Se utdrag fra boken i PDF-format her - Guds og Kristi kirke

34
Er Gud Kristus
ÅPB 01:11, I DNB er dette verset oversatt slik: ‘Og den sa: ‘Det du får se, skal du
skrive ned i en bok og sende den til de sju menighetene; til Efesos, Smyrna, Pergamon,
Tiatyra, Sardes, Filadelfia og Laodikea.’ Som du ser er Alfa og Omega utelatt
her, og det er det også i de fleste andre oversettelsene. Det er min uærbødige påstand
at dette klart er innsatt for å omgjøre Kristus til Gud den allmektige, for i
dette verset taler budbringeren klart på vegne av Kristus. Det er likevel ikke alltid
like klart hvem budbringeren taler på vegne av i ÅPB, for han taler av og til på
vegne av Gud og av og til på vegne av Kristus. I vers 22:13, hvem taler budbringeren
på vegne av der, Gud eller Kristus?
04. JOH 10:30, DNB: ‘Jeg og Faderen vi er ett.’ Dette verset blir oftest brukt i
pinsemenigheten og av baptistene som bevis på at Gud og Kristus er én og den
samme. Men husk, det står ett, og ikke en. (På engelsk kommer dette ikke like klart
frem, for one på engelsk, blir brukt i begge tilfeller. Det ligger i språkets oppbygning,
for engelsk har ikke noe eget ord for ett.) Dessuten blir betydningen av dette
verset helt tydelig forklart av Jesus i JOH 17:21: ‘Jeg ber om at de alle må være ett,
liksom du; Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal
tro at du har sendt meg.’ Her er King James enda klarere. PAKTEN skriver i JOH
17:21: ‘Jeg ber om at de alle må være ett, slik du er ett med meg, og jeg med deg.
Jeg ber om at også de må være ett med oss, for at verden skal tro at du har sendt
meg.’ Hvis dette kan tolkes slik at Gud og Kristus er den samme, betyr det også at
enhver som tror, blir den samme som Gud den allmektige. Da er vi tilbake til før
Gud fødte Kristus!
05. ÅPB 22:12-16, NKJ: ‘Se, jeg kommer snart og har min lønn med meg, for å
gjengjelde enhver etter hans gjerning. Jeg er Alfa og Omega, den første og den
siste, begynnelsen og enden. Salige er de som vasker sine klær, så de får rett til å
spise av livets tre og gå gjennom portene inn i byen. Men utenfor er hundene og
trollmennene og de som driver hor, drapsmennene, avgudsdyrkerne og alle som elsker
løgn og taler løgn. Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne for dere om dette
i menighetene. Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjerne.’
Dette er det avsnittet i Den greske teksten som er vanskeligst for meg, for her klarer
jeg ikke helt å skjelne om Alfa og Omega viser til Gud den allmektige eller til Jesus
Kristus. Men jeg er klar over at budbringeren som taler, taler på vegne av både Gud
og Kristus, og at Alfa og Omega viser til Gud den allmektige. Han er uten begynnelse
eller ende. Men Kristus også er Den Første og Den Siste ved to anledninger:
Først da han ble skapt/født som Guds enbårne Sønn. Han var både den første og
den siste som Gud skapte/fødte egenhendig, for etter Kristi fødsel, ble alt annet
skapt av ham. Kristus var også den første og den siste da han ble oppreist fra de
døde. Gud reiste ham opp og gav ham deretter nøklene til døden og graven,
(dødsriket i norske oversettelser, men haides eller graven i engelske) slik at alle
unntatt Kristus selv, er det Kristus som skal oppreise. Men selv om denne ene