Kommunikasjon i endringsprosesser - BI Norwegian Business School
Kommunikasjon i endringsprosesser - BI Norwegian Business School
Kommunikasjon i endringsprosesser - BI Norwegian Business School
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
variabler var relatert til motstand mot endring; belønning, politiske hinder, operasjonelle<br />
hinder, kapasitet til å håndtere sitt arbeid, kulturell støtte for endring, måloppnåelse og<br />
tilhørighet. Han fant videre at 8 faktorer påvirker motstand mot endring. Disse er<br />
egeninteresse, psykisk påvirkning, tyranni og praksis, reddistributive faktorer, stabiliserings<br />
effekt, kulturell kompatibilitet og politisk effekt. Egeninteresse og psykisk påvirkning blir<br />
støttet av Kyle (1993) som fant at motstanden avhenger av i hvilken grad individer mener de<br />
har kontroll over endringen og i hvilken grad endringen påvirker individer.<br />
I en studie av 500 store organisasjoner ble det funnet at motstand blant ansatte er det mest<br />
vanlige problemet ledelsen møter når de implementerer <strong>endringsprosesser</strong> i organisasjonen.<br />
(Waldersee og Griffiths, 1997). Det er derfor viktig at ledelsen tar både menneskelige og<br />
organisatoriske hensyn når de utfører <strong>endringsprosesser</strong>. Motstand er vanskelig å forstå for<br />
endringslederne og kan forklares med at de har brukt mye tid på endringsprosessen og har<br />
forstått årsakene til endringen. I tillegg har endringslederne mindre å frykte siden de selv har<br />
vært med på å utvikle endringen. Endringsmottaker blir ofte overrasket, forstår ikke årsaken<br />
bak, deltar ikke i selve endringsprosessen og ser kun at de taper mye på endringen. Å<br />
overkomme disse utfordringene er vanskelig, men overkommelig i følge Deetz et al. (2000).<br />
På den annen side er ikke motstand utelukkende negativt. Motstand kan være nyttig fordi det<br />
bidrar til kommunikasjon– med andre ord kan motstand og konflikt være kilde til forbedring<br />
(Karlsen og Veium, 1992). For å hindre at endringsprosjektet stopper opp på et senere<br />
tidspunkt, må motstandskreftene tas på alvor (Omholt og Nesse 1992). For ledere er det derfor<br />
av stor viktighet å håndtere motstanden på en fornuftig måte, slik at de kreftene som<br />
motstanden springer ut av, kan kanaliseres i positivt engasjement, kreativitet, læring og<br />
fornyelse (Grønhaug et al., 2003).<br />
Kognisjon er den siste av de fire typene reaksjoner. Dette dreier seg om idéer og tanker<br />
individer har rundt endringen. Under organisatoriske endringer opparbeider individer sine<br />
egne bilder på hvordan endringsprosessen vil ende, hvordan de selv vil bli påvirket og<br />
hvordan andre tenker. Dette er spesielt tilfelle når ansatte mangler informasjon (Coghlan,<br />
1993). Derfor kan det være viktig at endringsleder formidler visjonen for endringen i sin<br />
kommunikasjon, slik at formålet kommer tydelig frem.<br />
24