PPU4000 eksamensoppgave til - NTNU

698297, 698271, 698265, 698264
verdier. Det er «vesentlig for elevenes identitetsutvikling» at de sees som enkeltindivider, og
ikke «objekter som kun skal få påfyll av kunnskap». (Nordahl, 2002, s. 118)
I møtet med utfordrende klasser er det også flere ting en lærer kan gjøre, særlig når
utfordringene er knyttet til atferdsproblematikk. Det første er å unngå å utpeke noen synde-
bukker. Ved å gi elevene såkalte merkelapper kan man lett havne i den fellen at elevene føler
de må oppfylle en posisjon de har fått. En annen ting er å forsøke å isolere de situasjonene
som oppstår. Ved å være kort og konsis når det kommer til å takle problematiske hendelser, så
understreker læreren at det vesentlige i klasserommet er læring. På denne måten merker
elevene raskt at de ikke kan stoppe undervisningen over lengre perioder når som helst, og
læreren viser samtidig at han eller hun verdsetter de elevene som faktisk jobber. Et tredje
punkt som er viktig, er alltid å begrunne avgjørelser overfor elevene. En kort begrunnelse vil
gi elevene muligheten til å forstå hva læreren legger bak avgjørelsen slik at de i færre
sitasjoner opplever den som urettferdig og uforståelig. (Nordahl, 2002, s. 129–132)
Til sist så er det viktig at læreren ikke ser på seg selv som en ensom cowboy à la Lucky Luke.
Selv om det i møte med uro og forstyrrelser ofte kan oppleves av læreren som om han eller
hun er helt alene om situasjonen, så er det viktig å huske at de fleste andre lærere har vært
gjennom det samme på en eller annen måte. Gjennom samtale med kolleger og andre lærere
vil man kunne få tilgang til strategier og erfaringer som kan være avgjørende når det kommer
til å ta tilbake kontrollen i et klasserom. Samarbeid mellom lærerne «gir [dem] nye
læringsmuligheter, bidrar til en kontinuerlig utvikling i skolen og […] gir lærerne positiv
trygghet og moralsk støtte.» (Nordahl, 2002, s. 135)
3.3 Klassemiljøet
Vår observasjonspraksis foregikk ved Lade skole i to forskjellige grupper på 8. trinn som
hadde undervisning i engelsk. Den første gruppen var litt større enn den andre, henholdsvis 25
mot 20 elever. Det var omtrent like mange gutter som jenter i begge gruppene. Elevene satt to
og to sammen ved pulter spredt utover klasserommet. De var fordelt etter kjønn, altså satt to
jenter sammen ved en pult og to gutter sammen ved en annen. Elevene hadde ikke fått velge
plasser selv. Begge gruppene hadde kommet omtrent like langt i undervisningen, og læreren
planla å gjennomføre det samme opplegget med begge gruppene. Dette gav oss anledning til å
sammenligne gruppene direkte.
6