NSfK:s 47th Research Seminar Oslo, Norway 2005 - Scandinavian ...

imidlertid et stadig sterkere påtrykk fra enkelte nasjoner for å få etablert et globalt system for
sporing av skip.
IMO har vedtatt gjennom ISPS-koden at det skal finnes et system om bord som
kalles Ship Security Alert System (SSAS). Dette er gjort for å øke security som en reaksjon på
forsikringene om den økte trusselen mot skip fra terrorvirksomhet 15 (Bjørgo, 2003) og
piratvirksomhet 16 (Clark, 1998). Etter 1. juli 2004 har de fleste passasjerskip og lasteskip i
internasjonal fart en elektronisk enhet om bord som sender nødmelding som inneholder
skipets identitet, posisjon og når et skip eventuelt er utsatt for reelle trusler eller føler seg
truet. SSAS er konstruert for å sende et alarmsignal til land som en reaksjon på trusler eller
security hendelse ved å alarmere skipets flaggstat uten å alarmere skip eller kyststater i
nærheten eller gi noen indikasjon om bord. Deretter skal rederiet ta kontakt med skipet for å
få bekreftet i kodeform at signalet er et virkelig nødsignal. Når signalet er verifisert og det er
et virkelig nødsignal, settes i verk de tiltak som er nødvendig for å komme skipet til
unnsetning. Av flere grunner er heller ikke dette tilstrekkelig. Systemet har betydelige
svakheter som for eksempel et stort antall falske security-meldinger. Systemet er heller ikke
til noen hjelp for kyststaten til å vite skipenes identitet og posisjon, og havnestatene får ikke
den oversikt over trafikken som er ønskelig.
3 Hva er LRIT
Det internasjonale samfunn ser nå etter et system for å kontrollere hele den internasjonale
handelsflåten. I denne forbindelse har IMO fra desember 2002 arbeidet for å etablere Long
Range Idenification and Tracking (LRIT) som er et satellittbasert elektronisk sporingssystem
for skip. Utstyr er tenkt plassert om bord på ”alle” skip programmert til å sende regelmessige
posisjonsrapporter til en sentral database. Posisjonsrapportene skal inneholde skipets
identitetsnummer, posisjon og tidspunkt for sending av rapporten. En sentral database skal
formidle data til rettmessige mottakere. Riktig mottakere skal bruke dataene til å avverge
terroristaksjoner, miljøkatastrofer og generelt øke sikkerheten til sjøs.
Generelt kan man si at LRIT vil gi den samme informasjonen som AIS for å
identifisere og spore skip på havene. Rekkevidden for AIS er imidlertid begrenset innenfor
VHF bandet, mens LRIT er planlagt å gi global dekning. I forhold til internasjonal
implementering tar man sikte på å innføre reguleringen i SOLAS kapittel XI-2 hvor LRIT vil
bli introdusert som obligatorisk krav for alle skip som er underlagt kravene i ISPS-koden.
En rekke viktige spørsmål er uavklart som for eksempel ”tracking distance”.
Uenigheten gjelder kun i forhold til kyststater, det vi si land som skipet ikke er på vei mot.
USA har foreslått 2000 nautiske mil mot at de fleste andre land går inn for 100- 200 nautiske
mil. Det er vanskelig å se at det skulle være behov for så lang varslingstid som forslaget gir
uttrykk for. Særlig med tanke på suspekte land og mulighetene for at informasjon fra systemet
skal falle i gale hender og derved kunne brukes til å spore terrormål.
Et annet spørsmål som må løses er ”report response rate”. Her har det vært
mange forslag, inkludert at hvert enkelt land selv skulle kunne beslutte hvor ofte melding blir
sendte fra det enkelte skip. USAs forslag er overraskende moderat, dvs. hver hele time når
15 Det finnes ingen perfekt definisjon av terrorisme, men kanskje den definisjonen som er foreslått av Bruce
Hoffman er en av de mest dekkende: ” The deliberate creation and exploatation of fear through violence or the
threat of violence in the pursuit of political change.”
16 Se artikkel 101 i 1982 United Nations Conventions on the Law of the Sea (UNCLOS).
50