Kompendium - Norges Skiforbund

Mestrings - og utviklingsfokus for unge skihoppere
Erfaring viser, både gjennom praksis og forskning, at de aller beste utøverne gjerne ønsker å bli best
og at de i tillegg hele veien ser etter mulighetene for å bli det. De beste utøverne har altså ikke kun
hatt fokus på selve resultatene, men også på det de skal bli bedre på for å komme dit. I mange
idretter, som friidrett eller svømming er det lett å måle fremgang ved at tidene på en gitt distanse
blir bedre eller at man hopper høyere eller kaster lengre. Å måle personlig fremgang i skihopping kan
synes vanskeligere. Resultatet i et skihopp måles i stor grad av hvor langt man hopper. Vi vet likevel
at hvilken bom man benytter, vind- og snøforhold i stor grad er med på å avgjøre hvor langt ned i
bakken man kommer. Uansett er det mulig også i skihopping å fokusere på det man skal gjøre i hvert
skihopp for hele tiden å bli bedre. Det er også mulig å fokusere på å forbedre de fysiske og psykiske
egenskapene vi vet er viktige for å bli en god skihopper. Klarer en dette kommer resultatene etter
hvert. Dette fokuset er en ferdighet som vi vet kan læres, og både foreldre og trenere kan bidra
positivt i så måte. I tråd av dette kan det være greit å få med seg noen korte stikkord som kan hjelpe i
dette arbeidet.
I selve utføringen (involveringen) av idretten vet vi at det lønner seg å være prosessfokusert, dvs. å
ha fokus på det som skal utføres. Av erfaring vet vi at stort fokus på resultater skaper økt nervøsitet
og konsentrasjonsvansker. Hvordan man er i en idrettssetting er avhengig av både personlige
egenskaper, og hva man tror miljøet man er i vektlegger eller premierer. Det kalles å være
resultatorientert om man vektlegger å vise at man er best. Om man er opptatt av å utvikle seg kalles
det prosessorientert. Eliteutøvere er som regel opptatt av begge deler, der resultatorientering kan
være med å skape langtidsmotivasjon. Forenklet gir prosessorientering dag til dag motivasjon og
bygger selvtillit – fordi man har bedre kontroll på egen fremgang enn andres resultater. Uansett, den
ideelle kombinasjonen for gode utøvere er ifølge (Cox, 2007) å være både resultatorientert og
prosessorientert, men at de er i et miljø som stimulerer til fokus på egenutvikling. Et slikt miljø kalles
et mestringsklima. Over tid vil et slikt miljø gi en rekke gode konsekvenser, blant annet bedre
prestasjoner.
For å hjelpe unge skihoppere er noen korte huskeregler skissert. Blant annet kan det være lurt å
venne dem til å sette tre typer mål; resultatmål, prestasjonsmål og prosessmål (prosessmål blir også
ofte kalt mestringsmål).
Resultatmål er mål der fokus hovedsakelig er resultatet av konkurranser/gjennomføring. Ønsket om
å vinne bør alltid være til stede hos utøvere som tar mål av seg å bli best. De fleste unge utøvere har
vel også en drøm eller målsetning om å bli olympisk mester eller verdensmester en gang i framtiden.
Slike langsiktige resultatmål kan være nyttig for å skape langtidsmotivasjon hos utøvere. Kortsiktige
resultatmål, som for eksempel neste konkurranse eller sesongens høydepunkt, bør være realistiske.
Om man ikke lykkes, må ikke prestasjonen nødvendigvis ses på som en fiasko. Spesielt ikke om man
har oppnådd sine prestasjonsmål og prosessmål. Det kan rett og slett være at andre har vært bedre.
Prestasjonsmål retter seg mer mot egen prestasjon, uavhengig av andres, noe som gjør det lettere å
kartlegge fremgang. Det er en mer informativ måltype, og det er derfor vanskeligere å skylde på
utenforstående ting som vær, føre eller konkurrenter. Både dette målet, og det neste er ideelt for
utvikling av barn og unge. Som tidligere nevnt er det en utfordring å sette slike mål i skihopping
direkte, men det kan være svært nyttig i forhold til utvikling av fysiske egenskaper som kreves.
NSF Hopp 2010 Side 12