You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
44 Kultur www.underdusken.no<br />
snart ferdig: Leiv- Erik Ødegaard søker en engasjert arvtager som ny leder for Samfundet.<br />
Etterkommer søkes<br />
Samfundet-leder Leiv-Erik<br />
Ødegaard håper noen vil<br />
ta fra ham jobben.<br />
SAmFuNDET<br />
TeksT: Hanne Brønmo<br />
hannebron@underdusken.no<br />
FOTO: Eivind Sponga<br />
– Det er et utrolig lærerikt verv, og jeg kan<br />
garantere et spennende år med mange<br />
utfordringer, sier Ødegaard.<br />
Rett før jul vant Samfundet<br />
frivillighetsprisen, stemt fram av TV2s seere.<br />
I år fyller «Det runde røde» hundre år, og det<br />
er ingen tvil om at en kommende leder går<br />
en travel tid i møte med en kulturinstitusjon<br />
som nå har blitt studentenes stue igjen.<br />
Etter at Samfundet innførte 20-års<br />
aldersgrense med unntak for studenter i<br />
høst, har 18-åringene forsvunnet fra Huset,<br />
til egen ergrelse og andres glede. Ødegaard<br />
er tilfreds med avgjørelsen som ble tatt, og<br />
tror de nye aldersgrensene vil gi positiv<br />
uttelling.<br />
– Det er et eksempel på hva man kan<br />
gjøre som leder, og et grep Styret gjorde<br />
for å gi Samfundet tilbake til studentene,<br />
forteller Ødegaard.<br />
Han erkjenner at det kan gi Samfundet<br />
dårligere økonomi på kort sikt, men at<br />
langtidsvirkningene har mest å si i den<br />
store sammenhengen.<br />
– Vi ønsker å gjøre Samfundet til det<br />
viktigste samlingsstedet for studentene.<br />
18-åringene skremte dessverre massene<br />
til utestedene i sentrum, og vi håper at<br />
endringen i aldersgrensene vil ha en<br />
påvirkning på dette etter hvert, sier han.<br />
Ønsket synliggjøring<br />
Som lederkandidat profilerte Ødegaard<br />
seg med et ønske om å gjøre Samfundet<br />
mer synlig.<br />
– Jeg føler jeg har fått begynt arbeidet,<br />
men det er fremdeles mye arbeid igjen.<br />
Huset har muligheten til å profilere<br />
seg på ny hvert høstsemester når det<br />
kommer ferske studenter til byen, og den<br />
anledningen må vi benytte oss av.<br />
En del av denne strategien er et mer<br />
utviklet samarbeid med fadderukene, nå<br />
også HiST.<br />
– Vi har invitert Quak med for i større<br />
grad å integrere HiST-studentene, slik at<br />
også de i større grad kan bli en del av<br />
fellesskapet, sier Ødegaard.<br />
Huset bygges nå opp igjen som et sted<br />
primært for studenter, noe han tror kan<br />
ta tid.<br />
Oppfordrer til oppmøte<br />
Det var ikke til å komme unna at Ødegaards<br />
politiske fortid i Unge Høyre ble gjenstand<br />
for en del oppmerksomhet under forrige<br />
ledervalg. Han var selv tydelig på at det ikke<br />
var en politisk agenda bak kandidaturet,<br />
men tror ikke det er negativt å ha en politisk<br />
bakgrunn.<br />
– All ledererfaring er positivt, men det<br />
viktigste er at man er engasjert og lærevillig,<br />
mener han.<br />
Det er mulig å stille helt fram til valget<br />
10. februar. Samfundet-lederen oppfordrer<br />
alle med spørsmål rundt stillingen til å ta<br />
kontakt. Han sender også ut en oppfordring<br />
til alle Samfundets medlemmer.<br />
– Jeg håper alle med medlemsskap<br />
møter opp og bruker stemmeretten sin.UD<br />
Natt & Dag startar opp<br />
att i Trondheim<br />
Etter to år på sidelinja er<br />
Natt & Dag tilbake i byen.<br />
mEDIER<br />
TeksT: Ann- Helen Kjøde<br />
annhelen@underdusken.no<br />
– Det er tydeleg at vi kan fylle eit tomrom<br />
i byen sitt kultursegment, seier Torgeir<br />
Telle ved distribusjonsavdelinga til Natt<br />
& Dag.<br />
Fyrste utgåve kjem i februar, og det<br />
er tre tidlegare GRUS-medarbeidarar<br />
som har fått ansvaret for å starte opp att<br />
Trondheimsavdelinga. Magasinet GRUS<br />
vert ikkje lenger gitt ut i byen.<br />
– Å starte opp att i Trondheim har<br />
stått på agendaen sidan sommaren 2008.<br />
Hadde det ikkje vore for GRUS kunne<br />
dette skjedd tidlegare, men no er jo dei<br />
ute av biletet, seier Telle.<br />
Han trur Natt & Dag vil ha større<br />
sjanse for å lukkast denne gongen, då dei<br />
har fått meir kontroll på bedrifta sidan<br />
førre forsøk i Trondheim.<br />
– Men vi byrjar i det små, seier Telle.<br />
Camilla Torp er ei av dei tre som skal<br />
reintrodusere Natt & Dag for trønderane.<br />
Ho trur avisa vil verte ynskjet i bybiletet.<br />
– Det vil verte ein hovudsak i kvart<br />
nummer, i tillegg til guider for kva du<br />
kan få med deg. Avisa vil dekke eit breitt<br />
spekter, seier Torp.UD<br />
Få kvinner på filmfronten<br />
Hausten 2009 var det<br />
kun 25 prosent kvinner<br />
blant dei som fekk støtte<br />
frå Midtnorsk Filmsenter.<br />
Spørsmålet om kvotering<br />
skapar usemje.<br />
FILm<br />
TeksT: Krista Indrehus<br />
krista@underdusken.no<br />
FOTO: Helene Edvardsen<br />
Bransjerådet for film føreslår i ein ny<br />
rapport kvotering for å rette opp den skeive<br />
kjønnsdelinga i norsk film. Rapporten «Ta<br />
alle talentene i bruk!» føreslår å påleggje<br />
ei kjønnsdeling på minimum 40 prosent<br />
av begge kjønn i nøkkelposisjonane. Desse<br />
er definert som manusforfattar, regissør,<br />
produsent og hovudrolleinnehavar.<br />
Solvor Amdal, dagleg leiar ved Midtnorsk<br />
Filmsenter, kan fortelje at berre 25 prosent<br />
av nøkkelposisjonane blant dei som fekk<br />
støtte hausten 2009, var fylt av kvinner.<br />
– Det er lågt i forhold til tidlegare år. Det<br />
er drastisk å kvotere, men eg er meir open<br />
for det no enn eg var tidlegare, seier Amdal.<br />
Ho seier at dei ikkje driv aktiv<br />
kjønnskvotering i filmsenteret, men at<br />
det er fokus på problematikken.<br />
Sterk mannsdominans<br />
Anne Gjelsvik er professor ved NTNU og har<br />
forska på kvinner i media. Ho er bekymra for<br />
den sterke mannsdominansen i norsk film.<br />
– Norsk samtidsfilm handlar i all<br />
hovudsak om relativt unge menn, og det<br />
er uheldig at kvinnene i filmane blir definert<br />
ut i frå mannen, seier Gjelsvik.<br />
– Er kjønnskvotering ein god måte å fikse<br />
problemet på?<br />
– Eg er ikkje prinsipielt imot kvotering,<br />
men eg meiner at det er ugunstig i denne<br />
situasjonen. Mentorordningar og stipend<br />
som er øyremerka kvinner er ein betre og<br />
mindre mekanisk måte å løfte fram kvinner<br />
på. Og får vi kvinner bak kamera, vil vi òg<br />
byrje å sjå kvinner foran, meiner ho.<br />
– Kvifor er det så få handlingsberande<br />
kvinneroller å få?<br />
– Ein av grunnane kan vere at det finst<br />
ein sterk konvensjon om at når ei historie<br />
skal fortelje noko allment og generelt, så<br />
må den bli fortalt av ein mann. Vi trur at ei<br />
mannsrolle kan fortelje oss noko om det å<br />
vere menneske, medan ei kvinnerolle fortel<br />
oss noko om å vere kvinne, seier Gjelsvik.<br />
– Er det fare for stereotypisk «jentefilm»<br />
dersom kvinner skal bli løfta fram?<br />
– Kvinner er like mangfaldige som<br />
menn, og har like mangfaldige historier å<br />
fortelje. Claire Denise, Andrea Arnold og<br />
Kathryn Bigelow er døme på det.<br />
PublikumsProblem: Professor Gunnar Iversen tror ikke kvinnehistorier er attraktive nok for produsentane.<br />
Mot kvotering<br />
Gunnar Iversen, professor ved NTNU<br />
og aktuell med bok om framgangen til<br />
norsk film, meiner kjønnskvotering er<br />
problematisk.<br />
– Kunstnarleg kvalitet er det viktigaste.<br />
Norsk film har oppnådd status, og vi må<br />
ikkje øydeleggje det med å produsere<br />
middelmådige filmar kun for å oppfylle ei<br />
kvote, seier han.<br />
Iversen meiner likevel at det er viktig<br />
at kvinner sine historier blir fortalt, for å<br />
trygge mangfaldet og ein rik kultur. Han<br />
trekk fram ei anna forklaring enn Gjelsvik<br />
på dei få kvinnerollene:<br />
– Ein av grunnane kan vere at det<br />
har gått betre for norsk film i det siste.<br />
Samstundes har norsk film blitt meir<br />
marknadsretta, og det er eit problem for<br />
kvinnene, seier han.<br />
Filmar skapt av kvinner har ofte ikkje like<br />
stor publikumsflate, sidan menn tenderer til<br />
å ikkje ville sjå «jentefilmar». Derfor lønnar<br />
det seg ikkje å produsere filmar med kvinner<br />
i hovudrolla, meiner han.<br />
– For å få fleire kvinner på lerretet og bak<br />
kameraet må vi stimulere støttesystemet,<br />
slik at fleire kvinner blir regissørar og får<br />
fortalt historier frå eit kvinneleg perspektiv,<br />
seier han.UD<br />
45
Change language