Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
52<br />
52<br />
Kultur / Kulturtegn<br />
Sensurens gave<br />
og forbannelse<br />
Sensur kan være en kunstners beste venn eller verste<br />
fiende. I Norge kan musikere, forfattere eller filmskapere<br />
oppleve begge deler.<br />
SENSuR<br />
TeksT: Maria Laila Lindberg<br />
mlindberg@underdusken.no<br />
ILL: Asbjørn Hammervik Flø<br />
Det er bare tretti år siden kultfilmen Life<br />
of Brian med Monty Python ble forbudt<br />
på norske kinoer. Busser ble satt opp for<br />
å frakte nordmenn over grensa til Sverige,<br />
til filmen som ble markedsført som «for<br />
morsom for Norge».<br />
Historien viser at så snart et produkt<br />
gjøres utilgjengelig for offentligheten, blir<br />
det desto mer populært. Dessverre gagner<br />
ikke all type sensur kunstnerne selv. Selv<br />
om bøker og musikk ikke sensureres i så<br />
stor grad som før, gjøres det fortsatt grep<br />
som hindrer enkelte i å få verket sitt ut til<br />
offentligheten. Film blir aktivt sensurert<br />
gjennom Medietilsynet, mens musikk<br />
og litteratur ikke har den samme typen<br />
kontrollinstanser.<br />
Hjelper markedsføringen<br />
Professor Anne Gjelsvik ved Seksjon for film<br />
og bildemedier ved NTNU mener at man<br />
ofte ser eksempler på hvordan filmsensur<br />
kan hjelpe filmskapere i markedsføringen<br />
av filmen sin.<br />
– Både Lars von Trier og hans produsent<br />
Peter Aalbæk har spilt på dette i forbindelse<br />
med sine filmer Antichrist og Idiotene. De<br />
har markedsført filmene med at de trolig<br />
vil bli forbudt, klippet i, eller sensurert, sier<br />
Gjelsvik.<br />
Hun mener at det samme gjelder<br />
for ekstremt voldelige filmer, hvor<br />
18-årsgrenser eller forbud markedsføres<br />
på plakater, dvd-cover og lignende.<br />
Så sent som i 1990 ble en film totalforbudt<br />
i Norge, da Robocop 2 ble for sterk kost<br />
for Medietilsynet. I 2008 ble den siste<br />
distribuerte filmen her til lands forbudt, da<br />
den japanske filmen Ichi The Killer inneholdt<br />
for sterke voldsfremstillinger.<br />
Gjelsvik tror ikke at norsk sensur av film<br />
kommer til å bli strengere. Hun tror at å<br />
vise autentisk sex utenfor pornofilm, slik<br />
Von Trier har gjort, kommer til å bli vanlig.<br />
– Her spiller internett en rolle. Ekstreme<br />
filmer finner andre kanaler. De havner ikke<br />
på kino eller dvd, og går dermed heller<br />
ikke gjennom sensurorganer, sier Gjelsvik.<br />
I dag skal all film som vises på<br />
norske kinoer gis en aldersgrense og<br />
forhåndskontrolleres av Medietilsynet.<br />
Film kan ikke lenger forbys i Norge, men<br />
skal likevel registreres. Distributøren og<br />
fremviseren av en film er strafferesttslig<br />
ansvarlig. Medietilsynet utfører en eventuell<br />
filmsensur, hvor aldersgrenser kan settes<br />
til 7, 11, 15 eller 18 år. Norsk lov inneholder<br />
også regler mot spesielle typer film. Det<br />
er straffbart å distribuere eller vise porno<br />
og filmer med «utilbørlig bruk av grove<br />
voldsskildringer».<br />
Uanstendig litteratur<br />
Før filmens tid ble anstendighetens grenser<br />
satt på prøve i litteraturen. Sangen om den<br />
røde rubin fra 1956 av Agnar Mykle, samt<br />
Jens Bjørneboes Uten en tråd fra 1966, ble<br />
begge forbudt på grunn av de seksuelle<br />
skildringene i bøkene, noe som også gjorde<br />
dem svært ettertraktede.<br />
Hans Fredrik Dahl er professor ved<br />
Institutt for medier og kommunikasjon<br />
ved Høgskolen i Oslo. Han påpeker i sin<br />
artikkel Forbudte bøker at vi vet om rundt<br />
femti tilfeller av beslagleggelse av bøker og<br />
småskrifter i Norge etter 1814. De forbudte<br />
bøkene hadde sin glansperiode fra 1880 til<br />
1914, hvor 23 bøker ble beslaglagt. Det er<br />
fremdeles slik at hvis en bok beslaglegges<br />
blir det gjort av rettsvesenet og domstolene,<br />
siden Norge ikke har noe eget system som<br />
kontrollerer hva som blir utgitt av bøker.<br />
Selv om det er mange år siden en bok sist<br />
ble beslaglagt i Norge, finnes det eksempler<br />
på hvordan litteratur i nyere tid har blitt<br />
stoppet eller tilbakeholdt fra forskjellige<br />
autoriteter. I 2003 ble en pocketbok med<br />
utdrag fra blant annet Tore Renbergs<br />
Mannen som elsket Yngve for drøy kost<br />
for inspektører ved to ungdomsskoler i<br />
Rogaland. Inspektørene ville ikke dele ut<br />
de tilsendte bøkene til elevene.<br />
Det er klart at det er<br />
positivt å havne i den<br />
forbudte kategorien<br />
Professor Petter Aaslestad<br />
Som i filmens verden, blir også forbudt<br />
litteratur populært hos publikum. Professor<br />
Petter Aaslestad ved Institutt for nordistikk<br />
ved NTNU holder for tiden seminarer<br />
om Bjørnstjerne Bjørnson, og ser klare<br />
forbindelser mellom forbud i litteraturen<br />
og popularitet hos publikum.<br />
– Det er klart at det er positivt å havne<br />
i den forbudte kategorien. For eksempel<br />
ble Bjørnsons stykke Over evne 2 forbudt i<br />
Tyskland i 1899 fordi det ble forbundet med<br />
klassehat. Svært mange ville selvfølgelig<br />
se dette stykket, og det ble satt opp over<br />
hundre forestillinger i Berlin. Men så tok<br />
fascinasjonen for det forbudte slutt, og<br />
ingen ville se det lenger, sier Aaslestad.<br />
Sjelden musikalsk sensur<br />
<strong>Musikk</strong>journalist Per Asbjørn Risnes jr. i<br />
Dagens Næringsliv tror at en eventuell<br />
musikksensur i Norge i dag blir gjort<br />
gjennom radiokanalenes utvalg av musikk.<br />
– Det er utrolig sjelden at musikk blir<br />
sensurert her i landet. Men det finnes nok<br />
enkelte sjangre som kan oppleve at de blir<br />
sensurert gjennom ikke å få radiodekning.<br />
Han påpeker at radiostasjonene har<br />
definerte målgrupper som utgangspunkt<br />
for musikken som spilles, og at kanalene<br />
kan si at spesielle sjangre ikke passer for<br />
deres lyttere.<br />
Vi skal 28 år tilbake i tid for å finne<br />
et eksempel på musikksensur i Norge.<br />
Da ble Espen Beranek Holms «Dra til<br />
Hælvete» nektet spilt av NRK. I dag er<br />
det imidlertid vanskeligere å legge bånd<br />
på artisters ytringsvilje. I 2006 navnga<br />
bandet Samvirkelaget politimannen som<br />
var involvert i Obiora-saken i Trondheim.<br />
Politiets fellesforbund gjorde det de kunne<br />
gjennom rettsapparatet, og bandet strøk<br />
navnet fra låta, men teksten inneholder<br />
fortsatt et ordspill som kan assosieres med<br />
politimannens navn.<br />
Milevis unna Statene<br />
Sammenlignet med sensurpolitikken i USA,<br />
blir de norske forholdene beskjedne. Et<br />
eksempel på musikksensur er den kjente<br />
«Parental Advisory»-merkelappen som<br />
merker album på grunn av deres eksplisitte<br />
innhold – et kjennemerke de fleste album<br />
innen rap og hip-hop-sjangeren får. Hva<br />
angår filmsensuren i USA, er den overlatt<br />
til den private sektoren, og den eneste<br />
formen for kontroll av film er et frivillig<br />
klassifiseringssystem som filmbransjen selv<br />
har ansvaret for. USA har også en betydelig<br />
lengre liste med forbudte bøker enn hva<br />
Norge noen gang har hatt, og forbudet<br />
styres av hver enkelt stat. Bøker sensureres<br />
og hindres i å nå ut til offentligheten ved å<br />
holde dem borte fra skoler og biblioteker.<br />
Med andre ord er det større mulighet<br />
for norske kunstnerne å utnytte tabuene i<br />
Norge – selv i dag, der sensuren er mindre<br />
stram enn den en gang var.UD<br />
www.underdusken.no<br />
53<br />
53
Change language