ARTIKKEL Når faget vokser ut av fenomenene.pdf

Recommendations

Info

Dernest kan vi kaste oss ut i det – og spørre oss om hvilke salter vi vil få om vi blander syre med base Y. Eller vi kan gå motsatt vei, og spørre hvilke syrer og baser som er involvert for å produsere bakepulver når vi ser på pakken at formelen er natrium(bi)karbonat, NaHCO3. Hvis elevene får litt øvelse i dette, kan de etter hvert få følelsen av å faktisk ha lært mye. Som vi vil komme tilbake til senere, er fokus her primært på det kvalitative. Mengdeforhold som tallene i formlene indikerer, kan vi gjerne gjøre oppmerksomme på – men nettopp da bare som det de er, nemlig uttrykk for mengdeforholdene når stoffene reagerer. Det viktige er imidlertid å få et forhold til stoffene som bokstavene (Cu, Ca, Na osv.) er forkortelser for. Det samme kan sies om bindinger og ionefordeling (plusser og minuser). De representerer aspekter ved prosessene vi har sett på som det går an å fokusere på – uten at de skal bli til hinder for å få med seg dette som ligger til grunn for forkortelsene vi bruker i formelspråket. Også den kvantitative kjemien kan vi bygge opp fenomenologisk, gjerne med utgangspunkt i et tydelig forsøk som hydrolyse av vann. Det må imidlertid bli et eget fokus å arbeide med støkionometri og mengder. Fokus i det vi her har omtalt, er relasjons- og begrepsdannelsen ut fra erfaringer med grunnfenomener i kjemien. Den må også læringsmessig komme først, som kontekst for å forstå forkortelsene vi gjør i kjemiske likninger, forholdstallene, det periodiske system, atomteori, bindingsteori osv. Veien tilbake – forbrenning av salter Mønsteret blir komplett når vi viser den veien det er mulig å gå tilbake fra saltene til syrene og basene. Om vi tar en liten bit kobbersulfat og brenner den i bunnen av et reagensglass, vil vi se at den går i oppløsning mens den klare blå fargen blir blassere og går mot hvitt. Det stiger gass opp av røret, samtidig som det dannes litt vanndamp på glassets innside (krystallvann!). Ut fra hva vi nå vet om kobbersulfat, kan vi spørre oss rent teoretisk (deduktiv metode) hva vi forventer vil stige til værs når vi brenner saltet. Og om vi lar gassen farge et lakmuspapir, blir det rødt – og det lukter litt stikkende (svoveldioksid). Vi får bekreftet at vi nå kjører prosessen i revers. I bunnen av reagensglasset ligger det en hvitgrønn liten klump som ikke kan være noe annet enn kobberoksid (irr). Om dere lurer på hvorfor det heter base, så er dette grunnen. Når vi brenner et salt, er det vi får igjen på bunnen – i basis av reagensglasset – metalloksidet som er base-danneren. Det som stiger til værs vil være syredanneren. Under temaet kalk, vil vi se at det samme gjelder forbrenning av kalsiumkarbonat. SALT ild / syre IKKE-METALLOKSID SYRE METALLOKSID BASE Vi vet at syrene kan lage stygge etsende brennmerker – og at de slik sett har en virkning som er beslektet med flammens (forbrenningens). Om vi drypper noen dråper konsentrert saltsyre på en kobbersulfatkrystall, vil vi se en liknende effekt som hvis vi brenner saltet! Det vil løse seg opp; noe vil stige til værs (ikke-metalloksidet) og noe vil bli liggende som ”base i bånn” (metalloksidet). Det er viktig at denne tilbakereisen ikke er en ny lang historie, men bekrefter og besegler det vi allerede har avrundet; et ekstranummer ved forestillingens slutt. Slutten kan godt bringe oss helt tilbake til utgangspunktet: Når saltsyre dryppes på kalk eller på sneglehus (kasiumkarbonat) ser vi en tilsvarende fresereaksjon. Nå er det imidlertid ikke svoveldioksid som stiger til værs, men en gass vi skulle kjenne godt fra før, nemlig karbondioksid. 20
Temafordypning – kalk og karbondioksid Vi er tilbake ved karbondioksidet, og ser at det har noe med kalk å gjøre. Skal vi senere kunne vise karbonets kretsløp i naturen, hører faktisk denne kalkhistorien med. Dette poenget er det imidlertid mulig for læreren å holde tilbake, til det viser seg mer av seg selv. Når nå det lange ”draget” - fra stearinlyset frem til syrene, basene og saltene - er tilbakelagt, er det velgjørende å stå over for noe helt nytt - en ny historie. Og dekker vi opp med et visst øyenslyst-utbud av skjell- og sneglehusformer, er vi straks midt oppe i den nye historien: kalk. Det er bløtdyrenes hus vi ser; hus som faktisk kan vokse og likevel beholde samme form! Om vi legger dem ved siden av hverandre, ser vi at det er en usymmetrisk dreining om midtaksen i snegle-spiralformene og en (mer eller mindre) symmetrisk dreining i skjellene. Formspråket – det bør gå an å bruke det begrepet om arkitekturen vi ser - kan minne om vekstformer slik vi kjenner dem fra planteriket (karbonets hjemmebane). Bemerkelsesverdig er det også hvordan vannets to bevegelsesformer; bølgebevegelser og spiralbevegelser, er som frosset fast i disse vanndyr-skapte formene. Korallrevene og kalkalgene (forameniferene) er jo historier for seg, som det er mulig å gå videre i dybden på i biologien. Fra jordbruket kjenner vi sure og mer basiske jordarter. Spør vi igjen om dannelsehistorien, fører sporene tilbake til løsmassene (mineralandelen i jorden). Mineralmateriale som stammer fra kalkbergarter gir mer basisk jordsmonn,, mens sure gneis- og granittbergarter (kiselholdig) vil gi sure jordarter. Igjen er vi tilbake til samspillet mellom jordsmonnsdannelse og plantevekst i landskapshistorien. 21
Page 1 and 2: NÅR FAGET VOKSER UT AV FENOMENENE
Page 3 and 4: Her velges det av Faraday altså no
Page 5 and 6: 5 Pionerstadiet: lav vokser direkte
Page 7 and 8: kan vi sette noen navn - og samle o
Page 9 and 10: Flammen som fenomen Dersom det ikke
Page 11 and 12: Hva er det der i det aller helligst
Page 13 and 14: Poenget er å bre et tema - i dette
Page 15 and 16: OKSYGEN VANN METALL METALLOKSID BAS
Page 17 and 18: det brått slår om. Det vesentlige
Page 19: en bestemt syre til en annen bestem
Page 23 and 24: Vi lager sement Når vi bygger vår
Page 25 and 26: Her er det enkle fenomenet gjort st

ARTIKKEL Når faget vokser ut av fenomenene.pdf

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?