ARTIKKEL Når faget vokser ut av fenomenene.pdf

Recommendations

Info

NÅR FAGET VOKSER UT AV FENOMENENE 2 Det sporhunden har til felles med den musiserende, diktende, lyttende, lesende – og mer generelt – den sant oppdagende bevissthet, er at nuet er fylt med forventning. Peder Christian Kjerschow La oss begynne med lukt og smak. En svensk gartner jeg kjenner, fortalte begeistret om en fransk parfymør han hadde truffet, som med egen nese kunne atskille og identifisere mer enn tusen ulike parfymelukter. Gjennom mange års iherdig og konsentrert beskjeftigelse med parfyme, hadde han dyrket frem sin evne til å skjelne og oppleve en hel liten verden av lukt - en verden som for oss med uutviklet luktesans forblir et slags ennå uoppdaget kontinent. Jeg bruker med vilje begrepet ”dyrket frem”, for den evnen parfymøren hadde utviklet, var vokst frem gjennom årelang og intens beskjeftigelse med parfymelukt. Gartnerens begeistring skyldes at dette var noe han kjente igjen fra egen årelang yrkesutøvelse som epledyrker og eplekjenner. Gjennom intens og langvarig beskjeftigelse med epleveksten og ulike eplesorters kvaliteter, var blikket hans blitt rikere, opplevelses- og skjelneevnen dypere. I et intervju om hagebruk som pedagogisk arena (Krantz 2000), bruker han følgende interessante formulering: Man måste odla relationen. Det er primært det forhold som vi opparbeider som må pleies og forfines. Dyrkes forholdet, vil - på samme måte som i et vennskap - erfaringsfylde vokse med. Det gjelder i forhold til venner, som det gjelder i forhold til roser, epler og egentlig all natur. Spørsmålet er hvordan vi kan bringe dette perspektivet inn i naturfagundervisningen. Hvordan kan læreren utvikle egne erfaringsevner og dyrke sitt eget forhold til fenomenene? Og hva kan elevene på ulike klassetrinn inviteres med på? Intensjonen med dette kapittelet er å gi deg som leser noen ledetråder i forhold til mulige øvelsesveier for lærer og elev. Jeg begynner med noe så konkret som en ”mester”, en som forbilledlig får faget til å vokse frem av fenomenene. Som det fremgår av beskrivelsen, var vedkommende kjemiker ut i fingerspissene. Han kjente stoffene og hadde opparbeidet seg et forhold til dem, slik gartneren hadde det i forhold til eplene sine. I tillegg er det tydelig at han har et forhold til ungdommene – at han kjenner deres ståsted og ut fra dette kjennskapet opererer som pedagog. I mellomrommet, i broen mellom fenomenenes verden og elevenes, utfolder han sitt spillerom som naturdidaktisk kunstner. Michael Faraday som pedagog Tidspunktet er en eller annen gang tidlig i 1860-årene. Stedet er the Royal Academy of Science i London. Oppe på podiet står en av datidens mest berømte naturvitenskapsmenn, Michael Faraday. Nede i salen er det ikke vitenskapsakademiets medlemmer som sitter, men en samling ungdommer som Faraday (til manges forskrekkelse) har åpnet akademiets dører for. I en serie på seks forelesninger ønsker han å gi de unge tilhørere en oversikt over datidens kjemi. Intet mindre! Overraskende er ikke bare valget av tilhørerskare, men også valget av tema. Bare hør hva han sier i sin korte innledning til den ukelange forelesningsserien: "I propose, in return for the honour you do us by coming to see what are our proceedings here, to bring you, in the course of these lectures, the Chemical History of a Candle... (1)
Her velges det av Faraday altså noe så lite oppsiktsvekkende som et stearinlys! Og han blir ved fenomenet uken gjennom! Pedagogisk sett er det et genialt trekk Faraday her gjør ved å velge et hverdagslig, tilsynelatende lite interessant fenomen. Hvis man virkelig setter seg inn i alle prosesser knyttet til det brennende stearinlyset, åpenbarer det ikke bare sine egne, men universets lovmessigheter. Det er Faradays begrunnelse for å velge stearinlyset, en begrunnelse han legger frem for ungdommene allerede til å begynne med: ...There is not a law under which any part of this universe is governed which does not come into play, and is touched upon in these phenomena. There is no better, there is no more open door by which you can enter into the study of natural philosophy, than by considering the physical phenomena of a candle. I trust, therefore, I shall not disappoint you in choosing this for my subject rather than any newer topic, which could not be better, were it even so good." For at stearinlyset skal avsløre alle sine hemmeligheter, fordres det imidlertid en uvant grad av iakttagende innlevelse fra observatørenes side. Det ser Faraday som sin oppgave å sørge for. I løpet av ukens seks foredrag går han gjennom flammen på langs og på tvers, til han har kartlagt hele den kjemiske historien knyttet til forbrenningen av stearinen. Samtidig blir det hele veien gjort sidesprang fra stearinlyset og over i kjemien knyttet til de prosesser som blir påvist: Lysfenomenet og forbrenningsprosessen gir anledninger til sidesprang inn i kjemiforsøk knyttet til datidens lyskjemi, spunnet inn i betraktninger om forholdet mellom lys og varme. Påvisningen av vanndamp som et biprodukt av forbrenningsprosessen gir anledning til sidesprang inn i vannets og hydrogenets kjemi, samtidig som sinkbatteriets kjemi kan gjøres rede for. Så igjen tilbake til stearinlyset og oksygenets betydning for forbrenningen, noe som gir anledning til en ny ekskursjon inn i kjemien - oksygenets kjemi og forbrenning av ulike metaller i rent oksygen. Slik spinnes det hele veien tråder fra stearinlyset, ut i de universale kjemiske prosesser og så tilbake til stearinlyset igjen. I tillegg gjennomgås en rekke fysiske forhold knyttet til fenomenet, som den kapillære væskestrøm i veken eller aerodynamikken knyttet til flammens struktur. Det hele krydres underveis med en rekke eksotiske fenomener som hydrogenballongen, limelight, flammetyper, skyggetyper og røykstrukturer. Som i forbrenningsprosessen selv, avsluttes det med karbondioksidet - og i tilknytning til dette; karbonets kjemi. Dette muliggjør skrittet fra kjemien over i biologien, med påvisning av analogien mellom vår egen respirasjon og forbrenningsprosessen i stearinlyset. Så til slutt spennes buen mellom biologien og det vi i dag ville kalle økologien - idet samspillet mellom planterikets og dyrerikets respirasjon i begeistrede ordelag trekkes inn: Wonderful is it to find that the change produced by respiration, which seems so injurious to us (for we cannot breathe air twice over), is the very life and support of plants and vegetables that grow upon the surface of the earth... and they all move about to produce the one great work of making the animal and vegetable kingdoms subservient to each other. Slik makter Faraday, med utgangspunkt i et skarve stearinlys, for et ulærd publikum å formidle det viktigste han vet om fysikk, kjemi og biologi i løpet av seks forelesninger. Det bemerkelsesverdige, pedagogisk sett, er at han i tillegg får frem sammenhengene de ulike prosesser imellom, og finner trådene fra detaljene ut i de store livssammenhenger – fra det som er forbrenningsfenomener og stoffkjemi hele veien ut til økologien. 3
Page 1: NÅR FAGET VOKSER UT AV FENOMENENE
Page 5 and 6: 5 Pionerstadiet: lav vokser direkte
Page 7 and 8: kan vi sette noen navn - og samle o
Page 9 and 10: Flammen som fenomen Dersom det ikke
Page 11 and 12: Hva er det der i det aller helligst
Page 13 and 14: Poenget er å bre et tema - i dette
Page 15 and 16: OKSYGEN VANN METALL METALLOKSID BAS
Page 17 and 18: det brått slår om. Det vesentlige
Page 19 and 20: en bestemt syre til en annen bestem
Page 21 and 22: Temafordypning - kalk og karbondiok
Page 23 and 24: Vi lager sement Når vi bygger vår
Page 25 and 26: Her er det enkle fenomenet gjort st

ARTIKKEL Når faget vokser ut av fenomenene.pdf

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?