Fr vikinggrav til verdsveven - Kulturnett Sogn og Fjordane ...

Recommendations

Info

artiklar om det karakteristiske ved den einskilde kommunen. Kva ressursar har menneska nytta til ulike tider, kva klima er det o.s.b? Artiklar om eigedomsforholda i kommunane er viktig for å skjøna meir av den tidlege historien. Det varierar kor stor del av jordeigedomen som var sjølveigande og kor mykje som var krongods og stiftsgods. Me kan bruka Skattematrikkelen som utgangspunkt til å studera kven som eigde kva på det gjevne tidspunktet. Dette er interessante innfallsvinklar til det arkeologiske materialet. Det er samanheng mellom kven som eigde gardane og t.d. tal og storleik på graver, kor rike gardane var, korleis jorda vart nytta etc. Her er mellom anna utskiftingskart ei viktig kjelde. Me må skriva artiklar der publikum får eit innblikk i korleis arkeologen jobbar i felt og kva analysar som vert utført i ettertid. Me skal formidla at arkeologen også nyttar andre fagdisiplinar i arbeidet sitt, som t.d. pollenbotanikk, C-14, dendrokronologi og fosfatanalyse. Ulike omgrep må definerast. Dette bør truleg skje etter kvart som det er bruk for det. Me kan t.d. gjera vanskelege ord aktive – ved å klikka på det kan ein få det forklara. Det er viktig å formidla planprosessen. Det kan gjerast ved å gje informasjon om automatisk freda kulturminne og kunnskap om kva lover og reglar som gjeld. I denne samanhengen kan me også ha lenke til økokrim sine nettsider. Når det gjeld informasjon om kulturminnekriminalitet, er Miljøverndepartementet, Riksantikvaren og Lovdata gode. På desse sidene kan me laste ned alle rundskriv, lover og liknande som gjeld dette emnet. Tiltak på fylkesnivå Det må lagast lenker til informasjon som kan presenterast samla for heile fylket. Ein bør ha eit funnkart for Sogn og Fjordane der ein viser kor stort funnmateriale det er for kvar enkelt kommune, og kva tidsperiode dei høyrer til i. Ein må få med alle typar funnmateriale – både automatisk freda og nyare tids kulturminne. Det er viktig å få med både kulturminne som finst i landskapet i dag og fjerna kulturminne, i tillegg 14 til både tapte og bevarte gjenstandsfunn, her er også ikkje innleverte gjenstandsfunn viktige. Ved å legga alt ein har kjennskap til inn i eit kart på denne måten, får ein eit godt reiskap til å tolka den historiske tydinga til eit område. Kartet kan koplast mot databasar som det er mogleg å gjera søk i. Dette vil mellom anna gjelda den arkeologiske hovudkatalogen for Bergen Museum, Askeladden og SEFRAK. Føresetnaden er at desse blir oppdaterte. Det bør koplast ein tidsakse til nettsida. Denne kan vera aktiv, slik at ein kan få meir utfyllande informasjon om kvar periode. Det finst ei tidstavle og ein tidstabell på Gamle Naboar. Desse kan vidareutviklast. Å visa korleis havnivået har endra seg kan visualiserast med dagens landskap og busetjing i same biletet. I samband med dette bør me ha ein artikkel om korleis dette har endra seg, og korleis det har variert mellom kyst og fjord. Geologiske kjelder vil vera viktige for å forstå kvifor dette har skjedd og korleis det har skjedd. Me kan dessutan visa korleis isbreen trekte seg tilbake i eldre steinalder, og korleis menneska snøgt tok i bruk naturen. Me kan m.a. visa korleis vegetasjonsendring i landskapet kan visualiserast på same måte. Skoggrensa har endra seg, og lyngheiene på kysten gror att. Ei nyhende-lenke skal vera del av nettsida. Her kan til dømes nyleg avslutta registreringar eller utgravingar presenterast, eller her kan vera tips om lokalhistoriske bøker eller tidsskrift som nyleg er publiserte. Det kan også vera namn og oppgåvetittel på personar som har avlagt t.d. mastergrad eller doktorgrad som er relevant. Ei slik lenke føreset at sida vert kontinuerleg oppdatert. Tiltak på kommunenivå Også for kvar kommune vert det presentert relevant materiale. Det skal mellom anna vera kart og bilete over kvar einskild kommune. I samband med dette må det vera funnkart over kommunen der ein merkar av ulike lokalitetar. Dette kan vera tunområde, åkrar, stølar, fangstanlegg, enkeltgraver/gravfelt, jarnvinneanlegg,
produksjonsområde, steinalderbuplassar, mellomalderkyrkjer, handverk, steinbrot, og anna. Dei ulike lokalitetstypane skal identifiserast på kartet. Me må bruka ein del tid på å definera gode lokalitetstypar. Det viser seg ofte å vera problem at dei lokalitetstypane som er definert, ikkje er dekkjande for det materialet som føreligg. Lokalitetstypane må ligga som ulike lag på kartet, slik at me t.d. kan sjå kor mange steinaldersbuplassar som finst i ein kommune, og korleis dei er spreidde. Dette kartet må også koplast opp mot matrikkelgardane. I nokre tilfelle vil det bli lagt ut eit plankart med aktive strukturar. For kvar av desse strukturane vil du finna informasjon som t.d. teikningar med målestokk, skildring av storleik og utsjånad, datering og gjenstandsfunn. Det skal dessutan vera gode bilete! Det må skrivast artiklar om strukturtypane, samt om gjenstandsfunna. Vidare må det vera artiklar der ein set anlegget i større sosial samanheng, samanliknar det med andre funn frå kommunen og fylket. Me må visualisera korleis husa kan ha sett ut, kanskje ”bygga opp att” heile lokalitetar i enkelte tilfelle, medan me i andre tilfelle viser type hus. Det er viktig at det er fagfolk som styrer denne prosessen, slik at me får visualiseringa så autentisk som mogleg. Diskusjon om tolking bør kunne presenterast. I samband med registrerte eller utgravne lokalitetar bør me ta med kven som var med på registreringa/utgravinga, og om det er nokon som har jobba med det i ettertid. Ved kvar lokalitet og struktur som vert presentert, må me presentera litteratur for fordjuping. Det må mellom anna vera rapportar om registreringar/ utgravingar, og andre artiklar og bøker om emnet. Det er også naturleg å ha lenke til litteratur om kommunen. Ein del av dei aktuelle kjeldene er vanskeleg tilgjengelege, og vil difor bli omarbeidd. Dette dreiar seg kanskje særleg om historiske kjelder som til dømes diplommaterialet og Skattematrikkelen av 1647. Dokumentasjon av enkelte objekt I fleire tilfelle vil visualisering av tid og rom vera ein fin presentasjonsmåte av materialet. Her er enkelte lokalitetar meir eigna enn andre. I dei tilfelle me har nøyaktige kartfestingar av gjenstandsfunn, kan dette visualiserast. Ved til dømes å legga dei ulike typane gjenstandar i ulike lag – gjenstandar knytt til dømes til handverk, husdyrhald eller matlaging – kan du studera utbreiinga. Dette gjev i si tid godt utgangspunkt for å analysera lokaliteten, noko det mellom anna kan lagast undervisningsopplegg om. Ved å laga små filmar frå enkelte av dei mest spesielle kulturminna i fylket, får lesaren eit visuelt innblikk i korleis kulturminna ligg i landskapet. Kulturminne som er godt eigna er mellom anna tuftene i Friksdalen (Leikanger), kvernsteinsbrot (Hyllestad), enkelte store gravhaugar/gravfelt og mellomalderkyrkjene. Det er mogleg at det allereie finst noko som kan brukast. Filmklypp er dessutan eigna for formidling av teknologiske prosessar som til dømes steinteknologi, bronsestøyping, jarn, tekstil, keramikk osb. Visualiseringa av slike prosessar kan lenkast saman med det autentiske landskapet og det originale materialet. Til steinalderbuplassane bør det vera informasjon om korleis steinreiskapen vart laga. Per i dag jobbar Morten Kutscera med å laga steinaldersreiskap, samstundes som han står bak Arkikon saman med Ragnar Børsheim. Også bronsestøyping vil vera føremålstenleg å filma. Ørjan Engedal støyper autentiske bronsealdersgjenstandar, og kan truleg hjelpa med dette. Han lagar elles sett med bronsegjenstandar som kan kjøpast inn av skulane. Også bygningshistoria kan formidlast visuelt. Me kan laga film om ståande bygningar, samstundes som me kan laga rekonstruksjonar som tek utgangspunkt i stolpehol, eldstadar og anna som er avdekka ved arkeologiske utgravingar. Graver og gravfelt er eigna til å laga animasjonar eller 3D av. Det er pedagogisk å kunne sjå korleis ein gravhaug er bygd opp. Dei fleste registreringar og utgravingar i fylket bør bli filma og presentert på nettsida. 15
Page 1 and 2: Formidling av forhistorie og eldre
Page 3 and 4: Innhald Føreord 4 1 Mål 5 2 Bakgr
Page 5 and 6: 1. Mål Målet med prosjektet er å
Page 7 and 8: er til hjelp i arbeidet med å anal
Page 9 and 10: ikkje funne mange studentoppgåver
Page 11 and 12: Eksisterande tenester -nettbaserte
Page 13: utval av gjenstandsfunn frå fylket
Page 17 and 18: 7. Modellkommune Sogndal kommune er
Page 19 and 20: Spor etter menneske i fleire tusen
Page 21 and 22: Storgarden Kvåle Garden Kvåle i S
Page 23 and 24: Eg har sett opp ei liste over kva a
Page 25 and 26: alle kulturminne, lokalitetar og by
Page 27 and 28: I tillegg til utgravingane på psyk
Page 29 and 30: 8. Samarbeid, organisering og framd
Page 31 and 32: Vedlegg 1 Adresser til nettstadar s
Page 33 and 34: Vedlegg 2 Andre formidlingsprosjekt
Page 35 and 36: Vedlegg 4 Bygdebøker frå Sogn og
Page 37 and 38: Espe, Alfred, Ola Gram og Kåre Hov
Page 39 and 40: Vedlegg 5 Magistergrader i arkeolog
Page 41 and 42: • Jenssen, Atle: Likearmede spenn
Page 43 and 44: Vedlegg 7 Doktorgrader i arkeologi

Fr vikinggrav til verdsveven - Kulturnett Sogn og Fjordane ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?