ARTIKKEL Når faget vokser ut av fenomenene.pdf

Recommendations

Info

Det elegante Faraday gjør, er å benytte fenomenet selv til å strukturere faghistorien som han forteller. Overskriften han velger synliggjør dette grepet: The chemical history of a candle: Fra dag til dag i den ukelange forelesningsserien følges stearinens vei oppover i lyset og flammen i en stoffskiftehistorie som ender der vår egen utpust ender, med karbondioksid og vann. Det er en reell historie vi kan følge om vi bare ser prosessen. Linjen i historien er det naturen selv som gir, mens forsker-pedagogens rolle blir å bruke enkelthistorien til å komme inn til vesensforståelser som er allmenne, slik en god forteller vil kunne gjøre det. Grepet Faraday velger, kan vi allment betegne som fenomenologisk metode i naturfaget. Vi skal komme tilbake til dette begrepet senere i kapittelet. Den innebygde sammenhengen Både fra lærere og elever kan vi ofte høre et stønn over at fagene er for fragmenterte, at det er for mange løsrevne biter som blir presentert. Det integrerende grep som Michael Faraday gjør er ganske enkelt: Greier du å hente ut alle de ulike fag og prosesser fra ett og samme fenomen, så har du samtidig – uten å omtale sammenhenger - vist hvordan disse fag og prosesser som et hele henger sammen. Dette prinsippet kan, som vi skal komme tilbake til, utpensles mer i detalj også for andre deler av kjemien. Før vi gjør det, la oss presisere at fenomenorientert undervisning er et helt allment grep som sprenger grensene for fag og fagområder. For naturfagets del, er det mest åpenbare å begynne med selve naturen som fenomen i hele sin vidde. Har skolen et eget referanseområde i tilknytning til naturfagundervisningen? I så fall vil det på samme måte som stearinlyset har hele kjemien i seg, kunne sies å inneholde alt naturfag. Også her vil det være naturhistorier å ta utgangspunkt i som selv gir struktur til undervisningens design; det kan være store historier over lange tidsløp slik de arter seg i vegetasjonshistorie eller jordsmonnsdannelse. Eller det er historier knyttet til botanisk suksesjon, utvikling av hogstklasser, enkeltvekster (morfologisk i forhold til vekstvilkår), økologisk samspill mellom enkeltarter, enkle fuglebiografier osv. Inn i dette levende nettverket av historier i historier, vil det naturligvis også foregå en masse kjemi knyttet for eksempel til nedbrytning (forbrenning) og fotosyntese, til geologi (sure og basiske bergarter), til jord og til sopp og planteliv. Antallet historier som kan forfølges er uendelig, så det sier seg selv at kunsten ligger i å velge et utvalg som treffer både læreren og elevene – og som samtidig kan bygge opp under den faglige fokusering en ønsker i akkurat den klassen på akkurat det klassetrinnet. Selv har jeg god erfaring med å knytte undervisningen opp mot et referanseområde hvor vi kommer igjen og igjen, til ulike årstider og med ulike blikk i forhold til prosesser og fenomener. Som grunnleggende bakgrunnshistorie gir jeg elevene forståelsen av de lange linjene i landskapsprosessene – til de selv kan se en slags sakte film i terrenget fra istid gjennom jordsmonnsdannelse og vegetasjonshistorie. Målet blir å få forståelsen så langt at de evner å gjenfinne historien i terrenget (fenomenene) de hvor som helst har under føttene og rundt seg. Terrenget som før bare var et fiksérbilde, en statisk overflate – får liv og begynner å bli dynamisk, begynner å leve i tiden. Bildeserien på neste side gir tre glimt av jordsmonnsdannelsen. Den går hånd i hånd med en suksesjon av planter – fra lav (rett på fjellet) til mose, gras og høyere planter. For å se denne historien må vi se stasjonene – omtrent som i en tegneserie – og så selv bringe inn bevegelse som får historien frem som noe vi ser inne i oss, selv om det er frosne bilder vi ser i terrenget. 4
5 Pionerstadiet: lav vokser direkte på fjell, planter vokser i sprekkene. Jord dannes langsomt: Mosen må gi tapt for graset. Det har visst vært noen her og fjernet mose – morellsteinene vitner om måkene! Plantesuksesjon og jordsmonn: Kan du lage en film av hvordan jordsmonnsdannelsen har foregått i samspill med plantesuksesjonen i tidsrommet fra fjellet var bart?
Page 1 and 2: NÅR FAGET VOKSER UT AV FENOMENENE
Page 3: Her velges det av Faraday altså no
Page 7 and 8: kan vi sette noen navn - og samle o
Page 9 and 10: Flammen som fenomen Dersom det ikke
Page 11 and 12: Hva er det der i det aller helligst
Page 13 and 14: Poenget er å bre et tema - i dette
Page 15 and 16: OKSYGEN VANN METALL METALLOKSID BAS
Page 17 and 18: det brått slår om. Det vesentlige
Page 19 and 20: en bestemt syre til en annen bestem
Page 21 and 22: Temafordypning - kalk og karbondiok
Page 23 and 24: Vi lager sement Når vi bygger vår
Page 25 and 26: Her er det enkle fenomenet gjort st

ARTIKKEL Når faget vokser ut av fenomenene.pdf

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?