ARTIKKEL Når faget vokser ut av fenomenene.pdf

Recommendations

Info

8 gram rødt fosfor (lett antennelig stoff) 5 gram kalsiumkarbonat (friksjonsmiddel) 3 gram gummi arabicum i 15 ml vann (bindemiddel) Bindemiddelet lages på samme måte som med tennsatsen. Tilsett rødt fosfor og kalsiumkarbonat og rør godt om. Stryk et tynt lag av massen på et stykke kartong. Etter en times tørketid vil ripeflaten være klar. I forlengelsen av fyrstikkundersøkelsen, er det naturlig å ta fatt i teknologihistorien som ligger bak det fyrtøyet vi tar for gitt i dag. Rent fenomenologisk er jo denne kulturhistorien en del av ”dannelseshistorien” til det vi har foran oss på bordet. Det som vi i dag tar for gitt, og de fleste ikke engang er klar over, var en gang en viktig oppfinnelse. Fosforet og svovelet har skilt lag – slik at tenningen bare kan skje mot ripeflaten på esken. Det var på verdensutstillingen i 1855 i Paris at de to svenske brødrene Lundstrøm fikk førstepris for sine sikkerhetsstikker. Forut for det var det fosforstikkene som dominerte med en tennsats av kaliumklorat (gir oksygen) og hvitt fosfor (som er giftig). Briten Robert Hoyle (1627-1691) var den første til å oppdage at en svovelstikke tok fyr av seg selv hvis den hadde vært nær hvitt fosfor. Allikevel ser ikke den kjemiske fyrstikken som bygger på dette prinsippet dagens lys før så sent som begynnelsen av 1800-tallet. Det var også først da (1805) at franskmannen Chansel oppdaget hvordan oksygen frigjøres når svovelsyre spalter kalsiumklorat. Ut ifra denne oppfinnelsen laget han de såkalte dyppestikker; med en tennsats av nettopp kalsiumklorat, sukker og gummi arabicum som han dyppet vanlige svovelstikker ned i. Når denne tennsatsen ble dyppet i svovelsyre, skjedde det en kjemisk varmeutvikling som var sterk nok til at stikkene tok fyr. Det er trolig dette fyrtøyet som en gammel norsk sjømann beskriver sitt første møte med i 1836: Vort værste Arbeide var at faa ild paa Kabyssen, og holde Ilden vedlige. Og den som ikke har prøvet Taalmodighedsarbeidet med Knusk og Flint, kan ikke engang forestille sig hvordan vi havde det. Saa var det en Gang i Falmouth – jeg tror det var i 1836. Skipperen kom noksaa lurt bort til mig og sagde at nu skulde jeg slippe Kommercen med Knusk og Flint. Og meget hemmelighedsfuldt kaldte han os sammen, trak en Fladske og nogle Pinder op af Lommen og begyndte sit Experiment. Vi gabte naturligvis af Nysgjerrighed, men holdt paa at falde overende af Forbauselse, da han ved at dyppe en Pinde i Fladskens Væske fik Pinden til at brænde. Det var ikke frit for at jeg mistænkte ham for at staa i Ledtog baade med det ene og det andet, men den som blev glad det var mig. Dette var de første Fyrstikker jeg saa. Wetting, Olav (1968), Norsk fyrstikkindustri. Universitetsforlaget (s. 27) Allerede fra oldtiden kan man lese om svovelstikker. De var ikke fyrstikker i vår forstand, da de ikke hadde evnen til å tennes, men bare et hjelpemiddel når man allerede hadde en glo for hånden. Når man stakk stikker av mer eller mindre rent svovel bort i en glo og blåste, tok først svovelet fyr, siden treet. Tykke tråder av lin eller bomull har også blitt svovlet opp og brukt til opptenning. Opedal fra Kinsarvik beskriver prosessen med smelting, trekking og tenning slik: Dei la svovelet i ei skjøe, ei lita kole eller i eit brot og sette på glørne så det bråna. Sidan duppa dei nedi ein tjukk, heimgjord bomullstråd eller ein grov lintråd. No kunde dei dra svoveltråd upp or kari. Dei klypte honom i stubbar så lange som fyrstikker, slo eldjarn mot flintstein så det sprang gneistar ned i tunder, stakk burttil svoveltråden so han tok eld. Med den brennande tråden kveikte dei talgljos, og talgljoset stakk dei burt i kveiksla under veden på gruva. Wetting, Olav (1968), Norsk fyrstikkindustri. Universitetsforlaget (s. 17) Svovelstikkene var altså et hjelpemiddel til å gjøre glo til flamme. Selve gloen var det lightermetoden en benyttet seg av for å få, med ildjern mot flintstein. Så gjaldt det å fange gloen opp og få den til å fate – og stafetten var i gang fra svovel, via talglys og til knusket under veden. I fyrstikken som vi tenner uten å tenke mer over det, har mennesker forfinet denne ildstafetten i en fortettet, brannsikker og giftfri form. Se nå har vi straks noe mer mellom hendene enn ved timens begynnelse. Vi har fått en relasjon til fyrstikken, og kan legge den bort. Selve flammen og forbrenningsprosessen kan vi undersøke videre i det stearinlyset som er blitt tent. 8
Flammen som fenomen Dersom det ikke er trekk i rommet, er det en stabil og formfullendt flamme vi har foran oss – uten blafring og soting. Vi trenger ikke fortelle elevene det, men tenk et øyeblikk over hvilken lang vei teknologihistorien la bak seg før den endte opp med dette klimaks: En stille, lukt- og osløs flamme i en oljelampe som ikke trenger noen skål (den lager den jo selv), og heller ikke renner fordi stearin som fettstoff er akkurat mykt nok til å smelte godt og akkurat hardt nok til å beholde formen. Som en fullendt frukt, uten å prange med sin perfeksjon, umulig å forbedre, er stearinlyset (som fyrstikken) kommet for å bli i vår kultur. Har vi dempet lyset i rommet for å kunne se flammene bedre, vil det - før vi kommer så langt som til å undersøke dem - ofte oppstå et interessant fenomen, nemlig en høytidsstemning som brer seg i rommet. Når den brer seg, kan den oppleves som litt upassende, liksom. Og det er jo interessant. Hvorfor er den upassende? Som sanseiakttagelse, bør den ikke få lov å høre med? Indre erfaringer klinger videre som indre spørsmål, - samtidig som det nå handler om å vende oppmerksomheten til elevene nøkternt mot forbrenningsprosessen og flammen de har etablert foran seg. Jeg bryter stillheten: ”Hvordan ville dere beskrive flammen? Fortell så det er mulig for en som er blind å se den for seg i detalj!” Det blir gjerne stille en stund. Det som jo skulle være så lett, viser seg å være vanskelig – litt overveldende. Noen elever blir nok også hindret i at de forventer at det er bestemte ting jeg vil at de skal se, og lurer på hva dette kan være. Det blir selvsagt en sperre for å komme i gang og å stole på sine egne sanser. Andre kan være litt overveldet av hele saken – får liksom ikke fatt i det hele: Denne stille og enkle flammen, er jo et dramatisk og enormt sammensatt foretak: helheten er dynamisk; formen er den samme hele tiden og likevel hele tiden ny – fast stearin blir til flytende og til gass – stoff forvandles og går over til å gi lys og varme (den overgangen er jo ikke så enkel å fatte) - veken trekker opp væske i den ene enden og gløder oransje i den andre akkurat der flammehuden berører den – luften settes i bestemte bevegelser rundt flammen osv. Denne bevegeligheten hele veien gjør forstanden litt svimmel rett og slett. Det er vanskelig for fornuften å finne noe å bite seg fast i når fenomenet det står overfor stadig forvandles og samtidig strømmer. Jeg sier alt dette som forklaring på den nølingen som ofte kommer i elevgruppen. For å samle klassen i denne litt famlende åpningssituasjonen, kunne det passe å gi et samlende bilde og innspill fra min side her. Jeg spør: ”Hvis dere tok film av stearinlyset noen timer, hva ville dere da se om dere kjørte filmen i rask kino?” Det blir klart at stearinlyset forsvinner, at det går opp i røyk. Vi har med stoff-forvandlinger å gjøre - og det vi vil undersøke i kjemitimen er hva slags forvandlinger som foregår i og omkring flammen. Det som i tillegg møter oss der, i samspill mellom forvandling av stoffene, er fenomenene lys og varme. Der vil fysikktimene overta. Dermed er det plassert inn i stearinlysopplevelsen hva vi nå skal gjennomgå, og hva vi vil ha mulighet til å gå videre på senere. For elevene er det tilfredsstillende å få plassert ting: Slik og slik nå, og resten kommer i andre timer og sammenhenger! I virkeligheten hører disse tingene sammen; stoff og lys/varme, kjemi og fysikk, det ser dere jo. Og det er noe annet som dere også kan se. Om dere virkelig konsentrerer dere og forestiller dere filmen av stearinlyset, som lyser og varmer og samtidig gradvis ”forsvinner”, om dere ser dette for dere og så kjører filmen baklengs, hva ser dere da? Da vil dere først se slutten på filmen - altså ingenting, og så et stearinlys som strekker seg opp av bordplaten og vokser rakt i vei til full høyde! Ja, dere vil se stoff-forvandlingen i baklengs film. Og forbrenningen baklengs, hva slags prosess er det? 9
Page 1 and 2: NÅR FAGET VOKSER UT AV FENOMENENE
Page 3 and 4: Her velges det av Faraday altså no
Page 5 and 6: 5 Pionerstadiet: lav vokser direkte
Page 7: kan vi sette noen navn - og samle o
Page 11 and 12: Hva er det der i det aller helligst
Page 13 and 14: Poenget er å bre et tema - i dette
Page 15 and 16: OKSYGEN VANN METALL METALLOKSID BAS
Page 17 and 18: det brått slår om. Det vesentlige
Page 19 and 20: en bestemt syre til en annen bestem
Page 21 and 22: Temafordypning - kalk og karbondiok
Page 23 and 24: Vi lager sement Når vi bygger vår
Page 25 and 26: Her er det enkle fenomenet gjort st

ARTIKKEL Når faget vokser ut av fenomenene.pdf

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?