Kommunikasjon i endringsprosesser - BI Norwegian Business School

More documents

Recommendations

Info

spørreskjemaet. Utgangspunktet for analysen er at vi ønsker å fokusere på dataenes meningsinnhold. 5.3.1 Datainnsamling i form av intervju Vi valgte å ta et intervju med endringsleder Claus Sonberg tidlig i masteroppgave prosessen. Vi trengte å få grundig informasjon om endringen som vi skulle analysere, samt kunne stille Sonberg spørsmål rundt ledelsen av denne endringen. Fordelen ved å foreta et intervju før spørreundersøkelsen, er at man kan få noen tips om hva som kan være relevant å ta med i en spørreundersøkelse. Under forberedelsen til intervjuet satt vi oss ned og formulerte spørsmål som vi måtte ha svar på rundt endringen. Vi tok utgangspunkt i hypotesene og modellen vår når vi utformet spørsmålene. Dette hjalp oss å fokusere kun på det som var relevant for vår problemstilling. Intervjuet fant sted den 29.02.08 på SAS sitt hovedkontor i Oslo. Intervjuet ble innledet med en introduksjon om bakgrunnen for endringen. Deretter fulgte en presentasjon av selve endringen som vi skulle analysere og hva som hadde blitt foretatt frem til nå i endringsprosessen. Etter hvert gikk vi videre inn på hva endringsleder hadde gjort for å få støtte blant ansatte rundt endringen og hvilke kommunikasjonskanaler som ble benyttet. Intervjuet ble avrundet med en invitasjon til SAS sin årlige kommunikasjonskonferanse som skulle dreie seg om nettopp den kulturelle turnaround og kommunikasjonstiltak for å nå ansatte. Dette var av så stor nytte for oppgaven at vi valgte å delta på konferansen. <strong>Kommunikasjon</strong>skonferansen ble holdt 06.03.08 på Holmen Fjordhotell. Der fikk vi delta på foredrag fra to internasjonale endringsspesialister, henholdsvis Diana Shayon fra Burson- Marsteller og politisk rådgiver, Matt Carter. Noe av det de presenterte kunne supplere teorien vi allerede hadde kommet frem til. I tillegg presenterte endringslederne den kulturelle turnaround for kommunikasjonsdirektørene i SAS. Konferansen ble rundet av med en workshop hvor de ansatte ble delt inn i grupper. Her deltok vi på den ene gruppen som observatører. I workshopen skulle de ansatte komme med kommentarer og forslag til hvordan man skulle få de ansatte med på endring i SAS med hovedvekt på kommunikasjon. 48
Til å ta vare på informasjonen under intervjuet og konferansen benyttet vi oss av notater og hukommelsen. Vi valgte å ikke benytte lydbånd fordi vi mener intervjuobjektene var mer villig til å gi oss mer informasjon når de visste vi ikke tok opp alt på bånd. Siden vi var to som intervjuet mener vi at vi fikk skrevet ned og husket det viktigste fra intervjuet. Ved hjelp av lydbånd kan man ikke fange opp kroppsspråk. Kroppsspråk og lydopptak kunne vi fått med ved å ha filmet intervjuet, men det er vanlig at enkelte føler seg ukomfortable i en slik situasjon. I etterkant av intervjuet gjennomgikk vi notatene våre og de andre informasjonskildene vi hadde mottatt av intervjuobjektet. Vi fokuserte på å kategorisere, kode og se etter sammenhenger. Kategorisering av materialet innebærer at informasjonen om det samme temaet samles i en kategori. Intervjuteksten ble delt opp og knyttet til begreper som ga en beskrivelse av innholdet. Prosessen med å omgjøre begreper til kategorier er koding. Koding innebærer at vi reflekterte og tolket intervjumaterialet (Thagaard, 2003). Vi prøvde å sette dataene inn i modellen vår og sorterte etter de uavhengige og avhengige variablene. 5.3.2 Datainnsamling i form av spørreundersøkelse Det første vi gjorde når vi startet arbeidet med spørreundersøkelsen var å kontakte Sonberg i SAS. Dette var naturlig i og med at det var han vi hadde hatt dialog med siden starten, og vi trengte en godkjennelse for å foreta denne undersøkelsen. I vår dialog beskrev vi hva som interesserte oss, hva vi hadde lyst til å undersøke nærmere og hvem undersøkelsen kom til å bli aktuell for. Vi la også vekt på at resultatene av undersøkelsen kunne være av interesse for SAS. Responsen vi mottok på denne forespørselen var positiv. SAS var interessert i å finne ut av om endringsprosessen deres hadde ført til positive holdninger og/eller atferd blant de ansatte. Han henviste oss til Thomas Midteide, som er kommunikasjonsdirektør i SAS Norge. Han skulle hjelpe oss med å få tak i e-post adressene som vi trengte for å kunne utføre undersøkelsen i SAS Norge. Vi valgte å begrense oss til å sende ut spørreundersøkelsen til ansatte i SAS Norge. Årsaken til dette var i hovedsak for å gjøre undersøkelsen og analysen mindre omfattende. Dersom vi hadde valgt å ta for oss hele konsernet måttet vi også sett på forskjeller mellom de enkelte landene. 49
Page 1 and 2:
Kommunikasjon i endringsprosesser -
Page 3 and 4: Forord Denne masteroppgaven er skre
Page 5 and 6: 6.1 Statistisk analyse ............
Page 7 and 8: 1.0 Innledning ”Transformation is
Page 9 and 10: 2.0 Problemstilling Med bakgrunn i
Page 11 and 12: enn kommunikasjon. Vi har allikevel
Page 13 and 14: Opprinnelig hadde selskapet en aksj
Page 15 and 16: Norwegian. Til sammenligning er SAS
Page 17 and 18: Lederskap er det første av de fire
Page 19 and 20: arbeidsgiver og selskapet mener at
Page 21 and 22: 4.0 Teoripresentasjon I teoripresen
Page 23 and 24: Man kaller ofte en endring i organi
Page 25 and 26: Tabell 1: En oversikt over sammenhe
Page 27 and 28: ENDINGS Anxiety Det er dette som er
Page 29 and 30: nedbemanning hadde en negativ innvi
Page 31 and 32: 4.3.1.1 Visjonen for endringen En v
Page 33 and 34: Kommunikasjon som er visjonsrettet
Page 35 and 36: fremtidsorienterte forklaringer. Di
Page 37 and 38: 4.3.1.3 Prosedyrerettferdighet Pros
Page 39 and 40: Det eksisterer en rekke metoder som
Page 41 and 42: virkemidler i den formelle kommunik
Page 43 and 44: 4.4.1 Forskningsmodell Modellen (fi
Page 45 and 46: SAS er et selskap som har erfart de
Page 47 and 48: Lederatferd er i følge Cartwright
Page 49 and 50: 5.0 Metode ”En metode skal hjelpe
Page 51 and 52: gi dypere informasjon rundt problem
Page 53: Elektroniske skjema forenkler også
Page 57 and 58: De fleste spørsmålene er utformet
Page 59 and 60: Spørsmålene om reaksjoner la hove
Page 61 and 62: 5.4.1 Validitet og reliabilitet i i
Page 63 and 64: 6.0 Analyse Hensikten med analysen
Page 65 and 66: symmetri, og normalfordeling vil gi
Page 67 and 68: Under social accounts forventet vi
Page 69 and 70: I tillegg forsøkte vi å skille va
Page 71 and 72: indikasjon på at det er en kausal
Page 73 and 74: 6.3 Resultat av regresjonsanalyse V
Page 75 and 76: Tabell 8: Resultater fra regresjons
Page 77 and 78: H6 forsøker å påvise at massekan
Page 79 and 80: 7.0 Diskusjon og implikasjoner av f
Page 81 and 82: Videre har endringsmottaker som en
Page 83 and 84: Endringsreaksjoner viser at de ansa
Page 85 and 86: Videre synes forklaringene å ha en
Page 87 and 88: Likevel er det slik at i et flysels
Page 89 and 90: En fordel ved å benytte linjeleder
Page 91 and 92: Imidlertid sier Nicolas E. Fischer,
Page 93 and 94: Med hensyn til tilbakemelding støt
Page 95 and 96: Kildeliste Amundsen, J.S. (2005),
Page 97 and 98: Caldwell, R. (2003), “Change lead
Page 99 and 100: Gersick, C. (1988), ”Time and tra
Page 101 and 102: Korsgaard, M.A., Schweiger, D.M og
Page 103 and 104: Majchrzak, A. (1988), ”The human
Page 105 and 106:
SAS (2008b), ”Focus on the SAS gr
Page 107 and 108:
Sonberg, C. (2008a), personlig inte
Page 109 and 110:
Vedlegg 1: Introduksjonsmail til SA
Page 111 and 112:
Dine tanker om tilbakemelding på d
Page 113 and 114:
Vedlegg 3: Deskriptiv statistikk N
Page 115 and 116:
SkjebneSAS 163 1 5 4.76 .637 -3.236
show all

Kommunikasjon i endringsprosesser - BI Norwegian Business School

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?