ARTIKKEL Når faget vokser ut av fenomenene.pdf
ARTIKKEL Når faget vokser ut av fenomenene.pdf
ARTIKKEL Når faget vokser ut av fenomenene.pdf
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
NÅR FAGET VOKSER UT AV FENOMENENE<br />
2<br />
Det sporhunden har til felles med den musiserende,<br />
diktende, lyttende, lesende – og mer generelt – den<br />
sant oppdagende bevissthet, er at nuet er fylt med<br />
forventning.<br />
Peder Christian Kjerschow<br />
La oss begynne med lukt og smak. En svensk gartner jeg kjenner, fortalte begeistret om en<br />
fransk parfymør han hadde truffet, som med egen nese kunne atskille og identifisere mer enn<br />
tusen ulike parfymelukter. Gjennom mange års iherdig og konsentrert beskjeftigelse med<br />
parfyme, hadde han dyrket frem sin evne til å skjelne og oppleve en hel liten verden <strong>av</strong> lukt -<br />
en verden som for oss med u<strong>ut</strong>viklet luktesans forblir et slags ennå uoppdaget kontinent. Jeg<br />
bruker med vilje begrepet ”dyrket frem”, for den evnen parfymøren hadde <strong>ut</strong>viklet, var vokst<br />
frem gjennom årelang og intens beskjeftigelse med parfymelukt. Gartnerens begeistring<br />
skyldes at dette var noe han kjente igjen fra egen årelang yrkes<strong>ut</strong>øvelse som epledyrker og<br />
eplekjenner. Gjennom intens og langvarig beskjeftigelse med epleveksten og ulike eplesorters<br />
kvaliteter, var blikket hans blitt rikere, opplevelses- og skjelneevnen dypere. I et intervju om<br />
hagebruk som pedagogisk arena (Krantz 2000), bruker han følgende interessante formulering:<br />
Man måste odla relationen. Det er primært det forhold som vi opparbeider som må pleies og<br />
forfines. Dyrkes forholdet, vil - på samme måte som i et vennskap - erfaringsfylde vokse med.<br />
Det gjelder i forhold til venner, som det gjelder i forhold til roser, epler og egentlig all natur.<br />
Spørsmålet er hvordan vi kan bringe dette perspektivet inn i naturfagundervisningen. Hvordan<br />
kan læreren <strong>ut</strong>vikle egne erfaringsevner og dyrke sitt eget forhold til <strong>fenomenene</strong>? Og hva kan<br />
elevene på ulike klassetrinn inviteres med på? Intensjonen med dette kapittelet er å gi deg som<br />
leser noen ledetråder i forhold til mulige øvelsesveier for lærer og elev. Jeg begynner med noe<br />
så konkret som en ”mester”, en som forbilledlig får <strong>faget</strong> til å vokse frem <strong>av</strong> <strong>fenomenene</strong>.<br />
Som det fremgår <strong>av</strong> beskrivelsen, var vedkommende kjemiker <strong>ut</strong> i fingerspissene. Han kjente<br />
stoffene og hadde opparbeidet seg et forhold til dem, slik gartneren hadde det i forhold til<br />
eplene sine. I tillegg er det tydelig at han har et forhold til ungdommene – at han kjenner deres<br />
ståsted og <strong>ut</strong> fra dette kjennskapet opererer som pedagog. I mellomrommet, i broen mellom<br />
<strong>fenomenene</strong>s verden og elevenes, <strong>ut</strong>folder han sitt spillerom som naturdidaktisk kunstner.<br />
Michael Faraday som pedagog<br />
Tidspunktet er en eller annen gang tidlig i 1860-årene. Stedet er the Royal Academy of<br />
Science i London. Oppe på podiet står en <strong>av</strong> datidens mest berømte naturvitenskapsmenn,<br />
Michael Faraday. Nede i salen er det ikke vitenskapsakademiets medlemmer som sitter, men<br />
en samling ungdommer som Faraday (til manges forskrekkelse) har åpnet akademiets dører<br />
for. I en serie på seks forelesninger ønsker han å gi de unge tilhørere en oversikt over datidens<br />
kjemi. Intet mindre! Overraskende er ikke bare valget <strong>av</strong> tilhørerskare, men også valget <strong>av</strong><br />
tema. Bare hør hva han sier i sin korte innledning til den ukelange forelesningsserien:<br />
"I propose, in return for the honour you do us by coming to see what are our proceedings<br />
here, to bring you, in the course of these lectures, the Chemical History of a Candle... (1)