Allmenntilstand

92 a l l m e n n t i l s ta n d 93
Med livskvalitet mener vi hvordan vi opplever vår egen livssituasjon. Vi
har god livskvalitet når vi opplever å ha et godt liv. Hvor god livskvalitet vi
har, er avhengig av flere forhold, blant andre de levekårene vi har. Med levekår
mener vi de vilkårene som rår i et samfunn, for eksempel offentlige
tjenester, natur og miljø. Vilkårene hos hver enkelt er også en del av det, for
eksempel kunnskap, ferdigheter og mulighetene til å kunne utdanne seg og
til å ha jobb, bolig og stabil økonomi.
Professor Peter F. Hjorth har en annen definisjon på helse:
God helse har den som har evne og kapasitet til
å mestre og tilpasse seg livets uunngåelige
vanskeligheter og hverdagens krav. Peter F. Hjorth 1995
?
Tenk litt over hva dette betyr.
Har du god helse ifølge denne definisjonen?
Hjorth peker på at det er en klar sammenheng mellom de utfordringene og
kravene vi møter i hverdagen, og de forutsetningene vi har for å møte dem.
Mestring er et nøkkelord i denne definisjonen. Det betyr at du som helsesekretær
skal bidra til at brukerne kan mestre de utfordringene og problemene
de har, for eksempel gjennom å observere, vurdere og gi råd om tiltak
for å bedre allmenntilstanden.
Å observere allmenntilstand
Å observere betyr å iaktta eller å legge merke til. Når du skal observere allmenntilstanden
hos en pasient, må du vite
• hva du skal observere
• hvordan du skal observere
Noen ganger er det viktig at brukeren har vært i ro en stund før bestemte
observasjoner, for eksempel når du skal måle pulsen og blodtrykket. Andre
ganger må du observere mens brukeren er i aktivitet, for eksempel kondisjon
og utholdenhet.
observere = å iaktta, legge merke til
Hvordan skal du observere?
Når du skal observere, må du bruke sansene dine. Du må høre, se, lukte og
føle.
Høre
Du må lytte til hva pasienten sier, til stemmeleie og tonefall. Det kan være
lyder når pasienten puster eller hoster, eller tegn på smerte, som sukk eller
ynking.
Se
Det er mye du kan observere ved å se på pasienten. Blant annet kan ansiktsuttrykk
og kroppsholdning fortelle deg om ubehag og smerte, både fysisk
og psykisk. Forandringer i hudfargen forteller både om fysiske og psykiske
påkjenninger. Du kan se hvordan pasienten beveger seg, og dermed få vite
noe om muskelstyrke og kontroll.
Lukte
Ved urinveisinfeksjon kan du for eksempel kjenne en stram lukt fra urinen.
Bestemte sykdommer eller tilstander kan også gi spesiell lukt, for eksempel
fra pusten eller avføringen.
Føle
Du kan kjenne på pasientens hud om den er kald eller varm, tørr eller klam.
Når du teller pulsen, bruker du også følesansen.
Kommunikasjon
I tillegg til å bruke sansene er det viktig at du er bevisst på hvordan du
kommuniserer med pasientene. For at de skal slappe av og oppføre seg naturlig
sammen med deg, må det være et tillitsforhold mellom dere. Bruk
innlevelse og empati. Samtidig må du være klar over hvordan dine egne
verdier og holdninger kan påvirke observasjonene dine. Det er lett å legge
til egne tolkninger når du skal rapportere videre det du har lagt merke til.
Du ser ofte det du «vil se», fordi egne interesser og eventuelle problemer
kan styre oppmerksomheten din. Det er det motsatte av å være objektiv.
Når du er objektiv, beskriver du det du observerer, men uten å tolke det.
Når du stiller spørsmål til pasienten, må du være klar og entydig. Pass på at
kroppsspråket ditt stemmer med det du sier. Samtidig bør du unngå at
spørsmålene er ledende, for eksempel hvis du stiller følgende spørsmål:
«Gjør det mest vondt på høyre side av magen?» Hvordan kan det påvirke
pasientens svar?