilkårene som rår i et samfunn, for eksempel offentlige
tjenester, natur og miljø. Vilkårene hos hver enkelt er også en del av det, for
eksempel kunnskap, ferdigheter og mulighetene til å kunne utdanne seg og
til å ha jobb, bolig og stabil økonomi.
Professor Peter F. Hjorth har en annen definisjon på helse:
God helse har den som har evne og kapasitet til
å mestre og tilpasse seg livets uunngåelige
vanskeligheter og hverdagens krav. Peter F. Hjorth 1995
?
Tenk litt over hva dette betyr.
Har du god helse ifølge denne definisjonen?
Hjorth peker på at det er en klar sammenheng mellom de utfordringene og
kravene vi møter i hverdagen, og de forutsetningene vi har for å møte dem.
Mestring er et nøkkelord i denne definisjonen. Det betyr at du som helsesekretær
skal bidra til at brukerne kan mestre de utfordringene og problemene
de har, for eksempel gjennom å observere, vurdere og gi råd om tiltak
for å bedre allmenntilstanden.
Å observere allmenntilstand
Å observere betyr å iaktta eller å legge merke til. Når du skal observere allmenntilstanden
hos en pasient, må du vite
• hva du skal observere
• hvordan du skal observere
Noen ganger er det viktig at brukeren har vært i ro en stund før bestemte
observasjoner, for eksempel når du skal måle pulsen og blodtrykket. Andre
ganger må du observere mens brukeren er i aktivitet, for eksempel kondisjon
og utholdenhet.
observere = å iaktta, legge merke til
Hvordan skal du observere?
Når du skal observere, må du bruke sansene dine. Du må høre, se, lukte og
føle.
Høre
Du må lytte til hva pasienten sier, til stemmeleie og tonefall. Det kan være
lyder når pasienten puster eller hoster, eller tegn på smerte, som sukk eller
ynking.
Se
Det er mye du kan observere ved å se på pasienten. Blant annet kan ansiktsuttrykk
og kroppsholdning fortelle deg om ubehag og smerte, både fysisk
og psykisk. Forandringer i hudfargen forteller både om fysiske og psykiske
påkjenninger. Du kan se hvordan pasienten beveger seg, og dermed få vite
noe om muskelstyrke og kontroll.
Lukte
Ved urinveisinfeksjon kan du for eksempel kjenne en stram lukt fra urinen.
Bestemte sykdommer eller tilstander kan også gi spesiell lukt, for eksempel
fra pusten eller avføringen.
Føle
Du kan kjenne på pasientens hud om den er kald eller varm, tørr eller klam.
Når du teller pulsen, bruker du også følesansen.
Kommunikasjon
I tillegg til å bruke sansene er det viktig at du er bevisst på hvordan du
kommuniserer med pasientene. For at de skal slappe av og oppføre seg naturlig
sammen med deg, må det være et tillitsforhold mellom dere. Bruk
innlevelse og empati. Samtidig må du være klar over hvordan dine egne
verdier og holdninger kan påvirke observasjonene dine. Det er lett å legge
til egne tolkninger når du skal rapportere videre det du har lagt merke til.
Du ser ofte det du «vil se», fordi egne interesser og eventuelle problemer
kan styre oppmerksomheten din. Det er det motsatte av å være objektiv.
Når du er objektiv, beskriver du det du observerer, men uten å tolke det.
Når du stiller spørsmål til pasienten, må du være klar og entydig. Pass på at
kroppsspråket ditt stemmer med det du sier. Samtidig bør du unngå at
spørsmålene er ledende, for eksempel hvis du stiller følgende spørsmål:
«Gjør det mest vondt på høyre side av magen?» Hvordan kan det påvirke
pasientens svar?

94 a l l m e n n t i l s ta n d 95
Hva kan du så observere for å få et inntrykk av og vurdere allmenntilstanden
til en pasient? Mennesker er forskjellige, så det er vanskelig å gi en oppskrift
som kan dekke alle situasjoner. Men disse punktene kan hjelpe deg
når du skal trene på å vurdere allmenntilstanden til pasientene:
• generelle forhold
• trivsel
• kroppens naturlige funksjoner
• spesielle forhold knyttet til sykdom og skade
Skal du bli god til å observere og vurdere, krever det at du er bevisst, og at
du øver på det i praksis.
Generelle forhold
Flere generelle forhold kan gi deg opplysninger om pasientens allmenntilstand:
• Hva mener pasienten selv om sin egen allmenntilstand?
• Hvordan er den personlige hygienen? Virker pasienten velstelt eller
ustelt?
• Er hudfargen blek eller rød? Hvordan er temperaturen på huden?
• Virker pasienten trøtt eller slapp?
• Virker blikket våkent eller matt?
• Er det samsvar mellom høyde og vekt?
• Har pasienten god matlyst ut fra hva vi kan forvente i hans eller hennes
situasjon?
• Har pasienten god eller dårlig kondisjon?
• Hvordan er den psykiske tilstanden? Virker pasienten orientert og
samlet? Har han eller hun innsikt i sin egen situasjon? Gir han eller hun
uttrykk for tristhet, sorg, glede, sinne, frustrasjon, angst osv.?
Trivsel
Trivsel påvirker allmenntilstanden, men kan være vanskelig å observere utover
det som pasienten selv forteller, fordi det er stor forskjell på hvordan
mennesker viser at de trives eller mistrives. Likevel vil det være noen felles
holdepunkter:
• Hva og hvordan svarer pasienten når du spør hvordan han eller hun har
det?
• Virker pasienten åpen og direkte i samtalen?
• Er dere på bølgelengde?
• Ser pasienten direkte på deg, viker blikket eller flakker det?
• Gir pasienten uttrykk for bekymring og utrygghet utover det vi kan
forvente i situasjonen?
Hva kan du observere
ut fra et bilde?
• Virker pasienten rolig eller rastløs og irritabel?
• Virker pasienten unormalt passiv eller trist?
• Hvordan er nattesøvnen?
Kroppens naturlige funksjoner
Et tegn på god allmenntilstand er at kroppens naturlige funksjoner er som
de skal være. I de ulike avsnittene i kapittel 6 kan du lese om hvordan de
kan påvirkes av forskjellige sykdommer. Her beskriver vi hva som er normalt
med hensyn til kroppens naturlige funksjoner:
Åndedrett
Voksne: 12–16 åndedrag per minutt med jevn rytme
Barn under 1 år: 30–40
Barn 1–2 år: 25–35
Barn 2–5 år: 25–30
Barn 5–12 år: 20–25
Ungdom eldre enn 12 år: 15–20

96 a l l m e n n t i l s ta n d 97
Puls
Voksne: 60–80 slag per minutt regelmessig
Nyfødt barn: 110 til 160 per minutt
Barn fra 2 til 5år: 95 til 140 per minutt
Barn fra 5 til 12 år: 80 til 120 per minutt
Blodtrykk
Voksne: Svært individuelt, øker med alderen fra ca. 120/70 til 150/100
Nyfødte har et systolisk blodtrykk på 70 til 90 mm Hg
Barn fra 2 til 5 år har et systolisk blodtrykk på 80 til 100 mm Hg
Barn fra 5 til 12 år har et systolisk blodtrykk på 90 til 110 mm Hg
Kroppstemperatur
Voksne og barn: ca. 36–37,5 °C, stiger med ca. 0,5 °C fra morgen til kveld
Hos små barn kan kroppstemperaturen stige ved aktiv lek
Inntak av drikke
1500–2500 ml per døgn, avhengig av vekt, alder, kjønn, aktivitet,
temperaturen i omgivelsene og hvor mye vi svetter
Inntak av mat
Normalt god matlyst
Energibehovet er avhengig av blant annet kjønn, alder, vekt og aktivitet
Vannlating
Voksne: ca. 1500 ml per døgn med klar, gul urin uten ubehagelig lukt
Avføring
Fra 1–2 ganger i døgnet til 2–3 ganger i uka, gulbrun til brun farge,
deigaktig konsistens
Luft fra tarmen noen ganger i døgnet
Menstruasjon
I fruktbar alder blødning ca. hver 28. dag med varighet fra 3 dager til en uke
Søvn
6–9 timer per døgn i gjennomsnitt for voksne
Barn trenger mer, og mer jo mindre de er
Bevissthet
Helt våken, lar seg vekke på vanlig måte
Sanser
Normalt syn, hørsel, smak og luktesans for alderen
Evne til å kjenne berøring, smerte og temperaturforskjeller
Søvn og hvile
Hvile og søvn er viktig for at vi skal trives og ha god helse. Hvile er å
slappe av uten å sove. Når vi sover, er vi i en annen bevissthetstilstand. Vi
er ikke lenger oppmerksomme på omgivelsene, men er i en verden for oss
selv. Kroppens naturlige funksjoner, som puls og åndedrett, går langsommere.
Kroppstemperaturen faller omtrent en halv grad, og musklene får
hvile. Underbevisstheten arbeider med tanker, følelser og opplevelser fra vi
var våkne. Noe av dette husker vi seinere som drømmer. Vi vet ikke helt
sikkert hvorfor vi drømmer, men de fleste er enige om at drømmene har betydning
for trivselen og velværet vårt.
?
Hvor lenge kan et menneske holde seg våkent?
Søvn kan deles inn i to hovedtyper: REM-søvn (Rapid Eye Movements) og
NREM-søvn (Non Rapid Eye Movements). NREM deles i fire stadier, der de
to dypeste stadiene er viktige for at vi skal bli uthvilte og fungere godt
dagen etter. Vi har denne typen NREM-søvn de 3–4 første timene av nattesøvnen.
Ved REM-søvn kan vi se raske øyebevegelser under øyelokkene.
REM-søvn kommer i korte perioder gjennom hele søvnperioden, og det er i
denne fasen vi drømmer.
Fordeling av søvnstadier i løpet av en natt
hos barn, unge voksne og eldre. Stadium
3 og 4 av NREM-søvnen ser vi de første
timene, mens det blir lettere søvn mot
slutten av natta. REM-søvn er markert
med svart. De høyeste søylene markerer
oppvåkninger, som øker i antall og lengde
hos eldre.

98 a l l m e n n t i l s ta n d 99
Søvnbehovet varierer
Søvnbehovet varierer fra person til person. Alder og andre faktorer påvirker
det. Spedbarn kan sove 18 timer i døgnet, mens voksne kan greie seg med
seks til åtte timer. Eldre mennesker trenger enda mindre nattesøvn, men de
må kanskje hvile en eller flere ganger i løpet av dagen. Fysiske og psykiske
påkjenninger vil ofte øke behovet for søvn. Det samme ser vi ved sykdom og
ved bruk av enkelte typer medisiner. Mennesker som har det vanskelig, kan
bruke søvnen som en «flukt» fra virkeligheten. Det er heller ikke bare antall
timer som teller. Like viktig er kvaliteten på søvnen, altså hvor dypt vi sover.
?
Når vi er trøtte, gjesper vi. Når andre gjesper, gjesper vi ofte også.
Er gjesping smittsomt?
(Gjespet du nå?)
Forskjellig døgnrytme
Mennesker har ulik døgnrytme. Noen er såkalte A-mennesker. De sover
best tidlig på natta. Derfor liker de å legge seg tidlig på kvelden og stå tidlig
opp om morgenen. Andre kan være typiske B-mennesker. De sover best på
slutten av natta og om morgenen. Derfor er de gjerne seint oppe og sover
heller litt lenger om morgenen. Mange er verken det ene eller det andre,
men noe midt imellom.
Søvnforstyrrelser
Mange mennesker har søvnvansker i perioder. Det kan være vanskelig å
sovne om kvelden, eller de våkner etter noen få timer og får ikke sove igjen.
Det er ikke farlig. Men hvis vi får for lite søvn over lang tid, kan det føre til
• trøtthet og utmattelse
• hodepine
• konsentrasjonsproblemer
• irritabilitet
• synsforstyrrelser
Svært langvarige søvnproblemer bryter ned den fysiske og psykiske helsa.
Det er også lett å komme inn i en «ond sirkel». Den som bekymrer seg for
om han eller hun får nok søvn, vil ofte oppleve at det blir enda vanskeligere
å sovne. Hvis du vet noe om årsakene, er det lettere å hjelpe mennesker
som har søvnproblemer.
Årsaker til søvnforstyrrelser
Det er viktig å være trygg. Derfor kan alle forandringer fra det vi er vant til,
føre til at vi ikke får sove. De fleste har opplevd at det tar lengre tid å sovne
i en fremmed seng. Noen er svært avhengige av regelmessig livsførsel (for
eksempel mat og aktivitet) og faste rutiner i forbindelse med hvile og søvn.
Andre har «godt sovehjerte» og kan sove når som helst og hvor som helst.
Generelt sett kan disse forholdene forstyrre søvnen:
• miljøforandringer (for eksempel mange inntrykk og problemer med å
sovne i fremmed seng)
• støy og uro (for eksempel bråk i korridoren, nattlig tilsyn, lyder inni
huset eller utenfra)
• bekymringer
• kroppslig ubehag (for eksempel smerter, hoste, pustebesvær, kløe,
kvalme)
• stimulerende midler som kaffe, te, cola, alkohol eller narkotika
• noen legemidler (for eksempel vil sovemedisiner ødelegge det naturlige
søvnmønsteret)
• for varmt eller for kaldt rom
• dårlig seng eller madrass
• ubehagelig sovestilling
Råd mot søvnproblemer
Langvarige søvnproblemer bør utredes og behandles i samarbeid med lege.
Men som helsesekretær kan du informere pasienter om hvordan de kan
skape gode rutiner rundt søvn og hvile.

100 a l l m e n n t i l s ta n d 101
Hva som hjelper, varierer fra person til person. Men her er noen råd som
kan hjelpe mange:
• En god regel er at man ikke legger seg før man er trøtt. Folk som har
søvnproblemer, bør la være å sove om dagen. De bør dessuten stå opp
ganske tidlig. Et viktig forebyggende tiltak er derfor å være fysisk aktiv i
løpet av dagen.
• Man bør legge fra seg bekymringer. Det er ikke lett å «rydde opp» i
vanskelige følelser og store bekymringer på en, to, tre. Men det kan
hjelpe å snakke om bekymringer, og det kan hjelpe å tenke gjennom og
eventuelt skrive ned hva en bekymrer seg for, før en legger seg.
• Rutiner skaper trygghet og senker stressnivået for mange. Mange sovner
lettere hvis de følger faste rutiner før de legger seg, for eksempel legge
seg til samme tid, spise et lett kveldsmåltid, lytte til musikk osv.
• Det er viktig å ha en rolig avslutning på dagen og kunne sove i rolige
omgivelser uten støy og med god luft og passe temperatur, mellom 15 og
18 grader.
• Av og til er det vanskelig å sovne. Da er det viktig å unngå stimulerende
midler som kaffe, te og cola de siste timene før leggetid. Alkohol kan virke
søvndyssende, men fører gjerne til dårligere og kortere søvn. Legen kan
forskrive innsovningsmedisin, men langvarig bruk ødelegger det naturlige
søvnmønsteret. Pasienten når ikke ned i de dypeste søvnstadiene. Det
reduserer søvnens gjenoppbyggende og energigivende effekt.
• De fleste har nytte av informasjon om søvn, søvnbehov og hva som
kan gjøres med søvnproblemer. Det er lett å komme inn i en ond
sirkel. Bekymringen for om en får nok søvn, blir i seg selv et stort og
søvnforstyrrende problem.
Spesielle forhold med tanke på sykdom,
skade eller andre former for avvik
Dette er en viktig del av å observere allmenntilstanden. Feber, smerter,
kvalme, brekninger, diaré og obstipasjon er symptomer du ofte kan se
sammen med redusert allmenntilstand. For å vite hva og hvordan du skal observere
i hver enkelt situasjon, må du ha kunnskap om disse vanlige sykdomstegnene
og avvik fra det normale. Du må også ha kunnskap om
symptomer og plager ved en del vanlige sykdommer. I kapittel 6 kan du lese
mer om sykdommer og om kvalme, brekninger, diaré og obstipasjon. Smerter
kan du lese om i kapittel 5. Her skal vi se nærmere på feber – hva det er og
om observasjon og tiltak i forbindelse med feber, frostanfall og feberkramper.
Feber
Temperaturregulering
I hjernen ligger det et område som heter hypotalamus. Her ligger det senteret
som regulerer kroppstemperaturen. Vi kan sammenlikne det som skjer,
med termostatstyring av ovner. Normalt er «termostaten» vår innstilt på et
sted mellom 36 og 37,5 °C. Når kroppstemperaturen ikke stemmer med termostaten,
får kroppen beskjed om enten å produsere og holde på varmen
eller å kvitte seg med varme. Vanligvis øker kroppstemperaturen med omtrent
en halv grad i løpet av dagen, slik at kveldstemperaturen er en halv
grad høyere enn morgentemperaturen.
Hva er feber?
Feber er en normal reaksjon på en unormal tilstand. Det er et ledd i kroppens
forsvar mot inntrengere. Termostaten innstiller seg på en høyere temperatur
enn normalt. Det skaper ugunstige forhold for virus og bakterier.
Derfor skal ellers friske mennesker ikke ta febernedsettende midler før temperaturen
er oppe i ca. 39,5 °C. Det er annerledes for en som har dårlig allmenntilstand,
eller hvis feberen varer i flere dager. Det er fordi feber er
slitsomt og utmattende for kroppen.
Det er også vanlig at temperaturen stiger når kroppsvev blir ødelagt, slik vi
ser ved infarkt, brudd og store operasjoner.
Vanligvis tåler vi ikke feber over 42 °C. Det ødelegger kroppsproteinene og
fører til døden.
Når vi har feber, øker kroppen sine varmetapsmekanismer. Det fører til at
vi taper mer væske enn normalt gjennom svette og respirasjon. Stoffskifteprosessene
i cellene øker og forbruker mer væske samtidig som energibehovet
øker.
Symptomer på feber
Pasienten kan klage over
• ømhet og verking i muskler og ledd, hodepine
• tørste og munntørrhet
• at han eller hun føler seg varm og svett
• kuldefølelse og frostrier når feberen stiger
• svimmelhet
• at det er ubehagelig med lys
infarkt = tilstand der vev dør av oksygenmangel fordi blodet ikke kommer fram til dette området, for eksempel
hjerteinfarkt

102 a l l m e n n t i l s ta n d 103
Du kan observere
• varm, rød hud («feberroser»)
• blanke, matte øyne
• raskere puls
• raskere respirasjon
• tørre lepper
• lite og konsentrert urin
• at pasienten kan virke trøtt og sløv, eventuelt omtåket
Tiltak ved feber
• Ro. Ved feber bør pasienten ha ro og hvile. Han eller hun kan skifte
mellom å ligge i senga og å sitte i en god stol. Pasienten kan også gå
korte turer i huset, hvis han eller hun ønsker og orker. Det er viktig at
pasienten ikke fryser, for da begynner kroppen å produsere mer varme.
• Rikelig drikke. Pasienten må drikke rikelig for å erstatte væsketapet.
Drikken kan gjerne inneholde salt, for eksempel Farris eller buljong. Det
binder væsken i kroppen.
• Næringsrik og lettfordøyelig mat. Feber gir ofte dårlig matlyst. Derfor
må maten være både næringsrik og lettfordøyelig.
• Kontroll av temperaturen og febernedsettende tiltak. Det er vanlig
å måle kroppstemperaturen om morgenen og om ettermiddagen eller
tidlig på kvelden. Helst bør det gjøres til samme tid hver dag. Lufta i
rommet bør heller være kjølig enn varm. Pasienten bør ha lite klær og et
lett teppe over seg. Det virker kjølende å tørke huden med en fuktig klut.
Når væsken fordamper, avgir huden mer varme, men pasienten må ikke
begynne å fryse. Det fører bare til at kroppen øker varmeproduksjonen,
og dermed stiger feberen. Pasienten kan ta febernedsettende midler, for
eksempel paracetamol.
Frostanfall
Et frostanfall er et tegn på at feberen stiger raskt.
Symptomer
• Pasienten fryser, skjelver og hakker tenner.
• Huden blir blek og nuppete.
• Fingrer og tær blir kalde.
Tiltak
Pakk pasienten godt inn under frostanfallet. Han eller hun kan godt få varmeflaske
og varmt drikke. Etter frostanfallet begynner sannsynligvis pasienten
å svette. Da kan han eller hun kle av seg og eventuelt lufte rommet.
Mange kan få hodepine og være utmattede etterpå, og trenger hvile.
REPETISJONSSPØRSMÅL
1 Forklar begrepene
– Allmenntilstand
– Helse
– Helhetlig menneskesyn
– Levekår
– Livskvalitet
Feberkramper
Noen barn får ofte kramper når de får feber. Feberkramper defineres som
kramper hos barn mellom seks måneder og seks år som har feber høyere
enn 38 °C, og som ikke har kramper uten at de har feber. Det skal ikke foreligge
intrakraniell infeksjon eller andre årsaker til kramper hos barnet.
Krampene kan oppstå når som helst i feberforløpet, også før kroppstemperaturen
har steget. Som regel er dette helt ufarlig for barnet.
Tiltak
2 Hva hører med til observasjon av allmenntilstand?
3 Hva hører med til kroppens naturlige funksjoner?
Hvorfor er det viktig at du har kunnskap
om det?
?
4 Skriv ned normalverdier for
– åndedrett
– puls
– blodtrykk
– kroppstemperatur
Hvorfor fryser vi når feberen stiger raskt?
Kle av barnet og gi febernedsettende midler. Hold sval romtemperatur. Mål
temperaturen etter anfallet, og barnet bør da drikke rikelig.
SØKEORD:
allmenntilstand, helse, livskvalitet, levekår, søvn, søvnbehov, søvnforstyrrelser,
respirasjon, blodtrykk, puls, væskebalanse, feber, frostanfall, feberkramper
5 Hva er REM-søvn og NREM-søvn?
6 Hvordan endrer søvnbehovet seg gjennom
livet?
7 Hva mener vi med at mennesker har forskjellig
døgnrytme?
8 Nevn mulige årsaker til søvnforstyrrelser.
9 Hvilke symptomer kan du observere hos en
pasient med feber?
10 Hvorfor er det viktig at spesielt små barn
får i seg nok væske når de har feber?

104
OPPGAVER
1 Arbeid sammen to og to. Sammenlikn og diskuter
de to definisjonene på helse i dette kapitlet.
Drøft om og i tilfelle hvordan deres
syn på helse kan virke inn på måten dere
møter pasientene på.
2 Gå sammen i grupper på tre og tre. Diskuter
sammenhengen mellom allmenntilstand,
helse, livskvalitet og levekår.
3 Gjør rede for hvordan du kan observere allmenntilstanden
hos en pasient. Hvorfor er
kommunikasjon så viktig når du skal observere
en pasients allmenntilstand?
4 Observer ditt eget søvnmønster gjennom en
uke. Noter for hver dag når du la deg, omtrent
hvor lang tid det tok før du sovnet, om
og hvor mange ganger du våknet i løpet av
natta og når du våknet om morgenen. Noter
også om du følte deg uthvilt om morgenen
og gjennom resten av dagen. Lag en oversikt
basert på disse notatene. Sammenlikn resultatene
i klassen. Hvordan samsvarer søvnmønsteret
ditt med det du har lest om søvn
og søvnbehov i dette kapitlet?
5 Lag et rollespill med rollene helsesekretær og
pasient som har søvnproblemer. Rollespillet
skal vise hvordan helsesekretæren snakker
med pasienten for å få fram hvordan pasienten
opplever søvnproblemene sine, mulige
årsaker til søvnproblemene og hvilke råd
helsesekretæren gir. Vis rollespillet for klassen
og vurder om dette var en god måte å
møte pasienten på.
6 Som nyutdannet helsesekretær tar du imot
følgende telefon fra en ung far: ”Datteren vår
har feber, og nå rister hun i hele kroppen.
Hva skal vi gjøre?” Hva svarer du? Begrunn
hvorfor du velger å svare som du gjør.
7 Arbeid sammen i grupper. Dere skal lage
presentasjon med tittelen God allmenntilstand
– hva kan vi gjøre selv? Bruk informasjon
fra både dette og andre kapitler i denne
boka, og søk på Internett etter informasjon
og publikasjoner fra helsemyndighetene.
Framfør for klassen og vurder hverandres
framlegg.