Se utdrag fra boken i PDF-format her - Guds og Kristi kirke

Hva sier Bibelen? 

Rett din tro etter Bibelen, ikke Bibelen etter din tro 

Den nye pakten 

kainos diathekes 

Guds og Kristi kirke 

ekklesia theos christos


Rett din tro etter Bibelen, ikke Bibelen etter din tro 

Omslag: Puslespill, 

symbol for Bibelen som et gedigent puslespill 

der du må få én brikke på plass om gangen 

for å få et klart og forståelig totalbilde 

Guds og Kristi kirke 

ekklesia theos christos 

Utgiver: Jordly, Inc 

Distribusjon: www.jordly.com 

ISBN: Softcover 978-1-4797-2656-1 

Ebook 978-1-4797-2657-8 

Copyright Arne Jordly, 2012 

Alle rettigheter forbeholdt

Innledning 

Mange hevder at det er umulig for oss mannesker å forstå Bibelen. Ja, mange såkalt 

kristne er faktisk stolte over at de ikke forstår den. ‘Bibelen er ingen kunnskapskonkurranse!’ 

hevder de. ‘Sann gudstjeneste er basert på tro!’ Sant nok, men er det 

da det samme hva vi tror? Kan vi dermed tolke Bibelen slik det passer oss selv, 

eller må vi forholde oss til at Bibelen er Guds ord, hans faste plan og vilje? 

Svaret gir seg egentlig selv! Men da må vi jo vite hva Guds plan og vilje er. Og den 

finner vi verken hos opphøyde prester i Den norske kirke eller hos noen av de 

karismatiske fabelpredikantene, men bare i Bibelen! De fleste kristne er enige i 

dette. Likevel bruker de ofte Bibelen bare som grunnlag for egne fablerier! 

Men hvordan skal vi da gå frem for å forstå Bibelen? Er det ikke sant som så mange 

sier, at det er komplett umulig å forstå den? Nei, det er langt fra sant! Gud har gitt 

oss denne boken for at vi skal forstå den, og for at vi skal kunne følge med etter 

hvert som utviklingen frem til opprettelsen av Guds rike går sin faste, bestemte og 

ufravikelige gang. 

Da er det praktisk å betrakte innholdet i Bibelen som et gedigent puslespill der det 

er viktig å få alle brikkene på rett plass for å få et så klart bilde av dens innhold som 

mulig. Og da er ett forhold viktigere enn noe annet: Vi må tro det vi leser der for 

at vi skal forstå dens innhold. Det nytter ikke å lese Bibelen for å få den til å passe 

inn med Pavens, Luthers eller andre menneskers lære, for vi har ingen garanti for 

at de har forstått den. Det er blitt slik i dag at de fleste ‘tolker’ Bibelen ut fra det 

de selv mener. Slike tolkninger fører oftest på ville veier i forhold til Bibelens budskap. 

Vi må forstå den — ikke tolke den! 

Men hvordan kan vi være sikre på om vår forståelse er korrekt? Den er grei. Når 

du er kommet så langt i din bibelforståelse at du vet at Bibelen ikke på noe punkt 

motsier seg selv, da har du forstått den! Men vær klar over at det kan ta tid. Bibelen 

er ikke en bok som du kan lese igjennom og så legge den til side som en bok du har 

lest ferdig. Men vær klar over at mange av oversettelse heller ikke alltid stemmer 

med Bibelens opprinnelige innhold! 

Artiklene i denne boken er basert på mange års intense studier av Bibelen. De er 

samlet til en bok i den gode hensikt å gjøre en rett bibelforståelse lettere tilgjengelig 

for den som er interessert. Men tro endelig ikke det du leser før du har kontrollert 

med Bibelen om dette stemmer med det som står skrevet! 

Det er bare Bibelen som gir rett svar. 

Arne Jordly 

3

4 

Innhold 

Er Gud Kristus ............................................................................ side 006 

Tre ord — yehovah, yehowda, yehowshuwa’ ........................... “ 050 

Treenighetslæren med kommentarer ......................................... “ 054 

Guds trone ................................................................................... “ 059 

En Satans løgn ............................................................................. “ 062 

Mennesket Jesus Kristus ............................................................ “ 069 

I Guds bilde ................................................................................. “ 070 

Om dåpen .................................................................................... “ 071 

I Jesu navn ................................................................................... “ 073 

Dere har aldri kjent meg ............................................................ “ 075 

Vær modne, for deres Far i himlene er moden ........................ “ 079 

Gr. aggelos — engel eller budbringer ...................................... “ 081 

Peters nøkler til himlenes rike .................................................. “ 085 

Den rike mannen og Lasarus ...................................................... “ 093 

Som på Noahs tid ................................................................... ..... “ 098 

Rikets sønner ................................................................................ “ 099 

Hvem døde på korset/stauren .................................................... “ 102 

Død i kjøttet, levende i ånden ...................................................... “ 104 

Guds og Kristi kirke/menighet .................................................... “ 114

Gjenopprettelsen ........................................................................... side 116 

Guds rike ........................................................................................ “ 120 

Om blodets hellighet ...................................................................... “ 126 

Teltet i ødemarken ........................................................................ “ 136 

Teltet, tabernaklet, templet — den ytre forgården ................. “ 141 

Den første oppstandelsen, I .......................................................... “ 144 

Den første oppstandelsen, II ........................................................ “ 148 

Jødenes tid — De sytti uker ......................................................... “ 150 

Folkeslagenes tid — De sju tider ................................................. “ 155 

Den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret ............. “ 159 

Rovdyret fra avgrunnen ............................................................... “ 166 

Kains merke — Guds merke — Rovdyrets merke .................... “ 173 

Guds to vitner ............................................................................... “ 176 

Gresshoppene fra avgrunnen ...................................................... “ 185 

Guds himmelske presteskap ........................................................ “ 200 

Det himmelske mysterium .......................................................... “ 206 

Bibelen i et nøtteskall ........................................................................ “ 233 

Bibelen i kortversjon ........................................................................ “ 237 

Hva er sann gudstjeneste? .......................... Av Sverre Løype Dyrskog “ 245 

5

6 

Den første av fire hjørnesteiner til en fullmoden bibelforståelse: 

Er Gud Kristus? 

Alle oversettelser fra gresk til engelsk er hentet fra Strong’s Hebrew/Greek. 

Vi er her direkte inne på det sentrale spørsmålet i treenighetslæren: Noen hevder 

at da Maria fra Magdala og de andre kvinnene etter Jesu oppstandelse kastet seg 

ned foran føttene hans (og tilba ham), (MAT 28:09. Se også LUK 24:52) beviser 

Kristus at han er Gud den allmektige, fordi han ikke avviste hennes tilbedelse, for 

i Skriften står det: ‘Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.’ (LUK 

04:08 etter sitat fra 5MO 06:13) Dette er den samme grunnargumentasjon som 

katolikkene bruker i sin opphøyelse av jomfru Maria, nemlig: Gud er Kristus og 

Maria er Kristi mor. Dermed blir jomfru Maria også Guds mor, jfr. Guds moders 

kirke! Se ROM 01:25 og 2TE 02:09. 

01. Det greske ordet som blir brukt i grunnteksten, er proskuneo. 

Proskuneo, verb = bøye seg ned foran i ærbødighet, kaste seg ned foran føttene på 

i respekt, ære. Ordet har utviklet seg fra grunnbetydningen av ‘å slikke sin herres 

hånd’ (som en hund). I De greske skriftene blir ordet brukt hele 60 ganger i 54 vers, 

men aldri i betydningen tilbe. Ordet for å tilbe er proseuchomai som blir brukt bare 

10 ganger i De greske skriftene. Proskuneo blir brukt om å vise ærbødighet overfor 

både Gud og Kristus, eller en hvilken som helst annen person man ønsker å vise 

ærbødighet, selvfølgelig med unntak av der hvor ærbødigheten/ærefrykten tilhører 

Gud. (ÅPB 10:25, 19:10, 22:08) Når proskuneo i norske tekster blir oversatt med 

tilbe, stemmer dette ikke overens med ordets opprinnelige betydning på gresk. 

LUK 04:08: For det står skrevet: Du skal tilbe Herren din Gud, og ham alene skal 

du tjene.’ 

Gresk: grapho proskuneo kurios theos monos latreuo 

Her blir proskuneo oversatt med tilbe i tråd med god bibeltradisjon. 

Ordets betydning fra gresk til engelsk: proskuneo, pros-koo-neh’o; meaning: to 

kiss, like a dog licking his master’s hand; to fawn or crouch to, i. e. (lit. or fig.) 

prostrate oneself in homage, (do reverence to, adore): - worship. 

02. En annen form for tilbedelse/lovprising er eulogeo. 

Et annet ord som blir brukt i De greske skriftene, er eulogio. (LUK 24:53) Hvis vi 

sammenligner LUK 24:52 med LUK 24:53, (Se tabell) ser vi at grunnteksten bruker 

ordet eulogio i tilbedelse og lovprising av Gud. Dermed skiller disse to versene 

klart mellom Gud og Kristus i valg av ord, selv om dette ikke er konsekvent gjennomført 

i De greske skrifter. Ordet eulogio blir blir også brukt i betydningen vel-

Er Gud Kristus 7 

signe, altså om både den velsignelse som kommer fra Gud, eller går til Gud. Ordet 

blir også også brukt om Kristus, da underforstått at all sann velsignelse kommer fra 

Gud den allmektige og ikke direkte fra hans Sønn Jesus Kristus, men ved ham. 

LUK 24:53, Norsk King James: ‘Og de var stadig i templet og priste og lovet Gud. 

Amen.’ 

Gresk: enanti hieron aineo eulogio theos amen 

Ordets betydning fra gresk til engelsk: eulogio, yoo-log-eh-o; to speak well of, i.e. 

(religiously) to bless (thank or invoke benediction upon, prosper): - bless, praise 

03. Ordet for påkallelse er epikaleomai. 

Dette ordet blir brukt i den greske grunnteksten om både Gud og Kristus, alt etter 

hvem man påkaller. Noen påstår at dette ordet bare viser til Gud, men det er ikke 

tilfellet. (GJE 07:59, ROM 10:12) Ordet betyr også kalle, (hete, gi navn) i tillegg 

til etternavn, kallenavn. 

Ordets betydning fra gresk til engelsk: epikaleomai. ep-ee-kal.eh-om-ahee; to entitle, 

by impl. to invoke (for aid, worship, testimony, decicion, etc.): - appeal (unto), 

call (on); surname. 

04. Ordet for den sanne gudstilbedelse/gudstjeneste er latreuo. 

Ordets betydning fra gresk til engelsk: latreuo, lat-ryoo’o; from latris (a hired menial); 

to minister (to God), i.e. render religious homage: - serve, do the service, 

worship(-per). 

05. Ordedt for den praktiske tjeneste/hjelp er diakoneo, jfr. forskjellen mellom 

gudstjeneste/kirketjeneste og mellom prest/diakon. 

Ordets betydning fra gresk til engelsk: diakoneo, dee-ak-on-eh-o; to be an attendant, 

i.e. wait upon (menially or as a host, friend or (fig.) teacher; techn. to act as 

a Chr. deakon: — (ad-) minister (unto), serve, use the office as a deacon. 

Selv om det kan være interessant å skjelne mellom betydningen av proskuneo, 

eulogeo og epikaleomai hva tilbedelsen angår, er ikke disse orden av avgjørende 

betydning i forholdet mellom Gud og Kristus. For Jesus siterer ikke sin Far bakvendt. 

Han sier ikke: Herren din Gud skal du tjene, og ham alene skal du tilbe,’ slik 

mange tolker dette bibelverset. Nei, i MAT 04:10 sier han: ‘Herren din Gud skal 

du tilbe (ære), og ham alene skal du tjene.’ Derfor blir ordet tjene avgjørende i 

forholdet mellom Gud og Kristus, for hvis ordet tjene blir brukt i like stor grad om 

Kristus som om Gud den allmektige, kan argumentet om at Gud er Kristus, fordi 

han tillot og bli tilbedt/tjent, ha et fastere fundament. Derfor vil ordet tjene være 

av helt avgjørende betydning for vår forståelse av Gud/Kristus. Det greske ordet 

for tjene er latreuo. Det blir brukt 21 ganger i 20 vers i Den greske grunnteksten.

8 

Er Gud Kristus 

Dette ordet blir bare brukt i betydningen å tjene/tilbe Gud, og aldri om Jesus 

Kristus! Ordet blir riktig nok i GJE 07:42, ROM 01:25 og HEB 08:05 brukt om det 

som ikke direkte viser til Gud den allmektige, men da under den klare forståelse at 

dette er falsk tilbedelse/tjeneste. Men likevel, kan dette stemme? For allerede i 

neste vers, i MAT 04:11, King James, står det om Jesus: ‘Da forlot djevelen ham, 

og engler kom og tjente ham.’ Korrekt, men dette er en annen form for tjeneste. 

Ordet som blir brukt her, er ikke latreuo, men diakoneo. (Se tabell) Latreuo står 

bare for den sanne gudstjenesten, mens diakoneo står for den praktiske hjelpetjenesten. 

Igjen; sammenlign gudstjeneste/kirketjeneste eller prest/diakon. 

NB! Det kan lett føre til forvirring at norske bibeloversettere ikke konsekvent skiller 

mellom den opprinnelige betydningen av disse ordene, for i den greske grunnteksten 

kommer det klart frem. Derfor blir den bibelske grunnsannhet som blir presentert 

av Gud ved Moses, bekreftet av Jesus Kristus og gjentatt av Jesu halvbror 

Jakob, ugjendrivelig: ‘Jehovah din Gud er Den eneste!’ 

A. Guds klare bud til Moses i 5MO 06:13: ‘Du skal tilbe Herren din Gud, og ham 

alene skal du tjene!’ Det samme blir bekreftet av Jesus overfor Satan i MAT 

04:10 og LUK 04:08. 

B. Hva svarte Jesus da han ble spurt hvilket som var det største bud i loven i MAR 

12:29? Han sa: ‘Det største bud i loven er dette: Hør Israel, Jehovah din Gud! Jehovah 

er Den eneste! Og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele 

din sjel, av all din forstand, og av all din kraft. Dette er det største budet! 

C. Og hva sier så Jakob, Jesu halvbror, om dette i JAK 02:19? ‘Du tror at Gud er 

Den eneste. Du tror rett! Det tror også demonene, og de skjelver!’ 

KONKLUSJON: 

Ordet latreuo blir bare brukt om den sanne (eller falske) gudstjenesten, og 

aldri, ikke en eneste gang, om Jesus Kristus! Ordet er i alle sammenhenger 

forbeholdt Gud den allmektige og henspeiler aldri på Jesus Kristus som en del 

av denne guddommeligheten! Derfor kommer det helt klart frem at treenighetslæren, 

slik den fremstilles i Konkordieboken, aldri har vært, og heller aldri 

kommer til å bli, en del av Bibelens grunnsannheter. 

I tillegg kommer det faktum at treenighetsfilosofien ikke var en del av den kristne 

forkynnelse før i år 390 e.Kr. (etter kirkemøtet i Kartagena) da den romerske keiser 

krevde en slik tilføyelse etter at kristendommen var blitt statsreligion i Romerriket. 

(Vi vet jo alle ut fra dagens situasjon i Norge at Guds ord må ‘gi tapt’ i forhold til 

statsmakten, jfr. spørsmålet om abort, kvinnelige og/eller homofile prester og kirketjenere.) 

Dette krevde keiseren for å roe ned opprør i hedenske provinser, særlig 

Egypt, der innbyggerne nektet å godkjenne en religion med bare én Gud, og særlig


ikke Israels Gud, ettersom samtlige av deres religioner bestod av forskjellige former 

for treenige guddommer. (Ikke bibelsk, men historisk begrunnet.) 

Det er helt klart ar treenighetslæren, denne greske (hedenske) filosofi, (Platon) aldri 

har vært en del av Kristi lære. Tvert imot, Jesus sier ved flere anledninger at hans 

Far er større enn ham, jfr. MAT 24:36, JOH 05:19, JOH 14:28, 1KO 08:06, 2KO 

05:28. Sammenlign så med punkt 06, 24 og 25 i Konkordieboken. Er det sann gudstilbedelse 

å drive hans enbårne, el. eneste, Sønn Jesus Kristus til løgner? Om fariseerne 

og overprestene: ‘Først slo de i hjel Guds enbårne Sønn, Jesus Kristus. Deretter 

tilba de Gud.’ Kan slik gudstilbedelse gi velsignelse? 

Hva så med Jesu uttalelse i JOH 10:30: ‘Jeg og Faderen vi er ett?’ Les JOH 17:21 

inngående, og glem det aldri! Der står: ‘Jeg ber om at de alle må være ett i oss, slik 

du, Far, er i meg og jeg i deg, at også de må være ett med oss, for at verden skal tro 

at du har sendt meg.’ Betyr det faktum at ‘alle troende skal være ett med Gud slik 

Kristus er ett med Gud, at de blir Gud den allmektige? Selvfølgelig ikke! Ikke mer 

enn Kristus. Det betyr at Gud, Kristus og menigheten skal utgjøre ett fellesskap i 

den sanne tro, ‘for at verden skal tro at du har sendt meg.’ 

‘BARE GUD SKAL DU TJENE’ 

Gjennom treenighetslæren blir det forkynt at Gud den allmektige, hans enbårne 

Sønn Jesus Kristus og deres felles kraft og væremåte, Den hellige ånd, er én og 

samme person. Men samtidig er de tre forskjellige personer! 

I Andre tessaloniker advarer Paulus på det sterkeste mot denne læren. Han kaller 

den ‘et løgnens under.’ Og han har sannelig sine ord i behold, for hvis dette ikke 

er et løgnens under, finnes det ikke noe løgnens under! Og i sitt andre og aller siste 

brev til sin nærmeste venn og medarbeider Timoteus skriver Paulus i 2TI 04:04, 

NKJ: ‘Og de vender ørene sine bort fra sannheten, og de skal vende seg til myter.’ 

Denne villfarelsen har ført til at det er blitt vanlig å korsfeste Gud istedenfor 

Jesus. Særlig gjelder det Den norske kirke gjennom treenighetslæren. 

En kvinnelig prest* som forkynte at det var Gud som døde på korset, forklarte det 

slik da hun ble spurt hvem som reiste ham opp fra de døde: ‘Som Den allmektige 

Gud hadde han kraft til selv å reise seg opp fra de døde. Og han regjerte selvfølgelig 

fra himmelen samtidig som han lå død i graven! *Sitat fra kapellan Valborg 

Sinnes på hennes kontor i Sveio rådhus tirsdag den 25-05-2004, kl. 12:10. 

I MAT 04:10, Norsk king James, sier Jesus til Satan ’Herren din Gud skal du tilbe, 

og bare ham skal du tjene.’ Ordet for å tjene er latreuo på gresk. Det blir i De 

greske tekster kun brukt om Gud den allmektige, og aldri om hans enbårne Sønn 

Jesus Kristus. Hvis du gidder å sette deg inn i tabellen på neste side, vil du se hvor 

klart Bibelen skiller mellom Gud og Kristus — uten unntak.

10 

proskuneo = ære; blir 

brukt 60 ganger i følgende 

54 vers i på gresk 

MAT 2:2, 2:8, 2:11, 

4:9, 4:10, 8:2, 9:18, 

14:33, 15:25, 18:26, 

20:20, 28:9, 28:17 

MAR 5:5, 15:9 

LUK 4:7, 4:8, 24:52 

JOH 4:20, 4:21, 4:22, 

4:23, 4:24, 9:38, 12:20 

GJE 7:43, 8:27, 10:25, 

24:11 

1KO 14:25 

HEB 1:6, 11:21 

ÅPB 3:9, 4:10, 5:14, 

7:11, 9:20, 11:1, 11:16, 

13:4, 13:8, 13:12, 13:15, 

14:7, 14:9, 14:11, 15:4, 

16:2, 19:4, 19:10, 19:20, 

20:4, 22:8, 22:9 

diakoneo = hjelpe; blir 

brukt 40 ganger i 32 

vers i De greske tekster 

MAT 4:11, 8:15, 20:28, 

25:44, 27:55 

MAR 1:13, 1:31, 10:45, 

15:41 

LUK 4:39, 8:3, 10:40, 

15:41 

JOH 12:2, 12:26 

GJE 6:2, 19:22 

2KO 3:3, 8:19, 8:20 

ROM 15:25 

FLM 1:13 

HEB 6:10 

1TI 3:10, 3:13 

2TI 1:18 

1PE 1:17 


eulogeo = velsigne; blir 



MAT 5:44, 14:19, 21:9, 

23:39, 25:34, 26:26 

MAR 6:41, 8:7, 10:16, 

11:9, 11:10, 14:22 

LUK 1:28, 1:42, 1:64, 

2:28, 2:34, 6:28, 9:16, 

13:35, 19:38, 24:30, 

24:50, 24:51, 24:53 

JOH 12:13 

GJE 3:26 

1KO 4:12, 10:16, 14:16 

GAL 3:9 

ROM 12:14 

EFE 1:3 

HEB 6:14, 7:1, 7:6, 7:7, 

11:20, 11:21 

JAK 3:9 

sebomai = tilbe; frykte 

blir brukt 10 ganger i 

følgende vers i De 

greske tekster: 

MAT 15:9 

MAR 7:7 

GJE 13:43, 13:50, 

16:14, 17:4, 17:17, 18:7, 

18:13, 19:27 

proseuchomai = be, 

(om, til, for); blir brukt 

90 ganger i 82 vers: 

MAT 5:44, 6:5, 6:6, 

6:7, 6:9, 14:23, 19:13, 

23:14, 24:20, 26:36, 

26:39, 26:41, 26:42, 

26:44 

epikaleomai = påkalle; 



MAT 10:3 

LUK 22:3 

GJE 1:23, 2:21, 4:36, 

7:59, 9:14, 9:21, 10:5, 

10:18, 10,32, 11:13, 

12:12, 12:25, 15:17, 

15:22, 22:16, 25:11, 

25:12, 25:21, 25:25, 

26:32, 28:19 

1KO 1:2, 1:23 

2KO 1:23 

ROM 10:12, 10:13, 

10:14 

HEB 11:16 

2TI 2:22 

HEB 11:16 

1PE 1:17 

latreuo = tjene; blir 

brukt 21 ganger i de 20 

følgende vers i De 

greske tekster 

MAT 10:3 

LUK 1:74, 2:37, 4:8 

GJE 7:7, 7:42, 24:14, 

26:7, 27:23 

ROM 1:9, 1:25 

FIL 3:3 

HEB 8:5, 9:9, 9:14, 

10:2, 12:28, 13:10 

ÅPB 7:15, 22:3 

NB! Ordet latreuo blir 

i De greske tekster kun 

brukt om Gud den allmektige, 

og aldri om 

hans enbårne Sønn


‘Hvordan kan én Gud samtidig være tre personer?’ 

av Finn Myklebust 

Det er ikke gitt noe menneske å forstå eller forklare Gud. 

Vi erfarer hans kraft og kjærlighet, og i vår urolige verden erfarer vi hans omsorg 

og ledelse. Det eneste bilde vi kan danne oss av Gud, er det som han åpenbarer i 

sitt ord. Men Bibelen gir ikke en uttømmende forklaring, et svar man kan sette to 

streker under, men nøyer seg med å åpenbare det et menneske har behov for. 

Vi tror på en treenig Gud, et begrep som er ukjent i Bibelen, men som dekker 

den forståelse Skriften gir av Gud. Noen hevder at denne forståelse er hedensk i sin 

opprinnelse, ettersom uttrykket ikke forekommer i Bibelen. 

Men om man bruker ordet ‘tusenårsriket’ om en bibelsk periode på tusen år, er 

det ikke dermed sagt at den strider mot Guds ord. 

Faderen har vel alltid vært betraktet som Gud. Men læren om at Kristus og Den 

Hellige Ånd også skulle være Gud, skapte stor strid i begynnelsen av det fjerde 

århundre. 

Arius, en av lederne for menigheten i Alexandria, hevdet at Kristus var et skapt 

vesen og at Den hellige ånd bare var en Guds kraft eller innflytelse. Striden varte 

i flere århundrer og satte så dype spor at man finner hans tilhengere den dag i dag. 

Problemet ligger altså ikke i at Faderen er Gud, men hvilken plass Kristus og 

Den hellige ånd inntar i Guddommen. Vi vil derfor her søke å definere Sønnens og 

Den hellige ånds status etter det som er åpenbart i Guds ord. 

Allerede i Bibelens første kapittel finner vi en hentydning til en guddom. ‘Og 

Gud sa: La oss gjøre mennesker i vårt bilde.’ 1 Mos. 1,26. Her er det to ting vi skal 

merke oss. For det ene at navnet Gud, fra det hebraiske Elohim, har flertallsform. 

For det andre at det er etterfulgt av oss og vårt. Det samme er tilfellet i 1. Mos. 

3,22: 

‘Se mennesket er blitt som en av oss.’ Noen vil hevde at formen her er det 

kongelige Vi, men Johannes-evangeliet forteller at minst en person til var til stede 

ved skapelsen: ‘Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham; uten ham 

er ikke noe blitt til av alt det som er til.’ Joh.1,2.3. 

En tekst som har skapt problemer for mange, er 5. Mos 6,4: ‘Hør, Israel! Herren 

er én.’ Hvis han er én, hvordan kan han da være tre? Tanken kan illustreres ut fra 

Guds erklæring til det første menneskepar, Adam og Eva, at de skulle være ‘ett 

kjød.’ 1 Mos. 2,24. Det er det samme hebraiske ordet echad som er brukt, og det 

står i begge tilfeller som uttrykk for en sammensatt enhet. Det er interessant å legge 

merke til språkbruken i misjonsbefalingen, hvor Jesus sier at dåpen skal utføres i 

Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.’ Matt. 28:19. Man skulle tro at 

navn i dette tilfellet ville stå i flertall i grunnteksten, men Jesus uttaler Faderen og 

Sønnen og Den hellige ånd som ett, idet han viser til dem i entall. 

De nytestamentlige forfatterne la ikke skjul på Kristi guddom. Paulus sier: ‘I 

ham er hele guddomsfylden legemlig til stede.’ Kol.2,9. Overfor sin samtid hentydet 

Jesus gang på gang til sin guddommelige opprinnelse. Ved flere tilfeller ble

12 


hans ord oppfattet som spott fordi han tilgav synd, tok imot tilbedelse og ville gjøre 

seg Gud lik. I skarp kontrast til Kristus står engelen Gabriel og apostlene som nektet 

å ta imot tilbedelse, men i stedet henviste til ham som var sann Gud. 

Særlig fariseerne og de skriftlærde var ute etter Jesus på grunn av hans krav på 

å være guddommelig. ‘Før Abraham var, er jeg.’ Joh. 8:58, uttalte Jesus til jødene. 

Dette forårsaket en dramatisk scene der hans landsmenn tok opp steiner for å drepe 

ham. Reaksjonen var ikke tilfeldig, for den jødiske lov krevde dødsstraff for gudsbespottelse 

(3. Mos. 24, 10 - 16, 23). Årsaken var at Jesus anvendte et gresk uttrykk 

som i Septuaginta (LXX - grest oversettelse av Det gamle testamente) var i bruk 

som Jehovah. 

Ved sin reaksjon viste jødene at de oppfattet Jesu ord som blasfemi. For han påberopte 

seg egenskaper som kun tilkom Gud. En lignende situasjon er gjengitt i 

Joh. 10,33, der det sies at de ville steine ham fordi han gav seg ut for å være Gud. 

Et annet klart bevis på at Kristus er Gud, finner vi når vi sammenligner Det 

gamle og Det nye testamente. Da Septuaginta-oversettelsen kom ca. år 200 f.Kr., 

ble de guddommelige navn Jehovah og Elohim oversatt til gresk med henholdsvis 

Kurios og Theos. Kristus brukte disse navnene om Faderen. I Joh. 17,3 kaller han 

Faderen Theos, og i Luk. 10,21 Kurios. Men de samme titler brukte også andre om 

Kristus. Englene som sang for hyrdene, kaller ham Kristus Herren. Luk 2:11. Tvileren 

Tomas utbryter: ‘Min Herre og min Gud.’ Joh. 20,28. For å understreke denne 

sannhet sier Kristus selv.’Dere kaller meg Mester og Herre, og dere gjør det med 

rette, for jeg er det.’ 

Enda mer interessant blir det når vi sammenligner en rekke tekster i Det nye 

testamente som er sitert fra det gamle. Satan var i ferd med å friste Kristus, og for 

å stoppe ham uttaler Jesus: ‘Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.’ Matt. 4,7. 

Her siterer han 5. Mos. 6,16. Ordene Herren og Gud tilsvarer Jehova og Elohim, 

navn og titler som hører Guddommen til. 

Hvis Kristus ikke var Gud, kunne han aldri ha brukt Jehovah og Elohim om seg 

selv. 

Sammenligner vi Sal. 45,7.8 med Heb. 1,8.9, finner vi at Kristus er omtalt som 

Gud, og at uttalelsen kommer fra Faderen. Også her er Kristus ved sin tittel nevnt 

som den selv-eksisterende Gud. Vi kan godt forstå hvorfor fariseerne ba Jesus 

irettesette disiplene som ropte: Velsignet i Herrens navn er Kongen, han som kommer!’ 

Men Jesus svarte: ‘Dersom de tier, skal steinene rope!’ Luk. 19,38.40. De 

ropte det som sant var. Det var fariseerne som tok feil, for han var virkelig Gud. Johannes 

skriver: ‘Han er den sanne Gud og det evige liv.’ 1. Joh. 5,20. 

Noen vil ha det til at Kristus er Gud fordi Faderen har oppreist ham til det, men 

at han ikke er Gud fra evighet av. Dette stemmer ikke med føgende utsagn fra 

profeten Esias: ‘I er mine vitner, sier Herren, og min tjener, som jeg har utvalgt, for 

at I skal kjenne og tro meg og forstå at jeg er Gud; før meg ble ingen Gud blitt til, 

og etter meg skal det ingen komme.’ Es. 43,10. 

Men hvordan kan Kristus være den ‘eneste’ (Joh. 3:16) og den ‘førstefødte’ 

(Kol. 1:15)? Kristus ble født da han ble menneske, han er den eneste av sitt slag.


Det finnes ingen andre som ham, han er den eneste Gud som ble menneske. Når det 

gjelder den førstefødte, har dette en spesiell betydning i hele Bibelen. Det var han 

som hadde den spesielle rett og skulle ha den dobbelte del av arven. Verken David 

eller Efraim var førstefødte, men slik er de omtalt. (Sal. 89,28, Jer. 31:9). Var han 

den første som ble skapt, ville situasjonen vært en annen, for det skapte er forskjellig 

fra Skaperen, men det fødte er av samme slag. 

Det er mange interessante ting som belyser forholdet mellom Kristus som Gud 

og Kristus som menneske, men hva med Den Hellige Ånds guddom? Vi møter Den 

Hellige Ånd første gang ved skapelsen, hvor han svever over vannene (1 Mos. 1,2), 

og vi møter ham i Bibelens siste kapittel idet han kommer til mennesket med sin 

siste oppfordring (Åp. 22,17). Bibelen forteller at Kristus ble unnfanget ved Den 

Hellige Ånd. Ved Jesus dåp møter vi den tredje person i Guddommen, og gang på 

gang viser Kristus til ham. 

Mange har betraktet Den hellige ånd som et vesen uten personlighet, men bare 

som en guddommelig som Fderen benyttet for å utøve sin vilje. Bibelen beskriver 

imidlertid Den Hellige Ånd på en helt annen måte. Nøkkelen til Den Hellige Ånds 

vesen og funksjon finner vi i Jesu avskjedstale til disiplene: ‘Jeg vil be Faderen, og 

han skal gi dere en annen talsmann.’ Joh. 14,16. Uttrykket ‘en annen talsmann’ er 

et interessant utsagn. Den Hellige Ånd er ‘talsmannen’ og sammenhengen forteller 

hva som ligger i uttrykket. Ordet ‘talsmann’ kommer fra det greske prekletos som 

betyr en som er på like fot med. I 1 Joh. 2,1 er også er også Kristus omtalt som 

talsmann, og Den Hellige Ånd er altså av samme slag som Kristus, og er på like fot 

med ham. Det greske ordet allos som er oversatt med annen ‘annen,’ betyr: av 

samme slag. Den Hellige Ånd er altså av samme slag som Kristus. Legg merke til 

at det i samme tekst er brukt det personlige pronomen han. Den Hellige Ånd er omtalt 

som en selvstendig person, ikke bare som en kraft eller innflytelse. Paulus gir 

beviser på Den Hellige Ånds egenskaper ved å slå fast at han er i besittelse av intellekt 

(1 Kor. 2,11), vilje (1 Kor. 12,11) og følelse (Ef. 4,30). Disse egenskaper kan 

bare være knyttet til personer. I tillegg til dette finner vi at han handler som en personlighet 

når han taler (Heb. 10,15), lærer (Joh. 14,26), vitner (Joh. 15,26), overbeviser 

(Joh. 11,8) veileder, hører og forkynner (Joh. 16:13), hindrer og nekter (Ap. 

gj. 16,6.7), beslutter (Ap. gj. 15,28), innsetter i embeter (Ap. gj. 20,28) og går i 

forbønn (Rom. 8,26). Disse egenskaper hører til en bevisst personlighet og ikke en 

kraft eller en innflytelse. Sammenligner vi Den Hellige Ånds gjerning med det som 

Jesus var opptatt av, forstår vi at han er en talsmann slik som Jesus Kristus. Augustin 

sier: ‘Gå til Jordan, så skal du se treenigheten.’ 

Ved Jesu dåp møter vi Sønnen i menneskelig skikkelse som tar imot Guds Ånd 

og hører Faderens ord om kjærlighet. Det samme tilbud gis til de mennesker som 

inngår en pakt med Gud, for de døpes i Faderen og Sønnens og Den Hellige Ånds 

navn. Vi kan ikke forstå Gud, men den som vil, erfarer at hans plan og tanke er fullkommen.

14 


Svar til 

‘Hvordan kan én Gud samtidig være tre personer?’ 

av Arne Jordly. 

Jeg takker for tilsendt skriv angående TREENIGHETEN. Når jeg skriver at jeg 

ikke tror på denne greske filosofien, er det et resultat av en grundig gjennomgang 

av hele temaet. (Jeg tar det som en selvfølge at dere er kjent med Konkordiebokens 

fremstilling av treenighetsfilosofien.) Derfor vil jeg også gjerne få svare på de påstander 

som skrivet om TREENIGHETEN av Finn Myklebust setter frem. Forfatteren 

Finn Myklebusts påstander er uthevet. 

Avsnitt 01 

Det er ikke gitt noe menneske å forstå eller forklare Gud. 

Enig! Det eneste vi har å forholde oss til i så henseende er Bibelen, Guds ord. Der 

forklarer Gud selv hvem han er. Han sier: ‘Hør Israel, Jehovah, din Gud! Jehovah 

er Den eneste!’ Dette er det største budet! (Markus 12:29) Dette viser til Guds klare 

tale til Moses i Femte Moses 06:04. ‘Hør Israel, Jehovah din Gud, Jehovah er Den 

eneste.’ Se også Jakob 02:19. 

Avsnitt 02 

Vi erfarer hans kraft og kjærlighet, og i vår urolige verden erfarer vi hans 

omsorg og ledelse. Det eneste bilde vi kan danne oss av Gud, er det som han 

åpenbarer i sitt ord. Men Bibelen gir ikke en uttømmende forklaring, et svar 

man kan sette to streker under, men nøyer seg med å åpenbare det et menneske 

har behov for. 

Greit, men hva nytter det om Gud i Bibelen gir en begrenset forklaring på hvem han 

er, hvis vi nekter å tro selv det? Det virker for meg at Guds uttalelse om at ‘Jehovah 

er Den eneste,’ er så klar at den trenger ingen videre ‘uttømmende forklaring’ eller 

‘dypere forståelse.’ Det eneste vi kan gjøre med en så klar uttalelse, hvis vi ikke vil 

tro den, er å forsøke å bortforklare den! Hvorfor skulle noen ønske å gjøre det? 

Avsnitt 03 

Vi tror på en treenig Gud, et begrep som er ukjent i Bibelen, men som dekker 

den forståelse Skriften gir av Gud. Noen hevder at denne forståelse er hedensk 

i sin opprinnelse, ettersom uttrykket ikke forekommer i Bibelen. 

Det er ikke fordi uttrykket TREENIGHET ikke forekommer i Bibelen den så klart 

er hedensk vranglære. Det er fordi det den forfekter, ikke stemmer med Bibelens 

innhold! 

Men i tillegg har den også en hedensk opprinnelse. Den var ikke en del av Kristi


forkynnelse, og den ble heller ikke en del av kirkens trosbekjennelse før etter kirkemøtet 

i år 325 etter Kristus, og da etter pålegg fra keiser Konstantin som hadde 

gjort kristendommen til Romersk statsreligion i år 321. Treenigheten ble innført 

fordi folkeslagene, og særlig egyterne, som på den tiden var underlagt romerne, 

gjorde opprør mot å tilbe jødenes Gud. I tillegg bestod alle deres hedenske religioner 

av treenige, hedenske guddommer. Først etter at treenigheten var innført som 

en del av den kristne lære, roet de seg ned, jfr. også avviklingen av sabbaten. Vi vet 

jo alle fra våre egne norske forhold at når staten utøver sin makt, må Guds ord ‘gi 

tapt,’ jfr. selvbestemt abort, kvinnelige prester, homofile og lesbiske prester, kirketjenere, 

osv. Om få år vil alt dette etter all sannsynlighet være akseptert praksis i 

Den norske kirke, og kanskje også i andre religiøse samfunn. De som våger å tale 

imot, vil bli stemplet som vranglærere og utstøtt! 

Avsnitt 04 

Men om man bruker ordet ‘tusenårsriket’ om en bibelsk periode på tusen år, 

er det ikke dermed sagt at den strider mot Guds ord. 

Ja, dette stemmer, men under den helt klare forutsetning at uttrykket ‘tusenårsriket’ 

ikke blir forvrengt til å bety noe annet enn det Bibelen beskriver. 

Avsnitt 05 

Faderen har vel alltid vært betraktet som Gud. Men læren om at Kristus og 

Den Hellige Ånd også skulle være Gud, skapte stor strid i begynnelsen av det 

fjerde århundre. 

Kan det være noen tvil om at Faderen er Gud? Men påstanden om at Kristus, Sønnen, 

er Gud, er blasfemisk. Den har i det siste, særlig i karismatiske bevegelser, 

medført at en mengde predikanter står frem og staurfester Gud, og ikke Kristus. Det 

er også denne påstanden som førte til Maria-tilbedelsen, basert på dette argumentet: 

Gud er Kristus. Maria er Kristi mor. Dermed blir Maria også Guds mor! (Se for all 

del Romerbrevet 01:25.) Tenk på at også i forholdet Gud/Kristus blir Gud Skaperen 

og Kristus skapningen. — Dessuten, ringer det ikke en bjelle når du hører at dette 

ikke var et aktult spørsmål før ‘i begynnelsen av det fjerde århundre?’ 

Avsnitt 06 

Arius, en av lederne for menigheten i Alexandria, hevdet at Kristus var et 

skapt vesen og at Den hellige ånd bare var en Guds kraft eller innflytelse. Striden 

varte i flere århundrer og satte så dype spor at man finner hans tilhengere 

den dag i dag. 

Om Kristus er gjort, skapt, født eller utgått, blir flisespikkeri. Det kan også være 

av underordnet interesse å vite hva en gammel menighetsforstander fra Alexandria 

mente om dette for 1700 år siden. Men det Gud selv sier om dette, skal det bli van-

16 


skeligere å bortforklare! ‘Du er min Sønn. I dag har jeg født deg.’ (GJE 13:33, 

viser til SAL 02:07.) Kan Far og Sønn være den samme? Er ikke treenigheten det 

Paulus i Andre tessaloniker 02:09 omtaler som ‘løgnens under?’ Kanskje denne 

Arius likevel visste hva han snakket om? 

Avsnitt 07 

Problemet ligger altså ikke i at Faderen er Gud, men hvilken plass Kristus og 

Den hellige ånd inntar i Guddommen. Vi vil derfor her søke å definere Sønnens 

og Den hellige ånds status etter det som er åpenbart i Guds ord. 

Hvorfor skulle det være at problem at Faderen er Gud? Hvordan kan det være et 

problem at Kristus er Guds enbårne sønn, når Gud selv sier at så er tilfellet? (Johannes 

03:16.) Og hvorfor er det så vanskelig å akseptere det Jeus selv tilkjennegir 

om at han selv og hans Far har samme ånd (væremåte)? Det er dette som blir åpenbart 

i Guds ord. Johannes 20:22: ‘Da han (Kristus) hadde sagt dette, åndet han på 

dem og sa til dem: Ta imot Den hellige ånd.’ Var det da en person han pustet inn 

i dem? Selvfølgelig ikke! Se GJE 01:04 og JOH 17:21. 

Avsnitt 08 

Allerede i Bibelens første kapittel finner vi en hentydning til en guddom. ‘Og 

Gud sa: La oss gjøre mennesker i vårt bilde.’ 1 Mos. 1,26. Her er det to ting 

vi skal merke oss. For det ene at navnet Gud, fra det hebraiske Elohim, har 

flertallsform. For det andre at det er etterfulgt av oss og vårt. Det samme er 

tilfellet i 1. Mos. 3,22: ‘Se mennesket er blitt som en av oss.’ Noen vil hevde at 

formen her er det kongelige Vi, men Johannes-evangeliet forteller at minst en 

person til var til stede ved skapelsen: ‘Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er 

blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt det som er til.’ Joh.1,2.3. 

Dette ble fryktelig mye bibelfabling! Det faktum at ‘elohim’ (ingen store bokstaver 

i det hebraiske språk) blir brukt i flertall, tilsvarer kun det norske språks høflighetsform 

De, Dem, Deres, altså også det kongelige Vi. Korrekt: I Johannes 01:03 

står: ‘Alt ble til ved ham, og uten ham ble ingenting til.’ Ja, her står ‘ham’ og ikke 

‘dem.’ Dermed ser vi klart hvem Gud talte til, og da skal en legge til mye mellom 

linjene for å få plassert Guds hellige ånd inn i alt dette, etter først å ha gjort Den 

om til en person! Heter det ikke Den hellige ånd? 

Avsnitt 09 

En tekst som har skapt problemer for mange, er 5. Mos 6,4: ‘Hør, Israel! 

Herren er én.’ Hvis han er én, hvordan kan han da være tre? Tanken kan 

illustreres ut fra Guds erklæring til det første menneskepar, Adam og Eva, at 

de skulle være ‘ett kjød.’ 1 Mos. 2,24. Det er det samme hebraiske ordet echad 

som er brukt, og det står i begge tilfeller som uttrykk for en sammensatt 

enhet.


Dette var en rar argumentasjon! Først tar en utgangspunkt i sin egen ubibelske påstand 

om at Gud er tre personer og presenterer den som den absulutte bibelske 

sannhet! Dermed blir Guds egen klare påstand om at han er én, omgjort til en løgn! 

Ja, her blir det påstand mot påstand! Men hvem har best forutsetning for å kunne 

vite dette, Finn Myklebust eller Gud den allmektige? ‘Hvis han er Den eneste?’ 

Hvorfor skulle ikke Gud være Den eneste når han selv sier dette? Sitter kanskje 

Finn Myklebust inne med kunnskap om dette som Gud den allmektige selv ikke har 

kjennskap til? 

I tillegg argumenterer Myklebust mot seg selv når han viser til bruken av ordet 

echad. Alle forstår jo at når Gud sier om Adam og Eva at de skal være ‘ett kjød,’ 

så omdanner han ikke dermed disse to adskilte individene til én og samme person! 

Det kan bare bety at de skal utgjøre ett nært fellesskap! Så også med Gud den allmektige 

og hans enbårne, el. eneste, Sønn Jesus Kristus! Igjen blir Johannes 17:21 

veldig klar her. Og etter å ha lest Johannes 17:21 blir spårsmålet: ‘Skal jeg tro Bibelen 

eller Finn Myklebust?’ 

Avsnitt 10 

Det er interessant å legge merke til språkbruken i misjonsbefalingen, hvor 

Jesus sier at dåpen skal utføres i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds 

navn.’ Matt. 28:19. Man skulle tro at navn i dette tilfellet ville stå i flertall i 

grunnteksten, men Jesus uttaler Faderen og Sønnen og Den hellige ånd som 

ett, idet han viser til dem i entall. 

Selvfølgelig omtaler Jesus seg selv, sin Far, og deres felles ånd som ett (fellesskap). 

‘Jeg og Faden vi er ett.’ (Johannes 10:30) Men han antyder aldri, ikke i hele Bibelen, 

at de dermed blir én og samme person. Les nå Johannes 17:21, grundig, og 

glem det aldri, for da blir dette klinkende klart! Forresten, her er innholdet i Johannes 

17:21: ‘Jeg ber om at de alle må være ett, slik som du, Far, er i meg, og jeg i 

deg, at også de må være ett i oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg.’ 

Betyr det faktum at de kristne skal være ett med Gud og Kristus, at de dermed blir 

Gud den allmektige? Selvfølgelig ikke! Ikke mer enn Kristus! Men her skal alle 

være ett, både Gud, Kristus og alle kristne. Dermed forstår vi, hvis vi vil, at det er 

ett felleskap i samme ånd (væremåte) det er snakk om. 

Avsnitt 11 

De nytestamentlige forfatterne la ikke skjul på Kristi guddom. Paulus sier: ‘I 

ham er hele guddomsfylden legemlig til stede.’ Kol.2,9. Overfor sin samtid 

hentydet Jesus gang på gang til sin guddommelige opprinnelse. Ved flere 

tilfeller ble hans ord oppfattet som spott fordi han tilgav synd, tok imot tilbedelse 

og ville gjøre seg Gud lik. I skarp kontrast til Kristus står engelen Gabriel 

og apostlene som nektet å ta imot tilbedelse, men i stedet henviste til ham 

som var sann Gud.

18 


Hvorfor skulle ikke Jesus ‘hentyde’ til sin guddommelige opprinnelse? Det faktum 

at han var Guds Sønn var jo hans hovedbudskap, men han påsto aldri at han var 

Gud den allmektige! Tvert imot! Han sa ved flere anledninger at han var Guds 

Sønn og at hans Far var større enn ham. Blant de flere hundre bibelvers der Jesus 

sier dette, vil jeg vise til den klare uttalelsen han gir i MAT 24:36: ‘Men den dagen 

eller timen kjenner ingen, ikke engang englene i himmelen, heller ikke Sønnen, 

men bare min Far.’ I Johannes 14:28 sier Jesus helt klart, blant annet: ‘Jeg går til 

min Far, for min Far er større enn meg.’ Hvorfor er det så vanskelig å tro på disse 

klare uttalelsene Jesus selv kommer med? Er det fordi han er så fæl til å lyve? 

Så til tilbedelsen: Jeg er litt usikker på hvor det står at Gabriel nektet å ta imot tilbedelse, 

for han blir bare nevnt fire ganger i Bibelen, og bare to ganger i Det nye 

testamente, i Lukas 01:19 og 26, og da som budbringer. Muligenens kan henvisningen 

gjelde det tilfellet i Åpenbaringen 19:10 der Johannes ville ‘tilbe,’ kaste seg 

ned, foran budbringeren, men ble advart mot dette? Ja, her er mange misforståelser 

ute og går. Det greske ordet som blir brukt i dette tilfellet er proskuneo. I Matteus 

28:09 står det om kvinnene som møtte ham etter hans oppstandelse at ‘de kom frem 

og grep om føttene hans (og tilba ham). Hovedbetydningen av ordet proskuneo er 

‘å kaste seg ned foran føttene på i ærbødighet,’ ikke tilbe. Vi kan vise ærbødighet 

for hvem vi vil, Gud, Kristus eller en fant i gaten, men under den klare forutsetning 

at den man viser ærbødighet, er den som fortjener ærbødighet. At de viste Kristus 

ærbødighet, og at han tillot dette, beviser langt ifra at han er Gud den allmektige! 

Det står: ‘Herren din Gud skal du tilbe (proskuneo), og ham alene skal du tjene 

(latreuo).’ (Matteus 04:10) Det er altså ‘tjene,’ på gresk ‘latreuo,’ som her står for 

den tilbedelse som bare skal komme Gud til gode, og ordet latreuo blir kun brukt 

om Gud den allmektige i grunnteksten, og ikke én enste gang om noen som helst 

andre, medregnet Jesus Kristus, engler ellers disipler! (Se medfølgende oversikt, 

tabellen på side 10. Den som gidder å sette seg inn i den, vil se hvor klart de greske 

teksten skiller mellom Gud den allmektige og hans enbårne, Sønn Jesus Kristus.) 

For bevisets skyld legger jeg med utskrift fra grunnteksten Strongs H / G: 

Matteus 04:10: tote lego iesous hupago hupago satanas: grapho proskuneo kurios 

theos monos latreuo 

Jeg inkluderer også den fulle betydning av ordene proskuneo og latreuo. (Sorry, 

english only.) 

4352. proskuneo, pros-koo-neh'-o; from G4314 and a prob. der. of G2965 (mean. 

to kiss, like a dog licking his master's hand); to fawn or crouch to, i.e. (lit. or fig.) 

prostrate oneself in homage (do reverence to, adore):--worship. 

3000. latreuo, lat-ryoo'-o; from latris (a hired menial); to minister (to God), i.e. 

render religious homage:--serve, do the service, worship (-per).


Avsnitt 12 

Særlig fariseerne og de skriftlærde var ute etter Jesus på grunn av hans krav 

på å være guddommelig. ‘Før Abraham var, er jeg.’ Joh. 8:58, uttalte Jesus 

til jødene. Dette forårsaket en dramatisk scene der hans landsmenn tok opp 

steiner for å drepe ham. Reaksjonen var ikke tilfeldig, for den jødiske lov 

krevde dødsstraff for gudsbespottelse (3MO 24, 10 - 16, 23). Årsaken var at 

Jesus anvendte et grest uttrykk som i Septuaginta (LXX - grest oversettelse av 

Det gamle testamente) var i bruk som Jehovah. 

Jesus hevdet hele tiden at han var Guds Sønn, og aldri, ikke en eneste gang, 

at han var Gud den allmektige! Det var Kristi gjentatte påstand om at han var 

Guds himmelske Sønn, fariseerne avviste! At Jesus skulle ha påstått noe annet, blir 

en latterkig tanke, særlig basert på jødenes klare forståelse av at Gud var Den eneste. 

Det var deres daglige bønn helt siden utvandringen fra Egypt! 

Dette er den greske teksten av Johannes 08:58: 

Johannes 08:58. iesous epo amen amen lego prin abraam eimi 

På norsk: ‘Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Jeg er*, før Abraham 

var.’ (NKJ) Mi 5,1, Åp 1,8 *Gresk: ego eimi, Guds eget navn, Herren. 

Ikke et eneste sted i denne grunnteksten bruker Jesus noe ord som jødene kan ta 

anstøt av, bortsett fra påstanden om at Jesus hadde vært til fra før Abraham ble til, 

altså i det himmelske som Guds Sønn. Å påstå noe annet, blir en usannhet, og å 

blande Septuaginta-oversettelsen inn i dette, skaper bare forvirring for en som ikke 

har satt seg grundig inn i dette, for påstanden er irrelevant. Dessuten: Septuaginta 

er en oversettelse fra hebraisk til gresk. Det er ikke mange nordmenn som fortår 

den! Det hebraiske ordet for betydningen av Guds navn Jehovah i 2MO 03:14 er 

hayah hayah (jeg skal fullføre, jeg skal fullføre), men noen påstår at Guds egennavn 

er gresk, ego eimi, jeg er, og at hver gang Jesus sier ‘jeg er’ påstår han at han er 

Gud den allmektige. Dette er og blir en bibelforfalskning av dimensjoner! Guds 

egennavn har da aldri vært gresk! 

Avsnitt 13 

Ved sin reaksjon viste jødene at de oppfattet Jesu ord som blasfemi. For han 

påberopte seg egenskaper som kun tilkom Gud. En lignende situasjon er gjengitt 

i Joh. 10,33, der det sies at de ville steine ham fordi han gav seg ut for å 

være Gud. 

Påstanden om at Jesus ‘gav seg ut for å være Gud,’ er en direkte løgn! Det fariseerne 

ville steine ham for, var hans klare uttalelse om at han var Guds Sønn! Les 

Johannes 10:25, bare 8 vers ovenfor. Forresten, her er Johannes 10:25. ‘Jeg har sagt 

det til dere, men dere tror ikke. De gjerningene jeg gjør i min Fars navn, de vitner 

om meg.’

20 


Avsnitt 14 

Et annet klart bevis på at Kristus er Gud, finner vi når vi sammenligner Det 

gamle og Det nye testamente. Da Septuaginta-oversettelsen kom ca. år 200 f. 

Kr., ble de guddommelige navn Jehovah og Elohim oversatt til gresk med 

henholdsvis Kurios og Theos. Kristus brukte disse navnene on Faderen. I Joh. 

17,3 kaller han Faderen Theos, og i Luk. 10,21 Kurios. Men de samme titler 

brukte også andre om Kristus. Englene som sang for hyrdene, kaller ham 

Kristus Herren. Luk 2:11. Tvileren Tomas utbryter: ‘Min Herre og min Gud.’ 

Joh. 20,28. For å understreke denne sannhet sier Kristus selv. ‘’Dere kaller 

meg Mester og Herre, og dere gjør det med rette, for jeg er det.’ 

Her vrimler det av ukorrekte påstander. Jehovah er aldri blitt oversatt med Kurios. 

Det hebraiske navnet som tilsvarer kurios i grunnteksten er adonai, det hebraiske 

ordet for Herre. Resten blir så vanvittig at det blir neste umulig å svare på det. ‘Min 

Herre og min Gud’ er da bare et utbrudd som verken forteller hvem som er Gud 

eller hvem som ikke er Gud! Og når Jesus sier at de kaller ham ‘Mester og Herre’ 

med rette, da skal en trekke sannheten ganske langt hvis en vil forsøke å få dette til 

å bety at Jesus selv påstår at han er Gud den allmektige! Ja, en må ty til mange knep 

når en skal forsøke å bortforklare Bibelens klare grunnsannhet! 

Her er grunnteksten for JOH 17:03 houtos zoe aionios ginosko monos alethinos 

theos iesous christos hos apostello 

På norsk: ‘Og dette er et tiders liv, at de kjenner deg, Den eneste sanne Gud, og 

Jesus Kristus, ham som du har utsendt.’ Hva er så rart med at Jesus kaller sin 

Far ‘Gud?’ Dessuten, finnes det noe bibelvers som klarere skiller mellom Gud og 

Kristus enn dette? 

Her er grunnteksten fra LUK 10:21 hora iesous agalliao pneuma epo exomo-logeo 

pater kurios ouranos ge apokrupto tauta sophos sunetos apokalupto nepios nai 

narkissos pater houto ginomai eudokia emprosthen 

På norsk: ‘I samme stund frydet Jesus seg i ånden og sa: “Jeg takker deg, Far, 

Herre over himmel og jord, for at du har skjult dette for de vise og kloke, men har 

åpenbart det for umyndige. Slik er det, Far, for dette var velbehagelig for deg.’ Ja, 

i dette verset kaller Jesus Gud for ‘Far’ to ganger. I tillegg viser han til sin Far som 

‘Herre over himmel og jord.’ Igjen skal en trekke sannheten ganske langt for å få 

dette til å bety at Jesus påstår at han selv er Gud den allmektige! 

Avsnitt 15 

Enda mer interessant blir det når vi sammenligner en rekke tekster i Det nye 

testamente som er sitert fra det gamle. Satan var i ferd med å friste Kristus, 

og for å stoppe ham uttaler Jesus: ‘Du skal ikke sette Herren din Gud på


prøve.’ Matt. 4,7. Her siterer han 5. Mos. 6,16. Ordene Herren og Gud 

tilsvarer Jehova og Elohim, navn og titler som hører Guddommen til. Hvis 

Kristus ikke var Gud, kunne han aldri ha brukt Jehovah og Elohim om seg 

selv. 

I denne påstanden ligger en formidabel bibelforvirring. Igjen: Jehova er Guds egennavn, 

og ikke en tittel, slik ‘Herre’ er. Og igjen: Det er ikke Guds egennavn som 

i grunnteksten er ‘Herren,’ men det hebraiske navnet ‘adonai.’ (Noe annet er det 

at moderne oversettere har sluttet å bruke Guds egennavn, Jehovah, og i stedet erstatter 

det med ‘Herren’ i alle sammenhenger.) 

Men her kommer den store villfarelsen inn: Når Jesus sier at ‘du skal ikke sette 

Herren (i grunnteksten ‘adonai jehovih) din Gud på prøve,’ er det selvfølgelig ikke 

seg selv han snakker om, men sin Far, Gud den allmektige! Kristus har da aldri 

brukt Guds egennavn, Jehovah, om seg selv! Noe eksempel på det finnes ikke en 

eneste gang i hele Bibelen! Jesu egennavn på hebraisk er Jehowshuwah, kortversjon 

Josva, som betyr: Jehovah Redningsmann. Se vedlegg: Tre ord. 

Jeg legger med bevis for mine påstander også fra den hebraiske teksten: 

Første Moses 15:02: 'abram 'amar 'adonay yehovih mah nathan halak 'ariyriy ben 

mesheq bayith huw' 'eliy'ezer dammeseq 

NB! Dette er første gang uttrykket Herren Jehovah blir brukt i Bibelen. Uttrykket 

blir brukt hele 304 ganger i 294 vers. Den vanligste skrivemåten for Guds egennavn 

er Jehovah, (brukt hele 6528 ganger i 5522 vers) og ikke Jehovih, men dette er på 

grunn av en hebraisk lydregel som blir benyttet når Jehovah (Guds egennavn) står 

sammen med tittelen ‘Adonai.’ 

Norsk King James oversetter uttrykket ‘adonay jehovih’ med ‘Herre Gud.’ Det norske 

bibelselskap sier ‘Herre, min Gud.’ Som du ser har begge oversettelsene utelatt 

Guds egennavn. Ny verden oversettelsen til Jehovas vitner bruker ‘Suverene Herre 

Jehovah.’ De har selv satt inn ordet ‘Suverene.’ 

Avsnitt 16 

Sammenligner vi Sal. 45,7.8 med Heb. 1,8.9, finner vi at Kristus er omtalt som 

Gud, og at uttalelsen kommer fra Faderen. Også her er Kristus ved sin tittel 

nevnt som den selv-eksisterende Gud. Vi kan godt forstå hvorfor fariseerne 

ba Jesus irettesette disiplene som ropte: Velsignet i Herrens navn er Kongen, 

han som kommer!’ Men Jesus svarte: Dersom de tier, skal steinene rope!’ 

Luk. 19,38.40. De ropte det som sant var. Det var fariseerne som tok feil, for 

han var virkelig Gud. Johannes skriver: ‘Han er den sanne Gud og det evige 

liv.’ 1. Joh. 5,20.

22 


SAL 45:07-08. ‘Din trone, Gud, står i tid og tider. En rettferdighetens kongestav 

er ditt rikes kongestav. Du elsker rettferdighet og hater ugudelighet. Derfor har 

Gud, din Gud, salvet deg med gledens olje fremfor dine brødre.’ 

Her ser vi klart og tydelig at David omtaler Gud den allmektige også som Kristi 

Gud. 

Hebreerne 01:08-09, NKJ: Men til Sønnen sier han: ‘Din trone, Gud, står i evigheters 

evighet. Et rettferdighetens septer er ditt rikes septer. Du har elsket rettferdighet 

og hatet lovløshet. Derfor har Gud, din Gud, salvet deg med gledens olje 

fremfor dine følgesvenner.’ Salme 45:07-08 

Ja, i den setningen som er understreket, virker det unektelig som om Kristus blir 

omtalt som Gud den allmektige av Gud den allmektige selv. Så er selvfølgelig ikke 

tilfellet! Se vedlagt grunntekst: 

Hebreerne 01:08. huios thronos theos aion aion rhabdos euthutes rhabdos basileia 

For den som ønsker å sette seg inn i grunnteksten, vil en enkelt se at korrekt oversettelse 

skal være: ‘Men om Sønnen: Gud er din trone i tid og tider —> Her ser 

vi klart at Salmene stemmer med Hebreerne, og det skulle da bare mangle! Hebereerne 

er jo et direkte sitat fra Salmene! En kan da ikke forandre innholdet fordi 

om en oversetter til et annet språk! 

NB! Noen oversettere er så opphengt i treenighetsfilosofien at de ukritisk oversetter 

Bibelen til å passe sin tro — i strid med grunnteksten! 

Så til Første Johannes 05:20. ‘Vi vet at Gus sønn er kommet, og han har gitt oss 

forstand så vi kjenner Den Sanne. Og vi er i ham, Den Sanne, vi som er i hans 

Sønn, Jesus Kristus. Han er den sanne Gud og et tiders liv.’ 

Mange bibelfablere bruker dette verset som det klareste bevis for at Gud er Kristus. 

De tror da at ‘han’ i den siste linjen viser tilbake til Jesus Kristus, men det blir ikke 

grammatisk korrekt, for et personlig pronomen viser ikke tilbake til et kompliment, 

i dette tilfellet til ‘i hans sønn, Jesus Kristus.’ ‘Han’ viser heller ikke tilbake til 

‘Den Sanne’ i forrige linje, som også er et kompliment, ‘i ham, Den Sanne.’ Nei, 

‘Han’ viser tilbake på ‘Den Sanne,’ de to siste ordene i den første linjen. Da blir 

korrekt betydning basert på korrekt grammatikk som følger: ‘Vi vet at Guds Sønn 

er kommet, og at han har gitt oss forstand så vi kjenner Den Sanne, han som er 

Den sanne Gud og et tiders liv, —’ 

Ved å få påpekt dette gir de fleste opp å bruke dette bibelverset som bevis på at 

Gud er Kristus, og finner seg heller noen andre som er mer uklare.


Avsnitt 17 

Noen vil ha det til at Kristus er Gud fordi Faderen har oppreist ham til det, 

men at han ikke er Gud fra evighet av. Dette stemmer ikke med føgende 

utsagn fra profeten Esias: ‘I er mine vitner, sier Herren, og min tjener, som 

jeg har utvalgt, for at I skal kjenne og tro meg og forstå at jeg er Gud; før meg 

ble ingen Gud blitt til, og etter meg skal det ingen komme.’ Es. 43,10. 

Ja, her sier Gud den allmektige ganske klart at før ham har det ikke vært noen allmektig 

Gud, og etter ham skal det heller ikke komme noen! Hvor plasserer det 

Kristus? Som Gud Sønn, selvfølgelig! Og her er Bibelen klinkende klar! Forresten, 

hvis Gud oppreiste Kristus fra de døde, hvordan kan Kristus da selv være Gud? 

Kan en død vekke opp en død? Og når døde Gud? På korset? (GJE 10:40, 13:30, 

ROM 04:24, GAL 01:01 og 1PE 01:21) 

Avsnitt 18 

Men hvordan kan Kristus være den ‘eneste’ (Joh. 3:16) og den ‘førstefødte’ 

(Kol. 1:15)? Kristus ble født da han ble menneske, han er den eneste av sitt 

slag. Det finnes ingen andre som ham, han er den eneste Gud som ble 

menneske. Når det gjelder den førstefødte, har dette en spesiell betydning i 

hele Bibelen. Det var han som hadde den spesielle rett og skulle ha den dobbelte 

del av arven. Verken David eller Efraim var førstefødte, men slik er de 

omtalt. (Sal. 89,28, Jer. 31:9). Var han den første som ble skapt, ville situasjonen 

vært en annen, for det skapte er forskjellig fra Skaperen, men det fødte 

er av samme slag. 

Dette stemmer ikke! Om Jesus i Johannes 03:16 blir omtalt som Guds eneste Sønn 

eller Guds enbårne Sønn, kan være like rett, men da ut fra en fullverdig forståelse 

av det greske ordet monogenes. Hva betyr det? Jo, at Kristus var den eneste som 

Gud fødte uten andres medvirkning. Dermed blir han også ‘den førstefødte.’ Etter 

dette ble alt skapt av Kristus. (JOH 01:03) Derfor omtales også Kristus som ‘den 

første og den siste,’ (ÅPB 02:08) for ingen andre er direkte født av Gud! Forresten, 

hvis Kristus er Gud, har Kristus da født seg selv? I så tilfelle blir det som Gud 

sier i SAL 02:07, i GJE 13:33, i HEB 01:05 og 05:05 ren løgn! Er Gud fæl til å 

lyve? Resten i denne argumentasjonen av Finn Myklebust blir ren fabling som forfatteren 

selv må forklare, om mulig. 

Det greske ordet for eneste eller enbårne er monogenes. Det blir brukt 16 ganger 

i følgende 9 vers: LUK 07:12, 08:42, 09:38, JOH 01:14, 01:18, 03:16, 03:18, HEB 

11:17 og i 1JO 04:19. Les disse versene etter hverandre. Ordet blir brukt om Kristus 

som Guds eneste Sønn, men også om enken i Nains sønn. Og i Hebreerne blir 

det brukt om Isak som Abrahams eneste el. enbårne sønn. 

Hvordan kan vi forstå det? Abraham hadde jo flere sønner enn Isak?

24 


Avsnitt 19 

Det er mange interessante ting som belyser forholdet mellom Kristus som Gud 

og Kristus som menneske, men hva med Den Hellige Ånds guddom? Vi møter 

Den Hellige Ånd første gang ved skapelsen, hvor han svever over vannene (1 

Mos. 1,2), og vi møter ham i Bibelens siste kapittel idet han kommer til mennesket 

med sin siste oppfordring (Åp. 22,17). Bibelen forteller at Kristus ble 

unnfanget ved Den Hellige Ånd. Ved Jesus dåp møter vi den tredje person i 

Guddommen, og gang på gang viser Kristus til ham. 

Hele det første kapitlet i Første Moses omhandler det fysiske skapelsesverket, og 

ikke mer! At ‘Guds ånd svevde over vannflatene’ betyr ganske enkelt at det blåste 

på jorden! (Det er i slike vers som dette at de dyktigste bibelfablerne kommer til 

sin rett!) Det hebaiske ordet for ‘ånd’ er ‘ruwach.’ Hovedbetydningen er pust, vind, 

storm, stank, osv. Jeg legger ved utskrift fra grunnteksten som bevis for min påstand! 

(I JOH 03:08 blir ‘pneuma, ånd’ oversatt med ‘vind.’ Og i Første Moses 27: 

27 blir ‘ruwach, ånd’ oversatt med ‘lukt, duft.’) 

Første Moses 01:02.


(Joh. 11,8) veileder, hører og forkynner (Joh. 16:13), hindrer og nekter (Ap. 

gj. 16,6.7), beslutter (Ap. gj. 15:28), innsetter i embeter (Ap. gj. 20,28) og går 

i forbønn (Rom. 8,26). Disse egenskaper hører til en bevisst personlighet og 

ikke en kraft eller en innflytelse. 

Jesus talte bare i bilder og lignelser. (Markus 04:33-34.) Når Jesus i Johannes 20:22 

åndet (pustet) på disiplene og sa: ‘Ta imot Den hellige ånd,’ var det da en person 

han pustet inn i disiplene? Selvfølgelig ikke! Da blir det lettere å forstå, men kanskje 

vanskeligere for mange å akseptere, at når Jesus omtar sin egen og sin Fars felles 

ånd som ‘en talsmann’ taler han i bilder. Dette ville vært lettere å akseptere hvis 

en hadde ovarsatt ‘talsmann’ med ‘veileder’ slik de fleste engelske oversettere gjør. 

Men fordi vi på norsk bruker ordet ‘talsmann,’ ser mange derfor lettere for seg en 

person. Det er så langt fra tilfellet! Den hellige ånd er, all bibelfabling lagt til side, 

Guds og Kristi felles ånd (væremåte og kraft), verken mer eller mindre. (Galaterne 

05:16-26) Det skulle være unødvendig å gå noe nærmere inn på dette, for enten er 

en ydmyk og retter sin tro etter Guds ord, eller så tror en at en vet dette best selv. 

Et forhold som klart illustrerer dette, kan være: Når Kristus i Johannes 01:29 og 36 

blir omtalt som Guds Lam, ser du ham da for deg på alle fire mens han tygger 

gress? Alle forstår at dette er billedtale. Så også med ‘talsmannen.’ 

Avsnitt 21 

Sammenligner vi Den Hellige Ånds gjerning med det som Jesus var opptatt av, 

forstår vi at han er en talsmann slik som Jesus Kristus. Augustin sier: ‘Gå til 

Jordan, så skal du se treenigheten.’ 

Hvem er denne Augustin? Er det en som har større bibelsk troverdighet enn Gud 

den allmektige? Les Kolosserne 02:08. 

Avsnitt 22 

Ved Jesu dåp møter vi Sønnen i menneskelig skikkelse som tar imot Guds Ånd 

og hører Faderens ord om kjærlighet. Det samme tilbud gis til de mennesker 

som inngår en pakt med Gud, for de døpes i Faderen og Sønnens og Den 

Hellige Ånds navn. 

Hvordan kan Jesus ta imot Guds ånd og høre Faderens ord hvis han selv er både 

ånden og Faderen? Blir ikke en slik påstand ‘et løgnens under?’ Eller som vrøvl fra 

gamle kjerringer? 

Avsnitt 23 

Vi kan ikke forstå Gud, men den som vil, erfarer at hans plan og tanke er 

fullkommen. 

Ja, så ble vi da enige om noe til slutt!

26 

Til avslutning: 


Hva er Den hellige ånd? I disse to følgende bibelversene forklarer Jesus ganske 

klart hva det vil si å få Den hellige ånd. Skal vi så tro Kristus, eller skal vi tro alle 

disse religiøse fablerne som står frem og driver Kristus til løgner? 

LUK 24:49. ‘Jeg sender over dere det som min Far har lovet. Men dere skal 

bli i byen til dere blir utrustet med kraft fra det høye.’ (Og kraften var Den 

hellige ånd.) 

GJE 01:08 ‘Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og 

dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til 

jordens ender.’ (Også her var kraften Den hellige ånd.) 

Forresten — 

Hvem reiste Kristus opp fra de døde? Han selv? (Gjerningene 10:40, 13:30, Romerne 

04:24, Galaterne 01:01, Kolosserne 02:12, Første Peter 01:21) 

Hvem ropte han på da han døde på korset/stauren? Seg selv? (Matteus 27:46) 

Hvem ba han til i Getsemane? Seg selv? Var det da et narrespill? Kan Kristus ha 

vært så falsk? (Matteus 26:39) 

Kan Kristus ha født seg selv? Hvis ‘ja,’ kan han da være Guds enbårne Sønn? 

(Johannes 03:16) Når Kristus satte seg ved sin Fars høyre hånd, var det da seg selv 

han satte seg ved siden av? (Lukas 22:69, Hebreerne 10:12) 

Når Kristus etter de tusen år skal overgi Riket til sin Far, hvem er det da han overgir 

Riket til? Seg selv? (Første korinter 15:24) 

Kan Far og Sønn noensinne bli flere eller færre enn to? Hvis ‘ja,’ blir ikke en 

slik påstand da et ‘løgnens under?’ Se Andre tessaloniker 02:09! 

Svaret på det opprinnelige spørsmålet ‘Hvordan kan én Gud samtidig være tre 

personer?’ blir derfor enkelt: Det er ikke bare en umulighet, men det er også en 

påstand som klart strider mot Guds ord! Det er en direkte løgn! 

Sitat fra Jesus Kristus: ‘Hør, Israel, Herren din Gud er Den eneste! (MAR 

12:29) Dette er det største budet!’


Svar til påstanden om at Gud er Kristus 

De fleste bibelvers er hentet fra DNB, Det norske bibelselskap 

av Arne Jordly 

01. JES 09:06, NKJ: For et barn er oss født, en Sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt 

på hans skuldre, og hans navn skal være: Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far 

og Fredsfyrste. 

JES 09:06 på hebraisk, fra Strongs Hebrew/Greek: yeled yalad ben nathan misrah 

shekem shem quara’ pele’ ya’ats gibbowr ‘el ‘ad ‘ab sar shalowm 

Betydningen av ordet ‘el i alle nyanser, fra hebraisk til engelsk: 

‘el, ale; (fork. for eloyhim = Gud) strength; as adj. mighty; espec. the Almighty (but 

used also of any deity): - God (god), godly, great, idol, might(-y) one); power, 

strong. Compare names in -el. 

Betydningen av ordet Gud (gud) fra hebraisk via engelsk til norsk: Legg merke til 

at ordet Gud betyr mektig. Det brukes både om Gud den allmektige, og om alle 

andre som er mektige, f.eks. forskjellige avguder. Selvfølgelig er Kristus mektig, 

men han blir aldri Gud den allmektige. NB! Ingen store bokstaver i det hebraiske 

skriftspråket! — SAL 82:06: ‘Jeg har sagt: Dere er guder, for den høyestes sønner 

er dere alle.’ At Kristus er Underfull Rådgiver er greit, men nå forstår vi også at 

han er ‘veldig gud,’ fordi han er en av Guds mange sønner! 

Betydningen av ordet ‘ab i alle nyanser, fra hebraisk til engelsk: 

‘ab, awb; a prim. word; father (in a lit, and immed., or fig. and remote application): 

- chief, (fore-)father, patrimony, principal. Comp. names in Abi-. 

Gjennom å oversette fra hebraisk via engelsk ser vi at ordet for far ikke bare betyr 

far, men det også har mange andre betydninger, som f.eks høvding, fører. Da blir 

uten tvil Fører den rette oversettelsen her, og ikke Far! Hvordan vet jeg det? Jo, 

Jesus sier det selv i MAT 23:09. ‘Og kall ikke noen på jorden for far, for dere har 

bare én Far, han som er i himmelen.’ (Nå forstår du hvorfor mange bruker dette bibelverset 

som bevis på at Gud er Kristus.) Hvorfor blir Fører korrekt? Jo, også det 

har jeg direkte fra Jesus! Allerede i neste vers, i MAT 23:10, sier han: ‘Og la dere 

ikke kalle førere, for bare én er Fører, og det er Kristus.’ Og hvem var Abimelek? 

Jo, han var føreren for filisterne, kongen. (1MO 20:02) Grunnbetydningen av ordet 

‘ab er den fremste. (1MO 20:02) Da blir korrekt oversettelse av dette verset: ‘For 

et Barn er oss født, en Sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skuldre, og hans 

navn skal være: Underfull Rådgiver, Veldig gud, tiders Fører og Fredsfyrste.’ — 

En ting kan jeg garantere: Bibelen motsier aldri seg selv! Når det virker slik, 

er det alltid vår forståelse som kommer til kort! Legg spesielt merke til at ‘ingen 

på jorden skal kalles Far,’ jfr. ‘den store Far i Rom.’

28 


02. ROM 09:04-05: ‘De er jo israelitter, dem tilhører barnekåret* (adopsjonen som 

sønner), Guds herlighet og paktene. Deres er loven, tempeltjenesten og løftene, 5 

dem tilhører fedrene, og fra dem er Kristus kommet, han som er Gud over alle 

ting.’ *rett oversettelse er sønnekåret 

ROM 09:05 på gresk, fra Strongs Hebrew / Greek: 

hos pater hos kata sarx christos ho epi pas theos eulogetos aion amen 

Det står stor strid om oversettelsen av dette bibelverset. NIV, New International 

Versin, USA, 1984, har oversatt det i tre alternativer: Det er første gang jeg har sett 

en bibeloversettelse i tre alternativer: ‘Theirs are the patriarchs, and from them is 

traced the human ancestry of Christ, who is God over all, forever praised.’* Amen. 

(or: ‘Christ, who is over all. God be forever praised!’ Or: ‘— Christ. God, who 

is over all be forever praised!) 

Lyder Brun, en norsk oversettelse av 1945, har følgende oversettelse: ‘— fra dem 

stammer Kristus etter sin kjødelige byrd, — Gud, som rår over alle ting, være lovet 

i evighet! Amen.’ Diaglott, Watch Tower Bible and Tract Society, USA, 1942, har 

samme ordlyd, bare for å nevne noen. Det er helt klart at de fleste oversetter dette 

verset i tråd med sin tro, for eller imot treeningetslæren! 

Hva er korrekt? Språkkyndige er stort sett enige om følgende skrivemåte, alt III i 

NIV: ‘Alt dette tilhørte våre forfedre, og fra dem nedstammet Kristus! Vår Gud, 

han som står over alle, være velsignet i tider! Amen.’ Det skulle være unødvendig 

å si at denne oversettelsen stemmer med den bibelske grunnsannhet om at Gud den 

allmektige er uten begynnelse og ende, og at Jesus Kristus er hans enbårne Sønn! 

03. KOL 01:16-20: ‘For i ham ble alt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige 

og det usynlige, de som troner og de som hersker, både makter og myndigheter. Alt 

er skapt ved ham og til ham. Han er før alle ting, og alt består ved ham. Han er hodet 

for legemet, som er kirken. Han er opphavet, den førstefødte av de døde, så han 

i ett og alt kan være den fremste. Det var Guds vilje å la hele sin fylde ta bolig i 

ham, og ved ham forsone alle ting med seg selv, alt i himmelen og alt på jorden, da 

hans skapte fred ved hans blod, på korset.’ 

At noen kan bruke disse bibelversene som bevis for at Kristus er Gud, er ufattelig! 

Hver eneste setningsdel i disse versene skiller jo helt klart mellom Gud og Kristus! 

Når det skrives, ‘at det var Guds vilje å la hele (Guds) fylde ta bolig i ham (Kristus),’ 

er det denne setningsdelen som tolkes slik at Gud selv sier han er Kristus. 

Men hva da med den neste setningsdelen: ‘— for ved (gjennom) ham å forsone alle 

ting med seg selv.’ 

Stemmer dette med at Gud er Kristus? Nei, se, da blir de fleste svar skyldig!


04. KOL 02:08-09: ‘Pass på at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag 

som hviler på menneskers tradisjoner og stammer fra grunnkreftene i verden, 

og ikke fra Kristus. (Grunnkreftene i verden: GAL 04:03) I ham er hele guddomsfylden 

til stede.’ 

At ‘hele guddomsfylden er legemlig til stede’ i Kristus, kan umulig gjøre ham til 

Gud den allmektige. Det betyr ganske klart at Jesus Kristus totalt sett utgjør et bilde 

av Den usynlige Gud som er det nærmeste noe menneske kan komme ham. Les 

GAL 04:03: ‘Men i tidens fylde (når den bestemte tiden var gått i oppfyllelse) 

sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven.’ Kan det sier klarere 

en dette? Og sikter ikke Paulus nettopp til treenighetslæren når han advarer mot 

‘visdomslære og tomt bedrag som hviler på menneskers tradisjoner og stammer 

fra grunnkreftene i verden (de verdslige), og ikke fra Kristus? Han kaller 

den også for ‘et løgnens under.’ 

05. HEB 01:05-09, NKJ: ‘For til hvem av englene har Gud noengang sagt: ‘Du er 

min Sønn, jeg har født deg i dag. Eller, som det står: Jeg vil være en Far for 

ham, og han skal være en Sønn for meg.’ 6 Og når han skal føre sin førstefødte 

inn i verden igjen, sier han: ‘Alle Guds engler skal tilbe ham.’ 7 Om englene har 

han sagt: ‘Han gjør sine engler til vinder, sine tjenere til flammende ild.’ 8 Men om 

Sønnen sier han: ‘Din trone, Gud, står i tider, rettferds stav er din kongestav. 9 Du 

har elsket rettferd og hatet urett; derfor, Gud, har din Gud salvet deg med gledens 

olje fremfor dine fiender.’ 

Den første uthevde teksten taler for seg selv. Hvordan noen kan bruke den som 

bevis for at Gud er Kristus, ligger over min fatteevne, for her sier Gud akkurat det 

motsatte, ikke bare én gang, men to! Men i vers 8 og 9, NKJ, står jo helt klart at 

Gud selv kaller Jesus for Gud! Det er oversettelsen som er feil. Jeg skal her ta frem 

grunnteksten og gå nærmere inn på den. 

Jeg skal nøye meg med å oversette de 5 første ordene, så skal du klart se hvor feilen 

ligger: huios thronos theos aion aion. Feilen ligger i bruken av det første ordet, 

som betyr sønn. Rett oversettelse, ord for ord, blir: ‘Sønnens trone (er fra) Gud i 

tid og tider,’ (For å vurdere rett oversettelse fra gresk til norsk, er det viktig å være 

klar over at gresk er uten både ubestemt artikkel og hjelpeverb. I tillegg er bruken 

av preposisjoner meget begrenset.) Legg merke til ordet lego i vers 7. Det betyr å 

si. Dette ordet blir ikke brukt i vers 8, men det er likevel tatt med i oversettelsen! 

Jeg kunne vist til flere eksempler, men dette får holde for denne gang! 

HEB 01:08-09), Stroggs Hebrew / Greek: 8 aggelos lego hos poieo aggelos pneuma 

leitourgos phlox pur 8 huios thronos theos aion aion rhabdos euthutes rhabdos 

basileia 9 agapao dikaiosune miseo anomia dia touto theos theos chrio elaion 

agalliasis para metochos

30 


PAKTEN: 8 Men Sønnens trone er fra Gud i tid og tider, og rettferdighetens stav 

skal være ditt (Sønnens) rikes kongestav. 9 Fordi du har elsket rettferdigheten og 

hatet lovløsheten, har Gud, din Gud, dynket deg med gledens olje og opphøyet deg 

over dine medarvinger.’ Paulus viser til SAL 45:07-08, jfr. MAT 26:06-13 

Forresten: La meg nevne én ting til: metochos betyr ikke fiender, men medarvinger. 

Og hvem er Kristi medarvinger? 

metochos, met'-okh-os; participant, i.e. (as noun) a sharer; by impl. an associate: 

-- fellow, partaker, partner. (NB! Som du ser, betyr ikke dette ordet fiende, men 

medarving, en som har fellesskap med. 

Det er rimelig å tro at de som har oversatt denne teksten, ikke har forstått hvem som 

er Kristi medarvinger, men det skal likevel en stor grad av fri fantasi til for å få 

ordet medarving til å bety fiende. 

06. SAL 45:08: ‘Din trone, Gud, står til evig tid, rettferds stav er din kongestav.’ 

Jeg viser her til punkt 05. Likevel, legg merke til hvor grunnleggende forskjellen 

blir bare med en liten justering i oversettelsen. Her er det bare et spørsmål om hvor 

man setter inn hjelpeverb og pronomen. 

DNB: ‘Du har elsket rettferd og hatet urett, derfor Gud, har din Gud salvet deg med 

gledens olje fremfor dine fiender.’ Her er Gud direkte omgjort til Kristus. 

PAKTEN: Fordi du har elsket rettferdigheten og hatet lovløsheten, (anomia = lovløshet) 

har Gud, din Gud, dynket deg med gledens olje og opphøyet deg over dine 

medarvinger.’ Her ser du at Kristus er Guds Sønn og at Gud den allmektige også 

er Kristi Gud. 

07. 2MO 03:14, DNB: ‘Da sa Gud til Moses: ‘Jeg er den jeg er.’ Slik skal du svare 

israelittene: Jeg Er har sendt meg til dere.’ (Kom.: Jeg Er: Slik tydes det hebraiske 

navnet Jahve, som er avledet av et hebr. ord for ‘å være.’ I oversettelser oversettes 

det vanligvis med Herren.) 

2MO 03:14, hebraisk: ‘elohiym ‘amar mosheh hayah hayah ‘amar koh ‘amar ben 

yisra’el hayah shalach 

Jeg har aldri opplevd så bye bibelfabling som når det gjelder betydningen av Guds 

egennavn, JHVH, Jahve, Jahveh eller Jehovah, kanskje med unntak av opprykkelsen. 

Samtlige grunntekster bruker formen Jehovah. Når Gud den allmektige selv 

forklarer betydningen av sitt navn, sier han at det er hayah hayah. Han gjentar det, 

eller sier det samme ordet to ganger. Ordet blir brukt 1116 ganger i 1114 vers i Den 

hebraiske grunnteksten , og betydningen er: Jeg skal fullføre (det) jeg skal fullføre.


Fra hebraisk til engelsk: hayah, haw-yah; a prim. root; to exist, i.e. be or become, 

(always emphatic, and not a mere copula or auxiliary): — beacon, altogether, 

be-(come, accom-plished, committed, like) break, cause, come (to pass), continue, 

do, faint, fall, follow, happen, have, last, pertain, quit(one) self, require, use. 

Fra hebraisk via engelsk til norsk: Som det kommer frem av oversettelsen til engelsk, 

blir hovedbetydningen av ordet hayah å gjøre, la skje, fullføre, gjennomføre. 

Dette kommer også klart frem de 1116 gangene ordet blir brukt i grunnteksten. Da 

blir betydningen av Guds ord følgende; hayah, hayah = jeg skal fullføre, jeg skal 

fullføre. Guds egennavn er det eneste i Bibelen som er et verb og ikke et substantiv. 

Som du ser i fremhevet tekst på engelsk, er ordet alltid et gjerningsord, og 

aldri et tilleggsord eller et hjelpeverb. Ordet å være er et hjelpeverb. Derfor kan 

Guds egennavn ikke inneholde å være, eller Jeg Er. Oversettelsen Jeg Er bygger på 

det greske uttrykket ego eimi = jeg er, men Guds egennavn har da aldri vært 

gresk! 

08. JOH 08:54-59: ‘Jesus svarte: ‘Hvis jeg ærer meg selv, er min ære ingenting 

verd. Men det er min Far som ærer meg, han som dere kaller deres Gud. Dere 

kjenner ham ikke, men jeg kjenner ham. Dersom jeg sa at jeg ikke kjente ham, var 

jeg en løgner, slik dere er. Men jeg kjenner ham og tar vare på hans ord. Deres far 

Abraham jublet over å skulle oppleve min dag. Han fikk oppleve den og frydet 

seg.’ ‘Du er ennå ikke femti år og har sett Abraham?’ sa jødene. Jesus svarte: ‘Sannelig, 

sannelig, jeg sier dere: Før Abraham er jeg.’ Da tok de opp steiner for å kaste 

på ham. Men Jesus skjulte seg for dem og forlot templet. 

‘Før Abraham er jeg.’ (Egentlig skal det stå har jeg vært, men da passer det ikke 

med filosofien om betydningen av Guds navn.) Denne vesle setningen blir av 

mange brukt som bevis på at Kristus selv sier at han er Gud den allmektige, (og 

hvem kan vel da benekte det) siden han påstår å bruke Jeg Er om seg selv. Så er 

ikke tilfellet. Det Jesus her forteller fariseerne, er ganske enkelt at han har vært til, 

eksistert, fra lenge før Abraham ble til. 

Og igjen: Det greske språket har ingen hjelpeverb, derfor er det korrekt å si: ‘Jeg 

har vært fra før Abraham ble til.’ Og dette stemmer med innholdet i teksten, for det 

Jesus her viser til, er sin før-jordiske tilværelse i det himmelske som Guds enbårne 

Sønn. 

Til avslutning: Jeg forsøker ikke å overbevise deg på noen som helst måte med 

dette, men jeg vil gjerne forklare deg hvorfor jeg selv ikke kan tro på treenighetslæren, 

denne greske (hedenske) filosofien (Platon) som ikke var en del av den kristne 

forkynnelse før etter år 325 e.Kr. Den er historisk fundamentert, ikke bibelsk. 

Da vi snakket om dette på Sabbatsskolen, ble jeg overrasket over at alle uten unn-

32 


tak trodde på treenighetslæren uten at de hadde det minste kjennskap til dens 

innhold. Derfor legger jeg med en fullstendig kopi til deg som jeg har skrevet av 

direkte fra Konkordieboken. Det er Den norske kirkes bekjennelse av treenighetslæren. 

Noen annen beskrivelse enn denne finnes ikke, med unntak av den katolske, 

som er noe enklere. 

Og helt til slutt: Jeg sender med min egen betenkning angående treenighetslæren 

‘Er Gud Kristus?’ for å vise hvorfor jeg ikke tror på den. Jeg synes selv at denne 

betenkningen helt klart og utvetydig underbygger min tro på at Gud er Kristi Far, 

og at Kristus ikke kan være sin egen Far all den tid han er Guds enbårne Sønn. Jeg 

håper dette er av interesse for deg. 

Jeg vil igjen understreke at dette ikke er noe forsøk på å påvirke din tro, for det 

virker for meg som om du har gjort deg opp en klar mening om dette — selv om 

du aldri har lest den offisielle treenighetslæren! 

Noen andre bibelvers som ofte blir brukt til å bevise at Gud 

er Kristus, og Kristus dermed Gud den allmektige. 

01. 1JO 05:20: ‘Vi vet at Guds Sønn er kommet, og han har gitt oss forstand så vi 

kjenner Den Sanne. Og vi er i ham, Den Sanne, vi som er i hans Sønn Jesus Kristus. 

Han er Den sanne Gud og det evige liv. 

Mange bruker dette bibelverset som det klareste bevis for at Gud er Kristus. De tror 

at han i den siste linjen viser tilbake på Jesus Kristus, men det blir ikke grammatisk 

korrekt, for et personlig pronomen viser ikke tilbake på et kompliment, i dette 

tilfellet ‘i hans sønn, Jesus Kristus.’ Han viser heller ikke tilbake til Den Sanne i 

forrige linje, som også er et kompliment. Nei, han i den siste linjen viser tilbake på 

Den Sanne som er de to siste ordene i den første linjen. 

Ved å få påpekt dette klare faktum gir de fleste opp å bruke dette bibelverset som 

bevis på at Gud den allmektige er Kristus, og benytter seg i stedet av andre som er 

mer uklare. 

Et spørsmål i den forbindelse: Hvorfor bruke noen få, uklare bibelvers som grunnlag 

for en så viktig del av din tro, når det finnes flere hundre, for ikke å si tusener, 

av bibelvers som er klinkende klare? 

02. JOH 01:01-02: 1 ‘I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var 

Gud. 2 Han var i begynnelsen hos Gud.’ 

For å finne den rette betydningen av disse to versene må vi inn i Den greske 

grunnteksten. I tillegg er det nyttig å ha et minimum av kunnskap til grammatikk.


Gresk: 1 arche logos logos theos logos theos 2 houtos arche theos 

JOH 01:01, translitterært (oversatt ord for ord): 

arche logos logos theos logos theos 

begynnelse ord ord gud ord gud 

(I) begynnelsen (var) Ordet. Ordet (var hos) Gud, (og) ordet (ble) gud 

Hvis vi også oversetter betydningen av ordet gud, blit helt korrekt oversettelse slik: 

‘I begynnelsen var Ordet, Ordet var fra Den mektige, og Ordet ble mektig.’ 

JOH 01:02, translitterært (oversatt ord for ord) 

huotos arche theos 

denne begynnelse gud 

Han var i begynnelsen hos Gud. 

Som du ser må vi sette inn både hjelpeverb og preposisjoner for å oversette dette 

til brukbart norsk. Det greske språket har heller ikke den ubestemte artikkelen. Og 

hvis vi leser vers 01 og 02 med omtanke, ser vi at ‘han var hos Gud’ er gjentatt to 

ganger etter hverandre. Ut fra dette oversetter jeg slik: I begynnelsen var Ordet, 

Ordet var fra Gud og Ordet ble en gud. Han var i begynnelsen hos Gud. (Det 

er lite sannsynlig at forfatteren har ment å gjenta at ‘han var hos Gud’ når hovedinnholdet 

i Johannes’ budskap var at Kristus var fra Gud.) Her har jeg i vers 01 

brukt ‘en gud.’ Kan det være korrekt? Vi skal se. 

I Gjerningene 28:06 står: ‘De ventet at han skulle hovne opp eller straks falle død 

om. Da de hadde ventet lenge uten å se at det skjedde noe uvanlig med ham, slo de 

helt om og sa at han måtte være en gud.’ Jeg tar med de to siste ordene i den siste 

setningen på gresk: lego theos. Disse to ordene er oversatt med: ‘— og sa at han 

måtte være en gud,’ Ser du at den ubestemte artikkelen mangler i grunnteksten i 

begge versene, både i Johannes og Gjerningene, men at den er tatt med i oversettelsen 

i forbindelse med Paulus, men utelatt i forbindelse med Kristus? Én ting er 

iallfall sikkert: Den må enten utelates begge steder, eller settes inn begge steder! 

Men fordi det ikke finnes noen ubestemt artikkel på gresk, men det gjør det på 

norsk, må den selvfølgelig tas med — på begge steder! Er ikke den ubestemte 

artikkelen bevisst utelatt i JOH 01:01 for at vi skal tro at Gud er Kristus når vi vet 

at Ordet er Kristus? Og er den ikke satt inn i APG 28:06 fordi det ville vært absurd 

å påstå at Paulus var Gud den allmektige? Dette er bevisst og utspekulert bibelforfalskning! 

03. ÅPB 01:11,NKJ: ‘Den sa: ‘Jeg er Alfa og Omega, Den Første og Den Siste,’ 

og: ‘Det du ser, skriv det i en bok og send det til de sju menighetene i Efesos, 

Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.’

34 


ÅPB 01:11, I DNB er dette verset oversatt slik: ‘Og den sa: ‘Det du får se, skal du 

skrive ned i en bok og sende den til de sju menighetene; til Efesos, Smyrna, Pergamon, 

Tiatyra, Sardes, Filadelfia og Laodikea.’ Som du ser er Alfa og Omega utelatt 

her, og det er det også i de fleste andre oversettelsene. Det er min uærbødige påstand 

at dette klart er innsatt for å omgjøre Kristus til Gud den allmektige, for i 

dette verset taler budbringeren klart på vegne av Kristus. Det er likevel ikke alltid 

like klart hvem budbringeren taler på vegne av i ÅPB, for han taler av og til på 

vegne av Gud og av og til på vegne av Kristus. I vers 22:13, hvem taler budbringeren 

på vegne av der, Gud eller Kristus? 

04. JOH 10:30, DNB: ‘Jeg og Faderen vi er ett.’ Dette verset blir oftest brukt i 

pinsemenigheten og av baptistene som bevis på at Gud og Kristus er én og den 

samme. Men husk, det står ett, og ikke en. (På engelsk kommer dette ikke like klart 

frem, for one på engelsk, blir brukt i begge tilfeller. Det ligger i språkets oppbygning, 

for engelsk har ikke noe eget ord for ett.) Dessuten blir betydningen av dette 

verset helt tydelig forklart av Jesus i JOH 17:21: ‘Jeg ber om at de alle må være ett, 

liksom du; Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal 

tro at du har sendt meg.’ Her er King James enda klarere. PAKTEN skriver i JOH 

17:21: ‘Jeg ber om at de alle må være ett, slik du er ett med meg, og jeg med deg. 

Jeg ber om at også de må være ett med oss, for at verden skal tro at du har sendt 

meg.’ Hvis dette kan tolkes slik at Gud og Kristus er den samme, betyr det også at 

enhver som tror, blir den samme som Gud den allmektige. Da er vi tilbake til før 

Gud fødte Kristus! 

05. ÅPB 22:12-16, NKJ: ‘Se, jeg kommer snart og har min lønn med meg, for å 

gjengjelde enhver etter hans gjerning. Jeg er Alfa og Omega, den første og den 

siste, begynnelsen og enden. Salige er de som vasker sine klær, så de får rett til å 

spise av livets tre og gå gjennom portene inn i byen. Men utenfor er hundene og 

trollmennene og de som driver hor, drapsmennene, avgudsdyrkerne og alle som elsker 

løgn og taler løgn. Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne for dere om dette 

i menighetene. Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjerne.’ 

Dette er det avsnittet i Den greske teksten som er vanskeligst for meg, for her klarer 

jeg ikke helt å skjelne om Alfa og Omega viser til Gud den allmektige eller til Jesus 

Kristus. Men jeg er klar over at budbringeren som taler, taler på vegne av både Gud 

og Kristus, og at Alfa og Omega viser til Gud den allmektige. Han er uten begynnelse 

eller ende. Men Kristus også er Den Første og Den Siste ved to anledninger: 

Først da han ble skapt/født som Guds enbårne Sønn. Han var både den første og 

den siste som Gud skapte/fødte egenhendig, for etter Kristi fødsel, ble alt annet 

skapt av ham. Kristus var også den første og den siste da han ble oppreist fra de 

døde. Gud reiste ham opp og gav ham deretter nøklene til døden og graven, 

(dødsriket i norske oversettelser, men haides eller graven i engelske) slik at alle 

unntatt Kristus selv, er det Kristus som skal oppreise. Men selv om denne ene


fremstillingen kan være noe uklar for meg, kan jeg ikke la dette ene uklare verset 

overstyre alle de hundre gangene Bibelen er klinkende klar på dette området. Da 

blir jeg nødt til å forholde meg til Salme 119:160, NKJ: ‘Summen av dine ord er 

sannhet, evig er all din rettferdige dom.’ 

Avslutning: Jeg har i de senere år gått grundig til verks for å finne frem til den ufravikelige 

sannheten i dette spørsmålet, for det har alltid vært viktig for meg. Allerede 

som barn avviste jeg treenighetslæren, uten å vite det, basert på den enkle 

barnslige tankegangen at en pluss en, en far og en sønn, aldri kan bli flere eller 

færre enn to. De kan aldri bli tre, og heller ikke en tredjedel! Når noen, medregnet 

presten som jeg gikk og les for, og som jeg også hadde som lærer i kritendomsfaget 

på realskolen, Meinich Gundersen, forsøkte å fortelle meg noe annet, svarte jeg: 

‘Det er bare tull, det der!’ Han smilte litt overbærende av meg, men jeg ser nå at 

jeg hadde rett. Den barnslige intuisjonen som gjorde at jeg avviste dette, stemmer 

helt og fullt med bibelske fakta! 

Om Jehovas vitner: 

Den eneste religiøse organisasjon som har avvist denne ubibelske filosofien, er 

Jehovas vitner. Dermed har Jehovas vitner også avskåret seg fra enhver mulighet 

til å bli godtatt i Det felleskristelige råd, som setter denne trosbekjennelsen som en 

klar og ufravikelig betingelse for medlemskap. 

Om Adventistene: 

Opprinnelig avviste også Adventistne denne hedenske og ubibelske læren, men for 

å bli opptatt som medlem i Det felleskirkelige råd, har Adventistene nå godtatt 

dette. Denne endringen i trosbekjennelse har medført stor strid og splittelse innenfor 

Adventistene, og mange blant Adventistene avviser den fremdeles, men ledelsen 

innefor adventistkirken fastholder nå hardnakket på denne læren. 

Et annet problem Adventistene hadde for å bli opptatt som medlem av Det felleskristlige 

råd, er deres klare forståelse av sjelen om noe dødelig av kjøtt og blod, og 

ikke noe usynlig og udødelig som enten kommer til himmelen når et menneske dør, 

eller farer rett til helvete og en tiders pine. 

Denne læren var Adventistene ikke villige til å gi avkall på, og det ble da godtatt 

som et kompromess ettersom de var villige til offisialt å adoptere treenighetslæren. 

Og slik kjøpslår de om Guds ord. 

Læren om et tiders brennende helvete blir heller ikke lenger aktivt forkynt verken 

av Den katolske kirke eller Den norske kirke, men de har begge likevel unnlatt å 

ta noe endelig oppgjør med denne ufyselige vranglæren.

36 

Guds navn og ‘jeg er.’ 

av JOHN E. MEVIK, KLEPPESTØ, fra Dagen den 9. oktober 2003 

I mange, for ikke å si de fleste, bibeloversettelser er det et underliggende budskap 

om at Jesu utsagn om seg selv i Johannes-evangeliet (JOH 04:26, 08:24, 08:28, 

08:58, 18:05, 18:06, 18:08), ‘Jeg er,’ gr. ego eimi, er en slags gjentakelse av gudsnavnet 

vi angivelig finner i 2MO 03:14, og som i de fleste bibeloversettelser gjengis 

slik: Da sa Gud til Moses: ‘Jeg er den jeg er.’ Og han sa: ‘Så skal du si til Israels 

barn:* JEG ER har sendt meg til dere.’ *korrekt: sønner 

I Norsk Bibel sin oversettelse av 1988 står det en fotnote* til uttrykket ‘jeg er den 

jeg er,’ med følgende forklaring: *hebr. JHWH 

Det som nok vil overraske mange, er at både nevnte fotnote og oversettelsen av 

2MO 03:14 i de aller fleste Bibler faktisk er direkte gal. Gjengitt ordrett fra hebraisk 

lyder vers 14 slik: Da sa Gud til Moses: ‘Jeg vil være som jeg vil være.’ Og han 

sa: ‘Så skal du si til Israels barn: ‘Jeg vil være’ har sendt meg til dere.’ Det aktuelle 

hebraiske ordet i verset er AHJH (uttales: ehjæh), dvs. 1. pers. entall, imperfektum 

av verbet å være. Det samme ordet finner vi i vers 12 (som eiendommelig nok er 

oversatt rett i bibler som ellers gjengir vers 14 galt): Og han sa: ‘Sannelig, jeg vil 

være med deg —’ 

Det hebraiske ordet Gud bruker om seg selv i 2MO 03:14 er m.a.o. AHJH og ikke 

JHVH. Betydningen av Guds navn, JHVH, vet man ifølge hebraisk-kyndige teologer 

ikke helt hva betyr, bare at det er et uttrykk for Den Absolutt Eksisterende, 

Han-som-er-i-evighet. 

2MO 03:14 uttrykker derfor: Da sa Gud til Moses: ‘Jeg vil være.’ Uderforstått; 

(med dere i denne prøvelsen) slik jeg vil være.’ Underforstått; (med dere i alle andre 

prøvelser). 

Og han sa: ‘Så skal du si til Israels barn: ‘Jeg (underforstått: den Gud som alltid vil 

være med sitt folk) vil være har sendt meg til dere.’ (Det er dette meningsinnholdet 

vi vanligvis finner i jødiske bibler, bl.a. The Chumash, utgitt av Mesorah Publications, 

Ltd., New York, 1994, s. 302-305. JFR. også 2MO 03:12 der samme ordet 

er brukt, og der det står uttrykkelig at Gud vil være med sitt folk. 

Det er altså i vers 12 og 14 Gud egentlig sier hvem han er, mens han i vers 15 forteller 

Moses sitt navn: Så sa Gud til Moses: ‘Så skal du si til Israels barn: HERREN 

(JHVH) har sendt meg til dere. Dette er mitt navn til evig tid.’ (2MO 03:15) 

Guds navn (JHVH) betyr altså ikke ‘Jeg er.’ (Forklaringen i 2MO 03:14 er det 

nærmeste vi kommer hva navnet betyr).


Guds navn kan derfor heller ikke kobles til utsagnet ‘jeg er,’ gr. ego eimi, i NT. 

Uttrykket forekommer 48 ganger i NT og er vanligvis oversatt med: ‘Det er meg.’ 

(se f.eks. JOH 09:09, MAT 14:27 og MAT 26:22, 26:25. 

Når Jesus bruker uttrykket i JOH 04:26, 08:24, 08:28, 08:58, 13:19, 18:05, 18:06 

og 18:08, betyr utsagnet egentlig det samme, dvs. ‘det er meg’ i betydningen ‘det 

er jeg som er Messias,’ eller ‘Jeg er han — Messias.’ (Merk sammenhengen utsagnet 

står i). 

Det antatt mysteriøse utsagnet ‘Jeg er’ i Johannes-evangeliet, og som angivelig fikk 

vaktstyrken og overprestenes og fariseernes tjenere som skulle arrestere Jesus, til 

å falle til jorden, er m.a.o. ikke noen mystisk proklamasjon av gudsnavnet, et sesam, 

sesam, så å si, men en likefrem og vanlig måte å si ‘det er meg’ på gresk.

38 

‘Jeg er’ — Jesu guddommelige presentasjonsformel 

av Gunnar Johnstad, 1. amanuensis ved NLA, 

fra Dagen den 30 oktober 2003 

I et innlegg i Dagen 9. oktober kommenterer John Mevik forståelsen og oversettelsen 

av de såkalte ‘jeg er’ - ordene i Johannesevangeliet (gresk: ego eimi) der de står 

absolutt, uten et påfølgende predikatsord eller kompliment, til forskjell fra se syv 

‘jeg er’ - ordene i det samme evangelium som har en nærmere bestemmelse: ‘Jeg 

er livets brød, jeg er verdens lys,’ osv. Det dreier seg om stedene JOH 08:24, 08:28, 

08:58, 13:19, jfr. 04:26, 06:20 0g 18:05-06. 

De absolutte ‘Jeg er’ - ordene 

Mevik mener at disse ordene ikke skal forstås på bakgrunn av gudsnavnet JHWH 

i 2. Mosebok 3:14, slik det gjøres i flere bibeloversettelser, bl.a. Norsk bibel 

(NB88), som oversetter eksempelvis JOH 8:28 på følgende måte: ‘Når dere får opphøyet 

Menneskesønnen , skal dere forstå et jeg er den jeg er.’ Mevik har i denne 

sammenheng en bibeloversettelsesmessig interessant og utfordrende kommentar til 

2. MO 3:14: Han påstår at at oversettelsen av dette sted ‘i de fleste bibler er gal.’ 

Denne påstand kan og bør diskuteres, men skal ikke kommenteres her. I stedet vil 

jeg kommentere Meviks forståelse av de absolutte ‘Jeg er’ - ordene i Johannesevangeliet. 

Han forstår det som et vanlig, dagligdags identifikasjonsuttrykk, = ‘det 

er meg (med et underforstått predikatsord: ‘Det er jeg som er Messias,’ og at de 

skal her som på andre steder i evangeliet der de greske ordene ego eimi forekommer, 

f.eks. i JOH 9:9, være en likefram og vanlig måte å si ‘det er meg’ på gresk. 

Mevik nevner i sitt innlegg ikke oversettelsen av Johannesevangeliets ‘Jeg er’ - ord 

i Bibelselskapets oversettelse (NO 78/85) Men med sin forståelse av disse ordene 

som en hverdagslig vending vil han måtte være uenig i den oversettelsen som der 

er valgt. For ‘Jeg er’ - ordene i JOH 8:24, 8:28 og 13:19 gjengis ikke som en 

identifikasjonsformel, ‘det er meg,’ men med ordene ‘jeg er Han.’ 

Oversettelsen ‘jeg er Han’ markerer at man mener at den nærmeste bakgrunn for 

disse ordene er å finne, ikke i 2MO 3:14, selv om man nok vil mene at også denne 

teksten er viktig som bakgrunn, men i andre hoveddel av Jesajasboken, altså i JES 

40-55. Her forekommer ordene ani hu gjentatte ganger i den hebraiske grunnteksten. 

De betyr ‘Jeg (er) Han,’ men gjengis i norske oversettelser tradisjonelt gjerne 

med ‘Jeg er Gud,’ eller nærmest usynliggjøres. Ett unntak er oversettelsen bibelen, 

Guds Ord, også kalt Den norske King James oversettelsen. som konsekvent gjengir 

ani hu med ‘Jeg er han.’ Det hebraiske ani hu på sin side er en variant av formelen 

‘ani JHWH’ some forekommer hundretalls av ganger i GT, jfr. f.eks. JES 45:18, 

Hosea 13:04, og Joel 2:27.

‘Jeg er,’ i Jesajah 40-55 


Ordene ani hu og ani JHWH fungerer i Jesajah 40-45 som en guddommelig presentasjonsformel: 

Gud omtaler seg slik når han står overfor sitt folk og presenterer 

seg som dets eneste Gud. Nå er det avgjørende viktig for forståelsen av de johanniske 

‘Jeg er’ - ordene og kjenne til hvordan det hebraiske ani hu er oversatt i den 

førkristne greske oversettelsen av Det gamle testamente Septuaginta, for det er 

denne greske bibel Johannes hovedsakelig bruker når han siterer og alluderer til 

GT. 

Og forholdet er da at Septuaginta på en rekke steder i Jesaja-bokens andre hoveddel, 

bl.a. i JES 41:4, 43:10, 43:25, 46:04, 48:12 og 52:6, oversetter det hebraiske 

ani hu med det greske ego eimi, altså med de samme ordene som er brukt i Jesu 

absolutte ‘Jeg er’ - ord i den greske grunnteksten til JOH 8:24, 8:28 og 13:19. 

I den greske bibel synes de absolutte ego emi - ordene å være brukt med en dobbelfunksjon: 

De brukes på den ene side for å presentere Israels Gud som den eneste 

sanne frelser og Herre, jfr. JES 43:10-11, og de kan på den annen side fungere som 

et guddommelig navn. Således oversettes JES 43:25, hvor den hebraiske teksten 

har: ‘Jeg, jeg er han som sletter ut dine misgjerninger (min oversettelse), til gresk 

på en måte som kan gjengis slik på norsk: ‘Jeg er ‘Jeg er’ som sletter ut dine misgjerninger.’ 

Det samme forhold har vi i JES 51:12 hvor det i den grerske oversettelsen heter: 

‘Jeg er ‘Jeg er’ som trøster dere.’ Den spesielle formelen ani hu med varianter inntar 

for øvrig en viktig plass i enkelte jødiske festliturgier og brukes da som et regulært 

gudsnavn og fungerer som gudsproklamasjon. 

NO 78/85 er ikke alene om å oversette de absolutte ‘Jeg er’ - ordene i Johannesevangeliet 

i lys av de stedene i Jesaja-boken der den greske bibelen oversetter den 

hebraiske formelen ani hu med ego emi. En rekke nyere bibeloversettelser gjør det 

samme. Jeg mener det i tillegg til det rent filosofiske også kan angis andre grunner 

for at dette er en nærliggende tolkning, men det vil føre for langt å komme inn på 

det her. 

GTs guddommelige ‘jeg.’ 

Tolkes ‘Jeg er’ - ordene i det fjerde evangelium på bakgrunn av de nevnte steder 

fra Jesaja-boken, er det GTs guddommelige ‘jeg’ vi møter i Jesu munn. Jesus 

anvender, på en måte som var helt utenkelig for skriftlærde i hans samtid, Guds hellige 

‘jeg er’ på seg selv. Hans ‘jeg’ er ett med GTs goddommelige ‘jeg.’ Dette er 

for øvrig på linje med en rekke andre ord av Jesus der han også suverent tar det 

guddommelige ‘jeg’ i sin munn, jfr. f.eks. Matteus 11:28-30.

40 


Evangelisten Johannes er kjent bevisst å bruke en rekke dobbelttydige uttrykk, som 

i JOIH 3:8 der det greske ordet han bruker, pneuma, kan bety både ånd og vind, og 

i JOH 3:14 der han anvender et ord som kan bety både løfte opp og opphøye. 

Det er godt mulig at også ‘Jer er’ - ordene i Johannesevangeliet har en dobbel 

klang: Det kan på den ene side fungere som en Jusu hverdagslig selvidentifikasjon 

og oversettelsen av dem med ‘det er meg,’ er slik sett fullt mulig. 

På den annen side kan de samtidig fungere som en guddommelig presentasjons- og 

åpenbaringsformel, og det vil kreve en oversettelse som i størst mulig grad ivaretar 

dette majestetiske ‘jeg er.’ 

Ingen ‘mystisk presentasjon.’ 

For dem som var kjent med den bibelske tradisjon, vil denne siste, guddommelige 

dimensjon i Jesu ‘Jeg er’ - ord neppe ha fortont seg spesielt mysteriøs eller som en 

‘mystisk proklamasjon,’ for å bruke Meviks ord. Mange vil meget vel ha skjønt hva 

det dreier seg om, at her talte Jesus med en vending som Gud - og bare han - gjør 

bruk av i Jesajah-boken og som kvalifiserte Jesu ‘Jeg er’ som Guds ‘Jeg er,’ jfr. 

Jesu ord om hans livsenhet med Faderen i JOH 10:30. ‘Jeg og Faderen vi er ett.’ 

Mange skjønte at Jesus gjorde det uhørte når han tok det guddommelige ‘Jeg er’ i 

sin munn, som et navn hans Far hadde gitt ham, jfr. JOH 17:12. 

Dette var en likefram gudsbespottelse som ifølge Moseloven skulle straffes med 

døden. (3MO 24:16) Derfor reagerte Jesu tilhørere på en helt sakssvarende måte 

som reaksjon på hans ord: ‘Før Abraham var, er Jeg,’ og tok opp steiner for å kaste 

på ham. (JOH 8:58-59) 

‘Jeg er’ - ordene hos Johannes er kristologi på fortettet og særdeles dyptpløyende 

vis!

Svar til ‘ego eimi’ — ‘jeg er’ 

av Arne Jordly 

Jesus hadde ved flere anledninger prøvd å forklare disiplene at han snart skulle forlate 

dem, og dette medførte stor sorg og tristhet blant dem. Da sier Jesus til disiplene: 

(Johannes 14:28, Norsk King James) ‘Dere har hørt at jeg har sagt til dere: 

Jeg går bort, men kommer tilbake til dere. Og dersom dere elsket meg, ville dere 

glede dere når jeg sier: Jeg går til min Far, for min Far er større enn meg.’ Dette 

sa Jesus rett før sin død i år 33, for snart 2000 år siden. 

Nøyaktig ett tusen ni hundre og tjuefire år senere, i 1957, skriver Dr. Philos Valen- 

Senstad i sin treenighetslære, punkt 24: ‘Og i denne treenigheten er intet først eller 

sist, intet større eller mindre.’ Denne uttalelsen er helt klart og tydelig direkte i 

strid med det Jesus selv sa til disiplene rett før han døde. Hvem skal vi tro? Skal vi 

tro vår Redningsmann Jesus Kristus eller skal vi tro filosofen Valen-Senstad? 

Beklageligvis har hele Den norske kirke og størsteparten av det norske folk tatt stilling 

mot Kristus til fordel for Valen-Senstad! Det er dette som gjør at slik en stor 

del av det norske folk tror at Gud den allmektige og Jesus Kristus er en og samme 

person — stikk i strid med Bibelens budskap! De er kommet så langt på avveier at 

de til og med staurfester Gud den allmektige! Denne filosofien om at Jesus selv sier 

at han er Gud den allmektige hver gang han viser til sin egen person, det såkalte 

absolutte ‘jeg er,’ er en av menneskenes største villfarelser. For, hvis Jesus, direkte 

eller indirekte, hadde påstått at han var Gud den allmektige, ville jødene ha vært 

i sin fulle rett når de ville steine ham til døde, for dette var helt klart i tråd med Moses 

lov. (Femte Moses 18:15) Det Jesus kjempet for å få presteskapet til å forstå, 

og akseptere, var at han var Guds himmelske Sønn, Den lovte Messias. 

Fariserne forsøkte å forvrenge dette slik at det skulle høres ut som om han påstod 

at han var Gud den allmektige. Alfa kursheftet tar her stilling til fordel for fariserne 

når det på side 7 helt nederst på siden påstås at Jesus gjorde krav på å være Gud 

den allmektige. De viser da til farisernes falske anklage mot Jesus og påstår at den 

er sann! Les Johannes 14:31-33: ‘Da tok jødene igjen opp steiner for å steine ham. 

Jesus svarte dem: ‘Mange gode gjerninger fra min Far har jeg vist dere. For 

hvilken av disse gjerningene steiner dere meg?’ Jødene svarte ham og sa: ‘For en 

god gjerning steiner vi deg ikke, men for gudsbespottelse og fordi du som er et 

menneske, gjør deg selv til Gud.’ Kan du på noen som helst måte tolke dette dit hen 

at Jesus selv, direkte eller indirekte, her påstår at han er Gud den allmektige? 

Så til de stedene i budskapet etter Johannes der 1. amanuensis Gunnar Johnstad påstår 

at Jesus hevder å være Gud den allmektige. Det dreier seg om følgende sju forskjellige 

skriftsteder i budskapet etter Johannes: JOH 08:24, 08:28, 08:58, 13:19, 

04:26, 06:20 og 18:05-06. 

41

42 


01. JOH 08:21, Det norske Bibelselskap: ‘Jeg sa at dere skal dø i deres synder. For 

hvis dere ikke tror at "jeg er Han," skal dere dø i deres synder.’ 

JOH 08:24, New International Version: ‘I told you that you would die in your sins; 

if you do not believe that I am the one I claim to be, you will indeed die in your 

sins.’ 

JOH 08:24. Den greske teksten: 

epo apothnesko humon hamartia ean pisteo eimi apotnesko human hamartia 

Og hvem var det Jesus i dette verset gjorde krav på å være? Guds enbårne Sønn, 

selvfølgelig! Han viser allerede i vers 26 til at ‘han som sendte meg, er sann!’ 

Legg også merke til hva han sier om slike som ikke vil tro at han er Guds enbårne 

Sønn: ‘De skal dø i sin synd!’ 

02. JOH 08:28, DNB: Da sa Jesus: "Når dere får løftet Menneskesønnen opp, da 

skal dere forstå at "jeg er Han", og at jeg ikke gjør noe av meg selv, men taler slik 

Faderen har lært meg.’ 

JOH 08:28, NIV: So Jesus said: ‘When you have liftet up the Son of Man, then you 

will know that I am the one I claim to be and that I do nothing on my own but 

speak just what the Father has thaught me.’ 

JOH 08:28, SHG: tate apo iesous: hotan hupsos huios antropos oun: ginosko eimi 

poieo oudeis emauto pater didasko laleo tauta 

Det er den samme diskusjonen som fortsetter med fariserne der Jesus viser til sin 

død på korset, gresk stauros; staurfeste = stauroo. Da skal de få erkjenne at han er 

Jesus Kristus, Guds himmelske Sønn, Den lovte Messias. Han viser jo her klart til 

at han ikke gjør noe etter eget ønske, men bare det som hans himmelske Far, Gud 

den allmektige, har lært ham. Skulle dette tyde på at Jesus er Gud den allmektige? 

Nei, en slik påstand vil være ren gudsbespottelse klart i strid med Guds ord! 

03. JOH 08:58, DNB: "Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham var, er jeg." 

JOH 08:58, NIV: ‘I tell the truth,’ Jesus answered,’ before Abraham was born, I 

am.’ 

JOH 08:58, SHG: iesous epo: amen lego prin abraham eimi 

Dette verset er spesielt, for det er gjenstand for en formidabel forvrengning og 

bibelfabling. Mange hevder at Jesus her sier direkte at han er Gud den allmektige. 

Så er ikke tilfellet! Jesus viser her til sin førjordiske tilværelse som Guds himmel-


ske Sønn, Den lovte Messias. Den norske oversettelsen er feil her, men ikke den 

amerikanske. Og selvfølgelig ikke den greske teksten. Hvorfor? De er jo oversatt 

temmelig likt? På norsk skal det i tråd med korrekt grammatikk stå: ‘Fra før Abraham 

var, har jeg vært.’ Og hadde dette bibelverset vært korrekt oversatt i forhold 

til norsk grammatikk, hadde vi sluppet all denne fablingen. Men dessverre, det er 

ikke i alles interesse å formidle sannheten! Mange er avhengige av å forkynne den 

offisielle lære for å beholde jobben. 

Hvorfor er korrekt oversettelse har vært og ikke er? På norsk er det slik at hvis vi 

viser til noe som går tilbake i tiden, sier vi har vært selv om situasjonen fortsetter, 

og Jesus er jo fremdeles. Men slik er det ikke på engelsk, og heller ikke på gresk. 

Der skal teksten være er når situasjonen vedvarer. Jesus har vært, og er fremdeles. 

Derfor skal det på gresk og engelsk hete jeg er. Men på norsk skal det hete har 

vært. Et lite eksempel: På norsk ville Bondevik sagt: Jeg har vært statsminister i 

tre år, selv om han fremdeles var statsminister. Slik er det ikke på engelsk, og heller 

ikke på gresk. På engelsk ville president Bush ha sagt: ‘I am president for three 

years.’ Da forutsatt at han fremdeles var president. Hvis han hadde gått av etter tre 

år, hadde han sagt: ‘I have been president for three years.’ Og da ville alle engelskkyndige 

personer fortått at han ikke lenger var president. Her er gresk og engelsk 

grammatikk samstemt. Derfor sier Jesus etter gresk og engelsk grammatikk: ‘Fra 

før Abraham er jeg.’ Og ingen vil vel benekte at Jesus fremdeles er, selv om han 

her viser til sin himmelske tilværelse som universets første skapning? På korrekt 

norsk skal det være: ‘Fra før Abraham var, har jeg vært.’ 

Dette er bare elementær grammatikk som de fleste av oss lærte i engelsk-klassen 

på realskolen eller i ungomsskolen. Men kanske dette er for grunnleggende for en 

1. amanuensis? Mange såkalt lærde har det slik at de legger alt sunt folkevett til 

side før de åpner Bibelen, for da skal det fables! De kaller det filosofi. Er du ikke 

klar over hvor mange ganger i Bibelen Gud advarer mot denne verdens visdom? 

04. JOH 13:19, DNB: ‘Nå sier jeg dere dette før det skjer, for at dere, når det er 

skjedd, skal tro at "jeg er Han". 

JOH 13:19, NIV: ‘’I am telling you now before it happens, so that when it happens 

you will believe that I am He.’ 

JOH 13:19, SHG: arti lego pro ginomai hotan ginomai pisteuo eimi 

Her forteller Jesus disiplene om Judas’ forræderi mot ham, noe som forskrekket 

disiplene siden Judas var en av dem. Jesus viser til profetien om Messias i Salme 

41:09. Han sier at han forteller det på forhånd for at de skal vite at han er den som 

profetien viser til, han som Judas løfter sin hel mot. Det skal jammen mye filosofi 

til for å forvrenge dette til at Jesus sier at han er Gud den allmektige!

44 


Hvis du ser litt nøye på den greske teksten, vil du se at der ikke står ego eimi, men 

bare eimi. Dette fordi det personlige pronomenet ego bare brukes på gresk hvis 

jeg’et skal understrekes, noe som ikke er tilfellet i dette verset, og heller ikke i noen 

av de andre versene det her vises til! Det personlige pronomenet blir ofte forstått 

gjennom bøyingen av verbet. Strengt tatt står heller ikke Han eller He, det siste 

ordet i den norske og engelske oversettelsen, i den greske teksten. Det kan være 

interessant å vite at når du oversetter fra gresk til norsk, og også engelsk, må du 

bruke omtrent dobbelt så mange ord i oversettelsen for å få fram betydningen fra 

gresk. Det nye testamente på norsk består av ca. 200.000 ord. På gresk bare rundt 

90.000. En av grunnene til dette er at mange småord som preposisjoner og personlige 

pronomener ligger skjult i bøyingen av selve verbet og blir derfor utelatt. Det 

gammelgreske koiné inneholder heller inne den ubestemte artikkelen, noe feiloversettelsen 

av JOH 01:01 ikke har tatt hensyn til. 

05. JOH 04:26, DNB: Jesus sier til henne: "Det er jeg, jeg som taler med deg." 

JOH 04:26, NIV: Then Jesus declared: I who speak to you am he.’ 

JOH 04:26, SHG: iesous lego: laleo eimi 

Her samtaler Jesus med den samaritanske kvinnen. I verset ovenfor sier hun til Jesus: 

‘Jeg vet at Messias skal komme, han som kalles Kristus. Når han kommer, skal 

han forkynne oss alt.’ Da svarer Jesus: ‘Jeg er han, jeg som nå taler til deg.’ 

Her skal de jammen fables mye for å gjøre Jesus om til Gud den allmektige! Det 

Jesus bekrefter overfor denne kvinnen, er at han er den profeten som Gud skal oppreise 

for sitt folk, (Femte Moses 18:15) Guds salvede; Messias på hebraisk og Kristus 

på gresk. Profetien om Guds salvede Messias går som en rød tråd gjennom hele 

Det gamle testamente, og da som den Gud skal sende som Mellommann mellom 

Gud og mennesker (Første Timoteus 02:05) for å bringe menneskene tilbake i et 

rett forhold til Gud — det som Adam ødela gjennom sin ulydighet. Ser du nå hvor 

lett det er å bli forvirret av menneskers filosofi og vranglære? 

06. JOH 06:20, DNB: Jesus sa til dem: "(Det er meg,) vær ikke redde!" 

JOH 06:20, NIV: He said to them: ‘(It is I); don’t be afraid.’ 

JOH 06:20, SHG: lego: phobeo 

Ordet lego på gresk er her et eksempel på at det personlige pronomenet ligger skjult 

i verbet. Lego = han sa. Det er enkelt å konstatere når du ser de to ordene lego: 

phobeo på gresk, at ordet Jesus ikke forekommer i det verset. Derfor er den norske 

oversettelsen feil og den amerikanske rett i dette tilfellet. 

NB! Legg merke til at jeg er ikke blir brukt i dette verset! Det er en tilføyelse.


Dette er fortellingen om da Jesus kom gående på vannet og skremte vettet av disiplene. 

Det står i Matteus14:26 at de trodde han var et spøkelse! Ikke rart at han 

prøvde å roe dem ned med å si til dem: ‘Vær ikke redde.’ At Jesus i denne situasjonen, 

og i strid med sannheten, skulle føle noe behov for å fortelle dem at han var 

Gud den allmektige, blir en påstand så absurd at det er nesten ufattelig at normale 

menneske med vett og forstand kan bli ført så langt på avveier! 

NB! Legg i tillegg merke til at det verken står ‘det er jeg’ eller ‘jeg er han’ i den 

greske teksten. Det er tilføyd av treenighetsforkjemere som senere har bygget opp 

en omfattende filosofi omkring denne forfalskningen. 

07. JOH 18:05-06, Det norske bibelselskap: 

JOH 18:05. ‘Jesus fra Nasaret,’ svarte de. ‘Det er meg,’ sier Jesus. Forræderen 

Judas var også der sammen med dem. 

JOH 18:06. Da Jesus sa: ‘Det er meg,’ vek de tilbake og falt til jorden. 

JOH 18:05-06, New International Version: 

JOH 18:05. ‘Jesus of Nazaret,’ they replied. ‘I am he,’ Jesus said. (And Judas 

the traitor was standing there with them.) 

JOH 18:06. When Jesus said, ‘I am he,’ they drew back and fell to the ground. 

JOH 18:05-06, Strong’s Hebrew/Greek: 

JOH 18:05. apikrinimai iesous nazareth iesous lego: eimi ioudas kai ho paradidomi 

histemi 

JOH 18:06. oun epo: eimi aperchomai eis ho opiso pipto chamai 

Også den sjuende og siste gangen det blir påstått at Jesus sier han er Gud den allmektige, 

er lett å forstå for den som bare vil ta til seg den bibelske sannheten og 

sette all filosofi og bibelfabling til side. Prestene og soldatene med Judas i spissen 

leter etter Jesus for å arrestere ham. Jesus, som visste at dette skulle ramme ham, 

gikk da fram og spurte dem: ‘Hvem leter dere etter?’ De svarte: ‘Jesus fra Nasaret.’ 

Jesus bekrefter da at han er Jesus fra Nasaret med å si: ‘Det er meg.’ 

Så enkel og så klar er den bibelske sannheten! Men mennesker som på filisofisk 

grunnlag ønsker å fremstille Guds salvede Jesus Kristus som Gud den allmektige 

må ty til mange knep og forvrengninger for å forsøke å få denne filosofien til å falle 

på plass. Og i strid med Guds sannhet klarer de å føre mange mennesker på avveier! 

Hør hva Jesus sier i JOH 17:33, NKJ: ‘Dette gir evig liv: Å kjenne den eneste 

sanne Gud og ham som han har utsendt, Jesus Kristus.’ 

Kan du si at du virkelig kjenner to personer når du ikke engang vet forskjell på 

dem?

46 


Så tilbake til begynnelsen av dette skrivet: 

Redningsmannen Jesus Kristus sier at hans Far er større enn ham. I treenighetslæren 

driver filosofen Valen-Senstad Jesus til løgner og sier: ‘Dette er ikke sant! 

Dere er like store, (Punkt 24) for dere er den samme!’ (Punkt 11 og 16.) Hvem skal 

vi tro, frelseren Jesus Kristus eller filosofen Valen-Senstad? Eller skal vi tro 1. 

amanuensis Gunnar Johnstad som er så tilfreds med sin filosofi at han kaller den 

‘kristologi på fortettet og særdeles dyptpløyende vis?’ Unnskyld, men i forhold til 

den bibelske sannhet er og blir slike påstander ikke annet enn filosofisk vrøvl! 

I Efeserne 01:17 står det at Gud også er Jesu Kristi Gud, (slik han er vår Gud). 

Jesus bekreftet dette da han døde på korset: ‘Min Gud, min Gud, hvorfor har du 

forlatt meg?’ Eller — var alt sammen bare narrespill? 

Mange treenighetsforkjempere hevder at det var Gud som døde på korset. En slik 

påstand blir latterlig, ja, rent gudsbespottelig, for hvis du bruker sunt folkevett når 

du påstår noe slikt, blir konsekvensen av en slik påstand at det må ha vært en død 

Gud som reiste en død Gud opp fra de døde! Kan det ha skjedd? Nei, det står klinkende 

klart på minst fem steder i Det nye testamente at det var Gud den allmektige 

som reiste sin enbårne Sønn Jesus Kristus opp fra de døde! 

Les Gjerningene 02:24, 10:40, 13:30, Galaterne 01:01 og Første Peter 01:21, m.fl. 

Kan du etter å ha lest disse bibelversene, fremdeles påstå at det var Gud den allmektige 

som døde på korset/stauren?


Alle vers i Johannes der Jesus sier ‘jeg er.’ 

Svar til kronikk av 1. amenuensis ved NLA, Gunnar Johnstad i avisen Dagen 

den 30. oktober 2003. Av Arne Jordly 

‘I et innlegg i Dagen 9. oktober kommenterer John Mevik forståelsen av oversettelsen 

av de såkalte ‘Jeg er’ - ordene i Johannesevangeliet (gresk: ego eimi) der de 

står absolutt uten et påfølgende predikatsord eller kompliment, til forskjell for de 

syv ‘Jeg er’ - ordene i det samme evangelium som har en nærmere bestemmelse: 

Jeg er livets brød, jeg er verdens lys osv. Det dreier seg om stedene JOH 

08:24, 08:28, 08:58, 03:19, jfr. 04:26, 06:20 og 18:05-06. 

Her påstår 1. amenuensis Gunnar Johnstad at Jesus bare bruker uttrykket jeg er sju 

ganger i tillegg til de sju gangene han bruker det absolutte jeg er, uten påfølgende 

predikatsord eller kompliment. Bruker Jesus uttrykket jeg er bare totalt 14 ganger 

i budskapet etter Johannes? Vi skal se. 

Alle disse bibelversene tar utgangspunkt i den greske grunnteksten, fra Strong’s 

Hebrew/Greek. Der Det norske bibelselskap ikke bruker jeg er der dette blir brukt 

i grunnteksten, blir dette fremhevet med stjerne * og egen kommentar. Skriftsteder 

som utgjør det såkalte ‘absolutte jeg er’ er nummerert og framhevet. 

Alle sitater er fra Det norske bibelselskap, DNB. 

NR VERS TEKST 

01 JOH 04:26 01 Jesus sier til henne: ‘Det er jeg, jeg som taler med deg.’ 

02 JOH 06:35 ‘Jeg er livets brød, —’ 

03 JOH 06:48 ‘Jeg er livets brød, —’ 

04 JOH 06:51 ‘Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen 

—’ 

05 JOH 07:28 ‘— Dere både kjenner meg og vet hvor jeh kommer* fra, 

—’ *hvor jeg er fra 

06 JOH 07:29 ‘Jeg kjenner ham, for jeg kommer* fra ham, og han sendte 

meg.’ *jeg er fra 

07 JOH 07:33 ‘Ennå en liten stund er jeg hos dere, og så går jeg til ham 

som har sendt meg.’ 

08 JOH 07:34 ‘—for der jeg er, kan dere ikke komme.’ 

09 JOH 08:12 ‘— Jeg er verdens lys, —‘ 

10 JOH 08:16 ‘— For jeg er ikke alene, men —‘ 

11 JOH 08:18 ‘Jeg vitner* om meg selv, og Faderen som har sendt meg, 

vitner også om meg.’ *jeg er et vitne 

12 JOH 08:23 ‘— Jeg er ovenfra.’ — ‘Jeg er ikke av denne verden.’ 

forts. neste side —

48 

— forts. fra forrige side 


NR VERS TEKST 

13 JOH 08:24 02 ‘— Hvis dere ikke vil tro at jeg er Han,* skal dere dø 

i deres synder.’ 

*Han med stor bokstav er en forfalskning. 

14 JOH 08:28 3 ‘— Da skal dere forstå at jeg er Han,* —’ 

*Han med stor bokstav er en forfalskning. 

15 JOH 08:58 04 ‘— før Abraham var, er jeg.’ 

16 JOH 09:05 ‘Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys.’ 

17 JOH 10:07 ‘Jeg er døren til sauene.’ 

18 JOH 10:09 ‘Jeg er døren, —‘ 

19 JOH 10:11 ‘Jeg er den gode hyrde, —‘ 

20 JOH 10:14 ‘Jeg er den gode hyrde, —‘ 

21 JOH 11:25 ‘Jeg er oppstandelsen og livet, —‘ 

22 JOH 12:26 ‘— og der jeg er, skal også min tjener være.’ 

23 JOH 13:13 ‘Dere kaller meg Herre og Mester, og dere gjør det med 

rette, for jeg er det.’ 

24 JOH 13:19 05 ‘— for at dere, når det er skjedd, skal tro at jeg er 

Han.’* 

*Han med stor bokstav er en forfalskning 

25 JOH 13:33 ‘Mine barn, ennå en stund er jeg hos dere, —’ 

26 JOH 14:03 ‘Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted —’ 

27 JOH 14:06 Jesus sier: ‘Jeg er veien, sannheten og livet, —‘ 

28 JOH 14:09 Jesus svarte: ‘Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har 

vært* hos dere så lenge?’ *jeg er, for Jesus er der ennå 

NB! Her er jeg er av Det norske bibelseskap oversatt med 

jeg har vært helt i tråd med norsk grammatikk. Hvorfor har 

ikke selskapet oversatt JOH 08:58 på samme måten når det 

står likt i den greske teksten? I stedet for ‘Før Abraham var 

er jeg, skal korrekt oversettelse være: ‘Fra før Abraham 

var, har jeg vært.’ 

Her er Bibelselskapet i direkte strid med seg selv! 

29 JOH 15:01 ‘Jeg er det sanne vintre, —‘ 

30 JOH 15:05 ‘Jeg er vintreet, dere er greinene, —‘ 

31 JOH 16:32 ‘Men jeg er ikke alene, for Faderen er med meg.’ 

32 JOH 17:11 ‘Jeg blir* ikke lenger i verden, men de er i verden —‘ *Jeg 

er ikke lenger i verden, —‘ 

NB! Her bruker Jesus uttrykket jeg er på gresk, for han er 

fremdeles i denne verden selv om bare for en kort tid. Den 

greske teksten er hele tiden konsekvent her, selv om oversettelsen 

ikke er det. Blir er likevel grammatisk korrekt. 

forts. neste side —

—forts. fra forrige side 


NR VERS TEKST 

33 JOH 17:14 ‘— liksom jeg ikke er av verden.’ 

34 JOH 17:16 ‘— liksom jeg ikke er av verden.’ 

35 JOH 18:05 06 ‘Jesus fra Nasaret,’ svarte de. ‘Det er meg,’* sier Jesus. 

*jeg er han 

NB! Her er jeg er ikke engang oversatt med jeg er, men 

med ‘det er meg,’ noe som er korrekt nok. Men det rokker 

med påstanden om at Jesus sier han er Gud den allmektige. 

Han gir seg bare til kjenne som Jesus fra Nasaret. 

36 JOH 18:08 07 ‘Jeg har sagt at det er meg,’* sa Jesus. *at jeg er han 

37 JOH 18:37 ‘— Jeg er konge, —‘ 

NB! Vers 06:20 krever spesiell oppmerksomhet. DNB har oversatt slik: Det er meg. 

Vær ikke redd.’ Det er den åttende såkalt absolutte gangen Jesus sier jeg er. Og ut 

fra dette påstår 1. amenuensis Gunnar Johnstad at Jesus hevder han er Gud den allmektige. 

Det kan umulig være korrekt, for den vesle setninge det er meg er tilføyd i oversettelsen. 

Den finnes ikke i den greske teksten. Der står bare: ”Han sa: ‘Vær ikke 

redd.’” På gresk: lego: phobeo. 

Jesus bruker altså uttrykket jeg er, gr. eimi, og ikke ego eimi, hele 41 ganger i 39 

vers i budskapet etter Johannes, og ikke bare 14, derav sju såkalt absolutte, slik 1. 

amenuensis Gunnar Johnstad påstår. 

Jesus sier ikke ego eimi en eneste gang, fordi jeg er på gresk heter bare eimi. Det 

personlige pronomenet ligger skjult i verbet. Men det heter ego eimi, når jeg’et skal 

fremheves, altså jeg er flink, men ikke han. Og derav uttrykket en egoist. 

I alle andre tilfeller ligger det personlige pronomet ego skjult i bøyningen av verbet 

eimi. 

Vil du fremdeles påstå at Jesus utgir seg for å være Gud den allmektige?

50 

Tre ord 

yehovah, yehuwdah, yehowshuwa' 

Ord 01: yehovah 

Strongs Hebrew/Greek: 

Første Moses 02:04: 'el-leh towledah shamayim 'erets bara' yowm yehovah 

'elohiym 'asah 'erets shamayim 

Det norske bibelselskap: 

1MO 02,04 Dette er fortellingen om himmelen og jorden da de ble skapt. På den 

tid Herren Gud skapte jorden og himmelen, — 

KOMMENTAR: 

Første gang Guds egennavn, Jehovah, blir brukt i Bibelen, er i Første Moses 02:04. 

Som du ser blir ikke Guds navn, Jehovah, brukt i Det norse bibelselskaps oversettelse. 

Det blir oversatt med ‘Herren.’ Det blir heller ikke brukt i noen annen norsk 

oversettelse unntatt Jehovas vitners Ny verden. Betyr ordet ‘Jehovah’ Herre? Slett 

ikke! 

Den fulle og hele betydning av Guds egennavn er som følger: 

Yehovah, yeh-ho-vaw'; from (the) self-Existent or Eternal; Jehovah, Jewish 

national name of God:--Jehovah 

KOMMENTAR: 

Ja, dette var forklaringen på hvem Jehovah er, men ikke den fulle betydningen av 

hans navn. Det var først i Andre Moses 03:14, da Moses spurte hvem han skulle si 

hadde sendt ham, at Gud forklarte betydning av sitt navn. 

Andre Moses 03:14. 'elohiym 'amar mosheh hayah hayah 'amar koh 'amar ben 

yisra'el hayah shalach 

2MO 03,14 - 2MO 03,15 Da sa Gud til Moses: "Jeg er den jeg er. Slik skal du svare 

israelittene: Jeg Er har sendt meg til dere." [Jeg Er: Slik tydes det hebr. gudsnavnet 

Jahve, som er avledet av et hebr. ord for å være. I overs. gjengis det vanligvis med 

Herren.] 

Andre Moses 03:15. ‘Så sa Gud til Moses: Du skal si til israelittene:* Herren, 

fedrenes Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere. 

Dette skal være mitt navn til evig tid, og det skal de kalle meg fra slekt til 

slekt. *korrekt: Israels sønner 

hayah, haw-yaw'; a prim. root; to exist, i.e. be or become, come to pass (always 

emphatic, and not a mere copula or auxiliary):--beacon, X altogether, be (-come,

Tre ord 51 

accomplished, committed, like), break, cause, come (to pass), continue, do, faint, 

fall, + follow, happen, X have, last, pertain, quit (one-) self, require, X use. 

KOMMENTAR: 

NB! Ordet ‘hayah’ blir brukt hele 1161 ganger i 1114 vers i forskjellige betydninger 

i Det gamle testamente. Det er først når det blir brukt to ganger etter hverandre 

at det utgjør den fulle og hele betydningen av Guds egennavn, Jehovah. Legg her 

merke til uthevet tekst. Her står at betydningen av Guds navn aldri er et hjelpeverb, 

men alltid et aktivt gjerningsord, et aktivt verb. Da kan ikke betydningen av 

Guds navn bli ‘å være,’ som er et passivt hjelpeverb, men ‘å gjøre, fullføre eller 

gjennomføre.’ Ved å bruke ordet ‘hayah’ to ganger etter hverandre, blir dette gjentatt, 

forsterket, slik at den fulle betydningen av Guds egennavn, Jehovah, blir: ‘Jeg 

skal fullføre, jeg skal fullføre!’ Eller enda grundigere: ‘Jeg skal fullføre det jeg har 

bestemt meg for å fullføre!’ Påstanden om at Guds egennavn betyr ‘jeg er’ basert 

på det greske uttrykket ego eimi, stemmer altså ikke med virkeligheten! Dessuten, 

Guds egennavn har da aldri vært gresk! Men hva med skriftformen Jahve eller 

Jahveh? Selv om det blir hevdet at formen Jahve blir foretrukket av den jødiske 

tradisjon, blir ingen av disse to formene brukt i grunntekstene til Strong’s Hebrew/ 

Greek. Guds egennavn, Jehovah, blir brukt hele 6528 ganger 5522 vers i De hebraiske 

skrifter. Kortversjonen av Guds navn, yahh, blir brukt 52 ganger i 48 vers. 

Uttrykket Jehovah Gud, yehovah ‘elohiym, blir brukt hele 915 ganger i 839 vers, 

og uttrykket Herren Jehovah, yehovih adonay, 299 ganger i 289 vers. 

NB!Legg merke til at skrivemåten av Guds navn her er yehovih. Dette er på 

grunn av en hebraisk lydregel når ordet yehovah blir brukt sammen med ordet 

adonay, Herren, og betyr ‘Herren Jehovah.’ 

Ord 02: yehuwdah 

Strongs hebrew / greek: 

Første Moses 29:35. harah 'owd yalad ben 'amar pa'am 'attah yadah yehovah 'al ken 

qara' shem yehuwdah 'amad yalad 


1MO 29,35: Enda en gang ble hun med barn og fødte en sønn. Da sa hun: "Nå vil 

jeg prise Herren." Så kalte hun ham Juda. Nå fikk hun ikke flere barn. [Juda: Navnet 

ligner det hebr. ord for å lovprise.] 

KOMMENTAR: 

Dette er første gang ordet Juda forekommer i Bibelen. Juda var Jakobs fjerde sønn 

med Lea, og Lea valgte dette navnet ‘for nå vil jeg lovprise Jehovah.’ Dermed 

døpte hun sin fjerde sønn Juda, hebr. yehuwdah, som betyr ‘en som lovpriser Jehovah.’ 

Her forsvinner alle nyanser hvis vi oversetter betydningen av Juda med ‘å 

lovprise Herren.’ Påstanden om at navnet ligner det hebr. ordet for å ‘lovprise,’ blir 

da i beste fall en bortforklaring, i verste fall en usannhet.

52 

Tre ord 

Orded for ‘jøde’ er også avledet av dette ordet, for jødene nedstammet fra Juda. 

Det har samme betydning, men skrives med litt andre bokstaver. Første gang ordet 

yehuwdah (yehudiy) blir brukt om hele folkeslaget, jødene, er i Ester 02:05. 

Ester 02:05. shuwshan biyrah 'iysh yehuwdiy shem mordekay ben ya'iyr ben 

shim'iy ben qiysh ben-yemiyniy 

3064. Yehuwdiy, yeh-hoo-dee'; patron. from H3063; a Jehudite (i.e. Judaite or 

Jew), or desc. of Jehudah (i.e. Judah):--Jew. 

EST 02:05. I borgen Susa var det den gang en jøde som hette Mordekai. Han var 

sønn av Ja'ir, som var sønn av Sjimi og sønn av Kisj fra Benjamins stamme. [sønnesønn 

av Kisj: Mordekai hørte kanskje til kong Sauls ætt. Sml. 1 Sam 9, 1-2.] 

Ord 03: yehowshuwa’ 

Strongs hebrew / greek: 

Matteus 1:21. tikto tikto huios kaleo onoma iesous sozo laos hamartia 

2424. Iesous, ee-ay-sooce'; of Heb. or. [H3091]; Jesus (i.e. Jehoshua), the name of 

our Lord and two (three) other Isr.:--Jesus. 


MTT 1,21 Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus; for han skal 

frelse sitt folk fra deres synder." [Jesus: gresk form av det hebraiske Jesjua, som 

betyr "Herren frelser".] 

KOMMENTAR: 

Ja, her ser du den greske versjon av navnet Jesus, Iesous. Men det var ikke den 

greske versjonen av navnet budbringeren Gabriel befalte at Jesus skulle kalles, det 

var den hebraiske. Og det var nettopp på gunn av betydningen av dette ordet på 

hebraisk at Gabriel befalte Josef hva Jesus skulle hete, nemlig Josva, yehowshuwa,’ 

som oversatt fra hebraisk til norsk betyr ‘Jehovahs Redningsmann.’ Da forstår vi 

hvorfor budbringeren kom med denne befalingen til Josef etter selv å ha fått budskapet 

av Gud den allmektige. Vi kjenner navnet Josva som den ene som førte Israels 

sønner inn i Det lovte landet. Denne Josva var et forbilde på Kristus som i enda 

større utstrekning skulle føre menneskene inn i ‘Det lovte landet.’ Første gangen 

vi hører navnet ‘yehowshuwa’ i Bibelen, er i Andre Moses 17:09. 

Andre Moses 17:09. mosheh 'amar yehowshuwa' bachar 'enowsh yatsa' lacham 

'amaleq machar natsab 'al ro'sh gib'ah matteh 'elohiym: yad 

Yehowshuwa', yeh-ho-shoo'-ah; or Yehowshu'a, yeh-ho-shoo'-ah; Jehovah saved; 

Jehoshua (i.e. Joshua), the Jewish leader:--Jehoshua, Jehoshuah, Joshua.

Tre ord 53 

KONKLUSJON: 

NB! Disse tre ordene har samme grunnstamme! 

På hebraisk har både ordet Jesus og ordet jøde ordet Jehovah i seg. Da blir det ikke 

vanskelig å fortå at ordet Jehovah må ha vært den opprinnelige formen, fordi det 

har samme grunnstammen som de to andre ordene som det ikke står strid om. Da 

blir det også lettere å forstå Paulus’ uttalelse i Romerne 02:29 om hvem som er 

sann jøde, altså sann tilbeder av Jehovah, og Filipperne 02:09 når Paulus sier om 

Jesus: ‘Derfor har Gud opphøyet ham og gitt ham navnet (gjerningen) over alle 

navn.’ 

Og navnet var Jehoshua, Jehovahs redningsmann. Ved å erstatte Guds egennavn, 

Jehovah, med Herren, går en glipp av en fullverdig forståelse av dette. 

Enhvar tolkning av Bibelen som ikke er basert på rett forståelse, er vranglære!

54 

Direkte utskrift fra 

Dogmatikken for legmenn 

Konkordieboken 

De Lutherske bekjennelsesskrifter av Dr. Philos Olav Valen-Senstad, 1957, side 

43 og 44. 

Om den tre-personlige Guds enhet. Den athanasianske bekjennelse, skrevet mot 

arianerne. 

Satsene 1 -26. 

01. Enhver som vil bli frelst, må fremfor alt annet holde fast ved den felles (alminnelige) 

kristne tro. 

02. Den som ikke fastholder den helt og ukrenket, vil uten tvil gå evig fortapt. 

03. Den felleskristelige tro er da denne, at vi ærer den ene Gud treenigheten og 

treenigheten i den ene Gud. 

04. Og verken blander personene eller adskiller det ene vesen. 

05. For Faderens person er én, Sønnens person en annen, og Den hellige ånds 

person atter en annen. 

06 Men Faderen og Sønnen og Den hellige ånd er en eneste guddom — like i 

herlighet, og av samme evige majestet. 

07. Sådan Faderen er, sådan er Sønnen og sådan er Den hellige ånd. 

08. Faderen er uskapt, Sønnen er uskapt og Den hellige ånd er uskapt. 

09. Faderen er umålelig, Sønnen er umålelig og Den hellige ånd er umålelig. 

10. Faderen er evig, Sønnen er evig og Den hellige ånd er evig. 

11. Og dog er det ikke tre evige, men én evig. 

12. Liksom det heller ikke er tre uskapte, og ikke er tre umålelige, men det er én 

uskapt og én umålelig. 

13. På samme måte som Faderen er allmektig, er Sønnen allmektig og Den hellige 

ånd allmektig.

Treenighetslæren 55 

14. Og dog er det ikke tre allmektige, men tre allmektige. 

15. Således er Faderen Gud, Sønnen er Gud, Den hellige ånd er Gud. 

16. Og dog er det ikke tre Guder, men en eneste Gud. 

17. Således er Faderen Herre, Sønnen er Herre, Den hellige ånd er Herre. 

18. Og dog er det ikke tre Herrer, men en eneste Herre. 

19. For skjønt vi, når den kristne sannhet bekjennes, taler enkeltvis om hver person 

både som Gud og som Herre, så forbyr dog den felles tro å tale om tre Guder eller 

tre Herrer. 

20. Faderen er verken gjort, skapt eller født av noen. 

21. Sønnen er alene av Faderen, verken gjort eller skapt, men født. 

22. Den hellige ånd er av Faderen og Sønnen, verken gjort eller skapt, men 

utgående. 

23. Altså er det én Fader, ikke tre Fedre — én Sønn, ikke tre Sønner, — én hellig 

ånd, ikke tre hellige ånder. 

24. Og i denne treenigheten er intet først eller sist, intet større eller mindre. 

25 Men alle tre personer er like evige med hverandre og like store, således at det 

som ovenfor er sagt, gjennom alt er både treenighet i enhet og enhet i treenighet 

som må æres. 

26 Den som altså vil bli frelst, han må fastholde dette om treenigheten! 

(Resten, sats 27-40, se nedenfor kap 5, A).

56 

En kommentar direkte til treenighetslæren 

Forstod du noe av dette? Nei, ikke jeg heller. Og heller ingen andre. De som 

forsvarer denne ubibelske filosofien, sier klart ifra at dette ikke kan forstås — men 

det må tros! 

Det er altså dette du bekrefter å tro på hvis du bekjenner deg til treenighetslæren. 

Og dette er en del av Den norske kirkes trosbekjennelse, den offisielle treeninghetslæren. 

Villfarelsen i forhold til Guds ord taler for seg selv her, men jeg vil likevel kommentere 

dette punkt for punkt: 

Punkt 01: Hvem av disse filosofene er det som har fått fullmakt av Gud til å bestemme 

hvem som skal bli reddet eller gå tapt i tider? (MAT 07:01-02) Og hva er 

den felles (alminnelige) kristne tro? Er det Statskirken? 

Punkt 02: Denne ubibelske lære må altså fastholdes hel og ukrenket, eller så vil du 

uten tvil ‘gå evig fortapt!’ Hvor står det i Bibelen? 

Punkt 03: Dette forstår ingen. 


Punkt 05: Ja, dette er kjent lære, også fra menigheter utenfor Statskirken, særlig fra 

Pinsemenigheten som ofte snakker om Den tredje personen i Guddommen. Hvor 

står det i Bibelen? 

Punkt 06: Her påstås at Faderen og Sønnen er like i herlighet og av samme evige 

majestet. 

Hva sier Jesus i JOH 14:28: ‘Hvis dere elsket meg, ville dere glede dere over at 

jeg går til min Far, for min Far er større enn jeg.’ Hvem lyver? 

Punkt 07: Vi må komme bort fra dette ubibelske vrøvlet om at Den hellige ånd er 

en person! I JOH 20:22 pustet Jesus på disiplene og sa: ‘Ta imot Den hellige ånd.’ 

Var det da en person han pustet inn i dem? 

Punkt 08: Javel. 

Punkt 09: Dette er det ikke mange som kan forklare. 

Punkt 10: Greit nok.

Treenighetslæren 57 

Punkt 11: Hvis det bare er én evig, hvem av de tre evige i forrige punkt er det da 

som forsvinner? 


Punkt 13: Jeg vet at du har hørt om Gud den allmektige. Men har du noengang hørt 

om Sønnen den allmektige eller om Den allmektige hellige ånd? Slike påstander 

blir gudsbespottelse. 

Punkt 14: I forhold til forrige punkt, kan du finne en klarere selvmotsigele enn 

denne? 

Punkt 15: Gud betyr mektig, så det blir vanskelig å avvise at verken Kristus eller 

Den hellige ånd er mektige, men de blir aldri Gud den allmektige! 

Punkt 16: Ja—, der traff de spikeren på hodet! Gud sier det samme ved flere 

anledninger, bl.a. i Femte Moses 06:04-05. Jesus bekrefter dette i Markus 12:29 og 

Jakob i 02:19. Men det står akkurat det motsatte i punkt 15! 

Punkt 17: Både Gud og Kristus blir omtalt som herre i Bibelen, og også mange 

andre, bl.a. kaller Sara Abraham for ‘min herre.’ Den hellige ånd, derimot, er ikke 

en eneste gang blitt omtalt som herre i Bibelen. Kan du gjøre min påstand til 

skamme? 

Punkt 18: Igjen, dette er akkurat motsatt av den påstanden de kom med i forrige 

vers! 

Punkt 19: Der motsa de seg selv igjen! 

Punkt 20: Korrekt! Gud er fra evighet og til evighet! Det står blant flere andre 

steder i Nehemjah 9:5. 

Punkt 21: Korrekt! Kristus er Guds enbårne (el. eneste) Sønn! (JOH 3:16) 

Punkt 22: Korrekt! Hat trick! Og dermed forklarer de egentlig hva Den hellige 

ånd er: Guds og Kristi felles kraft og væremåte! Den hellige ånd har aldri vært en 

person! 

Punkt 23: Korrekt igjen! 

Punkt 24: Og så gjentar de bløffen de kom med i Punkt 06 som er direkte i strid 

med Jesu klare tale!

58 

Treenighetslæren 

Punkt 25: Først gjentar de den forrige løgnen enda en gang, deretter fortsetter de 

med svada for å bortforklare løgenen! 

Punkt 26: Nå fikk jeg panikk! Det er noen mennesker som påstår at jeg kommer til 

å gå tapt i tider! Og for dem betyr det en tiders pine i et tiders brennende helvete! 

Hør hva Gud sier om å dømme andre, i Matteus 07:01-02. ‘Døm ikke, for at dere 

ikke skal bli dømt! For med den samme dom dere dømmer andre, skal dere selv bli 

dømt!’ 

Hva er korrekt? 

Punkt 20: Faderen er verken gjort, skapt eller født av noen. 

Punkt 21: Sønnen er alene av Faderen, verken gjort eller skapt, men født. 

Punkt 22: Den hellige ånd er av Faderen og Sønnen, verken gjort eller skapt, 

men utgående. 

Disse tre punkene utgjør den fulle og hele sannhet! Resten er ikke stort annet 

enn hjemmebrygget filosofi. 

KOMMENTAR TIL PUNKT 20: 

Her står det at Faderen har en ubestemt opprinnelse. Han utgjør en kraft som alltid 

har vært og som alltid skal være, fra evighet og til evighet. 


Her ser vi at Sønnen er født av Faderen. Han er Guds enbårne el. eneste sønn. Kan 

de da være av samme opprinnelse? Har du noengang sett eller hørt om en Far og 

en Sønn som har samme opprinnelse, altså født samtidig? 


Dette er også korrekt, for Den hellige ånd er et bilde på den felles kraft og 

væremåte som utgår fra Gud og Kristus. Dermed skulle det være klinkende klart at 

Den hellige ånd ikke er en person, men en kraft og en rettesnor til å leve et rett liv 

etter Guds norm. 

Samtlige andre av disse punktene utgjør dierkte usannheter og er en filosofisk 

svada som kun er egnet til å forvirre folk! De er også direkte selvmotsigende. 

De gjør også Jesus til løgner, for Jesus sa da han døde, i MAT 27:46: ‘Min Gud, 

min Gud, hvorfor har du forlatt meg?’ I Johannes 14:28 sier han det rett ut: Dersom 

dere elsket meg, ville dere glede dere fordi jeg sa: Jeg går til min Far. For min 

Far er større enn meg.’ Les nå punkt 24 i denne fabelen!

Guds trone 

Jesus snakket ofte om ‘min Fars trone’ da han var på jorden, første gang i Bergpreiken 

i Matteus 05:35. Mange ser da for seg at Gud sitter på en fysisk trone, men 

det er ikke tilfellet, for Gud er ånd med en åndelig tilværelse i himlene. Og i en 

åndelig tilværelse sier det seg nesten selv at det ikke finnes noe materielt, som f. 

eks. en fysisk trone. Som alltid ellers snakker Jesus i bilder. En jordisk trone utgjør 

det stedet der makten utgår fra, og det er dette bildet Jesus bruker til å forklare 

Guds kraft. Hva er da Guds trone? Jo, det forklarer Jesus rett ut første gangen han 

bruker uttrykket, i MAT 05:35. Der sier han: ‘For himlene er Guds trone, jorden 

er hans fotskammel og Jerusalem er Den store kongens by.’ Her sier altså Jesus rett 

ut at ‘himlene er Guds trone.’ Og dermed forstår vi, hvis vi vil, at tronen står som 

bilde på den makt som utgår direkte fra Gud i det himmelske. 

Når Jesus i Åpenbaringen 03:21 sier at han har satt seg ‘med min Far på hans 

trone,’ viser han til sin himmelske tilværelse og den Guds kraft han skal utøve som 

hele universets øversteprest. Men Jesus sier også noe mer i ÅPB 03:21. Han sier: 

‘Den som seirer, ham vil jeg la sitte sammen med meg på min trone, likesom jeg 

selv har seiret og satt meg med min Far på hans trone.’ Her ser vi at også de som 

seirer, de som holder ut med Gud og Kristus, (MAT 24:13) også skal få en himmelsk 

tilværelse sammen med Gud og Kristus, og også de skal være direkte underlagt 

Guds kraft sammen med Kristus. 

Jesus bekreftet at alle apostlene var utvalgt til en himmelsk tilværelse når han i 

MAT 19:28 sier til dem: ‘Denne sannhet sier jeg dere: I gjenfødselen når Menneskesønnen 

sitter på sin herlige trone, skal dere som har fulgt meg, sitte på tolv 

troner og dømme Israels tolv stammer.’ 

Når Jesus her bruker uttrykket ‘sitte på tolv troner,’ viser han til disiplenes himmelske 

tilværelse der de, sammen med Kristus, skal være direkte underlagt Guds 

kraft som Jesu meddommere. 

NB! Legg merke til uttrykket ‘Israels tolv stammer.’ Hvis vi vet at alle skal frem 

for dommen, forstår vi at uttrykket er billedlig for det som er totalt. Israel bestod 

av totalt tolv stammer, jfr. ÅPB 07:04. Tallet tolv er symbolsk for det som angår 

det himmelske. Det var altså ikke tilfeldig at Jesus vagte seg ut tolv apostler. Med 

tanke på Judas, kunne han jo ha valgt tretten. 

Jesus viser her til tolv troner som tilhører de tolv apostlene. Og han sier dette før 

Judas forrådte ham, men visste etter en profeti av David at Judas skulle erstattes 

med en annen apostel, Mattias. (GJE 01:26, SAL109:08) I tillegg vet vi om to andre 

himmelske troner, Guds og Kristi. Består da det himmelske av til sammen 14 

troner? 

59

60 

Guds trone 

Nei, vi leser i ÅPB 04:04. Der står: ‘I en sirkel rundt tronen var det tjuefire troner, 

og på tronene så jeg de tjuefire eldste som satt der, kledd i hvite kjortler. Og de 

hadde kroner* av gull på hodene sine.’ *stephanos = krans 

Nå begynner du kanskje å se at det jødiske presteskapet var inndelt på samme måten, 

som et forbilde på det himmelske. (HEB 08:05) Og hvis det levittiske presteskapet 

ikke var blitt forkastet, ville disse tjuefire tronene vært besatt av jødiske 

prester, men som du ser, er det ikke tjuefire prester, men tjuefire eldste. Og dermed 

forstår vi at de alle er utvalgt etter Den nye pakten. Tolv av dem er altså Jesu disipler. 

Men hvem er de andre tolv? Kan vi uten å fable, men helt nøkternt og konkret, 

finne ut hvem de andre tolv er? Ja, langt på vei kan vi det! 

Vi vet at Jesus skulle sitte på tronen sammen med Gud. Tegnet på det var at da han 

var her på jorden, var han direkte underlagt Guds kraft. Det var ved Guds kraft han 

tilgav synder, reiste opp døde, helbredet syke, leget de mentalt syke (billedlig: drev 

ut demoner), mettet tusener av mennesker med noen brødstykker, osv. Alt dette var 

kun forbilder på den kraften han skal utøve som universets øversteprest når han har 

opprettet Guds rike. Han skal da utrydde alle slike lidelser, ikke bare som eksempler, 

men en gang for alltid — for alle! Og Jesu medherskere i den prosessen er de 

tjuefire eldste. Også de skal være direkte underlagt Guds kraft, altså sitte på tjuefire 

troner, sammen med Kristus. 

Men — har vi noen eksempler på det her fra jorden? Ja, alle Jesu tolv apostler 

hadde denne kraften fra Gud, selv om de ikke alle hadde den i like stor grad. ‘Gud 

gir ikke ånden etter mål.’ (JOH 03:24) Så langt apostlene. Men vet vi om flere? Ja, 

Paulus er en av dem. Også han var direkte underlagt Guds kraft nesten i like stor 

grad som Jesus. På samme måten som mennesker ble friske bare de rørte ved Jesu 

klær, ble de også friske når de rørte ved Paulus’ klær, selv om han ikke hadde dem 

på seg. (GJE 19:12, PAKTEN 19:18.) Og han profeterte og talte i tunger. Men alt 

dette var bare forbilder på den kraften han skal utøve sammen med Jesus som prest 

i det melkisediske presteskapet. 

Nå begynner du kanskje å se at alle de tjuefore eldste har den samme egenskapen, 

evnen til å utføre Guds kraftfulle gjerninger. Og etter at de tjuefire eldste var utvalgt, 

skulle den evnen opphøre. Menneskene skulle ikke lenger ha evnen til å tale 

i fremmede språk, profetere, eller utføre kraftfulle gjerninger. I Første korinter 13: 

08 skriver Paules dette rett ut: ‘Kjærligheten faller aldri bort. Men om det er 

profetiske gaver, så skal de ta slutt. (Vi har fått alle de åpenbaringene Gud vil gi 

oss gjennom Paulus’ profetier og Åpenbaringen.) Om det er tunger, skal de opphøre. 

(Det er ikke lenger nødvendig å tale forskjellige språk, slik det var i kristendommens 

begynnelse. Det var nettopp gjennom Guds kraft menneskene begynte 

å tro på Jesus. ‘For Guds rike består ikke av ord, men av kraft.’ Så klart står det i 

Første korinter 04:20.) Og er det kunnskap, skal den bli borte.

Guds trone 61 

(Og her er det ikke snakk om kunnskapen om Guds ord. Den skal bare øke. Nei, her 

er det snakk om den spesielle kunnskapen, evnen, til å ut utføre Guds kraftfulle 

gjerninger.) 

Hvis såkalt kristne mennesker bare ville ta til seg Bibelens kunnskap, ville vi ikke 

hatt all denne uverdige fablingen om helbredelser, folk som påstår at de har evnen 

til å reise opp fra de døde, osv. Hvis det hadde vært tilfellet, kunne vi lagt ned hele 

helsevesenet. Alle vet at slik er det ikke. Det hele er et uverdig skuespill! Men alt 

det de fabler om, skal skje når Guds rike er opprettet! Først da vil Jesajahs vakre 

profeti (JES 53:04) som Matteus viser til i 08:17, bli virkelighet — for alle mennesker: 

‘Han selv tok våre skrøpeligheter og bar våre sykdommer.’ Alle vet at det ikke 

er slik i dag! Sykdom, nød, død og elendighet rår. 

Jeg har nevnt Paulus. Kan du tenke deg noen flere som var direkte underlagt Guds 

kraft i kristendommens begynnelse? Jeg kan nevne Kornelius, den første kristne 

blant folkeslagene. (GJE 10:44-48) Hva med Stefanus, den første martyren? (GJE 

07:54-60) Hva med Timoteus? Lukas? Markus? Hva med tryllekunstneren Simon 

fra Samaria? (GJE 08:09-13) Var noen av dem kvinner? 

Når du nå har forstått uttrykket ‘Guds trone,’ kan du selv vurdere hvem som, ifølge 

Bibelen, var direkte underlagt Guds kraft. Vet vi alle tjuefire? 

NB! NB! NB! NB! NB!NB! NB! NB! NB! NB! NB! NB! NB! NB! NB! NB! NB! 

I Gjerningene 19:11 skriver Det norske bibelselskap: ‘ Gud lot helt uvanlige under 

skje ved Paulus' hender.’ Norsk King James skriver: ‘Gud gjorde også uvanlige 

kraftige gjerninger ved Paulus hender.’ Her gjør de begge seg skyldige i en utilgivelig 

unnlatelsessynd ved å unnlate å oversette deler av dette verset. PAKTEN skriver 

i det samme verset som på grunn av at den er inndelt ettter Paus’ misjonsreirer viser 

til GJE 19:17. Der står: ‘Gud gjorde det slik at ingen fikk utføre kraftfulle gjerninger 

unntatt ved Paulus’ hender.’ Det blir noe helt annet, og det stemmer også med 

det Paulus sktiver i Første Korinter 13:08. Disse oversettelsene har et stort ansvar 

for at karismatiske halvskrullinger i dag løper rundt og innbiller seg selv og andre 

at de har den samme evnen. Det er verdns største og mest uverdige narrespill! 

Her er den greske teksten: 

theos poieo ou* -paradidomi -tugchano dunamis cheir paulus 

gud gjøre ingen få utøve kraft hånd paulus 

*ou er et lite ord med stor betydning. Det er alltid benektende. 

PAKTEN: ‘Gud gjorde det slik at ingen fikk utøve kraftfulle gjerninger unntatt ved 

Paulus hender.’ 

Og hvis du leser Gjerningene med et åpent sinn, vil du se at det stemmer!

62 

Boken er på 247 sider. 

På neste side finner du mer informasjon om boken og hvor du 

kan bestille den.


Hva er sann gudstjeneste 63 

Hva sier Bibelen? er en samlnig artikler som er av største betydning for å få 

en rett forståelse av Guds ord. Bibelen er skrevet etter puslespill-prinsippet 

der det er viktig å få hver brikke på rett plass for å få et fullstendig bilde av 

Bibelens nyanserte budskap. 

Artiklene gir svar på en mengde spørsmål: 

Er antikrist et menneske? 

Hvem er de 144.000? 

Hva er det melkisediske presteskapet? 

Hva er Guds rike? 

Hva vil det si å få ‘sønnekåret?’ 

Hvem er rovdyret? 

Er Gud Kristus? 

Hvor ligger helvete? — og mange, mange flere. 

Hva sier Bibelen? er en 248 sider utgave produsert av Xlibris, Indiana, USA, 

som er et datterselskap av Author Solutions eid av Penguin Books. Den blir 

trykket i New Jersey, USA, i formatet 6" x 9" (152 mm x 229 mm). 

Bestillinger direkte fra Xlibris: 

orders@xlibrispublishing.co.uk 

or: www.xlibrispublishing.co.uk 

eller ring gratis 0-800-644-6988 

Prisen i amerikansk valuta bestilt fra England er $22,50. Den kan også bestilles 

fra Amazon eller Barnes & Noble, USA, eller fra lokale bokhandlere. 

Beregn minst 2 uker for levering. 

Hva sier Bibelen? kan også bestilles direkte fra jordly.com eller på telefon 

(0047) 40090090. Prisen i norsk valuta er 250 kroner pluss porto. 

ISBN: Softcover 978-1-4797-2656-1 

Ebook 978-1-4797-2657-8 

Copyright 2012 av Arne Jordly 

Alle rettigheter forbeholdt

Se utdrag fra boken i PDF-format her - Guds og Kristi kirke

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?