Kompendium - Norges Skiforbund

More documents

Recommendations

Info

Mestrings - og utviklingsfokus for unge skihoppere Erfaring viser, både gjennom praksis og forskning, at de aller beste utøverne gjerne ønsker å bli best og at de i tillegg hele veien ser etter mulighetene for å bli det. De beste utøverne har altså ikke kun hatt fokus på selve resultatene, men også på det de skal bli bedre på for å komme dit. I mange idretter, som friidrett eller svømming er det lett å måle fremgang ved at tidene på en gitt distanse blir bedre eller at man hopper høyere eller kaster lengre. Å måle personlig fremgang i skihopping kan synes vanskeligere. Resultatet i et skihopp måles i stor grad av hvor langt man hopper. Vi vet likevel at hvilken bom man benytter, vind- og snøforhold i stor grad er med på å avgjøre hvor langt ned i bakken man kommer. Uansett er det mulig også i skihopping å fokusere på det man skal gjøre i hvert skihopp for hele tiden å bli bedre. Det er også mulig å fokusere på å forbedre de fysiske og psykiske egenskapene vi vet er viktige for å bli en god skihopper. Klarer en dette kommer resultatene etter hvert. Dette fokuset er en ferdighet som vi vet kan læres, og både foreldre og trenere kan bidra positivt i så måte. I tråd av dette kan det være greit å få med seg noen korte stikkord som kan hjelpe i dette arbeidet. I selve utføringen (involveringen) av idretten vet vi at det lønner seg å være prosessfokusert, dvs. å ha fokus på det som skal utføres. Av erfaring vet vi at stort fokus på resultater skaper økt nervøsitet og konsentrasjonsvansker. Hvordan man er i en idrettssetting er avhengig av både personlige egenskaper, og hva man tror miljøet man er i vektlegger eller premierer. Det kalles å være resultatorientert om man vektlegger å vise at man er best. Om man er opptatt av å utvikle seg kalles det prosessorientert. Eliteutøvere er som regel opptatt av begge deler, der resultatorientering kan være med å skape langtidsmotivasjon. Forenklet gir prosessorientering dag til dag motivasjon og bygger selvtillit – fordi man har bedre kontroll på egen fremgang enn andres resultater. Uansett, den ideelle kombinasjonen for gode utøvere er ifølge (Cox, 2007) å være både resultatorientert og prosessorientert, men at de er i et miljø som stimulerer til fokus på egenutvikling. Et slikt miljø kalles et mestringsklima. Over tid vil et slikt miljø gi en rekke gode konsekvenser, blant annet bedre prestasjoner. For å hjelpe unge skihoppere er noen korte huskeregler skissert. Blant annet kan det være lurt å venne dem til å sette tre typer mål; resultatmål, prestasjonsmål og prosessmål (prosessmål blir også ofte kalt mestringsmål). Resultatmål er mål der fokus hovedsakelig er resultatet av konkurranser/gjennomføring. Ønsket om å vinne bør alltid være til stede hos utøvere som tar mål av seg å bli best. De fleste unge utøvere har vel også en drøm eller målsetning om å bli olympisk mester eller verdensmester en gang i framtiden. Slike langsiktige resultatmål kan være nyttig for å skape langtidsmotivasjon hos utøvere. Kortsiktige resultatmål, som for eksempel neste konkurranse eller sesongens høydepunkt, bør være realistiske. Om man ikke lykkes, må ikke prestasjonen nødvendigvis ses på som en fiasko. Spesielt ikke om man har oppnådd sine prestasjonsmål og prosessmål. Det kan rett og slett være at andre har vært bedre. Prestasjonsmål retter seg mer mot egen prestasjon, uavhengig av andres, noe som gjør det lettere å kartlegge fremgang. Det er en mer informativ måltype, og det er derfor vanskeligere å skylde på utenforstående ting som vær, føre eller konkurrenter. Både dette målet, og det neste er ideelt for utvikling av barn og unge. Som tidligere nevnt er det en utfordring å sette slike mål i skihopping direkte, men det kan være svært nyttig i forhold til utvikling av fysiske egenskaper som kreves. NSF Hopp 2010 Side 12
Prosessmål/mestringsmål har fokus på de ”små” tingene som bøy i ankelen, lengden på satsen, vinkelen på skia i lufta osv. Slike mål gir økt selvtillit gjennom mestring, reduserer stress og gir et bedre fokus på det som skal gjøres her og nå. Det kan for eksempel være at man klarer å starte satsen uten motbevegelser, god oppvarming eller at man er konstruktiv i motgang. Målene over burde være både langsiktige og kortsiktige. I tillegg kan det være lurt å lære utøverne til å vurdere egen innsats og fremgang på en nøktern måte. Her kan blant annet 3:1 være med. Det betyr at etter hver samling og konkurranse gir utøverne seg selv en vurdering der 3 ting som var bra skal være med videre, og 1 ting som kunne vært bedre utvikles. På denne måten blir trening og konkurranse mer likt også, dvs. fokuset er å gjøre arbeidsoppgavene sine i begge settinger. Man stiller også mer forberedt til trening og konkurranse. Det er lurt å lære seg prosessen med å sette seg gode mål. I tillegg til å sette resultat, prestasjon og mestringsmål (både langsiktig og kortsiktig), så gir det gode resultat å sette SMARTERE mål. Unge utøvere må gjerne drilles i dette: Kilde Spesifikk Målbar Attraktiv Realistisk Tidsavgrenset Evaluer Revider Enklest mulig Cox, R.H. (2007). Sport Psychology: Concepts & Applications. (6 ed.) New York, NY: McGraw Hill Frank Abrahamsen, idrettspsykolog Olympiatoppen NSF Hopp 2010 Side 13
Page 1 and 2: Ungdomsprosjekt 2010 Regional oppf
Page 3 and 4: Stort fokus på individuell utvikli
Page 5 and 6: NSF Hopp sine verdier 2010 (PAR) Vi
Page 7 and 8: Abalakow er en test som måler hvor
Page 9 and 10: Trening for skihopping Om man tar m
Page 11: Utviklingstrapp fysiske egenskaper
Page 15 and 16: Testskjema Navn:___________________
Page 17: Navn: Dato: Hva ønsker du å oppn

Kompendium - Norges Skiforbund

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?