Fr vikinggrav til verdsveven - Kulturnett Sogn og Fjordane ...
Fr vikinggrav til verdsveven - Kulturnett Sogn og Fjordane ...
Fr vikinggrav til verdsveven - Kulturnett Sogn og Fjordane ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
er delt inn i fire delar. Den fyrste delen tek føre seg<br />
arkeol<strong>og</strong>iske kjelder, den andre delen historiske<br />
kjelder, den tredje delen litteratur <strong>og</strong> den fjerde<br />
delen døme på andre kjelder. I kapittel 4 går eg<br />
gjennom kva nettsider som allereie finst når det<br />
gjeld formidling av forhistorie <strong>og</strong> eldre historie frå<br />
<strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>, <strong>og</strong> meir konkret kor relevante<br />
desse er for den kommunen som er vald ut som<br />
modellkommune for forprosjektet, <strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal. Med<br />
kapittel 5 tek eg igjen utgangspunkt i den same<br />
oppbygningen som i kap. 3 – arkeol<strong>og</strong>i, historie,<br />
litteratur <strong>og</strong> anna – <strong>og</strong> går gjennom i kva grad dei<br />
ulike kjeldene er <strong>til</strong>gjengelege, <strong>og</strong> korleis ein kan<br />
gjera dei <strong>til</strong>gjengelege. I kapittel 6 vert det gått<br />
gjennom korleis eg tenkjer meg at kjeldene kan<br />
leggast <strong>til</strong> rette. Ein viktig del av prosjektet vert<br />
å skriva artiklar. I <strong>til</strong>legg kan ein del materiale<br />
leggast på nettet i si originale form, medan andre<br />
typar kjelder må omarbeidast på ulike måtar.<br />
3. Kjelder <strong>til</strong> forhistorie<br />
<strong>og</strong> eldre historie<br />
I arbeidet med å formidla eldre historie<br />
på Internett, må me ta utgangspunkt<br />
i primærkjeldene. Det gjeld både det<br />
arkeol<strong>og</strong>iske <strong>og</strong> det historiske materialet.<br />
Sidan må me sjå kva sekundærkjelder me<br />
kan bruka.<br />
Relevant arkeol<strong>og</strong>isk materiale om<br />
<strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> før 1700<br />
Ein stor del av den arkeol<strong>og</strong>iske<br />
kunnskapen me har om dei eldste tidene her<br />
i landet, har me fått gjennom arkeol<strong>og</strong>iske<br />
registreringar <strong>og</strong> utgravingar. Primærkjelder<br />
som synlege kulturminne, spor i bakken <strong>og</strong><br />
gjenstandsfunna kan gje mykje informasjon<br />
om <strong>til</strong>høva bak i tid. Det er viktig at dei<br />
vert godt dokumenterte for ettertida, slik at<br />
seinare generasjonar kan ha høve <strong>til</strong> å nytta<br />
resultata. Ein stor del av primærkjeldene<br />
er handsama på ulike måtar, som så blir<br />
sekundærkjelder.<br />
Registreringssjakt på gbnr. 23/14 Kvåle i<br />
<strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal. Her er mange strukturar i form av<br />
mellom anna stolpehol <strong>og</strong> kokegroper.<br />
Foto: Marit Anita Skrede<br />
6<br />
Synlege kulturminne, gjenstandsfunn,<br />
strukturar <strong>og</strong> utgravingsdokumentasjon<br />
Det finst mange synlege automatisk freda<br />
kulturminne (eldre enn 1536/37) som graver,<br />
bautasteinar <strong>og</strong> steinkrossar i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>.<br />
Desse gjev <strong>til</strong> dømes ein del informasjon om kva<br />
gardar som truleg var i bruk i jarnalderen, samt<br />
seier noko om statusen <strong>til</strong> ein gard.<br />
Maskinell flateavdekking er ein av dei mest<br />
vanlege arkeol<strong>og</strong>iske metodane. Matjorda vert<br />
fjerna, <strong>og</strong> ved overgangen <strong>til</strong> steril undergrunn<br />
vert eventuelle spor i grunnen, strukturar, synlege.<br />
Dette kan <strong>til</strong> dømes vera stolpehol, kokegroper<br />
<strong>og</strong> ulike steinstrukturar. Kolkonsentrasjonar,<br />
steinkonsentrasjonar eller fyllskifte med annan<br />
farge enn undergrunnen er vanlege indikasjonar<br />
på at det er gjort funn. Dokumentasjon i form av<br />
teikningar, foto <strong>og</strong> innmåling av strukturar er ein<br />
viktig del av feltarbeidet. Ulike analysar av kol- <strong>og</strong><br />
jordprøvar er <strong>og</strong>så ein del av dokumentasjonen, <strong>og</strong><br />
gjev viktig informasjon. Ein god dokumentasjon
Change language