Fr vikinggrav til verdsveven - Kulturnett Sogn og Fjordane ...
Fr vikinggrav til verdsveven - Kulturnett Sogn og Fjordane ...
Fr vikinggrav til verdsveven - Kulturnett Sogn og Fjordane ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
1. Mål<br />
Målet med prosjektet er å formidle kunnskap<br />
om dei tidlegaste tider i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>. Me<br />
skal gjera materiale som omhandlar det lange<br />
tidsspekteret fram <strong>til</strong> 1700 betre <strong>til</strong>gjengeleg for<br />
publikum. Alle fag som kan setja lys på historia<br />
i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> er aktuelle å gjera seg nytte<br />
av. Dei viktigaste faga er arkeol<strong>og</strong>i, historie,<br />
bygningshistorie, lingvistikk (stadnamn) <strong>og</strong><br />
kulturbiol<strong>og</strong>i. Samstundes må me skapa forståing<br />
av verdien av kulturminna <strong>og</strong> gjera publikum<br />
stolte av lokalhistoria. Me skal dessutan formidla<br />
forvaltninga av kulturminne i samband med<br />
plansaker, kulturminneregistreringar, <strong>og</strong> kva plikter<br />
<strong>og</strong> rettar me har dersom me finn eit automatisk<br />
freda kulturminne.<br />
Den viktigaste formidlingsinstansen er Internett,<br />
men anna formidling som <strong>til</strong> dømes uts<strong>til</strong>lingar,<br />
føredrag, omvisingar, kulturhistoriske vandringar,<br />
formidling retta mot skulane, for reiselivet <strong>og</strong><br />
gjennom media er <strong>og</strong>så aktuelt.<br />
2. Bakgrunn<br />
Mykje av lokalhistoria frå eldre tid er vanskeleg<br />
<strong>til</strong>gjengeleg, då heller lite vert publisert. Det kjem<br />
likevel stadig <strong>til</strong> ny kunnskap om <strong>til</strong>høva i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong><br />
<strong>Fjordane</strong> i eldre tid. Dette er informasjon som kjem<br />
fram mellom anna ved arkeol<strong>og</strong>iske registreringar<br />
<strong>og</strong> utgravingar. Lite av dette når ut <strong>til</strong> publikum, så<br />
her er ein stor jobb å gjera når det gjeld formidling.<br />
Ein vesentleg del av prosjektet skal difor dreia<br />
seg om å gjera denne kunnskapen best m<strong>og</strong>leg<br />
<strong>til</strong>gjengeleg.<br />
Når ein set i gong eit så stort prosjekt bør ein ta<br />
med seg heile førhistoria, mest fordi ekstraarbeidet<br />
ikkje svarar <strong>til</strong> den ekstra vinsten ved å formidla<br />
”alt” som finst av førhistorisk materiale. Såleis bør<br />
alle arkeol<strong>og</strong>iske periodar – steinalder, bronsealder<br />
<strong>og</strong> jarnalder, samt mellomalderen (fram <strong>til</strong> 1537)<br />
– inngå i prosjektet. Fylkesarkivet sine samlingar<br />
dekkjer i hovudsak tidsrommet frå byrjinga av<br />
1700-talet <strong>og</strong> framover. Dette prosjektet skal difor<br />
ta føre seg det lange tidsrommet fram <strong>til</strong> rundt<br />
1700.<br />
Historie er basert på skriftlege kjelder, medan<br />
forhistorie er basert på arkeol<strong>og</strong>isk materiale. Det<br />
vil seia faste kulturminne <strong>og</strong> gjenstandar som blir<br />
tolka. <strong>Fr</strong>å mellomalderen finst både skriftlege<br />
<strong>og</strong> arkeol<strong>og</strong>iske kjelder. Me må gå gjennom dei<br />
eldste historiske kjeldene som finst om området<br />
vårt. Primærkjeldene er dårleg <strong>til</strong>gjengelege,<br />
men bør vera utgangspunkt for formidlinga.<br />
Det kan skrivast artiklar om kjende historiske<br />
hendingar i fylket, men like viktig er det å bruka<br />
dei kjeldene som finst <strong>til</strong> å formidla kvardagslivet i<br />
mellomalderen.<br />
Materialet frå tida etter Svartedauden er veldig rikt<br />
<strong>og</strong> spanande. Det spesielle for denne tidsperioden<br />
er altså at me kan setja det arkeol<strong>og</strong>iske materialet<br />
opp mot det historiske, <strong>og</strong> på denne måten få god<br />
kunnskap om tida. Det arkeol<strong>og</strong>iske materialet<br />
har viser m.a. at nedgangen i perioden ikkje var<br />
så kraftig som ein har trudd tidlegare. Ein må ta<br />
utgangspunkt i lokalitetane ved presentasjonen.<br />
Mange av desse har vore i meir eller mindre<br />
kontinuerleg bruk frå yngre steinalder <strong>og</strong> fram<br />
<strong>til</strong> nyare tid. Det arkeol<strong>og</strong>iske materialet blir<br />
såleis viktig for å setja lys på dagleglivet i<br />
mellomalderen.<br />
Det er oppnemnt ei styringsgruppe for prosjektet:<br />
Gunnar Urtegaard, Fylkesarkivet<br />
Berit Gjerland, Kulturavdelinga<br />
Svein Indrelid, Bergen Museum<br />
Ingvild Øye, Universitetet i Bergen<br />
Finn B. Førsund, historikar, Hyllestad<br />
Jan Anders Timberlid, Høgskulen i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong><br />
<strong>Fjordane</strong><br />
Aage Engesæter, direktør <strong>S<strong>og</strong>n</strong> Folkemuseum<br />
Johs B. Thue, historikar, Balestrand<br />
I <strong>til</strong>legg <strong>til</strong> styringsgruppa er notatet sendt ut <strong>til</strong><br />
ulike institusjonar som kan tenkjast å inngå eit<br />
samarbeid med Fylkesarkivet om prosjektet. Desse<br />
har fått høve <strong>til</strong> å uttala seg, <strong>og</strong> <strong>til</strong>bakemeldingane<br />
er teke høgde for så langt som m<strong>og</strong>leg no i<br />
sluttføringa av forprosjektet.<br />
Prosjektskissa er delt i ulike delar som stort sett er<br />
tenkt å skulle ha ein nokon lunde lik oppbygning. I<br />
kapittel 3 vert det gått gjennom kva kjelder eg ser<br />
føre meg kan brukast i prosjektet. Dette kapittelet<br />
5
Change language