ARTIKKEL Når faget vokser ut av fenomenene.pdf

Recommendations

Info

erfaringen. Det må bli svovelsyre, det! Joda, det er det. Og igjen har vi åpning for en viss ahaopplevelse knyttet til et ”kjent” begrep. Alle har hørt om svovelsyre – noe fryktelig sterkt og farlig. Her har vi altså laget den, akkurat på samme måte som vi lager kullsyre. At den kalles svovelsyrling, og kan gjøres ennå sterkere så vi får svovelsyre, er her ikke det vesentlige – det får bli en tilleggsopplysning. Om vi har kjent det stikkende litt i nesen, vet vi at dette er sterke greier, og at fuktigheten i nesen vår er nok til å sørge for syredanningen. Og hva tvil skje om vi brenner fosfor og leder fosforoksidgassen i vann? (pause…) Riktig, joda, vi får fosforsyre. Deduksjon kalles dette – uten at vi trenger å nevne det. Vi kan gjøre forsøket for fosfor, eller bare fortelle om det i skjemaet som på tavlen kommer frem knyttet til de tre ikke-metallene. Poenget er mønsteret som nå begrepsmessig danner seg; veien kjemisk fra rent grunnstoff via forbrenningsprosess (med oksygen) til et oksid og videre i en løsningsprosess (med vann) til en syre. ikke-metaller OKSYGEN VANN KARBON karbon(di)oksid kullsyre SVOVEL svovel(di)oksid svovelsyre(syrling) FOSFOR fosforoksid salpetersyre På svensk heter oksygen ”syra” og på norsk het det i gamle dager surstoff. Navnet er altså knyttet til denne dannelseshistorien som vi har fulgt. Også det greske navnet oksy-genium betyr syre-danner. Kullsyre er et eksempel på en svak syre, og svovelsyre et eksempel på en sterk syre. Hvordan vi her går videre, er et åpent spørsmål. Vi kunne igjen gå mer i bredden; fordype syrene, gi formler og reaksjonsligninger eller gå mer i bredden, hvor også organiske syrer trekkes inn. Maursyre, sitronsyre og eddiksyre er stoffer elevene har vært borti - enten de har brent seg på brennesle eller spist en salat med dressing. Jeg foretrekker å vente med denne utdypingen til vi har resten av mønsteret på plass. Griper vi nemlig nå tilbake til metalloksidene og spør hva som skjer når de løses i vann, er vi der igjen i mønsterjakten. Ut fra en slags begrepsmessig estetikk, er det naturlig å forfølge metallene den samme veien vi har fulgt ikke-metallene. Som kjent, samlet vi opp det som drysset da vi brant magnesium; et hvitt pulver (magnesiumoksid). Samlet vi det opp i en petriskål, kan vi forsøke å løse det i vann og tilsette litt lakmusløsning. Løsningen blir svakt blå. Vi får altså her en basisk reaksjon. Og hvilken base kan dette være? Magnesiumbase eller magnesiumhydroksid, som er en relativt svak base. Om vi gjør det samme med natrium får vi natriumhydroksid, og en sterk blåfarge som tegn på en sterk base. Slik kan vi fortsette med alle typer metalloksider; alle vil de lage baser. En del av disse stoffene vil også være kjente fenomener, slik som irr fra kobber og rust fra jern. 14
OKSYGEN VANN METALL METALLOKSID BASE NATRIUM svovel(di)oksid natriumhydroksid KALSIUM kalsiumoksid kalsiumhydroksid KOBBER kobberoksid kobberhydroksid MAGNESIUM magnesiumoksid magnesiumhydroksid Det vi interesserer oss for i denne omgang, er de metallene som danner sterke baser, og det er jordalkalimetallene; natrium (på engelsk sodium, derav sodalut, eller kaustisk soda) og kalium (derav kalilut) – som er lettmetaller. Kalsium danner også et hydroksid vi skal komme tilbake til – en base som er relativt sterk, kalsiumhydroksid. Det som er fascinerende med disse lette metallene, er at de ikke må brennes for å løses i vann. De er så fyrige i sin natur, at de løser seg direkte i vannet uten å brennes (til oksid) først. At gasser kan løses i vann, er ikke lett å fatte. Men at metaller også gjør det, er sensasjonelt! Å slippe noen små ubåter med havregrynstore metallbiter i et beger med vann er fascinerende. Bare vær klar over at det er hydrogen det vi da ser bruse. Poenget rent fenomenologisk er at natrium tydelig er mer fyrig enn kalsium i sin reaksjonsmåte i vannet. Kalsiumbitene synker til bunns og må få hjelp av hydrogenbobler for å stige til værs igjen – mens natrium viser seg å være lettere enn vann og freser omkring som små jetbåter på overflaten. Jeg sier dette fordi det gir et visst bilde av natrium – som kan gi et bilde på et meget reaksjonskraftig stoff. Som kjent er natriumhydroksid da også en sterk base. Når vi kjøper lut for å lute møbler eller lutefisk, er det denne basen vi kjøper, i granulert form. Dere kan altså lage den selv, om dere har tilgang til metallet. Det er svært enkelt – og farlig! Flere indikatorfarger Før vi gjør neste skritt over i saltene, la oss stoppe opp et øyeblikk og gjøre et lite dybdedykk i forhold til den indikatorfargen vi har brukt. Lakmusløsning og lakmuspapir er noe elevene kjenner, igjen uten kanskje å kjenne det helt. I ungdomsskolen pleier jeg å introdusere det ved å la elevene få et lakmuspapir hver, og så få i oppgave å sjekke pH i eget spytt. Som regel vil dette fenge alle, også de eventuelle jentene som ikke er så opptatt av syrer og baser. Det er en enkel måte å komme dit at ”vi er i gang”. Så kan vi ta fatt i selve fargestoffet: Lakmus er et stoff hentet ut fra en lav-art som vokser i fjellområdene i varme kyststrøk. Dette at plantesafter vil endre farge ved ulik pH, er egentlig et allment fenomen. Om en vil lage sin egen indikator, er rødkålsaft ypperlig. Også den vil farges sterkt rød mot sur reaksjon og blå mot basisk. Det er også mulig å gjøre mer ut av dette med fargestoffene, og bruke omslaget til å gjøre et forsøk med ulike plantesafter. Mackensen (1987) gjengir et forsøk han har gjort med elever, hvor de har tatt for seg med både slåpetorn, bringebær, surkirsebær, bjørnebær og rødbete! Det kan bli mye saftklining, men også herlige farger. Oppsettet er enkelt: Med ferdige løsninger av ulik pH tilsettes de ulike plantesaftene i en serie på fire ulike surhetsgrader mellom pH 1 og 12. 15
Page 1 and 2: NÅR FAGET VOKSER UT AV FENOMENENE
Page 3 and 4: Her velges det av Faraday altså no
Page 5 and 6: 5 Pionerstadiet: lav vokser direkte
Page 7 and 8: kan vi sette noen navn - og samle o
Page 9 and 10: Flammen som fenomen Dersom det ikke
Page 11 and 12: Hva er det der i det aller helligst
Page 13: Poenget er å bre et tema - i dette
Page 17 and 18: det brått slår om. Det vesentlige
Page 19 and 20: en bestemt syre til en annen bestem
Page 21 and 22: Temafordypning - kalk og karbondiok
Page 23 and 24: Vi lager sement Når vi bygger vår
Page 25 and 26: Her er det enkle fenomenet gjort st

ARTIKKEL Når faget vokser ut av fenomenene.pdf

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?