Fr vikinggrav til verdsveven - Kulturnett Sogn og Fjordane ...
Fr vikinggrav til verdsveven - Kulturnett Sogn og Fjordane ...
Fr vikinggrav til verdsveven - Kulturnett Sogn og Fjordane ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
utval av gjenstandsfunn frå fylket. I <strong>til</strong>legg <strong>til</strong><br />
gjenstandsmaterialet, må alle omtala kulturminne<br />
fot<strong>og</strong>raferast. Det finst dessutan mykje gamle<br />
bilete frå utgravingar. Desse burde vore<br />
digitaliserte.<br />
Rekonstruksjon av enkelte fornminne vil vera ein<br />
del av formidlingsprosjektet på Internett. Dette er<br />
kostbart, <strong>og</strong> det må vurderast kor mykje ressursar<br />
me kan bruka på dette. For å kunne rekonstruera<br />
kulturminne, må me ha spesialkompetanse både<br />
innan arkeol<strong>og</strong>i <strong>og</strong> data. Det beste er å leiga inn<br />
konsulentar som kan utføra dette arbeidet.<br />
Historisk materiale<br />
Digitalarkivet har digitalisert Gulatingslova <strong>og</strong><br />
Landslova. Når det gjeld Heimskringla bør ein<br />
digitalisera dei delane som omhandlar <strong>til</strong>høve i<br />
fylket vårt. Det er dessutan m<strong>og</strong>leg å skriva artiklar<br />
om slike hendingar, <strong>og</strong> eventuelt illustrera dei.<br />
Gjennom dokumentasjonsprosjektet er ei rekke<br />
tingbøker frå 1600- <strong>og</strong> 1700-talet transkribert.<br />
Også diplommaterialet (DN <strong>og</strong> RN) er digitalisert<br />
av dokumentasjonsprosjektet. Det må vera lenke<br />
<strong>til</strong> dette. Ein del er vanskeleg <strong>til</strong>gjengeleg. Dei<br />
skriftlege kjeldene må difor formidlast <strong>og</strong>så<br />
på andre måtar, mellom anna ved å bruka det i<br />
artiklar.<br />
Litteratur<br />
Ein stor del av den tidlegare omtala litteraturen må<br />
gjerast <strong>til</strong>gjengeleg ved at det blir skrive artiklar<br />
om den. I <strong>til</strong>legg bør me ha litteraturlister både <strong>til</strong><br />
artiklane <strong>og</strong> <strong>til</strong> ulike emne <strong>og</strong> lokalitetar som blir<br />
omtala. All litteratur skal <strong>og</strong>så samlast på ein måte<br />
som gjer det m<strong>og</strong>leg å søka i den. Det er m<strong>og</strong>leg<br />
at noko av litteraturen <strong>og</strong>så bør digitaliserast, sjølv<br />
om det ikkje er føremålstenleg å gjera det i stor<br />
s<strong>til</strong>.<br />
Anna<br />
Utskiftingskart får ein tak i på Statsarkivet. Det<br />
finst ei bok med oversikt over dei gamle karta som<br />
finst frå fylket: ”Gamle norske kart. Samkatal<strong>og</strong><br />
over utrykte kart fra de siste 300 år. <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong><br />
<strong>Fjordane</strong> fylke”. I desse dagar (juni 2007) startar<br />
eit prosjekt som har som mål å digitalisera alle<br />
utskiftingskart i landet. Planen er å starta med dei<br />
yngste karta, men kan henda kan ein påverka <strong>til</strong> at<br />
dei gamle utskiftingskarta frå <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong><br />
kjem langt fram i rekka?<br />
Norske Gaardnavne er enkel å søka i, <strong>og</strong> me<br />
skal ha link <strong>til</strong> denne. Me må digitalisera alle<br />
stadnamna som Fylkesarkivet har samla inn.<br />
Bygningshistoria kan formidlast på ulike måtar.<br />
Me kan bruka animasjonar eller 3D for å visa<br />
korleis ulike bygningar har sett ut <strong>til</strong> ulike tider.<br />
<strong>Fr</strong>å ståande bygningar som <strong>til</strong> dømes kyrkjer vil<br />
små filmar vera føremålstenlege. I <strong>til</strong>legg må ein<br />
skriva artiklar om ulike sider ved bygningshistoria.<br />
6. Tilrettelegging av informasjon<br />
Det må vera lett å orientera seg i stoffet om<br />
forhistorie <strong>og</strong> eldre historie. Presentasjonane<br />
blir kopla opp mot matrikkelgarden, <strong>og</strong> vil bli<br />
laga både i form av artiklar <strong>og</strong> meir visuelle<br />
presentasjonsformer som <strong>til</strong> dømes dokumentasjon<br />
av enkelte objekt. Det vil vera ulike<br />
presentasjonsnivå: fylkesnivå <strong>og</strong> kommunenivå.<br />
Artiklar<br />
Det skal skrivast artiklar på mange plan i samband<br />
med formidlingsprosjektet. Det bør vera ein<br />
redaksjon med brei fagleg samansetjing som fastset<br />
artikkelutvalet. Denne redaksjonen knyter <strong>til</strong> seg<br />
ekstra fagleg <strong>og</strong> lokal ekspertise etter behov. Me<br />
må skriva generelle artiklar om fylket, om dei<br />
ulike kommunane <strong>og</strong> me må skriva om spesifikke<br />
lokalitetar. I fleire <strong>til</strong>felle bør det nok <strong>og</strong>så vera<br />
artiklar som <strong>til</strong> dømes tek føre seg ein spesifikk<br />
bygnings- eller gjenstandstype. I <strong>til</strong>legg <strong>til</strong> at alle<br />
lokalitetane i fylket blir presentert kvar for seg, bør<br />
ein del av materialet sjåast i større samanheng. Det<br />
kan <strong>til</strong> dømes skrivast artiklar om livet på kysten, i<br />
fjordstrok, forholdet mellom fjord <strong>og</strong> fjell, bruken<br />
av utmarka, jordbruket, fiske, kva produksjon me<br />
har prov om i fylket etc.<br />
Ein del av desse artiklane kan halda seg <strong>til</strong> ein<br />
spesiell periode, medan andre bør ta føre seg eit<br />
langtidsperspektiv. Det bør vera artiklar som tek<br />
føre seg korleis livet i fylket endra seg gjennom<br />
årtusena. Når det gjeld mellomalderen er det<br />
m<strong>og</strong>leg å setja det arkeol<strong>og</strong>iske materialet opp<br />
mot det skriftlege. Gjev dei ulike svar? Me bør ha<br />
13
Change language