Kommunikasjon i endringsprosesser - BI Norwegian Business School

More documents

Recommendations

Info

SAS legger i den kulturelle turnaround blant annet vekt på å endre måten kommunikasjon kommer frem både internt i selskapet og eksternt. <strong>Kommunikasjon</strong> kan følgelig ses på som viktig for SAS. Selskapet har også forsøkt å kommunisere selve endringen til endringsmottakere på best mulig måte. Dette er i tråd med en del forskning som sier at god kommunikasjon kan fremskynde endringsprosessen (Shayon, 2008) og øke forståelsen og tilknytningen til den (Bechard og Pritchard, 1992). 42
5.0 Metode ”En metode skal hjelpe oss til å samle inn data, det vil si informasjon, om et fenomen vi ønsker å undersøke” (Ghauri og Grønhaug, 2005). I kapittelet vil vi gi en oversikt over alle de metodiske trinnene vi har foretatt i forbindelse med oppgaven. Vi ønsker å belyse forskningsdesign og forskningsmetoder. Videre forklarer vi hvilken populasjon og hvilket utvalg vi har gjennomført forskningsmetodene på. Vi avslutter kapittelet med å rette fokus mot måleproblematikk. Det vesentlige i metodesammenheng er hvilke midler vi velger å benytte til å svare på problemstillingen vår. Dette vil dreie seg om hvordan vi analyserer og tolker de dataene vi samler inn. Det er viktig at vi foretar en grundig helhetlig vurdering over hvilken metode som er best egnet for vårt prosjekt ut fra de begrensingene vi står overfor i form av tid, økonomi, erfaring, kompetanse osv. Ethvert forskningsopplegg vil innebære en avveining mellom ideell metode og det som er praktisk gjennomførbart. 5.1 Valg av forskningsdesign Det å ta stilling til hva og hvem som skal undersøkes, og hvordan undersøkelsen skal gjennomføres, blir ofte omtalt som forskningsdesign. Forskningsdesignet betegner valg av strategi for å innhente ønsket informasjon for å belyse det aktuelle problemet. Hensikten ved å benytte forskningsdesign er å sikre så pålitelig informasjon som mulig for å belyse problemstillingen innenfor de rammene man har. Det finnes tre forskjellige typer forskningsdesign; eksplorativt, deskriptivt og kausalt (Ghauri og Grønhaug, 2005). Casestudie betyr at man studerer et fenomen i dets naturlige setting. Hensikten er å samle forstålig, systematisk og dyptgående informasjon om det aktuelle caset (Patton, 1990). Mange forskere innenfor ulike grener har demonstrert nytten av case studier ved at de beskriver (Barley, 1990; Nutt, 1986), tester teori (Mohr, 1985) og bygger ny teori (Eisenhardt, 1989; Gersick, 1988). Et case kan dreie seg om en bedrift, men det kan også være en hendelse, en beslutning eller en endringsprosess slik som i vårt tilfelle. 43
Page 1 and 2: Kommunikasjon i endringsprosesser -
Page 3 and 4: Forord Denne masteroppgaven er skre
Page 5 and 6: 6.1 Statistisk analyse ............
Page 7 and 8: 1.0 Innledning ”Transformation is
Page 9 and 10: 2.0 Problemstilling Med bakgrunn i
Page 11 and 12: enn kommunikasjon. Vi har allikevel
Page 13 and 14: Opprinnelig hadde selskapet en aksj
Page 15 and 16: Norwegian. Til sammenligning er SAS
Page 17 and 18: Lederskap er det første av de fire
Page 19 and 20: arbeidsgiver og selskapet mener at
Page 21 and 22: 4.0 Teoripresentasjon I teoripresen
Page 23 and 24: Man kaller ofte en endring i organi
Page 25 and 26: Tabell 1: En oversikt over sammenhe
Page 27 and 28: ENDINGS Anxiety Det er dette som er
Page 29 and 30: nedbemanning hadde en negativ innvi
Page 31 and 32: 4.3.1.1 Visjonen for endringen En v
Page 33 and 34: Kommunikasjon som er visjonsrettet
Page 35 and 36: fremtidsorienterte forklaringer. Di
Page 37 and 38: 4.3.1.3 Prosedyrerettferdighet Pros
Page 39 and 40: Det eksisterer en rekke metoder som
Page 41 and 42: virkemidler i den formelle kommunik
Page 43 and 44: 4.4.1 Forskningsmodell Modellen (fi
Page 45 and 46: SAS er et selskap som har erfart de
Page 47: Lederatferd er i følge Cartwright
Page 51 and 52: gi dypere informasjon rundt problem
Page 53 and 54: Elektroniske skjema forenkler også
Page 55 and 56: Til å ta vare på informasjonen un
Page 57 and 58: De fleste spørsmålene er utformet
Page 59 and 60: Spørsmålene om reaksjoner la hove
Page 61 and 62: 5.4.1 Validitet og reliabilitet i i
Page 63 and 64: 6.0 Analyse Hensikten med analysen
Page 65 and 66: symmetri, og normalfordeling vil gi
Page 67 and 68: Under social accounts forventet vi
Page 69 and 70: I tillegg forsøkte vi å skille va
Page 71 and 72: indikasjon på at det er en kausal
Page 73 and 74: 6.3 Resultat av regresjonsanalyse V
Page 75 and 76: Tabell 8: Resultater fra regresjons
Page 77 and 78: H6 forsøker å påvise at massekan
Page 79 and 80: 7.0 Diskusjon og implikasjoner av f
Page 81 and 82: Videre har endringsmottaker som en
Page 83 and 84: Endringsreaksjoner viser at de ansa
Page 85 and 86: Videre synes forklaringene å ha en
Page 87 and 88: Likevel er det slik at i et flysels
Page 89 and 90: En fordel ved å benytte linjeleder
Page 91 and 92: Imidlertid sier Nicolas E. Fischer,
Page 93 and 94: Med hensyn til tilbakemelding støt
Page 95 and 96: Kildeliste Amundsen, J.S. (2005),
Page 97 and 98: Caldwell, R. (2003), “Change lead
Page 99 and 100:
Gersick, C. (1988), ”Time and tra
Page 101 and 102:
Korsgaard, M.A., Schweiger, D.M og
Page 103 and 104:
Majchrzak, A. (1988), ”The human
Page 105 and 106:
SAS (2008b), ”Focus on the SAS gr
Page 107 and 108:
Sonberg, C. (2008a), personlig inte
Page 109 and 110:
Vedlegg 1: Introduksjonsmail til SA
Page 111 and 112:
Dine tanker om tilbakemelding på d
Page 113 and 114:
Vedlegg 3: Deskriptiv statistikk N
Page 115 and 116:
SkjebneSAS 163 1 5 4.76 .637 -3.236
show all

Kommunikasjon i endringsprosesser - BI Norwegian Business School

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?